Saksframlegg Saksnr: Utval: Dato 023/16 Levekårsutvalet 15.03.2016 Formannskapet Sakshandsamar: Sektor helse og omsorg Terje Sætre Arkivnr.: 14/7845 Klassering: Høyring - Alkoholpolitisk plan for Lindås kommune 2016-2020. Rådmannen sitt framlegg til vedtak «Alkoholpolitisk plan for Lindås kommune 2016-2020» blir lagt ut til høyring. Saksopplysningar: Politisk handsaming Saka skal til uttale i Kontrollutvalet for alkohol Saka skal til innstilling i Levekårsutvalet Saka skal avgjerast i Formannskapet Kontrollutvalet for alkohol møte 19.02.2016 Kontrollutvalet for alkohol slutta seg til rådmannens framlegg, med unnatak for følgjande endring i planens del I «Retningsliner for behandling av alkoholsaker» pkt. 4.5.1 c første setning Generell bestemmelse - uteservering. Setninga vart samrøystes endra frå «Det er ikkje tillatt med musikk eller underhaldning ved bruk av elektrisk anlegg/høgtalar på uteservering etter kl. 2200» til: «Det er ikkje tillatt med musikk eller underhaldning ved bruk av elektrisk anlegg/høgtalar på uteservering etter kl. 2300»
Framlegg frå Nina Øvreås (Frp) Endring i del II «Forskrift om sals-, skjenke- og opningstider i Lindås kommune pkt. 1 d frå: «Sal og utlevering av drikk som inneheld høgst 4.7 volumprosent alkohol skal ikkje skje på søn- og helligdagar, 1. og 17. mai, eller på stemmedagen for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkeavstemming vedteke med lov». til «Sal og utlevering av drikk som inneheld høgst 4.7 volumprosent alkohol skal ikkje skje på søn- og helligdagar, 1. og 17. mai.» Framlegget fekk 1 røyst (Nina Øvreås Frp) og fall. Samandrag Saksutgreiinga er inndelt slik: 1 Bakgrunn 2 Saksutgreiing 2.1 Lovendring om varigheita på sals- og skjenkeløyve 2.2 Nye normerte reglar for inndraging av sals- og skjenkeløyve (prikkbelastning) 2.3 Om kommunens fridom til å drive eigen alkoholpolitikk 3 Vurdering 3.1 Lovendring om varigheita på sals- og skjenkeløyve 3.2 Nye normerte reglar for inndraging av sals- og skjenkeløyve (prikkbelastning) 3.3 Om kommunens fridom til å drive eigen alkoholpolitikk 4 Endringar i utkast til alkoholpolitisk plan 2016 2020 i forhold til tilsvarande plan 2012-2016. 5 Om høyringa 1 Bakgrunn I møte 30.04.2015, sak 29/15 «Rullering av alkoholpolitisk plan» vedtok formannskapet følgjande: «Rullering av kommunens alkoholpolitiske plan blir utsett til Stortinget har behandla proposisjon om endringar i alkoholloven vedk. bestemmelsen om varigheita på
kommunale sals- og skjenkeløyve m.v. Stortinget kan behandle denne saka hausten 2015, slik at endringar i alkohollova kan tre i kraft frå 1.januar 2016.» 2 Saksutgreiing Endring i alkohollova som endrar varigheita på sals- og skjenkeløyve vart vedteke av Stortinget 4.desember 2015, og trådte i kraft frå og med 01.01.2016. Ved rullering av kommunens alkoholpolitiske plan vil det i saksutgreiinga bli fokusert på: lovendringa om varigheita på sals- og skjenkeløyve nye normerte reglar for inndraging av sals- og skjenkeløyve (prikkbelastning) om kommunens fridom til å drive eigen alkoholpolitikk. 