INNFØRINGSEMNER SIDE 23 INNFØRINGSEMNER VED SVT-FAKULTETET I forbindelse med Kvalitetsreformen er det bestemt at 22,5 studiepoeng skal være innføringsemner. Innføringsemnene erstatter examen philosophicum og examen facultatum. Det vil si at SVT-fakultetet har gått bort i fra betegnelsen ex.phil.og ex.fac. I stedet er det blitt innført obligatoriske emner/emnegrupper i alle bachelorgrader og integrerte mastergrader ved NTNU. Innføringsemnene består av: Emne 1 på 7,5 studiepoeng som skal være et felles emne i første semester for alle studenter ved NTNU. Emne 2 på 7,5 studiepoeng, velges fra en meny med flere emner og innholdet skal være av interesse for alle studentkategorier eller representere en annen studiekultur enn det studieprogrammet studenten er opptatt til. Dette emnet skal være fullført senest i det fjerde semesteret av et studieprogram. Emne 3 på 7,5 studiepoeng. Ved SVT-fakultetet er dette et fag-/eller disiplinspesifikt emne som skal tas i det første semesteret og som kan inngå som en del av fordypningen/hovedprofilen. Emnene som tilbys skal inngå i en felles NTNU-meny. Emnene skal bidra til å belyse studiekulturene ved NTNU i bred forstand. Det skal være en del av tydeliggjøringen av NTNU som et tverrfaglig universitet. Å legge til rette for skrivetrening der evalueringen kan bestå av rapportskriving, vil også kunne være et viktig element. Dersom du har Examen philosophicum fra før, gis det fritak fra Emne 1 og Emne 2. EMNE 1 EXPH 0001 Filosofi og vitenskapsteori Varighet: 1 semester Adgangsbegrensning: Ingen Undervisningsstart: Høst Undervisningsform: Forelesninger, seminar Anbefalte forkunnskaper: Ingen Obligatorisk aktivitet: Obligatoriske øvinger Vurderingsform: Skriftlig Mål Emnet har som hovedmål å gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi. Dette gjøres gjennom en bred historisk og systematisk innføring i filosofiske, etisk-politiske, argumentasjonsteoretiske og vitenskapsteoretiske emner. Det er også et mål å øve studentene i argumentativ og vitenskapelig skriving og i kritisk refleksjon og diskusjon med utgangspunkt i aktuelle og pensumrelevante tema. Innhold Emnet gir en innføring i filosofiens og vitenskapens historie ved å trekke linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vår egen samtid. Det greske synet på natur, vitenskap, håndverk og kunst blir gjennomgått, sammen med grekernes forståelse av moral, politikk, rasjonalitet og argumentasjon. Neste hovedtema er den vitenskapelige revolusjon og det
SIDE 24 INNFØRINGSEMNER moderne verdensbildet, som knyttes til nyere erkjennelsesteori og etikk. Videre behandles framveksten av de humanistiske vitenskapene og darwinistisk utviklingsteori. Dette følges opp av en presentasjon av grunnbegreper og tradisjoner i nåtidig vitenskapsteori, samt noen grunntema i nyere argumentasjonsteori og etisk-politisk teori. Emnet er delt inn i tre bolker: 1. Antikken. 2. Den vitenskapelige revolusjon og nyere filosofi. 3. Moderne vitenskapsteori. Undervisningsformer og evaluering Pensumgjennomgangen er fordelt mellom Forelesninger, som tar for seg de store linjene i pensum og gir en grunnleggende historisk og systematisk innføring i begreper og tenkere/posisjoner. Seminarer, som er undervisning i mindre grupper, og dreier seg bl.a. om drøfting og skriving av obligatoriske øvingsoppgaver. Det gis to øvingsoppgaver innenfor hver av de tre bolkene nevnt ovenfor, og minimum én oppgavebesvarelse fra hver bolk må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Øvingsoppgavene kan skrives i grupper på inntil fem studenter. Studenter som deltar på seminar, får tilbakemelding i form av skriftlige kommentarer. Gjennom diskusjoner og oppgaveskriving skal studentene øves i vitenskapelig og filosofisk argumentasjon i såvel muntlig som skriftlig form. Emnet avsluttes med en 4 timers skriftlig eksamen. EMNE 2 Oversikt over emner som kan inngå som Emne 2: Emner som kan velges av alle studenter: Emne Tittel HFEL0001 Etikk Kode ikke avklart* Energi og miljø: hydrogensamfunnet HFEL0002 Vitenskapelig tenkning og faglige framstillingsmåter BK1000 Grafiske teknikker SFEL0002 Det globale samfunn * Ta kontakt med studieveileder for å få riktig kode. Øvrige emner som kan velges av studenter fra realfag og teknologi: Emne Tittel SANT0002 Psykologisk antropologi HFEL0003 Kjønnsperspektiver på vår tid SFEL0001 Kunnskap og teknologi HFEL0004 Retorikk MDMIM100 Innføring i medisin for ikke-medisinere AAR1050 Formgivning AAR1000 Arkitekturhistorie
