C 1 Funsksjonsbeskrivelse P208 Klemmaparken 1
0. GENERELT... 8 1. RIGG, DRIFT, PROSJEKTERING OG FDV... 11 01.1 Rigg og drift... 11 01.1.1 Rigg på byggeplass 11 01.1.2 Drift av byggeplass 11 01.1.3 Entrepriseadministrasjon 11 01.1.4 Avfallsbehandling 11 01.1.6 SHA 11 01.1.7 Rent og tørt bygg 11 01.1.8 Hovedrengjøring 11 01.2 Prosjektering og søknader... 12 01.2.1 Prosjektering 12 01.2.2 Søknadsprosess 13 01.3 FDVU dokumentasjon... 13 01.3.1 FDVU dokumentasjon 13 01.3.2 LCC beregninger 14 01.4 Funksjonskontroll og prøvedrift... 14 01.4.1 Funksjonskontroll / prøvedrift 14 2. BYGNINGSTEKNISK BESKRIVELSE... 15 02.000 Generelt 16 02.001 Krav til bærende system Standarder og belastninger 16 02.002 Belastninger 17 02.003 Egenlaster 17 02.004 Nyttelaster 17 02.005 Snølaster 17 02.006 Vindlaster 17 02.007 Ulykkeslaster 17 02.008 Seismisk analyse & seimsiske fuger 17 02.009 Brannkrav 18 02.010 Toleranseklasser, konsekvensklasse, pålitelighetsklasse og kontrollklasse 18 02 Rivning for klargjøring av tomt... 19 02.211 Klargjøring av tomt 19 03 Grunnarbeider... 19 03.200 Generelt. 19 03.210 Grunnforhold 19 03.212 Byggegrop 20 03.217 Drenering 20 03.218 Radonsikring 20 2
05 Betongarbeider... 21 05.200 Generelt 21 05.216 Direkte fundamentering 22 05.229 Utvendige avstivende betongvegger 22 05.231 Yttervegger i betong 22 05.241 Bærende/avstivende innervegger i betong 23 05.241 Heissjakt 23 05.251 Utkragede etasjeskiller som frittbærende dekker i betong 24 05.252 Gulv på grunnen 24 06 Betongkonstruksjoner, prefabrikkerte... 25 06.251 Etasjeskiller som frittbærende dekker i betong 25 06.281 Trapper, balkonger m.m 25 07 Stålkonstruksjoner... 26 07.200 Generelt 26 07.222 Søyler 27 07.222 Bjelker 27 07.224 Avstivende konstruksjoner 27 07.225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner 27 07.226 Materialer og materialkvaliteter 27 07.261 Yttertak 27 07.281 Trapper, balkonger, m.m 28 07.286 Baldakiner og skjermtak 28 08 Bærende konstruksjoner i andre materialer (treverk)... 29 09 Murarbeid... 29 09.242 Ikke bærende innervegger 29 10 Flisarbeider... 29 10.246 Overflate på innside yttervegg og innvendige vegger 30 10.255 Gulvoverflate 30 10.281 Trapper 30 12 Tømrerarbeider... 31 12.200 Generelt 31 12.231 Bærende yttervegger i tre. 31 12.232 Ikke Bærende yttervegger i tre. 31 12.242 Ikke bærende innervegger 33 12.246 Kledning og overflate 33 12.248 Annen innvendig komplettering 34 12.256 Fast himling 35 12.261 Primærkonstruksjon 35 12.265 Gesimser 35 12.267 Prefabrikerte takelementer 35 12.286 Baldakiner og skjermtak 36 14 Vinduer... 36 14.233 Glassfasader 36 14.234 Vinduer yttervegg 37 3
14.237 Solskjerming 37 14.244 Vinduer i innervegg 38 15 Dører... 38 15.234 Ytterdører 38 15.244 Innvendige dører 39 16 Låser og beslag... 40 16.200 Låser og beslag generelt 40 16.234 Låser og beslag til ytterdører 40 16.244 Låser og beslag til innerdører 41 17 Tekkearbeider... 41 17.262 Taktekking 41 18 Blikkenslagerarbeider... 42 18.234 Vinduer og dører 42 18.248 Annen innvendig komplettering 42 18.265 Takbeslag, takrenner og nedløp. 42 19 Metallarbeider... 43 19.281 Trapper og ramper innvendig 43 19.282 Trapper, ramper og rekkverk utvendig 43 20 Glassarbeider... 43 21 Malerarbeider... 43 21.235 Overflate yttervegger Panel 43 21.246 Overflate på innside yttervegg og innvendige vegger 44 22 Byggtapetsering... 45 21.255 Gulvbelegg 45 Støtdemping måles i henhold til NS EN 14808 47 Deformasjonen måles i henhold til NS EN 14809. 47 Ballrefleksjonen måles i henhold til NS EN 1223. 47 Evne til å tåle belastning fra rullende hjul prøves i henhold til NS EN 1569. 47 21.256 Overflate på underside av dekker 47 21.258 Skrapematter 47 23 Himlingsarbeider... 48 23.257 Systemhimlinger 48 24 Fast bygginnredning... 49 24.237 Solavskjerming 49 24.248 Andre supplerende bygningsdeler 49 24.273 Kjøkkeninnredning 49 24.274 Innredning og garnityr for våtrom og garderober 51 24.275 Skap og reoler i bøttekott, rengjøringssentral og lager 51 24.276 Skap 52 24.277 Innredning i Personalgarderobe 52 24.277 Skilting 52 4
24.279 Idrettsutstyr 52 25 Bygningsmessige hjelpearbeider VVS... 56 26 Bygningsmessige hjelpearbeider elektro... 57 KAPITTEL 3. VVS TEKNISKE ANLEGG... 58 3. VVS INSTALLASJONER... 61 30 VVS installasjoner generelt.... 61 30.01 Orientering. 62 30.02 Generelle ytelser VVS. 67 31 Sanitæranlegg... 74 31.0 Orientering og systembeskrivelse. 74 31.1 Bunnledninger 75 31.2 Ledningsnett. 75 31.4 Armatur 76 31.5 Utstyr 77 31.6 Isolasjon 81 31.7 Prøving 81 32 Varmeanlegg.... 83 32.0 Orientering og systembeskrivelse. 83 32.2 Ledningsnett 84 32.4 Armatur 85 32.5 Utstyr 85 32.6 Vannbehandling. 86 32.7 Diverse. 86 32.9 Isolering. 86 32.10 Prøving, innregulering, overtagelse m.m. 87 33 Brannslukking.... 87 33.0 Orientering og systembeskrivelse. 87 33.1 Installasjon for manuell brannslukking med vann. 88 33.2 Håndslukkeapparater 88 33.3 Installasjon for brannslukking med sprinkler. 88 36 Luftbehandlingsanlegg.... 90 36.0 Orientering og systembeskrivelse. 90 36.2 Kanalnett for luftbehandling. 91 36.4 Luftfordelingsutstyr. 92 36.5 Luftbehandlingsutstyr. 93 36.6 Isolasjon 94 36.7 Prøving, innregulering, overtagelse m.m. 95 56 Automatisering.... 96 56.2 Sentral driftskontroll og automatisering. 96 5
4 ELKRAFT... 99 4.40 Elkraft, generelt... 102 4.41 Basisinstallasjoner for elkraft... 106 4.411 SYSTEMER FOR KABELFØRING 106 4.412 SYSTEMER FOR JORDING 109 4.42 Høyspent forsyning... 110 4.43 Lavspent forsyning... 111 4.431 SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK 111 4.432 SYSTEMER FOR HOVEDFORDELING 111 4.433 ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK 114 4.434 Elkraftfordeling til tekniske installasjoner 116 4.44 Lysanlegg... 117 4.442 BELYSNINGSUTSTYR 118 4.443 NØDLYSUTSTYR 120 4.45 Elvarme... 122 4.452 VARMEOVNER 122 5 TELE OG AUTOMATISERING... 123 5.50 TELE OG AUTOMATISERING, generelt... 125 5.51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering... 125 5.511 SYSTEMER FOR KABELFØRING 125 5.512 SYSTEMER FOR JORDING 126 5.514 INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG 126 5.515 Telefordelinger 126 5.52 Integrert kommunikasjon... 128 5.521 KABLING FOR IKT 128 5.53 Telefoni og personsøking... 128 5.531 SYSTEMER FOR TELEFONI 129 5.54 Alarm og signalsystemer... 129 5.542 BRANNALARM 129 5.543 adgangskontroll, innbruddsalarm 130 5.55 Lyd og bildesystemer... 131 5.554 Internfjernsyn 131 5.554 LYDDISTRIBUSJONSANLEGG 131 5.555 LYDANLEGG 131 5.56 Automatisering... 133 5.564 BUS SYSTEM 133 6