2.1 Lovendring om varigheita på sals- og skjenkeløyve Fram til den nye lovendringa var dei kommunale sals- og skjenkeløyva etter alkohollova 1-6 tidsavgrensa og kunne maksimalt bli gitt for 4 år av gangen, med opphøyr seinast 30.juni etter at nytt kommunestyre tiltrer. Løyva fall bort, og verksemdene måtte difor søkje om nytt løyve for å kunne halde fram med sals- og skjenkeverksemda («fireårsregelen»). Lovendringa, gjeldande frå og med 01.01.2016, inneber at «fireårsregelen» blir oppretthalden som hovudregel, med opphøyr seinast 30.september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. I alkohollova 1-6 «Bevillingsperioden» er det teke inn ein unnataksbestemmelse, som gir kommunane høve til å beslutte at gjeldande sals-og skjenkeløyve likevel ikkje skal løpe ut etter fire år, men gjelde vidare for ein ny periode på inntil fire år, med opphøyr seinast 30.september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Vilkår for å kunne nytte seg av unnataksbestemmelsen er ifølgje alkohollova 1-6 fjerde ledd: gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen at kommunen har vurdert løyvepolitikken. Vedk. unnataksbestemmelsen: Kva løyve er det som kan løpe vidare, og kva løyve må søkjast om fornying? Kommunen kan beslutte at ingen løyve skal opphøyre, dvs. at alle løyve blir vidareført. Kommunen kan fastsette nærare retningsliner for kva løyve som skal fornyast. Kommunen har stor fridom ved fastsetting av kriterier
Vidare vedk. unnataksbestemmelsen: Istadenfor krav om fornying kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for løyve i same utstrekning som ved behandling av nye løyve. 2.2 Nye normerte reglar for inndraging av sals- og skjenkeløyve (prikkbelastning) Alkohollova 1-8 og alkoholforskrifta kapittel 10 er endra, med verknad frå og med 01.01.2016. Mens det tidlegare var skjønnsmessig høve for kommunen til å inndra sals- /skjenkeløyve for ein periode, blir det frå og med 2016 obligatorisk etter statlege gitte kriterier. Endra heimel i alkohollova 1-8 om inndraging: Før «Ved vurderingen om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaver kan klandres for overtredelsen og kva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen.» No «Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger ette første og annet ledd, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser.» Bakgrunnen for lovendringa: «Etter departementets vurdering vil et obligatorisk og nasjonalt prikktildelingssystem gi grunnlag for en mer effektiv oppfølging av regelbrudd, samtidig som det vil kunne føre til en betydelig forenkling av kommunenes saksbehandling. For bevillingshavernes del, vil et prikkbelastningssystem også kunne innebære klare fordeler, særlig med hensyn til likebehandling og forutsigbarhet. Det foreslåtte prikktildelingssystemet vil legge til rette for mer rettferdige konkurranseforhold og gi gode rammebetingelser for seriøse aktører.» Hovudtrekk i prikktildelingssystemet: Ved brot på pliktene etter sals- eller skjenkeløyvet som nemd i alkoholforskrifta 10-3 skal kommunen ilegge løyvehavar eit bestemt antall prikkar. To likearta brot avdekte ved same kontroll skal reknast som eitt enkelt brot. Dersom løyvehavar i løpet av ein periode på to år er tildelt til saman 12 prikkar, skal kommunestyret inndra løyvet for eit tidsrom på 1 veke Toårsperioden startar med lovbrotet
Toårsperioden gjeld uavhengig av om løyvet er fornya i løpet av perioden, jfr. alkohollova 1-6 Ved overdraging av løyvet startar ny periode, jfr. alkohollova 1-10 første avsnitt Eitt enkelt brot kan maksimalt gi åtte prikkar. Kor alvorleg lovbrotet er avgjer talet på prikkar. Talet på prikkar skal gjelde per type brot, men fleire likearta brot kan føre til bruk ann unntaksbestemmelsen i 10-4 Unnataket i 10-4 opnar for å tildele færrre eller fleire prikkar enn det som følgjer av 10-3, men snever adgang. TAL PRIKKAR OVERTREDING 8 Sal og skjenking til mindreårige Brot på bistandsplikten Brot på kravet om forsvarleg drift Hindring av kontroll 4 Sal og skjenking til openberr påvirka person Brot på tidsbestemmelsene Skjenking av alkoholhaldig drikk over 22 volumprosent