INNFØRINGSEMNER SIDE 25 Øvrige emner som kan velges av studenter fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag: Emne Tittel AAR1050 Formgivning AAR1000 Arkitekturhistorie Kode ikke avklart* Matematikkens historie for ikke-matematikere Kode ikke avklart* Kommunikasjonsteknologi i informasjonssamfunnet MDMIM100 Innføring i medisin for ikke-medisinere IT1102 Informasjonsteknologi grunnkurs IT1103 Grunnkurs i programmering RFEL1001 Naturvitenskap og verdensbilde * Ta kontakt med studieveileder for å få riktig kode. EMNER VED SVT-FAKULTETET SVT-fakultetet tilbyr følgende emner som Emne 2: SFEL 0001 Kunnskap og teknologi i moderne samfunn Undervisningssemester: 1 semester, (høst/vår) Undervisningsform: Forelesninger, seminar og kollokvier Forkunnskaper: Ingen Obligatorisk aktivitet: Godkjent kollokviedeltakelse med egen faglig presentasjon Vurderingsform: Prosjektoppgave Mål Målet med kurset er at studenten, gjennom praktiske eksempler og ut fra ulike teoretiske ståsted, skal lære å analysere ulike forhold knyttet til kunnskap, teknologi, politikk og styring. Dette skal gi studenten, som fremtidig ekspert, (forsker, sivilingeniør, konsulent, byråkrat, eller lignende) grunnlag for å håndtere utfordringer knyttet til utvikling, omsetting, vurdering og bruk av kunnskap og teknologi. Innhold Kurset handler om den betydning vitenskap og teknologi har i det moderne samfunn. Vitenskap og teknologiutvikling inngår som en viktig del i formingen av samfunnet og er derfor tett knyttet opp mot politisk styring. Hvilke teknologier ønsker vi å ha? Hvilke etiske spørsmål knytter seg til utvikling av teknologi, f.eks genteknologi? Hvor stor betydning skal ekspertråd ha når vi skal fatte viktige beslutninger? Kan vi stole på ekspertene? Dette er eksempler på spørsmål som vil bli drøftet. I kurset blir følgende tema tatt opp: Kunskapsarbeiderens rolle i samfunnet Teknologi, design og implementering om idéer, kultur, symboler Teknologiske forventninger, om det digitale demokrati og framtidssamfunnet Organisasjoner og medvirkning om deltakelse, effektivitet og samarbeid Dagens universitets- og kunnskapssystem Forholdet mellom vitenskap/teknologiutvikling og samfunnsutvikling
SIDE 26 INNFØRINGSEMNER SFEL 0002 Det globale samfunn Undervisningssemester: 1 semester, (høst/vår) Undervisningsform: Forelesninger, seminar og kollokvier Forkunnskaper: Ingen Obligatorisk aktivitet: 2 godkjente øvinger Vurderingsform: Prosjektoppgave Mål Kurset gir en grunnleggende innføring i betydningen av økt internasjonalisering innen økonomi, politikk, miljøproblematikk og kulturell interaksjon. Innhold Teknologiske innovasjoner har medført at verden blir stadig mindre, mens virkeligheten vi må forholde oss til blir større. Kontakten mellom land, kulturer og individer har ikke bare økt, men den skjer i et raskere tempo og på stadig flere felt. Dette har ført til en økt bevissthet om verden som ett og samme sted, i den forstand at det politiske handlingsrom ikke lengre er begrenset til det lokale og nasjonale, men innbefatter også det internasjonale. I kjølvannet av denne internasjonaliseringen reiser det seg en rekke spørsmål som vi som enkeltindivider, som nasjon, og som internasjonale aktører må ta stilling til. F.eks: Hvordan bør vi møte andre kulturer og verdioppfatninger? Hvilke rettigheter skal minoriteter ha i et demokratisk samfunn? På hvilken måte skal verdenssamfunnet hanskes med terror og etniske konflikter? Hvordan håndtere miljøproblemer som truer menneskehetens framtidige eksistens? Hva kan og bør