Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Like dokumenter
Sikkerhet i avlsarbeidet

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Nytt fra avlsarbeidet

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november

REFERAT. Telefonmøte i Avlsrådet for geit

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avl på Norsk melkegeit

Geitavlen i stor endring

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

Avlsarbeidet på sau i Norge

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit. Tid: Onsdag 9. oktober kl torsdag 10. oktober kl Garder kurs- og konferansesenter, Gardermoen

REFERAT Møte i Fagrådet for geit

Avlsfremgang og innavlskontroll

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Avkomsgranskning av bukker - ved naturlig parring eller semin? Hilde Tveiten

Endringer i Avlsverdiberegningene

Drift av ein avlsbesetning. Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit

lammene som ble ultralydmålt ved slakting ( ). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit. Tidspunkt: Torsdag 15. november kl fredag 16. november kl

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

AVLSPLAN Norsk Dexterforening VÅRE MÅL:

Endringer i Avlsverdiberegningene

Væreringene i Hordaland

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Referat. Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Rundskriv nr 1/2007 til væreringene

Referat fra fysisk møte i Fagrådet for geit

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Telefonmøte nr 2/2015 i Fagrådet for geit

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

Referat fra epostmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

Jurvurdering geit. Veileder og instruks

REFERAT. Tidspunkt: Torsdag 1. desember 2005, kl. 14:00 16:00

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit

SAK 26/2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK 27/2009 REFERAT FRA MØTE I AVLSRÅDET JULI

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Endringer i Avlsverdiberegningene

Sunnylvenprosjektet: Utprøving av geitrasen fransk alpin

Referat fra møte nr 1/2018 i Fagrådet for geit

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

Avlsplan. Revidert 15.februar

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

Tidspunkt: Onsdag 12. januar 2005, kl. 09:30 15:30. NSG, Parkveien 71, Oslo. Utkast til veiledningshefte for dømming av bukker og geiter

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks?

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene august 2013 Fefor BOERGEIT

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit

Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET Nytt fra Geno

Avlsindekser på irsksetter

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit. Radisson SAS Resort Hotel Beitostølen

Rundskriv nr 4/2006 til væreringene

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avlsplan Norsk Limousin

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit. Saker: Tidspunkt: Onsdag 20. august kl. 10:00 12:00, 2010

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

Referat 28. mai Møte nr 1/2012 i Avlsrådet for sau

Møte i Avlsrådet for sau juni 2014

FRA MØTET I AVLSRÅDET FOR GEIT

NSGs krav til raser og raselag

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

Framtidas saueavl. Thor Blichfeldt. Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, Avlssjef Norsk Sau og Geit

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER

Avlsarbeid - luseresistens

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

3.1 Eksteriør Kodebruk ved rapportering til Geitekontrollen Prioritering ved eksteriørvurdering av jur Ekstraspener...

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit

Holdvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk.

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga Anne Guro Larsgard

GENO Avler for bedre liv

Bjørn Høyland åpnet møtet med å ønske de nye, Sven Reiersen og Finn Avdem, velkommen som medlemmer av Avlsrådet for sau.

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit. Tone Edland og Veronica Fagerland

Transkript:

Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon sintervall genetisk varians avlsverdier

Definisjon på sikkerhet Sammenhengen mellom sann og beregnet avlsverdi Varierer mellom 0 og 1

Sikkerhet Korrigering for systematiske miljøfaktorer Informasjonsmengde Genetiske bånd Datakvalitet Sikkerhet Samspill mellom arv og miljø Særbehandling

Datakvalitet Grunnleggende viktig at dataene er riktig registrert Individnummer Avstamming Fødselsår Prestasjoner Melkemengde Jurpoengene Datoer Kjeiingsdato Måledato Regler Melkeprøve morgen og kveld Rett prioritering ved eksteriørvurdering av jur