til persom mellom 18 og 20 år Brot på alderskrav for den som sel eller skjenkar alkoholhaldig drikk 2 Openberr påvirka person i lokalet Manglar ved internkontrollsystemet Manglande levering av omsetnadsoppgåver og betaling av gebyr Brot på reglar om styrar og avløysar Gjenteke diskriminering Gjenteke narkotikaomsetnad 1 Brot på reglane om alkoholfrie alternativ Brot på reglane om plassering av alkoholhaldig drikk på salsstaden Brot på reglane om skjenkemengde for brennevin Brot på vilkår i løyvevedtaket Konsum av medbrakt alkohol Gjester tek med alkohol ut Brot på reklameforbodet Saksbehandling prikktildeling: Ilegging av prikkar er eit einskildvedtak Førehandsvarsling Klagerett Dersom unnataksregelen i 10-4 vert nytta, må dette grunngjevast særskilt i vedtaket, jfr. 10-4 tredje avsnitt.
Saksbehandling inndraging Vedtak om inndraging er eit einskildvedtak Førehandsvarsel ved siste prikktildeling Kommunen bør iverksetje vedtak om inndraging innan fire veker etter vedtaksdato. 2.3 Om kommunens fridom til å drive eigen alkoholpolitikk. Kommunen har ein utstrakt fridom til å drive sin eigen alkoholpolitikk, t.d.: fastsette tal sals- og skjenkeløyve gi retningsliner for kva typer arrangement og aktivitetar som skal få løyve sette grenser for opningstider 3 Vurdering Dei same forhold vil bli vurdert, som er gjort greie for i saksutgreiinga: lovendringa om varigheita på sals- og skjenkeløyve nye normerte reglar for inndraging av sals- og skjenkeløyve (prikkbelastning) om kommunens fridom til å drive eigen alkoholpolitikk. 3.1 Lovendringa om varigheita på sals-og skjenkeløyve Lovendringa er i samsvar med Helse-og omsorgsdepartementets framlegg, og er begrunna slik: Det er behov for ei alternativ ordning som reduserar byråkratiet og unødvendig ressursbruk, samstundes som omsynet til det lokale sjølvstyret, behovet for å luke ut useriøse aktørar og kommunens ansvar og behov for å føre ein forsvarleg folkehelsepolitikk blir ivareteke på ein god måte. Fireårsregelen blir oppretthalden som hovudregel. Det blir teke inn ein unnataksbestemmelse i alkohollova 1-6, som gir kommunen høve til å beslutte at gjeldande sals- og skjenkeløyve likevel ikkje skal løpe ut etter fire år, men gjelde utan
fornying. Ein føresetnad for å kunne gjere slikt unnatak er at kommunen har gjort ei gjennomgang av alkoholpolitikken etter kommunevalet. Ei løysing er alle løyve løper ut etter fire år, men med høve for kommunane til å gjere unnatak, tydeleggjer best kommunens plikt og rett til å føre ein bevisst løyvepolitikk. Dette vil venteleg også gi ei betre oppfølging av intensjonen bak regelverket. Endring av fireårsregelen har ikkje til hensikt å redusere kommunanes ansvar for og rett til å føre ein forsvarleg alkoholpolitikk, som m.a. ivaretek folkehelseomsyn. Det er ikkje meininga at det skal vere enklare å behalde løyve som burde ha vore inndrege eller som ikkje burde få fornying. Sjølv om kommunen ikkje nødvendigvis endar opp med å endre alkoholpolitikken vesentleg etter nytt kommuneval, er det viktig at kommunen har eit bevisst forhold til løyvepolitikken i kommunen, og at det blir gjort ei faktisk vurdering av korleis løyvepolitikken bør vere utforma. Dersom det skal gjerast unnatak frå kravet om fornying av sals- og skjenkeløyve, må dette vere eit bevisst val med basis i den helse- og alkoholpolitikken og folkehelsepolitikken kommunen ønsker å føre. Ei beslutning om at løyve ikkje skal opphøyre kan berre bli gjort dersom kommunen etter kommunevalet har gjort ei gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert løyvepolitikken. Kommunen kan gjere