MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.06.2009 Tid: kl. 17.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet starter med BI-studentenes presentasjon av sitt omdømmeprosjekt. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 31/09 08/147 HØRING-FORVALTNINGSPLANER FOR VANN 32/09 09/144 SØKNAD OM GODKJENNING AV VALDET ULSET/UGLA ANGÅENDE HJORTEJAKT 33/09 09/144 TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER PÅ HJORT 2009 34/09 09/142 TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG 2009-35/09 09/143 TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER PÅ RÅDYR 2009 36/09 09/203 VINTERVEDLIKEHOLD - KOMMUNALE VEGER OG PLASSER 37/09 09/125 BRUK AV NÆRINGSFONDET. BUDSJETT 2008 OG 2009 (ettersendes) 38/09 08/370 ÅPEN POST - UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

Klæbu, 04.06.09 Petter Anders Hosen Utvalgsleder Geir Magne Sund (som sekretær)

HØRING-FORVALTNINGSPLANER FOR VANN Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: 09.06.2009 Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 31/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 09.06.2009 Rådmannens innstilling: Klæbu kommunestyre slutter seg til framlagt Forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning 2010-2015 for vannregion Trøndelag og til framlagte tiltak for Klæbu kommune med følgende merknader: 1. Klæbu kommune oppfordrer staten til å sette av øremerkede midler til opprydding av avløpsforholdene i kommunene. 2. Klæbu kommune ønsker at vannregionmyndigheten tar initiativ til etablering av gode samarbeids- og utvekslingsfora. Dette gjelder spesielt der flere kommuner deler samme vannforekomst. SAKSUTREDNING Vedlegg: Vedlegg 1: Høringsbrev 08/147-7 (vedleggene 2 til 4 finnes på www.vannportalen.no og link til Trøndelag på denne) Vedlegg 2: Forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning 2010-2015, vannregion Trøndelag Vedlegg 3: Forslag til tiltaksprogram vannregion Nidelva Vedlegg 4: Forslag til prioriterte tiltak i Klæbu kommune for vannforekomster med risiko eller mulig risiko Saksopplysninger: Bakgrunn: Forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning er sendt på høring fra vannregionmyndigheten ved Fylkesmannen, se vedlegg 1 og 2. Høringsuttalelsen fra Klæbu kommune skal sendes Fylkesmannen innen 1. juli 2009.

Det foreliggende forslag til forvaltningsplan går i korthet ut på å få gjennomslag for en helhetlig vannforvaltning av vannforekomster*. Dette skal gjøres ved målrettede tiltak, og skal følges opp ved overvåking for å nå miljømålet. Miljømålet for vannområde Nidelva er at alle vannforekomster skal være av minst god økologisk og kjemisk tilstand (naturtilstand) innen 2015 (se tabell 1). Unntaket er der hvor det innebærer for store økonomiske utfordringer (vannforekomster med store inngrep som kraftverk og lignende). Disse forekomster skal søkes å få brakt opp til så godt økologisk potensiale som mulig. Tabell 1. Tilstandsklasser * fra www.vannportalen.no: Vannforekomst er definert som en avgrenset og betydelig mengde overflatevann som for eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin. Flere forklaringer på ord og uttrykk finnes på ovenstående nettsted og i selve plandokumentet. Redegjørelse for forvaltningsplandokumentets innhold (gjeldende for vannområde Nidelva): Kapittel 1. Bakgrunn, omfang og formål: Forslaget til forvaltningsplanen inneholder en kort oppsummering av bakgrunnen for implementeringen av dette vanndirektivet fra EU, og hvor hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (naturtilstand) i både vassdrag, grunnvann og kystvann. Kapittel 