6 ANDRE INSTALLASJONER... 138 6.60 ANDRE INSTALLASJONER, GENERELT... 138 62 Person og varetransport 138 7 UTENDØRS... 139 70 Utendørs, generelt... 139 700 Utendørs, generelt 139 71 Bearbeidet terreng... 140 710 Bearbeidet terreng, generelt 140 711 Grovplanert terreng 141 72 Utendørs konstruksjoner... 141 720 Generelt 141 721 Støttemurer og andre murer 141 722 Trapper og ramper i terreng 141 724 Lekeplass og lekeplassutstyr 142 725 Gjerder, porter og bommer 143 729 Andre utendørs konstruksjoner 143 Utvendig sanitæranlegg 143 73 Utendørs VVS 144 74 Utendørs elkraft... 144 4.74 UTENDØRS ELKRAFT 144 4.743 UTENDØRS LAVSPENT FORSYNING 145 4.744 UTENDØRS LYS 145 76 Veier og plasser... 147 760 Veier og plasser generelt 147 761 Veger 147 762 Plasser, belegg og kanter 147 763 Skilter 147 77 Park og hage... 148 770 Park og hager, generelt 148 771 Grasarealer 148 772 Beplantning 148 7
0. GENERELT Lunner Kommune har vedtatt å bygge idrettshall og barnehage på Harestua, med følgende hovedfunksjoner organisert i ett og samme bygg: 1. Idrettshall med fri aktivitetsflate: 25x45m med to sett garderober, styrketreningsrom og100m2 lager. 2. Basishall 1 med fri aktivitetsflate: 20x23 m 3. Bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans: fri aktivitetsflate 12x36m 4. Barnehage med 5 avdelinger/baser. 5. Nærmiljøanlegg: Det er også et vedtak om en Aktivitetspark sørvest på tomten. Tomten heter Klemmaparken og har Gnr/bnr 116/142 og er på 32,12 daa. Tomten eies av Lunner kommune og ligger sentralt plassert på Harestua mellom elven Klemma og boligene i Steinbrøttet. Detaljreguleringen for Klemmaparken er vedtatt av Lunner kommune 13.12. 2014 (plan id 0533 2014 004), og erstatter deler av tidligere Områdereguleringsplan for Harestua sentrum, vedtatt 14.02.2013. Eksisterende vei, Elvefaret er lagt om, og ny kjøreadkomst til tomten etableres fra sør. Parkering for 80 biler skal anlegges sørøst på tomten langs tomtegrensen mot Klemma. Det skal etableres 4 parkeringsplasser nær inngangsparti for personer med nedsatt funksjonsevne og 4 el bil parkeringer med strømuttak. Tomten har en ensartet karakter jevnt bevokst med furu, og skråner jevnt mot sør. For å gi gode uterom rundt bygget er bygningsvolumet sentralt plassert på tomten, men barnehagen mot sørvest, og hallene mot nord/nordøst. Det er utviklet en stedsveileder /pilotveileder for utvikling av Harestua, som er politisk vedtatt. Administrasjonen har konkludert med at stedsveilederen skal være til inspirasjon. Lunner kommunes og Pilot/stedsveilederens mål om å beholde mest mulig av eksisterende vegetasjon er videreført. Det er bl.a. i vedtatt detaljreguleringsplan lagt inn en formålsgrense med en 30m grønnstruktur hvor bevaring av områdets naturlige trevegetasjon som buffersone mellom bygget og nabogrense i nord er vektlagt. Byggets har følgende arealer: BTA Barnehage: 1260m² BTA Idrettsdel inkl. støttefunksjoner: 3420m² SUM: BTA 4680m² Bygget har to hovedinnganger, en for barnehagen og en for idrett. Ved inngangen til Idrettsdelen av bygget er det en stor flott ubetjent foaje med skap for sko, informasjonstavle og HCWC. Ved inngangen til barnehagen er det et vrimle/lekeareal. Idrettshallen er lokalisert i plan 1. Idrettshallen har en klassisk organisering, der 2 sett garderober, og styrkerom er lagt parallelt med en av langveggene. Hallen skal kunne deles med nedsenkbar vegg med lyddemping i midten og to åpne skillevegger kan dele hver at disse hallene igjen. Man har da 4 adskilte aktivitetsflater. Aktivitetsflaten gir rom for håndballbane med tilhørende sikkerhetssoner. Andre er: 1 innebandybane 8
7 badmintonbaner 1 basketballbane (alternativt 3 treningsbaner på tvers) 4 volleyballbaner 9 bordtennisbaner Basishall 1 er lokalisert i plan 1. Hallen er en treningshall for turn med fast montert utstyr og groper, organisert for troppturn. Bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans er lokalisert i plan 2 Hallen er inndelt i 6 baner/spilleområder hver på 12m langt og x 6m bredt totalt 12x36 Fri takhøyde er på 4m. Dusj og garderober er dimensjonert for to skoleklasser. Det er medtatt 3 single garderober med dusj. Hallene skal ivareta Harestua skoles idrettsundervisning samt være en treningshall for nærmiljøet, HIL(Harestua idrettslag) og barnehagen. Hallene er planlagt som rene treningshaller, og vil i svært begrenset grad ha plass for publikum. Barnehagen er organisert som en basebarnehage med tre baser i plan 1 og 2 baser i plan 2. Alle basene har eget minikjøkken. Barna skal spise på sine baser, men mat produseres på produksjonskjøkken i plan 2. Administrasjon, produksjonskjøkken og pedagogisk kjøkken er lokalisert i plan 2. Barnehagen skal ha 90 barnehageekvivalenter. LOA min 360m2. Pedagogisk kjøkken inngår i LOA. Følgende funksjoner er beregnet til sambruk: Idrettshallene, trapp og heis, barnehagens pedagogiske kjøkken i plan 2, støttefunksjoner (dusj for ansatte i barnehagen), renholdssentral. Det er direkte inngang fra barnehage til turnhall i plan 1 og direkte inngang fra barnehage til bordtennishall i plan 2. Bordtennishallen skal også kunne benyttes av barnehagen som møterom, og barnehagens pedagogiske kjøkken skal kunne benyttes av Idrett. Barnas garderober er dimensjonert for 100 barnehageekvivalenter. Dette for evt. å kunne benytte sambrukspotensialet ved at 40m2 av idrettshallene/deler av fingarderober / vrimleareal som er egnet for lek og opphold innregnes i LOA. Det er politisk vedtatt at bygget skal ha bærende konstruksjoner av tre, og fasaden skal være dominert av tre. Tilgjengelighet, brukbarhet og miljø er grunnleggende premiss for utforming av bygget. Det er valgt et klart arkitektonisk helhetsgrep, med en utforming og plassering som gjenspeiler byggets bruk og betydning, og legger til rette for å gi området en ny kvalitet og identitet. Idrettshall, basishall 1 turn, støttefunksjoner og bordtennishall må oppfylle krav i Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet siste gjeldende utgave og bestemmelser i Kulturdepartementets veileder Universell utforming av idretts og nærmiljøanlegg. 9