unnatak for kravet om fornying for berre ein avgrensa del av løyva. Det er overlatt til kommunen sjølv å utforme kriterier for på den måten kommunen meinar er mest tenleg for å avgrense kva løyve som fell i gruppene opphøyr/vidareføring. Kommunen kan legge vekt på dei same forhold som ved behandling av nye søknader om løyve (jfr. alkohollova 1-7a «Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v.»: «Ved vurdering av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd (krav til vandel) er egnet til å ha bevilling.» Grunngjevnad for framleis å leggje til grunn fireårsregelen, og ikkje nytte seg av unnataksbestemmelsen i alkohollova 1-6 «Bevillingsperioden». Det kom ei rekkje uttale frå høyringsinstansar til departementets framlegg om endring av alkohollovas 1-6, som understreker betydninga av kommunen legg til grunn fireårsregelen, og ikkje nyttar seg av unnataksbestemmelsen i lova m.a.: Kommunane vil svekkast som alkoholpolitisk aktør ved lovendringa. Departementet skreiv sjølv i sitt høyringsnotat at fireårsregelen innehar eit førebyggjande element
fordi løyvehavar veit at løyve vil bli gjenstand for ny vurdering. Difor er det viktig å oppretthalde denne stimulansen til etterfølging av alkohollova for løyvehavarane. Fireårsordninga representerar ikkje berre ei mogelegheit for lokalpolitikarane til å endre alkoholpolitikken frå førre periode, men den bidreg til reell oppryddingsaksjon i skjenkenæringa. Dette gjeld ikkje berre når det kjem til tal avslag som ikkje oppfyller vilkåra i alkohollova, men også tal eigarskifte som blir oppdaga i prosessen, eller stader som ikkje lenger har drift (høyringsuttale frå Oslo kommune). Ordninga med dagens fireårsregel viser at eit stort tal av bransjens aktørar ikkje handterar den meldeplikta som følgjer implisitt av alkohollova, og direkte av serveringslovens 14 «Melding om endringer ved serveringssteder». Stadene blir drifta i strid med den informasjon som vart gitt på søknadstidspunktet (høyringsuttale frå Oslo kommune). Stråmannsverksemd er utbredt i bransjen og arbeidd knytt til avdekking av uriktige eigarforhold er eit sentralt ledd i bekjempinga av økonomisk kriminalitet og fremjer seriøs drift av skjenkestader (høyringsuttale frå Oslo kommune) Oslo kommune seier i si tilbakemelding at tal frå fornyinga i 2012 viser eit heilt anna tal enn i 2008, og bidreg difor i større grad til å belyse situasjonen slik den er i dag. Kommunen mottok 1370 søknader om fornying av sals- og skjenkeløyve. Av desse vart det avdekka 96 eigarskifte, der løyvehavar ikkje hadde meldt frå om endringar i eigarsamansetninga eller overdraging til ny drivar i løpet av løyveperioden. Over 70% av høyringsuttala kom med merknader. Det vart sendt utkast til avslag i 117 saker, og fatta endeleg avslag i tilsaman 72 søknader. Oslo kommune er ein tung høyringsinstans, som er ansvarleg for landets høgaste løyvemasse. Oslo kommune: Oppheving av tidsbegrensinga vil gi auka behov for løpande kontroll og større krav til utforming av alkoholpolitisk handlingsplan, herunder ei meir detaljert utforming av kommunens bruk av vilkår, konsept, tidsbestemmelser m.v. Oslo kommune: Oppheving av tidsavgrensa løyve vil ikkje samla sett medføre økonomiske og administrative besparingar. Ressursbruken vil fordelast meir jamt utover heile løyveperioden. Den totale arbeidsmengda vil ikkje avta. Vidare vil dei forhold som med dagens regelverk (dvs. fireårsregelen) avdekkast under fornyinga, ved ei endring måtte avdekkast fortløpande og ved ein selekteringsprosess. Dette arbeidet vil vere minst like tid- og ressurskrevjande om ikkje meir som dagens system. Oslo kommune: Det er utfordringar knytt til at alkohollova blir søkt endra bit for bit utan ei heilskapeleg vurdering av lovverket som sådan, samt harmonisering med serveringslova. I sin høyringsuttale uttalar Politidirektoratet at kommunenes kontroll med sals- og skjenkeløyve i eit kriminalitetsførebyggjande perspektiv er eit viktig verktøy for å begrense tal useriøse aktørar i bransjen. Det vil ha ein preventiv effekt dersom