2. Organisering av arbeidet: Forslaget til forvaltningsplanen inneholder en redegjørelse av hvordan arbeidet med forvaltningsplanen har blitt lagt opp fram til i dag og hvordan arbeidet skal videreføres. I korthet har prosessen har vært styrt av fylkesmannen som har utarbeidet forvaltningsplanen, og som har innkalt til møter i et vannregionutvalg. Dette vannregionutvalget har fungert som uttalelsesorgan underveis. Det er gjennomført informasjonsmøter i berørte kommuner. Det skal også nevnes at et betydelig arbeid er lagt ned i et interkommunalt samarbeid (med deltagelse av Klæbu kommune). Dette samarbeidet danner en del av grunnlagsmaterialet for forvaltningsplanen. Ikke minst har det i forbindelse med arbeidet i denne IKS - gruppen blitt gjennomført til dels omfattende problemkartlegging av vassdrag i Klæbu kommune. Utfordringene som nevnes i det videre arbeidet er å få

integrert forvaltningsplanen i den kommunale forvaltningen, og dette arbeidet skal følges opp med regionale møter i hele perioden fram til 2015. Kapittel 3. Beskrivelse av vannområdet Nidelva: Forslaget til forvaltningsplanen inneholder en kort beskrivelse av vannområde Nidelva. Det som er viktig å merke seg er at forvaltningsplanen for vannområde Nidelva kun tar for seg delen fra Selbusjøen og ned til fjorden, og ikke hele Neavassdraget. Kapittel 4. Utfordringer: Forslaget til forvaltningsplanen inneholder en oversikt over de vesentligste utfordringer for vannområde Nidelva. De er overgjødsling fra landbruk, kloakk og overvann, samt avrenning av miljøgifter fra industri og deponier. I tillegg er fysiske inngrep (kulverter), vassdragsreguleringer og fremmedarter av både fisk og planter, samt forurensede sedimenter i fjordene, store utfordringer. Kapittel 5. Beskyttede områder: Forslaget til forvaltningsplanen tar for seg tematikken beskyttede områder. Vannforskriften stiller krav om at det skal opprettes et register over slike områder, det vil si områder med en eller annen bestemmelse om begrensing av aktivitet, eller uønsket hendelse, i tilknytning til vannforekomsten. For et beskyttet område er det den strengeste begrensningen som skal gjelde for denne vannforekomsten. Kapittel 6. Overvåking: Forslaget til forvaltningsplanen inneholder et forslag til en systematisk tilnærming til miljøforbedringer gjennom ulike typer overvåkningsnivå av vannforekomster, og baserer seg i første omgang på en problemkartlegging for å avdekke problemene ved usikker årsakssammenheng. Det neste steget er en tiltaksovervåking for å se om utførte tiltak har hjulpet. For å få et større bilde av miljøutviklingen vil det være et program som tar seg av en basisovervåking, og som vil foregå over et lengre tidsintervall. Basisovervåkingen er et statlig ansvar. Kapittel 7. Fastsetting av miljømål: Forslaget til forvaltningsplanen sier noe om vannforskriftens miljømålsettinger og hvordan en skal vurdere risiko (se tabell 2). Disse risikovurderingene er lagt inn på www.nve.no sin kartbase vann-nett. Det pekes på at noe av veiledningsmaterialet er under utarbeidelse for norske og regionale forhold. Som et innspill til dette arbeidet har det vært gjort et pilotarbeid i IKS - gruppa for vannforvaltning (med Klæbu kommune som deltaker), slik at de endelige kriteriene for å fastsette miljøtilstand kan endres noe. Dette gjelder spesielt for leirholdige bekker (bekker under marin grense) som kan ha en tilstand som, ved en kjemisk tilstandsvurdering, ligger på meget dårlig, men som ved vektlegging av økologiske elementer kanskje får en annen tilstandsklasse. Tabell 2. Tilstandsklasser med risikoinndeling ved vurdering av miljømål