Prosjekteringsgruppen har bestått av konsulentgruppen som har rammeavtale med Lunner kommune. Dette omfatter følgende: ARK SG Arkitektur AS RIB DBC AS RIE Ingeniørfirmaet Malnes & Endresen AS RIV UnionConsult AS RIBr Roar Jørgensen AS LARK Landskapsarkitekt Arvid Moger AS RIA Reinertsen AS RIG Reinertsen AS 10
1. RIGG, DRIFT, PROSJEKTERING OG FDV 1 RIGG OG DRIFT kr 00 Prosjektering og FDV kr 01 Rigg og drift kr SUM C.2 eks mva kr 01.1 Rigg og drift 01.1.1 Rigg på byggeplass Riggkostnader i følge NS 3420 A: 2009 01. Byggeområdet skal sikres mot uvedkommende i hele byggeperioden. 01.1.2 Drift av byggeplass Driftskostnader i følge NS 3420 A: 2009 1 Det skal videre medtas alle kostnader i Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø iht. byggherreforskriften samt rent bygg i byggeperioden. Komplett byggrengjøring inkl. vinduspuss og byggvask skal medtas. 01.1.3 Entrepriseadministrasjon Totalentreprenøren medtar alle kostnader ved administrasjon av egne arbeider og underentreprenører. 01.1.4 Avfallsbehandling Bygningsavfall skal sorteres. Bortkjøring og fyllplassavgifter skal være inkludert. Det skal utarbeides avfallsplan. Avfalsplan med stipulerte mengder skal sendes ansvarlig søker før arbeidene påbegynnes. 01.1.6 SHA Kommunen vil engasjere eget firma som vil ivareta byggeledelse og SHA i utførelsesfasen. Se Del II Konkurransegrunnlag, kap D.3 og SHA plan 01.1.7 Rent og tørt bygg NBI blad 501.107og 105.108 legges til grunn for ren, tørr og ryddig byggeprosess. 01.1.8 Hovedrengjøring Hovedrengjøring skal utføres når alle byggeaktiviteter er avsluttet, før bygget overleveres, og før igangkjøring og innregulering av ventilasjonsanlegget. Alle innvendige flater, bygningselementer og installasjoner skal være rengjort og uten flekker og søl. 11
01.2 Prosjektering og søknader 01.2.1 Prosjektering Arbeidene er prosjektert som tegningsmaterialet og beskrivelsen viser. Den videre prosjektering for alle fag påhviler totalentreprenøren. Prosjekteringen for alle fag skal drives så langt at den fungerer som grunnlag for utførelse av arbeidene og som grunnlag for FDV dokumentasjon. Det skal utarbeides digitale tegninger for alle fag. Det skal avholdes prosjekteringsmøter og byggherre skal ha anledning til å delta på disse. Møtene referatføres av totalentreprenør. Det skal gjennomføres og dokumenteres tverrfaglig kontroll før det søkes igangsetting for aktuelle arbeider. I forbindelse med tverrfaglig kontroll skal det utføres samplott der alle fag dokumenteres. I korridorer og andre felles føringssoner skal det utarbeides tekniske snitt for alle fag med spesiell vekt på områder med stor kompleksitet. NB! Samplott skal primært ikke benyttes som arbeidstegninger, men være til hjelp under prosjektering / installasjon og synliggjøre de løsninger som blir vedtatt. Det forutsettes at både konsulenter og utførende deltar på koordineringsmøter for å få fram gode omforende løsninger. For bygningsteknisk prosjektering gjelder følgende: Alle statlige byggebestemmelser skal overholdes og alle relevante standarder anvendes. Konstruksjoner skal dimensjoneres og beregnes av en prosjekteringsgruppe som er underlagt totalentreprenøren. Statiske beregninger og dimensjonering skal utføres ihht relevante Eurocode/ Norsk standard. Dimensjonerende laster bestemmes iht Eurocode/ Norsk standard, NS EN 1990 til 1999. Totalentreprenøren skal medta kostnader for komplett prosjektering. Det skal utarbeides entydige konstruksjons og produksjonstegninger for alle bærende konstruksjoner. Tegningene skal inneholde de opplysninger som kreves i de respektive Norske Standarder og Eurokoder. Nedbøyninger/utbøyinger skal generelt tilfredsstille krav gitt i gjeldende standarder og forskrifter. Maks karakteristisk nedbøyning for dekker, bjelker og fagverksdragere skal likevel ikke overstige L/250. Det skal også kontrolleres og dokumenteres for svingninger i bærende dekke konstruksjoner at komfortkrav til egenfrekvenser og akselerasjoner oppfylles. Dette gjelder særlig etasjeskille i mellombygget for vibrasjoner fra tekniske rom og aktivitetsflater i bordtennishall som også skal kunne brukes til aerobic og dans. Idrettsutstyr er en svært viktig del av prosjektet, og må vies spesiell oppmerksomhet. Utstyret skal ha innfesting i gulv, tak eller vegger, og flere komponenter skal betjenes elektrisk. Både i prosjektering og utførelsesfasen må det være fokus på tverrfaglighet. Allerede ved fundamentering og støping av gulv må det tas stilling til groper og innfestingspunkter, og detaljprosjektering av idrettsutstyr må derfor gjennomføres så tidlig som mulig. Byggherre skal godkjenne produkter og plassering før utstyret settes i bestilling. 12
Byggautomatisering: Byggautomatisering er beskrevet både av RIV og RIE, og kap. 56 prises begge steder. Totalentreprenør må påse at leveransen er koordinert. Totalentreprenøren skal medta kostander for tegningsdistribusjon i papir og digitalt. Prosjekthotell Byggherren har vedtatt å benytte prosjekthotell. Dette skal benyttes av alle prosjekterende i detaljprosjekteringen. Dette gjelder også alle relevante dokumenter tilhørende prosjektet. 01.2.2 Søknadsprosess Det vil bli søkt rammetillatelse for prosjektet parallelt med anbudsutsendelse. Ansvarlig søker for prosjektet er SG Arkitektur AS. SG Arkitektur AS honoreres av Lunner kommune for videre arbeid som ansvarlig søker. Konsulentene som har utarbeidet anbudsunderlaget skal i den videre prosessen bistå tiltakshavers byggeleder med kontroll av prosjektert materiale og utførelse på byggeplass. 01.3 FDVU dokumentasjon 01.3.1 FDVU dokumentasjon Det skal leveres komplett FDVU dokumentasjon for alle fag. NS 3456 Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold og utvikling (FDVU) for byggverk skal legges til grunn. All dokumentasjon leveres digitalt i anerkjent system, f eks FDVeasy fra cobuilder eller likeverdig Arbeidet med FDVU dokumentasjon skal starte ved byggestart. Midlertidig FDVU dokumentasjon skal foreligge 4 uker før ferdigbefaring. Komplett FDVU dokumentasjon skal foreligge ved prøveperiodens slutt. Det leveres Som bygget tegninger for alle fag. Digitale filer skal leveres i DWG eller DXF format samt PDF. Tegningene skal ha lagoppbygging etter NS 8351. Entreprenøren skal levere komplett brannverndokumentasjon, (ref. Forebyggendeforskriften) inklusive branntegninger. Videre skal det leveres generelle orienteringsplaner (brann), samt rømningsplan. Rømningsplaner utformes i henhold til NS 3925. Det skal også leveres brannstrategirapport. Organisatoriske grensesnitt, både for brannverndokumentasjon og evakueringsplan, skal avklares med tiltakshaver og leietaker og implementeres i den komplette leveransen. 13