løyvehavarane veit at løyve blir gjenstand for ny vurdering med jamne mellomrom. Søndre Buskerud politidistrikt bemerker at vandelskontrollen nærast berre skjer i samband med søknad om sals-/skjenkeløyve, eller fornying av denne. Politidirektoratet: Mindre ressursbruk som følgje av oppheving av fireårsregelen følgjast av auka behov for kontrollar. Bortfall av preventiv effekt kan gi auka behov for politiressursar. Helsedirektoratet er kritisk til argumentet om ressursbesparing. Helsedirektoratet: Utveljing av einskilde løyve for fornying kan i praksis bli ressurskrevjande for kommunane, og føre til at løyvehavarane blir, eller meinar seg, forskjellsbehandla. Gjennomgang etter val av nytt kommunestyre bidreg til bevisstgjering og ansvarleggjering av det nye kommunestyret for den lokale alkoholpolitikken. Dette er viktig fordi alkohol er ein vare med store folkehelseutfordringar knytt til seg, både for konsumentar, tredjepartar og samfunnet som heilskap. Kommunar har stort ansvar som lokal alkoholmyndigheit, og dette ansvaret må praktiserast med tydelegheit. Ifølgje lova er det ein føresetnad for å gjere unnatak frå fireårsregelen at kommunen har gått gjennom alkoholpolitikken etter kommunevalet. Men det er allereie i dag lovfesta at alle kommunar skal utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan noko kvart kommunestyre må stå ansvarleg for. Etter ei heilskapsvurdering basert på dei ovannemnde argument for og mot rår rådmannen til at fireårsregelen blir oppretthalden, og blir lagt inn i kommunens alkohoholpolitiske plan 2016 2020. Fleire av dei argument som talar for fireårsregelen er reelle også i vår kommune. 3.2 Nye normerte reglar for inndraging av sals- og skjenkeløyve (prikkbelastning) Frå og med 2016 er bestemmelser om inndragning av sals- og skjenkeløyve forskriftsfesta, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjonar for ulike typer overtredingar. Prikktildelingssystemet er heima i alkohollova 1-8 tredje ledd, og er nærare presisert i alkoholforskrifta kapittel 10. Prikker kan berre bli tildelt på bakgrunn av kontroll gjennomført i samsvar med alkoholforskrifta kapittel 9 eller rapport frå andre myndigheiter, t.d. rapportar frå politiet etter bruk av stengningsadgangen, jfr. alkohollova 1-8a, etter rapport om narkotikaomsetnad på staden, jfr. alkohollovas andre ledd. Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning i forskrifta 10-2 til 10-6 gjeld der innehavar av kommunalt sals- eller skjenkeløyve ikkje har oppfylt sine plikter etter alkohollova, bestemmelser i
medhald av alkohollova, bestemmelser i lov eller i medhald av lov som har samanheng med alkohollovas føremål, eller plikter som følgjer av vilkår i løyvevedtaket. Ved brot på vilkår for løyvet, må det skillast mellom vilkår som er føresetnader for løyvet og vilkår som inneber plikter for løyvehavar, jfr. alkohollova 3-2 og 4-3. Ein skjenkestad kan t.d. ha søkt løyve for eit bestemt driftskonsept, som at skjenkestaden skal vere ein restaurant. Dersom løyvehavar endrar konsept frå restaurant til pub, vil dette kunne bli vurdert som brot på dei føresetnadene som låg til grunn for at