Det foreslås derfor at hver enkelt vannforekomst skal undergå en tilstandsvurdering som sier noe om både kvalitet og kvantitet av biologiske elementer, samt kjemisk-fysiske elementer (vannkvalitet) og hydromorfologi (hindringer m.m.), og som settes opp i en tabell (tabell 3). Denne tabellen vurderes så i forhold til aktuelle tiltak, og tiltak for den enkelte kommune ligger også vedlagt på www.vannportalen.no. Tabell 3. Vurdering av tilstand Dette kapittelet sier noe også noe om fastsetting av miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). SMVF defineres der et vassdrag har inngrep av fysisk art og at økologien i vannet er påvirket av dette inngrepet. Videre er kriteriene at inngrepet må skyldes et samfunnsnyttig formål (kraftanlegg, havneanlegg, etc.), og at fjerning av dette samfunnsnyttige inngrepet, for å oppnå god økologisk tilstand, vil være for kostbart, enten økonomisk eller miljømessig (erstatning av vannkraftverk til fordel for kullkraftverk), slik at alternativ bruk er utelukket. I disse vannforekomstene forslås derfor avbøtende tiltak i retning av å sørge for så god økologisk tilstand som mulig. Forslaget viser videre til at lokale miljømål for beskyttede områder (sårbare områder m.m.) ofte kan være bedre egnet til å sørge for høy status, enn de nasjonale og regionale miljøstandardene jf. klausuleringsvedtak for drikkevannsforsyning m.m. Forslaget sier også noe om unntak fra miljømåleoppnåelse innen 2015, og at det i det i vesentligste går på uforholdsmessige økonomiske barrierer, eller det av tekniske årsaker ikke kan gjennomføres innen fristen. Unntak kan også gjøres dersom det av naturgitte forhold ikke lar seg gjennomføre. En viktig forutsetning for at unntak kan gjøres er at forurensingssituasjonen ikke forverrer seg. Unntak kan da eventuelt søkes for 6 eller 12 år. Kapitlene 8, 9, 10, og 11 i forvaltningsplanen er ikke ferdig utarbeidet ennå, men vil si noe om de regionale økonomiske konsekvenser og plangrunnlag, samt vise et sammendrag av tiltaksprogrammene og hvor og hvordan en skal søke aktuell informasjon.

Sak 31/09 Redegjørelse for tiltaksplandokumentets innhold (gjeldende for vannområde Nidelva): Tiltaksplanen gir en god oversikt over de ulike myndigheters ansvarsområder, og her vises det kommunale ansvarsområdet slik det er presentert i tiltaksplanen: Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser, tilsyn og pålegg etter forurensningsloven. Jobbe aktivt og målrettet for å redusere utslipp fra kommunale avløpsanlegg (renseanlegg og avløpsnett). Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å unngå miljøødeleggende inngrep i vassdrag. Være aktsom på risiko for påslipp av miljøgifter når det fastsettes krav til påslipp fra næringsvirksomhet, fylkesmannen er myndighet for evt. utslippstillatelse av prioriterte stoffer. Tilsyn og kontroll i bygg- og anleggsbransjen for å redusere utslipp av prioriterte stoffer. Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven. Innføre lokale forskrifter for å rydde opp i utilfredsstillende renseanlegg for spredt bebyggelse, tilsyn og kontroll. Sette krav om etablering av mottaksplasser for septik fra fritidsbåter i store båthavner. Øke andelen boliger knyttet til kommunalt nett. Sette krav om lokal overvannshåndtering i vedtak etter plan- og bygningsloven. Bruke plan- og bygningsloven for å hindre nye bekkelukinger og reetablere åpne vannveier. Kontrollere oppfølging av vilkår stilt i vedtak om tillatelse til bekkelukking iht. forurensningsforskriften kap.4 (om planeringsfelt). Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å fremme erosjonssikring av kanaler og bekkeløp, kan være aktuelt med SMIL midler. Ny forvaltning av kravet om behovstilpassing i forskrift om gjødselplanlegging. Gjøre vedtak om restriksjoner i bruk av organisk gjødsel hjemlet i forskrift om gjødslingsplanlegging og forskrift om organisk gjødsel. Følge opp forskrift om miljøplaner, kontroll, tilsyn og veiledning. Kontroll og tilsyn etter forskrift om organisk gjødsel for å avdekke punktutslipp. Bruke SMIL midlene aktivt for å fremme tiltak for forurensing av vassdrag. Kartlegge lokalisering av nedgravde oljetanker, tilsyn og kontroll Videre er det i tiltaksplanen satt et betydelig fokus på eutrofiering (overgjødsling) ved kloakkutslipp og landbruksavrenning. Det fokuseres sterkt også på helheten i tiltaksplanen og det vises til omfattende tiltak mot miljøgifter, fremmedarter av planter og dyr, samt tiltak for fjerning av oppgangshindre for fisk og hygienetiltak (bakteriefjerning). Det henvises for øvrig til de fyldige tiltakstabeller i tiltaksplanen for det enkelte forurensingsområdet. Der er tiltak, juridiske -, administrative - og økonomiske virkemidler satt opp med tiltakskoder. Redegjørelse for tiltaksplan for Klæbu kommune (forslag til prioriterte tiltak i vannforekomster med risiko eller mulig risiko): I forslag til prioriterte tiltak i vannforekomster med risiko eller mulig risiko for Klæbu kommune er det satt opp en tilstandsvurdering av den enkelte vannforekomst som sorterer under kategorien risiko eller i mulig risiko for å ikke oppnå godkjent tilstand innen 2015. Side 7 av 22

Sak 31/09 Tiltak er også satt opp. Tiltakene er foreslått av vannregionmyndigheten, se vedlegg 4. Tabellene sier noe om registrert miljømål, miljøtilstand og mulige påvirkere, samt tiltaksforslag. Økonomi og prioriteringskode er også viktige poster. Vurdering: Vurdering av forvaltningsplan: Planen har gode intensjoner og det er særlig helheten i vannforvaltningen som virker gjennomtenkt, og kan ved riktig bruk bidra til å sikre en god overvåking av våre vannressurser, og bidra til framtidige gode oppvekst- og levevilkår. Ved god og helhetlig forvaltning kan en også sikre oss et kvalitetsstempel som kan brukes i mange sammenhenger fra turisme, rekreasjon, landbruksøyemed m.m. Vurdering av forvaltningsplanens tiltaksplan for Klæbu kommune (vedleggene 3 og 4): Tiltak på kommunalt avløpsnett: På listen over foreslåtte tiltak, er tiltak for å begrense og stoppe lekkasjer fra kommunalt avløpsnett, samt tiltak i forhold til avløp i spredt bebyggelse, vektlagt som de viktigste tiltakene, i tillegg til tiltak mot landbruksavrenning. Derfor er det viktig at dette fokuseres på i den nye hovedplanen for avløp. I utbedringen av den nye hovedavløpsledningen, fra sentrum av Klæbu og fram til Ostangen renseanlegg, er det allerede satt fokus på et av problemområdene. I tillegg vil det kommunale renseanlegget på Hyttfossen bli sanert når framføringen av hovedledningen fra Tulluan til Tanem står ferdig. Ved ferdigstillelsen av denne ledningen vil, nesten hele strekningen fra Målsjøen til Ostangen kommunale renseanlegg, få et kommunalt tilbud. I fjor ble et nytt kommunalt infiltrasjonsanlegg ferdigstilt på Brøttem. Lekkasjekontroll og overvannshåndtering i gammelt avløpsnett vil være neste hovedfokus for tiltak på kommunalt avløpsnett, og vil framkomme som eventuelle tiltak i ny hovedplan. Tiltak i spredt bebyggelse: I tiltaksplanen (se vedlegg 3) foreslås det en økt tilknytning til offentlig avløpsnett. Klæbu kommune har satt fokus på opprydding av avløp i spredt bebyggelse, og er i dialog om opprydding i områdene Fjærem/Søråsen, Lysklett/Dalholt, Bostad, Eidstutrøa