Datakvalitet Datasjekk før avlsverdiberegningene, bla: Logiske ørenumre Geiter født mellom 1990 og 2012 Geiter som er mellom 1 og 4 år gamle Målinger tatt mellom dag 15 og 305 i laktasjonen Fjerning av ekstreme, usannsynlige observasjoner av avlsmålsegenskapene

Sikkerhet Korrigering for systematiske miljøfaktorer Informasjonsmengde Genetiske bånd Datakvalitet Sikkerhet Samspill mellom arv og miljø Særbehandling

Særbehandling Enkeltgeiter Grupper av geiter innen besetningen BLUP korrigerer ikke for særbehandling av dyr

Sikkerhet Korrigering for systematiske miljøfaktorer Informasjonsmengde Genetiske bånd Datakvalitet Sikkerhet Samspill mellom arv og miljø Særbehandling

Korrigering for systematiske miljøfaktorer Miljøfaktorer som virker systematisk likt på hele grupper av dyr Besetning og måledag Laktasjonsår Startperiode for laktasjon Landsdel Alder Antall dager ut i laktasjonen Miljøeffektene bidrar til å maskere dyra sine arveanlegg Gjør avlsverdiene mer usikre

Korrigering for systematiske miljøfaktorer Eksempel Forskjeller i melkemengde for systematiske miljøfaktorer: Forskjell, kg Startperiode Forskjell, kg Laktasjonsår Landsdel Forskjell, kg Alder Forskjell, kg 2005 0 1 0 1 0 1 0 2008 0,20 2-0,20 2 0,10 2 0,35 2011 0,35 3-0,25 3 0,05 3 0,40 4 0,30

Korrigering for systematiske miljøfaktorer Eksempel Data: Laktasjonsår Startperiode Landsdel Alder Kg melk Geit 1 2008 3 3 4 3,5 Geit 2 2011 1 2 3 4,0 Korrigering: Laktasjonsår Startperiode Landsdel Alder Kg melk, korrigert Geit 1-0,20 +0,25-0,05-0,30 3,20 Geit 2-0,35 0-0,10-0,40 3,15 BLUP estimerer og korrigerer for effekten av systematiske miljøfaktorer samtidig med beregning av avlsverdiene De statistiske modellene må være rikitige

Sikkerhet Korrigering for systematiske miljøfaktorer Informasjonsmengde Genetiske bånd Datakvalitet Sikkerhet Samspill mellom arv og miljø Særbehandling

Informasjonsmengde Arvegrad Målinger på dyret selv Målinger på slektninger Korrelerte egenskaper BLUP bruker informasjon fra alle dyr i populasjonen

Informasjonsmengde Lav arvbarhet Antall avkom

Informasjonsmengde Lav arvbarhet Antall avkom

Informasjonsmengde Lav arvbarhet Antall avkom

Informasjonsmengde Lav arvbarhet Antall avkom

Informasjonsmengde Høy arvbarhet Antall avkom

Sikkerhet Informasjonsmengde Gjentatte målinger på samme dyr 1 Melkemengde 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 1 obs. 5 obs. 0.2 0.1 0 0 10 20 30 40 50 60 Antall døtre

Sikkerhet Informasjonsmengde Gjentatte målinger på samme dyr 1.0 Protein 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 1 obs. 3 obs. 0.2 0.1 0.0 0 10 20 30 40 50 60 Antall døtre

Informasjonsmengde Avkomsinformasjon ved seleksjon av ulike typer bukker Melkemengde Fett Protein Laktose Frie fettsyrer Jur Utmelkingshastighet Prøvebukk, ½ år Ventebukk, 1 ½ år Elite- /seminbukk 2 ½ år Elite- /seminbukk, 3 ½ år - - - - - - - - - - - - - - + + + + + + + ++ ++ ++ ++ ++ ++ ++ BLUP korrigerer for ikke-tilfeldig paring (fordi avlsverdiene til fedre og mødre blir estimert samtidig)