bedrifter gjøre i møtet med korrupte og undertrykkende regimer? Kan fattigdomsproblemet løses? Kjennskap til hovedtrekkene i globaliseringsprosessen er derfor viktig for alle fag ved universitetet. Gjennom skriving av en prosjektoppgave skal studentene fordype seg i et avgrenset tema innenfor dette problemfeltet. Temaer som gjennomgås i forelesningene er: Globalisering som myte og realitet Fattigdom og bærekraftig utvikling i en internasjonalisert økonomi Miljøpolitikk og etikk Næringsliv: kulturelle møter og sosialt ansvar Glokalisering: sammenveving av det globale og det lokale Menneskerettigheter og kulturrelativisme Demokrati, etnisitet og minoriteter Krig og intervensjon Undervisningsopplegg Undervisningen består av forelesninger, seminarer og kollokvier. Studenten vil selv kunne formulere problemstilling for prosjektoppgaven. Forslag til problemstillinger fra faglærerne vil dessuten foreligge ved undervisningsstart. Forelesningene, seminarene og kollokviene spres utover i semesteret. På denne måten arbeider studentene aktivt med
INNFØRINGSEMNER SIDE 27 stoff relatert til forelesningene og de egendefinerte/foreslåtte prosjektoppgavene gjennom hele semesteret. Seminarene ledes av faglærere og gir en generell opplæring i litteratursøk, oppgaveoppbygning og krav til vitenskapelig tekst, samt en gjennomgang og diskusjon av fag- og oppgavespesifikke problemstillinger. I forkant av de sistnevnte seminarene skal studentene levere inn to obligatoriske øvinger, som gjennomgås i seminarene. Øvingsoppgavene er knyttet opp til arbeidet med de egendefinerte samt foreslåtte prosjektoppgavene, og må være godkjent for å få gå opp til eksamen. Prosjektoppgaven er karaktergivende og er å betrakte som eksamen i kurset. Arbeidet med øvingene og prosjektoppgaven foregår i prosjektkollokvier på 8-10 personer ledet av læringsassistenter. Læringsassistentene rekrutteres fra faglærenes respektive institutter, fortrinnsvis fra hovedfags/mastergradsstudiene og skoleres av Program for lærerutdanning. Kollokviegruppene møtes 5 ganger á 2 timer. SANT 0002 Psykologisk antropologi Undervisningssemester: 1 semester, (vår) Undervisningsform: Forelesninger og seminar Forkunnskaper: Ingen Obligatorisk aktivitet: Ingen Vurderingsform: 3-timers skriftlig prøve Mål og innhold Gi en grunnleggende innføring i sosialantropologiske perspektiv på individ og samfunn. Emnet tar sikte på å formidle et sosialantropologisk perspektiv på individ og samfunn. Det legges spesiell vekt på å vise hvordan den enkeltes atferd og opplevelse har sammenheng med samfunnets organisasjon. Forståelse for ulike samfunnstyper formidles ved eksempler som samtidig belyser generelle lovmessigheter i menneskets atferd. Dette forutsetter en kontekstanalyse hvor sammenhengen mellom sosiale forutsetninger og enkeltmenneskets utfoldelsesmuligheter blir klargjort. Med utgangspunkt i en generell atferdsanalyse blir spesielle atferdsformer belyst med særlig vekt på ulike former for usaklighet i omgang med mennesker i dagliglivet. Det er også foreslått at PPU4000 skal kunne godkjennes som et Emne 2. Dette er det ikke tatt stilling til, og studentene bes kontakte studieveileder. PPU4000 Ex. paed. Undervisningssemester: 1 semester Undervisningsform: Seminarer for forelesning og egeninnsats Forkunnskaper: Generell studiekompetanse Obligatorisk aktivitet: Deltakelse på seminarer (6 dager) og studentarbeider Vurderingsform: Se nedenfor Emnet er en obligatorisk del av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for studenter som er tatt opp til de integrerte lærerutdanningsløpene ved NTNU. Emnet skal, sammen med fagutdanningen, undervisningen i pedagogikk, fagdidaktikk og praksis, gi studentene grunnlag for å undervise i grunnskolen og i videregående skole. Rammeplan for praktiskpedagogisk utdanning og Studieplan for praktisk-pedagogisk utdanning ved NTNU beskriver læringsmålene og rammene for PPU-studiet. Emnet kan også tas av studenter som ikke er tatt opp til integrerte lærerutdanningsløp ved NTNU.