og Hyttfossen. De fleste i området fra Svebakken mot Brøttem infiltrasjonsanlegg, vil bli tilknyttet offentlig avløpsnett innen 2015. Øvrige områder i spredt bebyggelse vil bli tilskrevet med krav om ferdigstillelse av godkjente avløpsanlegg innen 2015, eller med krav om tilknytning til offentlig avløpsnett. Hvilke områder som skal tilknyttes offentlig avløpsnett i perioden fram mot 2015 skal avklares i den nye hovedplanen for avløp. Derfor vurderes det som riktig, på dette tidspunkt, at en ikke går i detaljer i forhold til de foreslåtte tiltakene for det enkelte vassdrag. Tiltak for begrensning av landbruksavrenning: Det er, i likhet med andre kommuner, krav om miljøplaner for gårdsbruk også i Klæbu kommune. Disse følges opp med stikkprøver, og kan helt sikkert følges opp bedre, under forutsetning om økt ressurstilgang. Spesielt gjelder dette oppfølging av forskrift om organisk gjødsel for å avdekke punktutslipp, og for å fremme gode miljøtiltak ved aktiv bruk av SMILmidler. Side 8 av 22

Sak 31/09 Øvrige tiltaksområder: Forurensing fra deponier, samt annen diffus avrenning (oljetanker m.m.), forventes kartlagt av kommunen etter forslag fra vannregionmyndigheten. Oppfølging av kartleggingen med tilsyn og kontroll, og vannprøvetaking vil kreve prioritering. Konsekvenser av tiltaksplan for Klæbu kommune: Økonomiske hensyn vil veie tungt for gjennomføringen av de foreslåtte tiltak, og det bør utløse øremerkede tilskudd til kommunene. Anslått tidsforbruk for å følge opp vannregionmyndighetens foreslåtte tiltak på en god måte vurderes til å ligge på ca. 1 årsverk, i tillegg til de ressursene Klæbu kommune har fra før. I tillegg er det viktig at de berørte sektorer i kommunene får anledning til å delta i hyppige samarbeids- og utvekslingsforum med andre kommuner i en startperiode, og at dette forutsettes gjort på initiativ av vannregionmyndigheten. Dette er spesielt viktig der flere kommuner deler felles vannforekomst Tiltaksovervåking er i forvaltningsplanen nevnt som viktig for å treffe riktig tiltak og vil i hele tiltaksperioden være viktig, og også en tid etterpå. Dette er kostnader som det per i dag ikke er lagt inn i budsjetter, men som forutsettes lagt inn i den nye hovedplanen for avløp. Klæbu kommune vil at vannregionmyndigheten skal være en aktiv pådriver i forhold til å skaffe fram ulike finansierings- og støtteordninger i forhold til de viktigste tiltakene i tiltaksplanen. Spesielt gjelder dette å spille inn overfor de rette statlige organer at en ønsker en gjeninnføring av den statlige tilskuddsordningen for kommunal avløpsutbygging. Dette anses å være viktig i forhold til å nå målsettingen om at alle vassdrag i Klæbu kommune skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015. Kostnadsoverslag for hva det vil koste med oppretting av vassdragene som er i risikobildet for Klæbu kommune (se vedlegg 4), vil komme i den nye hovedplanen for avløp. Det som er sikkert, er at det må påregnes store kostnader. Side 9 av 22

Sak 32/09 SØKNAD OM GODKJENNING AV VALDET ULSET/UGLA ANGÅENDE HJORTEJAKT Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: 09.06.2009 Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 32/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 09.06.2009 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til søknad datert 30.03.09 fra valdet Ulset Ugla om endring av valdet til å gjelde også hjortejakt. 2. Med forbehold om godkjenning av nytt minsteareal for hjort godkjennes søknaden på bakgrunn av: valdkort datert 22/4 1994 vedtak nr 57/97 om godkjenning av tilleggsareal beliggende i Trondheim kommune foretatt av Kultur Nærings og miljø utvalget fra 05.06.1997 underskrift og samtykke fra eiendom gnr 10 bnr 3,4 og 7. 