01.3.2 LCC beregninger Det skal utføres LCC beregninger etter NS3454 Livssykluskostnader for byggverk prinsipper og struktur som overleveres sammen med FDV dokumentasjon. 01.4 Funksjonskontroll og prøvedrift 01.4.1 Funksjonskontroll / prøvedrift Etter at de respektive anleggene er ferdig montert, skal totalentreprenør gjennomføre fullstendig utprøving, idriftsettelse og funksjonskontroll av samtlige anleggskomponenter. Der hvor flere enkeltanlegg skal spille sammen, har avhengighet av hverandre, skal totalfunksjonen prøves. Krav til prøvedrift er nærmere beskrevet i fagkapitlene. 14
2. BYGNINGSTEKNISK BESKRIVELSE 2 BYGNING kr 02 Riving og klargjøring av tomt kr 03 Grunnarbeider kr 05 Betongarbeider kr 06 Betongkonstruksjoner, prefabrikkerte kr 07 Stålkonstruksjoner kr 08 Bærende konstruksjoner i andre materialer (tre) kr 09 Murerarbeider kr 10 Flisarbeider kr 12 Tømrerarbeider kr 14 Vinduer kr 15 Dører kr 16 Låser og beslag kr 17 Tekkearbeider kr 18 Blikkenslagerarbeider kr 19 Metallarbeider kr 21 Malerarbeider kr 22 Byggtapetsering kr 23 Himlingsarbeider kr 24 Fast bygginnredning kr 25 Bygningsmessig VVS kr 26 Bygningsmessig elektro kr SUM C.2 e mva føret til sammendrag kr Opsjoner Parkettgulv i bordtennishall kr kr kr kr kr kr kr kr 15
02.000 Generelt Beskrivelsen under dette kapittelet angir grunnleggende funksjons og kvalitetskrav for bygningsmessige arbeider. Arbeidene skal utføres i henhold til Plan og bygningslovens krav, TEK10, brannforskrifter, helseforskrifter, arbeidstilsynets bestemmelser og kommunale vedtekter som berører byggearbeidene. Alle detaljløsninger skal være pre aksepterte eller dokumenterte i henhold til bestemmelsene i TEK10. Barnehagen skal utføres som passivhus og tilfredsstille NS3701:2012 Kriterier for passivhus og Lavenergibygninger (YRKESBYGNINGER). Arbeidene skal for øvrig utføres på en håndverksmessig anerkjent og forsvarlig måte. For betongarbeidene gjelder kontrollklasse normal. Gjennomføringen av arbeidene baseres på: NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner som omfatter mengderegler, tekniske bestemmelser og spesifiserende tekster. 4.utg. NS 3421 Tekniske bestemmelser og spesifiserende tekster for tekniske installasjoner Der det fra bygningsmyndigheter kreves sertifisering/klassifiserte utførelser og produkter med obligatorisk ytelseserklæring og CE merking skal det fremlegges sertifiserings /godkjenningsdokumenter fra Norges Standardifiseringsforbund, Direktorat for Byggkvalitet eller andre godkjente klassifiseringsorganer som dokumenterer at utførelse og dimensjon er godkjent. Tilbyder skal medregne alle kostnader som er nødvendige for en komplett leveranse i henhold til spesifikasjoner og tegninger. Det skal medregnes all nødvendig detaljprosjektering, statiske beregninger og annen nødvendig dokumentasjon. TE overtar det fulle ansvaret for prosjekteringen. 02.001 Krav til bærende system Standarder og belastninger Generelt skal alle offentlige bestemmelser overholdes og alle relevante standarder anvendes. Kravene til bærende systemer skal oppfylles ved bruk av bla. følgende Eurokoder: NS 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS 1991 1 1 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner NS 1992 1 1 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner Del 1 1: Allmenne regler og regler for bygninger. NS 1993 1 1 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1 1: Allmenne regler og regler for bygninger. NS 1994 1 1 Eurokode 4: Prosjektering av samvirkekonstruksjoner av stål og betong Del 1 1: regler og regler for bygninger. NS 1995 1 1 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1 1: Allmenne regler og regler for bygninger. Allmenne 16
NS 1996 1 1 Eurokode 6: Prosjektering av murkonstruksjoner Del 1 1: Allmenne regler og regler for bygninger. NS 1997 1 4 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1 1: Allmenne regler NS 1998 1 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger. Hvis beregninger utføres etter andre regler enn de som er angitt i Norsk Standard, må det dokumenteres at disse gir minst den sikkerheten eller kvaliteten som forskriftene krever. 02.002 Belastninger Laster skal fastsettes og vurderes ut fra forventede virkelige laster, Eurokode 1990 og alle heftene i Eurokode 1991 serien. 02.003 Egenlaster I tillegg til hoved konstruksjonens egenlast skal det fastsettes og vurderes påførte egenlaster og dynamiske laster fra maskinelt utsyr og innredninger (idrettsutstyr, se vedlagte utstyrslister og ARK tegninger), bevegelige lyd skillevegg og to ball nettvegger i idrettshallen) samt laster fra tekniske installasjoner, himlinger, påstøp, avretting og lettvegger osv. Alle tak skal også være dimensjonert for oppheng av lyd/lys utsyr (50 kg/m2). Tilleggsbelastning fra slikt utsyr på fagverksdragerne i idrettshallen skal maksimalt være 300 kg/m). 02.004 Nyttelaster Nyttelaster skal fastsettes etter Eurokode 1991 1 1. I tillegg skal det tilrettelegges for brukslaster fra idrettsutstyr samt framtidig klatrevegg i idrettshallen (se utstyrslister & henvisning på ARK tegninger). 02.005 Snølaster Snølaster med tilhørende formfaktorer skal fastsettes etter Eurokode 1991 1 3 for Lunner kommune. 02.006 Vindlaster Vindlast med tilhørende formfaktorer skal fastsettes etter Eurokode 1991 1 4 for Lunner kommune. 02.007 Ulykkeslaster Det skal vurderes om faren for påkjøring på utsatte konstruksjonsdeler. Påkjøringslaster fastsettes etter Eurokode 1991 1 7. 02.008 Seismisk analyse & seimsiske fuger Seismisk stabilitet av bygget skal kontrolleres og dokumenteres. Seismisk beregning skal utføres i henhold til Eurokode 8. 17