SIDE 28 INNFØRINGSEMNER Læringsmål Studiet skal gi: en presentasjon av blant annet temaer som undervisning, læring, motivasjon og kommunikasjon studentene erfaring med deltagelse som sentralt element i læring og utvikling økt bevissthet om eget læringsarbeid studenten økt motivasjon for praktisk-pedagogisk virksomhet en start på de integrerte lærerutdanningene ved universitet som virker motiverende for læreryrket Sentrale innholdselementer Innholdselementene favner forholdsvis bredt i forhold til det pedagogiske fagområdet. Læring skal være et sentralt sammenbindende element i alle innholdselementene. 1. Hvordan lærer jeg? I enhver pedagogisk situasjon er læring et vitalt område. I denne sammenheng tas det sikte på å presentere læring ut fra et sosio-konstruktivistisk syn. Sentrale spørsmål vil være: Hvordan kan læring forståes? Hvordan arter læring seg på ulike områder og innen ulike fagtradisjoner? Hvordan utvikler og endrer læringsarenaene seg i takt med teknologisk utvikling og samfunnsforandringer? 2. Planlegging og tilrettelegging som kan fremme læring Læring er ikke nødvendigvis avhengig av en lærer. I dette emnet vil det likevel legges vekt på hvordan en lærer kan legge til rette for og fremme læring. Sentrale spørsmål vil være: Hvordan kan en bevisst legge til rette for læring? Hvilke motivasjonsfaktorer er til stede i læring og hvordan kan læreren påvirke disse? Hvordan kan læreren organisere læring slik at den møter den enkeltes læringsforutsetninger og læringsbehov? 3. Kontekstuelle forhold som innrammer og innvirker på læringsprosessen Læring finner ikke sted i et vakuum og heller ikke utelukkende som en relasjon mellom elev-læringsstoff og elev-lærer. I dette innholdsemnet vil en legge vekt på å utvikle innsikt i strukturelle forhold på ulike nivå som innvirker på læringsprosessen. Emnet er omfattende, men en vil her legge vekt på å gi noen utvalgte perspektiv. Sentrale spørsmål vil være: Hvordan kan kunnskap og utdanning forståes som bidrag til å reprodusere ulikheter, eller som frigjøringsredskap på både individuelt og kollektivt nivå? Hvilke idealer finner vi stort sett tverrpolitisk tilslutning for i norsk utdanningspolitikk og hvordan konkretiseres disse idealene i gjeldende lærerplaner på ulike utdanningsnivå? Hvilke utdanningspolitiske konflikter finner vi i samtida, og hvordan materialiseres disse i en utdanningshverdag på skole- og klassenivå? Hvordan kan en se at lærerrollen endrer seg og hvilke yrkesetiske utfordringer skaper dette?
INNFØRINGSEMNER SIDE 29 4. Formidling og presentasjon som bidrag for å fremme læring. Dette emnet tar sikte på å etablere mottakerbevissthet i forhold til undervisning. En ønsker ikke her at emnet skal være teknisk-instrumentelt, men at studentene får anledning til å prøve ut og erfare de pedagogiske utfordringer som ligger i å presentere stoff som skal bidra til økt innsikt og læring hos andre. Dette emnet vil derfor i enda større grad enn de foregående være praktisk orientert. Sentrale spørsmål vil være: Hva slags utgangspunkt og perspektiv foretar en undervisningsplanlegging ut fra? Hvordan utvikle varierte formidlings- og presentasjonsteknikker? Hvordan benytte hjelpemidler av ulik art som kan fremme læring? Hvordan utvikle evalueringsformer av både formell og uformell art som kan øke kvaliteten på ens egen undervisning. Organisering og arbeidsmåter Studieemnet vil bli gjennomført i form av 4 seminarer, hvorav det første og det siste vil gå over 2 dager. De øvrige to vil være av en dags varighet. Arbeidsmåten vil veksle mellom forelesninger, seminargrupper (tilknyttet de ulike integrerte lærerutdanningsløpene) og øvelser av ulik art. Seminarene vil være obligatoriske for å få studieemnet godkjent. 3 av seminarene vil bli avholdt tidlig i semesteret, mens det siste seminaret vil bli gjennomført på slutten av semesteret. Mellom de første seminarene og det siste, vil studentene få et arbeidskrav som må utarbeides. Vurdering For å kunne framstille seg til vurdering i emnet kreves godkjent deltakelse på seminarene og innfridde arbeidskrav. Avsluttende vurdering gis på grunnlag av en presentasjon, muntlig eller i annen form, i forbindelse med seminarene. Ved vurdering benyttes karakterene bestått og ikke-bestått. EMNE 3 Som Emne 3 kan du velge blant disse emnene: Emne Tittel Sp Tid AFR 1000 Innføring i Afrikastudier 7,5 H GEOG 1000 Menneske og sted bygd 7,5 H IDR 1001 Innføring i idretts- og bevegelsesvitenskap 7,5 H SANT 1000 Innføring i sosialantropologi 7,5 H SØK 1000 Innføring i samfunnsøkonomi 15 H POL 1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal 15 H politikk og komparativ politikk SOS 1000 Innføring i sosiologi 15 H/V PSY1000 Psykologiens historie 7,5 H PED1000 Innføringsstudium i pedagogikk Moderne barndom 7,5 H For nærmere beskrivelse av emnene, se de enkelte studieplanene.