3. Valdet godkjennes med et tellende areal for både elg, hjort og rådyr på 4847 da. 4. Godkjenningen gjelder til ny runde med gjennomgang av valdareal foreligger. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Søknad om godkjenning av vald/endring av vald 2. Kart over valdet Ulset Ugla 3. Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Saksopplysninger: Søknaden blir behandlet etter Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever med forklaringer i rundskriv fra juli 2002. Søknaden kom som en følge av at Hjorteviltkomiteen i Grunneierlaget i Klæbu hadde sendt søknad om senking av minsteareal for hjort fra 8000 til 4000 da per dyr. Ulset/Ugla valdet har kun godkjenning for elg og rådyr og ville med en eventuell endring av minsteareal bli stor nok til å få en tildeling på hjort. Søknad om endring av vald fra valdet Ulset/Ugla ble postet 30 mars og holder seg innen fristen som er 1 april. Valdansvarlig er Egil Grendstad. Side 10 av 22

Sak 32/09 Søknaden mangeler underskrifter fra hver enkelt grunneier. Kommunen har kun valdansvarliges ord på at alle er kontaktet i forbindelse med at valdet nå også søker om å bli godkjent som hjortevald. I oversikten over tellende areal har 6 eiendommer fått endring i forhold til gjeldende areal. Endringene er både økning og reduksjon av areal. I et vedtak sak nr 57/97 foretatt av Kultur Nærings og miljø utvalget fra 05.06.1997 ble det godkjent et tilleggsareal på 317 da som ligger i Trondheim. Dette ble uheldigvis ikke ført inn i valdkortet og valdet står fortsatt med et areal på 4527 da. Ved gjennomgang av arealene kommer det fram at det meste av dyrkamarka er tatt med i tellende areal. Dette ble godkjent av viltnemda i 1994. Trondheim kommune åpnet for hjortejakt fra og med jaktsesongen i 2007/08. Tilleggsarealet kan derfor uten problem også inngå i hjortevaldet. I søknaden er det påført en eiendom 10/3,4,7, som etter det kommunen har kjennskap til, ikke er med i elg og rådyrvaldetvaldet. Grunneier av denne eiendommen har i ettertid kommet med en skriftlig bekreftelse på sitt samtykke til innlemmelse i valdet. De øvrige grunneierene av valdets eiendommer skrev under i 1994 da den siste runden med valdgjennomgang ble gjennomført. Det er for øvrig to små eiendommer innenfor valdgrensene som ikke er med i valdet. Det er eiendom gnr 9 bnr 2 på 11 da. og gnr 14 bnr 15 på 15 da. Uttalelse fra Utvalg for naturforvaltning: Enig i rådmannens forslag. Vurdering: Søknad om endring av minsteareal med påfølgende endring av forskrift ble vedtatt i utvalg for Næring, miljø og samferdsel 6 mai. Pga at dette er en forskriftsendring må den opp til endelig vedtak i kommunestyret 28 mai. Om det blir endring i forskriften, vil valdet Ulset Ugla være stort nok til å få en fellingstillatelse for hjort. Selv om søknaden er noe mangelfull mht underskrifter er det kun snakk om en utvidelse av jakt på en jaktbar art og ikke nye areal. Det ses på som positivt at flere kan øve jakttrykk på hjorten. Den er i ferd med å utvide sine leveområder i Klæbu. Det er i tillegg planer om en full gjennomgang av valdareal og da vil det bli stilt krav om underskrifter. Flere av valdene har i tillegg til arealendringer også endringer i eierforhold. I forhold til den konkrete søknaden er det endringer i areal på 6 av eiendommene uten at disse har noen form for underskrift. Søknaden kan derfor ikke godkjennes slik den foreligger i dag, men i og med at det planlegges en gjennomgang av valdarealene uansett, velger administrasjonen å godkjenne søknaden