Nybygget skal deles opp i 4 deler (barnehage, mellombygget, basishall turn og idrettshall) med hjelp av seismiske fuger (på ca. 50mm) og atskilte bærekonstruksjoner. Fugene plasseres mellom disse delene og er angitt i ARK tegninger. Bærekonstruksjoner til hver del skal generelt avstives separat. 02.009 Brannkrav Brann (brannkrav, nødvendige rømningsveier, brannskap o.l.) er beskrevet i eget kapittel. Det henvises til eget kapittel angående brannteknisk redegjørelse utarbeidet av RIBr. Alle krav til bæresystemet som kreves i denne redegjørelsen skal etterfølges av totalentreprenøren. Det er totalentreprenørens ansvar å sørge for at gjeldende forskrifter og lover med hensyn på brann oppfylles. Det skal dokumenteres at de tilbudte utførelser er i henhold til gjeldende lovverk og tilfredsstiller gjeldende brannkrav. Totalentreprenør må medregne all nødvendig brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner. 02.010 Toleranseklasser, konsekvensklasse, pålitelighetsklasse og kontrollklasse Toleranseklasse: Gjennomføringen av arbeidene baseres på NS 3420, siste utgave. Generelle krav til nøyaktighet og avvik settes til toleranseklasse B (2) hvis ikke annet er spesielt angitt. Generelt gjelder standardens krav til maksimalt sammensatt byggeplassavvik på ±15mm. Konsekvensklasse: settes til klasse CC2 i henhold til NS EN 1990 Tabell B1 Pålitelighetsklasse: Settes til klasse 2 i henhold til NS EN 1990 Tabell NA.A1(901) Kontrollklasse: settes til N (normal) i henhold til NS EN 1990 Tabell NA.A1(902) 18
02 Rivning for klargjøring av tomt 02.211 Klargjøring av tomt Totalentreprenør har ansvaret for nødvendig rydding av tomten. Dette inkluderer også nødvendig rivning/fjerning av eksisterende asfalt, busker og lignende. Det skal etableres utvendige plasser og veier for interntransport og provisoriske veier. 03 Grunnarbeider 03.200 Generelt. Alle grunnarbeider skal utføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, mht. nødvendige sikringstiltak for utførelse av arbeidet. Totalentreprenøren plikter å skaffe seg nøyaktige opplysninger om eksisterende ledningsnett og ta alle nødvendige hensyn til dette. Totalentreprenøren medtar alle kostnader som må dekkes av utbygger i forbindelse med eventuell sikring eller omlegging av eventuelle eksisterende kabler og ledninger i grunnen som berøres av byggearbeidene. Utførende totalentreprenør skal disponere teknisk utrustning og personale av slik kvalitet og i en slik utstrekning at de regler som er gitt for utførelsen, med sikkerhet kan oppfylles. Offentlige og private veier som totalentreprenøren benytter, inne på eller ved byggefelt i forbindelse med utførelsen av sine arbeider, skal i byggetiden vedlikeholdes av ham og etter arbeidene i hans kontrakt er ferdig, skal veiene justeres og repareres for eventuelle skader av ham eller for hans regning. Vegenes eiere skal godkjenne reparasjonene. Totalentreprenøren er også ansvarlig for alle skader som måtte oppstå på naboeiendommer, ledningsnett i grunnen etc. Eventuelle fyllinger bygges opp lagvis med egnede masser som komprimeres for å unngå større setninger. Der det er gravet i større omfang enn nødvendig, må det tilbakefylles med egnede fyllmasser. Alle grøfter gjenfylles til ferdig terreng etter tegninger. Nabobygg: For nærliggende nabobygg kan skader oppstå og gamle skader kan oppdages i forbindelse med sprengnings og anleggsarbeidene. Tilstrekkelig bygningsregistrering, rystelsesmålinger og setningsoppfølging skal utarbeides av totalentreprenøren. 03.210 Grunnforhold Bygget som delvis blir utført i 2 etasjer skal plasseres i litt skrående terreng, se LARK sine terrengsnitt gjennom bygget. Det er foretatt grunnundersøkelser av planlagt området for nybygget. En foreløpig geoteknisk vurdering og borekart av Reinertsen AS er lagt ved tilbudsmaterielle. Det ble tatt få kontrollboringer for fjellpåvisning i planlagt byggegrop. Det er derfor utført tre prøvegravinger med gravemaskin i Nord Vestre del nybygget. Skisse med påviste fjellkoter fra prøvegravinger er også vedlagt. 19
Resultater av sonderingsboringer & prøvegravinger tyder på delvis tynt lag morene over grunnfjell under store deler av bygget. Men sprengning og undersprengning må også påregnes. Alle eventuelle sprengningsarbeider medtas i prisgrunnlaget. Det skal undersprenges minst 0,5m under fundamenter. Pris for sprengning av grøfter til VA, EL, RØR medtas i de respektive posisjoner i tilbudsskjemaet. Eventuelt utsprengte masser skal brukes til oppfylling under bygget. Masser som ikke kan brukes på tomten er totalentreprenørens eiendom og skal transporteres bort. Evt. forurensede masser fjernes og kjøres til godkjent deponi. Opplasting, mellomlagring og ev. bortkjøring skal være inkludert i prisene. Basert på valgt plassering av bygget og utarbeidet tilbudsgrunnlag må totalentreprenøren vurdere og planlegge nødvendige grunnarbeider som sprengning og masseutskifting. Totalentreprenøren må gjøre seg kjent på tomta. Nødvendig supplerende profilering ift masseberegning må entreprenøren selv utføre eller vurdere. Totalentreprenør skal også utarbeide egen geoteknisk rapport med vurdering av grunnforhold dersom han finner at vedlagt rapport fra Reinertsen ikke gir tilstrekkelig grunnlag for geoteknisk prosjektering og jordskjelvanalyse. 03.212 Byggegrop Byggegropa etableres med sikre graveskråninger. Detaljprosjektering for sikring av byggegrop skal inkluderes i prisene. 03.217 Drenering Totalentreprenøren skal medta legging av nødvendig drensledninger rundt bygget med inspeksjons/stakekummer i hjørner, overvann ledes til egne overvannskummer. Takvann kobles til innvendige nedløp og til overvannsledning. Det dreneres rundt bygget ved utlegging av plast drensrør omfylt med finpukk atskilt fra øvrige masser med fiberduk. Entreprenør skal ta med alle kostnader for gruber inkl. skinner, slisser osv. 03.218 Radonsikring Totalentreprenøren skal sikre bygget mot radon ihht byggdetaljblad 520.706 Sikring mot radon ved nybygging. Bygget skal prosjekteres og utføres med radon forebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Det skal medtas radonsperre mot grunnen. Det skal brukes radonsperre med bruksgruppe B, Membranen legges på ferdig avrettet underlag av isolasjon. På oversiden beskyttes membranen med isolasjon og beskyttelsesplast. Tettesjikt føres utenfor vegglivet med lufttett tilslutning til vegg/fundament. Rørgjennomføringer tettes med mansjett eller flytende masse ved flere rør. I tillegg skal byggegrunn tilrettelegges for egnet tiltak som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. Det skal legges radonbrønn el. strenger med perforerte rør i det kapillærbrytende sjiktet under betongplaten. Avtrekksrør fra grunnen utformes slik at avtrekksluften ikke vil trekke inn i bygget eller gi høye radonkonsentrasjoner i oppholdssoner utendørs. Videre henvises det til VVS kapitelet. Totalentreprenøren skal foreta tilstrekkelig med målinger etter at bygget er satt i drift og dokumentere at Radonkonsentrasjon i inneluft ikke overstiger 200 Bq/m 3. 20