Sikkerhet Informasjonsmengde Kje født i 2012 Melkemengde 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 0 100 200 300 400 500 600 700 Antall kontroller av døtre til far I gjennomsnitt ca 10 kontroller pr datter

Sikkerhet Informasjonsmengde Kje født i 2012 Protein 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 0 100 200 300 400 500 Antall analyser av døtre til far I gjennomsnitt ca 7 analyser pr datter

Sikkerhet Informasjonsmengde Kåra bukker født mellom 2002 og 2011 Melkemengde 1 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 Antall kontroller av døtre I gjennomsnitt ca 10 kontroller pr datter

Sikkerhet Informasjonsmengde Kåra bukker født mellom 2002 og 2011 Protein 1 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Antall analyser av døtre I gjennomsnitt ca 7 analyser pr datter

Sikkerhet Korrigering for systematiske miljøfaktorer Informasjonsmengde Genetiske bånd Datakvalitet Sikkerhet Samspill mellom arv og miljø Særbehandling

Genetiske bånd Mål på styrken på slektskap mellom dyr i forskjellige besetninger Oppstår ved å bruke samme bukker i forskjellige besetninger Besetning 1 Besetning 2 Besetning 3

Genetiske bånd Nødvendig for å skille avlsverdier fra besetningsmiljø Besetning 1 Besetning 2

Genetiske bånd Besetning 1 og 2

Genetiske bånd Bidrar til å identifisere besetninger som kan sammenligne avlsverdier avlsbesetninger innen bukkering i og utenfor avlsbesetninger/bukkeringer BLUP som gjør dette mulig

Sikkerhet Korrigering for systematiske miljøfaktorer Informasjonsmengde Genetiske bånd Datakvalitet Sikkerhet Samspill mellom arv og miljø Særbehandling

Samspill mellom arv og miljø Godt miljø Dårlig miljø

Beregnet avlsverdi Samspill mellom arv og miljø Omrangering Bukk 2 Bukk 1 Godt miljø Dårlig miljø

Beregnet avlsverdi Samspill mellom arv og miljø Skalering Bukk 2 Bukk 1 Godt miljø Dårlig miljø

Sikkerhet Korrigering for systematiske miljøfaktorer Informasjonsmengde Genetiske bånd Datakvalitet Sikkerhet Samspill mellom arv og miljø Juks Særbehandling

Sikkerhet i avlsverdivurderingen Ved tradisjonell ringdrift og gransking i egen flokk

Ringdrift og gransking i egen flokk 40 år siden de første bukkeringene ble startet I bukkeringer blir mange små besetninger til en stor Er mulig å granske relativt mange prøvebukker samtidig som prøvebukkene får rimelig store avkomsgrupper hver La grunnlaget for populasjonsavl i geiteholdet Utvalg av avlsdyr skjer etter indeksmetoden (seleksjonsindeks) Kan potensielt bidra til betydelig avlsframgang

BLUP Ringdrift og gransking i egen flokk Endra forutsetninger Mer omfattende statistiske modeller Sjukdomsutbrudd Restriksjoner på flytting av dyr Vegring mot livdyrkontakt med andre besetninger Semin Større seleksjonsintensitet Gir genetiske bånd Nytt indeksberegningsprogram Større fleksibilitet Større besetninger Større krav til effektivitet

Ringdrift og gransking i egen flokk Utfordringer Rettferdig sammenligning av beregnede avlsverdier mellom ringer/besetninger Genetiske bånd Størrelse på besetninger/ringer Særbehandling Større muligheter for dette ved gransking i egen besetning? Andre utfordringer?

Ringdrift og gransking i egen flokk Viktige suksesskriterier Samarbeid! Felles avlsmål Effektiv seleksjon Nøye planlagte paringer Overlapping av bukker Ringer/besetninger med viss størrelse (med rimelig mange prøvebukker)