løyvet vart gitt. Den naturlege reaksjonen vil då vere å vurdere tilbakekall av løyvet etter forvaltningslovas 35, ikkje mellombels inndragning. Brot på vandelskrav etter alkohollova 1-7b er ikkje omfatta av prikktildelingssystemet. I tilfellet der vandelskravet ikkje lenger er oppfylt, vil det ikkje vere riktig å inndra løyvet for ein kortare periode, fordi det er eit lovkrav at vandelskravet skal vere oppfylt til ei kvar tid, jfr. alkohollova 1-7. Dersom vandelskrava ikkje er oppfylt, er føresetnaden for løyvet ikkje lenger til stades, og riktig framgangsmåte vil vere å inndra løyvet ut perioden. Inndragning etter alkohollova 1-8 fjerde ledd, dvs. inndragning fordi løyvet ikkje blir brukt, her heller ikkje omfatta av systemet. Det prikkbelastningssystemet kommunen hittil har hatt fell bort. Og det obligatoriske forskriftsfesta prikkbelastningssystemet blir gjort gjeldande frå og med januar 2016. 3.3 Om kommunens fridom til å drive eigen alkoholpolitikk. Døme på forhold som kommunen bør vurdere vedk. skjenkeløyve m.a.: Skal kommunen aktivt avgrense tal skjenkeløyve ved å sette ein grense, dvs. eit «tak» for tal skjenkeløyve? Er det spesielle omsyn som må bli tekne med omsyn til skjenkestadens beliggenheit, trafikkale omsyn, skjenkestadenes spreiing/tettheit? Kommunen kan legge vekt på at t.d. ikkje er ønskeleg å legge skjenkestaden ved idrettsplassar, skular, ungdomshus m.v. Er bestemte typer skjenkestader uønska? Kommunen kan ha fleire typer skjenkestader som hotelldrift, restauranter, kafeer, puber, diskotek m.v. Korleis ønsker kommune å handtere søknader om uteservering? Ønsker kommunen å ha eigne bestemmelser i forhold til skjenketider, skjenkeområde m.v.? Skal skjenkeløyvene innehalde ulike rettigheiter for ulike typer skjenkeløyve?
Skal det stillast vilkår, og i tilfelle kva type vilkår? Døme kan vere ordensvaktar, spesielle aldersgrenser for adgang til staden (spesielt ved store, uoversiktelege arrangement) m.v. Er bestemte næringspolitiske omsyn relevante? Har kommunen bestemte typer lokale der det ikkje skal skjenkast alkohol, t.d. lokale som vanlegvis har ungdomsarrangement? T.d. ungdomsklubbens lokale. Er det bestemte typer arrangement som kommunen generelt ikkje ønsker å gi løyvet til, t.d. ungdomsarrangement, arrangement der barn/unge og vaksne deltek saman, idrettsarrangement m.v.? Mange av desse forhold er vurdert og teke stilling til i alkoholpolitisk plan 2012 2016, som no skal rullerast. 4 Endringar i utkast til alkoholpolitisk plan 2016 2020 i forhold til tilsvarande plan 2012-2016. Alkoholpolitisk plan omfattar: Del I: Retningsliner for behandling av alkoholsaker Del II: Forskrift om sals-, skjenke- og opningstider. 4.1 Endringar i Del I: Retningsliner for behandling av alkoholsaker: Nytt pkt. 1: Om kommunens plikt til å vurdere alkoholpolitikken Nytt pkt. 2: Løyveperioden for sal og skjenking av alkohol Tillegg i pkt. 3 «Definisjonar»: Definisjon av alkoholfri drikk/alkoholsvak drikk, alkoholhaldig drikk gruppe 1, gruppe 2 og gruppe 3. Tillegg til pkt. 5.11 «Gjennomføring av kunnskapsprøven om alkohollova»: Kommunen er ansvarleg for å gjennomføre kunnskapsprøve også for alkoholkontrollørar. (Ifølgje alkoholforskrifta 5-1 skal kontrollørane ha dokumentert kunnskap om alkohollova og bestemmelser i medhald av den. Dette kravet, som er nytt pr. 01.01.2016, er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve). Tillegg til pkt. 6.1 «Generelle bestemmelser» under pkt. 6 «Kontroll med sals- og skjenkeløyve og reaksjonar på brot: Kontrollørane gjennomgår relevant opplæring før dei blir sett inn i tenesta.