05 Betongarbeider 05.200 Generelt Prosjektering av betongkonstruksjoner skal utføres etter Eurocode 1992 1 1. For krav til forskaling, armering og plasstøpt betong gjelder NS 3420. Gjennomføringen av arbeidene baseres på NS 3420, siste utgave. Generelle krav til nøyaktighet og avvik settes til toleranseklasse D (4). Totalentreprenøren skal foreta all nødvendig utstikking, utmåling og utsetting av høyder m.v. ut fra de byggelinjer og høyder som påvises av Oppmålingsvesenet. Valg av miljøklasse for betong velges ut fra de miljøbelastninger som konstruksjonene blir utsatt for. Betongarbeidene utføres i kontrollklasse Normal kontroll. Hvis ikke annet er angitt kan totalentreprenøren velge selv det forskalingssystemet som måtte passe. Forskalingen skal være så stiv og sterk at ut og nedbøyninger ikke forekommer. Forskalingen skal overalt danne jevne, pene flater uten sprang og grater, synlige innvendige betongoverflater skal etter støp være klar for maling. Alle synlige betongoverflater innvendig som ikke males skal støvbindes. Dette gjelder også overflater over Lett himling. Alle nødvendige sprang, sokler, utsparinger o.l. skal være inkludert i tilbudet Alle synlige utvendige hjørner skal avfases med 20x20 mm trekantlekt. Entreprenøren plikter å holde tiltakshaveren underrettet om støpearbeidenes fremdrift. Tiltakshaveren skal godkjenne betongoverflater etter første støp. Tiltakshaverens kvalitetsovervåkning vil bli foretatt mot entreprenørens kvalitetsplan og arbeidsprosedyrer. Denne overvåkningen fritar ikke entreprenøren for hans fulle ansvar. Det forutsettes at armeringen velges slik at riss i betongoverflaten mest mulig begrenses. Det skal benyttes armeringskvalitet B500C (kamstål). Alle foreskrevne betongoverdekninger må nøye overholdes. Før innstøping skal all armering være fri for løs rust og enhver slags forurensning som kan forringe heften til betongen. Det skal anvendes ferdigbetong og levering må skje fra godkjent fabrikk. Alle nødvendige sprang, sokler, utsparinger o.l. skal være inkludert i tilbudet. Det skal varsles om skadede betongelementer og disse skal undersøkes av tiltakshaver. Er det tvil om elementets konstruktive styrke, skal elementene vrakes. Vrakede elementer skal merkes og lagres særskilt og fjernes fra byggeplassen snarest. Skadede elementer skal erstattes av nye, uten omkostninger for tiltakshaver. Alle lastbærene prefabrikkerte betong komponenter skal være sertifisert med obligatorisk CE merke og leveres med Ytelseserklæring. Prefabrikkerte betongelementer skal dimensjoneres ihht gjeldende krav, og prosjektering og innfestinger av elementer skal tilfredsstille Betongelementbokens bestemmelser sammen med Eurokode s bestemmelser. 21
05.216 Direkte fundamentering Totalentreprenøren skal i sitt tilbud medta alle arbeidsoperasjoner og kostnader ved å fundamentere bygninger og anlegg og å opparbeide et komplett utomhusanlegg med stabile/setningssikre overflater. Generelt forutsettes det at bygget fundamenteres på løsmasser eller på komprimert fylling. Alle humusholdige toppmasser/matjord og eventuelt uegnede fyllmasser må fjernes og erstattes med kvalitetsfylling. Bygget fundamenteres med enkel og stripefundamenter direkte på løsmasser. For punktfundamenter benyttes det betongpilastere fra fundamentsåle opp til stålsøylenivå. Avstivningsvegger og grop til idrettsutstyr fundamenteres på banketter. Under fundamenter og banketter/såler legges det et forsterkningslag/avrettingslag av sprengstein/knuste masser på til sammen 0,50m. Under gulv på grunn legges ut minst 30cm med pukk. Bygget skal frost isoleres ihht. gjeldende forskrifter. Utvendige markisolasjon skal også hensyntas i energiberegning. Detaljprosjektering for sikring av fundamenteringsarbeider skal inkluderes i prisene. 05.229 Utvendige avstivende betongvegger Plasstøpte etasjeskille mot det frie i bordtennis hall bæres (i tillegg til innvendig bære akse ved hovedinngang) av utvendige avstivende betongvegger. Disse er forutsatt utført som plasstøpte betongvegger i forskjellige retninger, se ARK tegninger. Med hensyn på kuldebroer foreslås det å minimalisere opplegg og kontaktareal mellom gjennomgående betongvegger og plasstøpt dekke. Totalentreprenøren skal også dokumentere kuldebro og sikkerhet mot kondens i disse kritiske detaljene. Utvendige bærekonstruksjoner skal frost isoleres ihht. gjeldende forskrifter. 05.231 Yttervegger i betong Under yttervegger skal det være isolerte ringmurer av betong. Ved barnehagen stilles det skjerpete krav til kuldebroer og nødvendig tilleggs isolasjon (passivhusstandard). Ringmurer blir brutt av pilastere for stålsøyler. Synlig del av grunnmur pusses eller kles med sementfiberplate eller tilsvarende. Totalentreprenør må ta høyde for terrengvariasjon mot grunnmur/ringmur. Det henvises i denne sammenheng til ARK og LARK sine tegninger og koteplan. Yttervegger mot terreng i grop for idrettsutstyr skal være i betong som isoleres utvendig. Disse skal sparkles og males. Det skal inkluderes innfestingsdetaljer og innstøpte plater for innfestning av idrettsutstyr (se utstyrsliste og ARK tegninger). Dette gjelder også utstyr som ikke skal være fastmontert men som kan monteres senere. 22