Tillegg til pkt. 6.3 «Kontroll av skjenkestadene retningsliner i kommunen: Skjenkekontrollar skal bli utført av to personar, som saman kontrollerar skjenkestadene. Viser her til alkoholforskrifta 9-5 om at kontroll av skjenkestader skal bli gjennomført med minst to kontrollørar. Dette er ei forskriftsendring pr. 01.01.2016). Endra pkt. 7 «Reaksjonar ved brot på alkohollova prikktildeling»: Prikktildelingssystemet er obligatorisk for alle landets kommunar, jfr. alkoholforskriftas kapittel 10. Forskriftsendringa trådte i kraft pr. 01.01.2016. Kommunens tidlegare prikkbelastningssystem fell med dette bort. 4.2 Forskrift om sals-, skjenke og opningstider i Lindås kommune Utkastet til plan for 2016 2020 inneber ikkje endringar i forhold til tilsvarande plan 2012-2016. Merknad: 1 Sal og utlevering av alkoholhaldig drikk pkt. d. I utkastet er tidlegare ordlyd oppretthalde: «Sal og utlevering av drikk som inneheld høgst 4.7 volumprosent alkohol skal ikkje skje på søn- og helligdagar, 1. og 17.mai, eller på stemmedagen for stortingsval, fylkestingval, kommunestyreval og folkeavstemming vedteke med lov.» Ved endring av alkohollova 3-7 «Tidsinnskrenkninger for sal og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4.7 volumprosent alkohol» er det ikkje lenger forbod med å selje/utlevere alkoholhaldig drikk med høgst 4.7 volumprosent på stemmedagen for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkeavstemming. Grunngjevinga frå departementet for lovendringa er oppfatninga om at tida har løpt frå forbodet mot sal på valdagane. Ifølgje departementet var føremålet å understreke det høgtidlege ved valhandlinga og å førebyggje at personar møter rusa opp for å avgi stemme. Skjenkeforbodet for brennevin på valdagar er allereie oppheva, og at uansett blir omsett alkohol på valdagen. Vidare blir det peika på dagens valordning inneber at svært mange førehandsstemmer. Departementet gir uttrykk for at oppheving av forbodet mot sal desse dagane ikkje automatisk vil føre til opne butikkar. Innanfor dei rammer alkohollova set, er det opp til kommunane å vurdere kva salstider dei vil tillate. Elles er det i utkast til plan for 2016 2020 ei redigeringsmessig forenkling av nummeringa av dei ulike avsnitta, i forhold til plan 2012-2016.
5 Om høyringa Høyringsperiode for planutkastet: 4 veker. Uttale til planutkastet kan omfatte både: Del I Retningsliner for behandling av alkoholsaker Del II Forskrift om sals-, skjenke- og opningstider Sjå vedlagte linker under: Alkoholloven Alkoholforskriften Vedlagte saksdokument: alkoholpolitisk plan 2016-2020 utkast 100472 02.03.2016 Ikkje vedlagte saksdokument: Doknr Type Dato Tittel på saksdokumentet Doknr Type Dato Tittel på journalpost