Mellombygg: Deler av yttervegg i 2. etasje mot Nord (teknisk rom) og trappesjakt mot sør utføres som avstivende betongvegg fra 1. etasje til opp under tak, se ark tegninger. Barnehage: Deler av yttervegg mot Vest og trappesjakt mot Nord utføres som avstivende betongvegg fra 01. etasje til opp under tak, se ark tegninger. 05.241 Bærende/avstivende innervegger i betong Bærekonstruksjoner stabiliseres ved å føre horisontalkrefter gjennom stive tak og dekkeskiver til avstivende stålkryss, betongvegger og heissjakter som støpes opp i full høyde opp under taket. Avstivende vegger utføres i plasstøpt betong. Etasjeskille skal forankres til disse for å overføre krefter til de avstivende betongveggene. Det henvises spesielt til plassering av seismiske fuger og separat avstivning for alle 4 bygningsdeler. Disse er angitt i ARK tegninger. Det skal inkluderes innfestingsdetaljer og innstøpte plater for tilstøtende bærende konstruksjoner og takelementer. Alle utsparinger og konsoller skal inkluderes. Det skal inkluderes innfestingsdetaljer og innstøpte plater for innfestning av idrettsutstyr (se utstyrsliste og ARK tegninger). Dette gjelder også utstyr som ikke skal være fastmontert men som kan monteres senere. For brannkrav, se branntegninger og brannkonsept. Innvendige overflater males. Synlige veggflater i forbindelse med våtrom flislegges og det males over flislagt areal og opp til himling, se rombehandlingsskjema. 05.241 Heissjakt Heissjakt utføres i plasstøpt betong og inngår som et avstivende og stabiliserende konstruksjonselement. I tak over heissjakt anordnes fester for løftekroker for heismontasje og service. Alle utsparinger skal inkluderes, utsparinger for tekniske føringer og dørutsparinger. Det skal inkluderes nødvendig stål for innsveising av skinner etc. for heis samt stål for opphengskroker i sjakttopp og konsoller på vegger for hulldekker og ståldragere. Ellers skal det inkluderes innfestningsdetaljer og innstøpte plater for tilstøtende bærende konstruksjoner. Overhøyde og gruve for heis skal inkluderes. Ventilasjon av heis må ivaretas. Innvendig støvbinding av heissjakt. Brannkrav: Se branntegninger 23
05.251 Utkragede etasjeskiller som frittbærende dekker i betong Utkragede etasjeskille i bordtennis hall utføres som plasstøpt dekke opplagt på hattebjelker over inngangsparti og utvendige avstivende betongvegger. Etasjeskille isoleres nedenfra. Totalentreprenørens detaljprosjektering skal fokusere på å minimalisere kuldebroer. Det skal inkluderes nødvendige kuldebrobrytere (generelt min. 100mm i forkant av dekke), det henvises til detaljer fra ARK. Særlig ved denne utkragede bygningsdeler der klima skjerm blir brutt av bærende konstruksjoner. Overgang mellom gjennomgående betongvegger og utkragede plasstøpt dekke foran inngangsparti foreslås utformet med kun delvis opplegg for å redusere kontaktareal. 05.252 Gulv på grunnen Det utføres gulv på grunn som skal tilfredsstille krav til overdekning og bestandighet i forhold til tenkt bruk. Gulv på grunn tykkelser skal være min t=80mm og ivareta overdekningskrav til gulvvarme. Gulvvarme skal legges i barnehagen og garderobeanlegg i mellombygget. Alle utsparinger skal inkluderes. Det skal inkluderes innfestingsdetaljer og innstøpte plater for innfestning av idrettsutstyr (se utstyrsliste og ARK tegninger) Totalentreprenør må medta detaljprosjektering og koordinering mot utstyrsleverandør. Gulvtykkelser skal dimensjoneres/forsterkes slik at spesielle brukskrav blir oppfylt (aktivitetsflater) Det skal benyttes nødvendig gulvisolasjon og forsterkningslag under betonggulv ihht. gjeldende Teknisk forskrift til plan og bygningsloven (TEK 10). Gulv må generelt deles med fuger av hensyn til riss, lyd og vibrasjoner. Gulvene skal stålglattes evt. summes før legging av belegg eller forberedes for fliser. Her henvises det til romskjema fra ARK. Gulv i vindfang og inngangspartier skal nedsenkes til innvendige matter Totalentreprenør må ellers ta høyde for at gulv på grunn skal støpes i ulike nivåer på grunn av ulik tykkelse på gulvoverflater i de forskjellige bygningsdelene og krav til trinnløs tilkomst. På alle gulvene i barnehage, mellombygg, basishall og idrettshall skal det være samme nivå på ferdig overflate og trinnfrie overganger. 24
06 Betongkonstruksjoner, prefabrikkerte 06.251 Etasjeskiller som frittbærende dekker i betong Etasjeskille utføres som prefabrikkerte hulldekker (HD), opplagt på hattebjelker i stål og betongvegger/heissjakt. Dekkene etableres som stive skiver for å overføre horisontalkreftene ut til avstivende betongvegger. HD skal sjekkes for vibrasjoner fra teknisk utsyr og svingninger og økt kapasitet mhp tenkt bruksområdet (bordtennisdel skal kunne benyttes til dans, aerobic osv.) og eventuelle utsparinger og nedsenkninger i våtrom. Over hulldekker skal det inkluderes avrettingsmasse tilpasset planlagt gulvoppbygging. Langs med yttervegger skal HD kanaler tettes. I barnehagen skal etasjeskillet utføres med lyd/varmeisolering og påstøp med gulvvarme. Det skal tas hensyn til forskjellig gulvoppbygging pga. ulike gulvbelegg. Høyden på ferdig gulv skal være lik i alle rom og gjennomganger mellom barnehagen & mellombygget. For innvendig gulvbelegg i etasjene henvises det til romskjema fra ARK Det skal inkluderes nødvendige kuldebrobrytere (generelt min. 100mm i forkant av dekke, barnehage skal tilfredsstille passivhuskrav, min 200mm), det henvises til detaljer fra ARK. Alle utsparinger skal inkluderes. 06.281 Trapper, balkonger m.m Innvendige trapper skal utføres som prefabrikkerte betongkonstruksjoner, se vedlagt ARK tegning. Det skal inkluderes oppleggsdetaljer for innfesting av trapp. Det skal være nedsenket fotskraperist av metall ved hovedinnganger. For denne skal det medtas prefakrikerte eller plasstøpte gruber. Overløpet dreneres ut i drenerende sjikt. Utvendig betongdekke frostisoleres ihht gjeldene krav. 25
07 Stålkonstruksjoner 07.200 Generelt For de anvendte materialer, prosjektering og utførelser gjelder Eurokode 1990, 1993 og NS 3420 siste utgave. For arbeidene gjelder NS EN 1090 1, NS EN 1090 og NS 3420: Toleranseklasse D(4) Utførelsesklasse EXC2 Korrosjonsklasse C1 shopprimer generelt innomhus (kles inn og som ikke er synlig) Korrosjonsklasse C2 (holdbarhet 5 15 år) innomhus (synlig) Korrosjonsklasse C2 (holdbarhet >15 år) utomhus Alle lastbærene stål komponenter produsert ihht NS EN 1090 2 skal være sertifisert og CE merket ihht NS EN 1090 1 og leveres med Ytelseserklæring. For arbeidene gjelder NS EN 1090 1 og NS EN 1090 2. Stålet skal være i S355. Utendørs stål konstruksjoner skal ha egnet slagseighetsklasse og maksimale gods tykkelser i pålitelighetsklasse 2 for minimums driftstemperatur på 35 grader. Stålkonstruksjoner rengjøres ved sandblåsing evt. slyngrensing til renhetsgrad etter ISO 8501 og shopprimes. For stålkonstruksjoner henvises det til NS 3420 P1 og de standarder som det der er henvist til. Ikke synlig stål og innstøpningsgods for innendørs konstruksjons skal være i klasse C1 og behandles med primer. Evt. synlig stål i innendørs konstruksjoner og innstøpingsgods skal være korrosjonsbeskyttet til klasse C2 med holdbarhet 5 15 år. Alt stål i utendørs konstruksjoner og innstøpningsgods skal være korrosjonsbeskyttet til klasse C2 med høyt holdbarhet, lengre enn 15 år. Høy levetid på overflatebehandling skal oppnås med grunn, mellom, og toppstrøk. Sveisetilsettingsmaterialet skal være tilpasset grunnmaterialet og type sveis. Alt stål skal brannbeskyttes ihht brannrapporten. Stålbjelker og søyler skal isoleres med Conlit tung mineralull brannisolasjon og kles inn ihht ARK tegninger. Utvendig stålbjelker skal kles inn og evt. brannbeskyttes med produkter egnet for å tåle utvendig miljø. 26
07.222 Søyler Bærekonstruksjoner i barnehagen & mellombygget utføres hovedsakelig i stål. Generelt benyttes HUPprofiler til søyler. Søyleplassering er vist på vedlagte ARK tegninger og 3D illustrasjoner for bærekonstruksjoner. 07.222 Bjelker Bærekonstruksjoner i barnehagen & mellombygget utføres hovedsakelig i stål. Til bæring av etasjeskille & tak benyttes det HSQ bjelker i alle bære akser. Tak over 2. etasje i bordtennishall (mellombygget) utføres delvis med stålfagverksdragerer som spenner over hele bredden, se ARK tegninger. Trekant åpningene i fagverksdragerne skal gi plass til føring av rør og ventilasjonskanaler. 07.224 Avstivende konstruksjoner I basishall turn og idrettshall foreslås det avstivningskryss som vist i vedlagte ARK tegninger og 3D illustrasjoner. Det skal benyttes HUP profiler med stål forankringsplater som skal slisses inn i limtrekonstruksjoner (hovedbæresystem) 07.225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner Totalentreprenøren må medregne all nødvendig brannbeskyttelse vha. brannisolasjon av bærende stålkonstruksjoner, f.eks. Conlit eller brannmaling. Alt stål skal brannisoleres ihht brannrapporten. Stålbjelker og søyler skal isoleres med Conlit tung mineralull brannisolasjon eller brannmales (evtl. fagverksdragere over himling i bordtennishall). Eventuelle synlige stålkonstruksjoner under himlingsnivå må brannbeskyttes med brannmaling. Utvendig stålbjelker skal kles inn og evt. brannbeskyttes med produkter egnet for å tåle utvendig miljø. Vedr. brannkrav henvises det til brannteknisk rapport/notat i eget kapittel. 07.226 Materialer og materialkvaliteter Utvendige søyler til bæring/avstivning av utstikkende bygningsdeler og baldakiner utføres med overflater som tåler mekanisk påkjenning og skal dimensjoneres / beskyttes for mulig støtbelastning. Disse skal beskyttes mot påkjøring i områder de kan være utsatt for biltrafikk. 07.261 Yttertak Idrettshaller Bærekonstruksjonen utføres med limtre konstruksjoner. Det benyttes limtresøyler og takfagverk av limtre. Det skal gis opsjonspris for fagverksdragerne, utførelse som bunta takstoler. Trekant åpningene i fagverksdragerne skal gi plass til føring av rør og ventilasjonskanaler. Beskrevet og prises i kap 08. Yttertak utføres med høyprofilplater, isolasjon og 2 lag papptekking. Det presiseres at brannkrav til avstivende tak skivevirkning skal ivaretas gjennom dimensjonerende tid for brannpåkjenning, se brannrapport. Medta eventuelt vindkryss i taket for stabilisering. Høyprofilplatene skal være perforerte for akustisk regulering av hallene. 27
07.281 Trapper, balkonger, m.m Utvendige bærekonstruksjoner ved overbygde inngangspartier, utvendige trapper og rømningsadkomster utføres hovedsakelig med stål søyler og bjelker. Se også ARK tegninger og 3D illustrasjoner. Utvendige rømningstrapper for barnehagen og mellombygg (vist på ARK tegninger) og dens bærekonstruksjoner utføres i stål med gitterrist (sklisikker utførelse). Utvendige bære, og dekkekonstruksjoner skal avstives separat og adskilles fra bygget slik at varm og kald konstruksjon blir delt. Øvre repos ved rømningstrapper utføres med massivtre dekkelementer med tekking, påforet lufting og med utvendig svak helning (vannavrenning) og som tekkes med membran. Massivtre elementer danner stiv skive og avstives av utvendige stålkonstruksjoner, se ARK tegninger. Det forutsettes at spesielle krav til utendørs trapper og overgangsdetaljer skal ivaretas ihht byggdetaljblad 532.212. og utforming av trapper skal ivaretas ihht byggdetaljblad 324.301. Krav til universell utforming (UU) ivaretas (innfelling av trappeneser i kontrastfarge, samt markering på nedre og øvre plan før trapp med nedfelt felt med taktil overflate og i kontrastfarge. 07.286 Baldakiner og skjermtak Takoverbygg og baldakiner ved barnehagen utføres med separate bæresystem uten innfestning i bygget (skille mellom varme og kalde konstruksjoner) for å unngå kuldebruer (passivhusstandard). Bæring/avstivning av utvendig Lett tak (sør fasade), som spenner langs med fasaden, samt avstivning av baldakiner er tenkt utført med HUP profiler, stålbjelker og krysstag, se ARK tegninger. Det skal tas med nødvendig randbjelker og innfestning til Lett takselementer. Alt stål skal brannbeskyttes etter krav i brannrapporten og kles inn. 28
08 Bærende konstruksjoner i andre materialer (treverk) Her beskrives hovedbæresystem for idrettshall og turnhall. Øvrige bærende trekonstruksjoner medtas i kapittel 12. Basishall Turn & & Idrettshall: Bærekonstruksjonen utføres med limtre konstruksjoner. Det benyttes limtresøyler og takfagverk av limtre. Det skal gis opsjonspris for fagverksdragerne, utførelse som bunta takstoler. Trekant åpningene i fagverksdragerne skal gi plass til føring av rør og ventilasjonskanaler. 09 Murarbeid 09.242 Ikke bærende innervegger Veggene i dusj og garderober bygges opp i lettklinkerblokk der dette er vist på tegning. Rørføringer til dusjarmaturer slisses inn. Leverandørens anvisninger skal benyttes for mur og pussarbeider. Våtromsnormens anvisning BVN32.300 murte og støpte veggkonstruksjoner legges til grunn for planlegging og utførelse. Prinsippløsning for vegger i dusjrom 10 Flisarbeider Spesifikasjon av flis på tørre gulv: Foaje, skogang og barfotgang. Tørrpresset glassert flis Flisgruppe NS EN 14411 B/gr. I b Produktgruppe: Klinker eller Monocottura Flistype: Fargesjattering i overflaten, 60x30 cm, glasert Vannopptak: 0,5 3% Underlag: Betong, pussavrettet til toleranseklasse B. Fall i hht. TEK 10 13 20 (2) a. Slitasjegruppe PEI gr. 5 (NS EN 14411, Byggforsk 571.508 tabell 534 Ripefasthet 6 8 Moh (NS EN 101) Sklisikkerhet risikogruppe R10 (DIN 51097) 29