om hjortejakt under forutsetning av at arealene fra den gjeldende valdsøknaden beholdes inntil videre. Tilleggsarealet i Trondheim som i 1997 ble målt til tilsammen 311 da, er i Skog og Landskap sitt gårdskartverk målt til til sammen ca 290 da inkludert dyrkamark. Denne summen blir lagt til grunn i tillegg til gjeldende areal. Samtidig blir eiendommen gnr 10 bnr 3,4 og 7 på 30 da. tatt med i beregningen. Dette er valdansvarlig orientert om. Det tellende valdarealet blir dermed summen av gjeldende areal på 4527da, tilleggsareal på 290 da og arealet til eiendom 10/3,4 og 7 på 30 til sammen 4847 da. Arealet vil med dette også bli grunnlag for tildeling av elg. Side 11 av 22

Sak 33/09 TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER PÅ HJORT 2009 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: 09.06.2009 Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 33/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 09.06.2009 Rådmannens innstilling: Tildeling 2009 Bostadvaldet 13. 1 Brungmark Vestre 1B 3 Tangvold 1 C 2 Østre Brungmark, 1A 0 Brøttem/Grendstad 02. 2 Fjæremsåsen 15. 1 Lysklett/Hallset 14. 1 Moen/Målsjøen 03. 2 Bjørkli Nesset 11. 1 Klæbu nordre allmenning 08. 1 Stabbmark 09. 1 Ulseth/Ugla 16. 1* Vassfjell Nord 05. 2 Vassfjell Søndre 04. 1 Sum tildelt: 19 * under forutsetning av at valdet godkjennes som hjortevald jfr. Arkivsaksnr-dok.nr. 09/144-2 SAKSUTREDNING Vedlegg: Vedlegg 1 - Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Saksopplysninger: Det ble felt 2 hjort i 2008, og to ungdyr 1 1/2 år av hvert kjønn. Begge to ble skutt i Brungmarka. Det ble sett 39 hjort i løpet av jakta. Dette er over en dobling sammenlignet med 2008. Dyrene observeres hovedsakelig i vald som grenser til Melhus og Selbu dvs. Brungmarka, Moen Målsjøen og Vassfjellet. I tilliggende hjortevald i Melhus har bestanden Side 12 av 22

Sak 33/09 av hjort økt kraftig de siste årene. Der gjør den betydelig skade på innmark. Det har så langt ikke kommet meldinger om skader på innmark i Klæbu. Minstearealet for hjort i Klæbu ble satt ned til 4000 da per dyr i mai 2009. Det gjør at ytterligere 3 vald får tilgang til å jakte på hjort i år. Økningen i antall sett hjort i elgjakta gjør at administrasjonen ønsker en innføring av sett-hjort skjema. Uttalelse fra Utvalg for Naturforvaltning: Tildelinga er for høy og utvalget foreslår endring i tildeling og antall fra 31 dyr til 19 dyr. Vurdering: I og med at minstearealet for hjort ble senket gir det grunnlag for tildeling av flere hjort. Flere vald har nå fått arealgrunnlag for tildeling av dyr og vi får dermed et jakttrykk over hele kommunen. Under behandling i utvalg for naturforvaltning ble forslag til tildeling vurdert til å være for høyt. Administrasjonen følger utvalgets råd og tildeler i år 19 frie dyr en øking på 3 dyr fra i fjor. Det er en betraktelig økning i antall observasjoner og det vil være nødvendig å øke jakttrykket på hjorten for å hindre en uønsket ekspensjon. Vi har fått flere individer som har Klæbu som årsleveområde og det vil være svært viktig å kontrollere bestanden med et balansert uttak. Den ordinære jakttida for hjort er fra og med 10 september tom 15 november. Det kan med andre ord jaktes 14 dager før elgjakta og 14 dager etter. Hjort og elg benytter mange av de samme beiteplantene og en vekst i hjortebestanden vil nødvendigvis gå ut over tilgang på mat. Hjorten har også kommet til vald som grenser inn i Nordmarka. Der er det i tillegg i snitt 1000 beitende småfe og storfe i utmarka. For å kontrollere den stasjonære bestanden av hjort bør jakttrykket økes og jakttidene utnyttes bedre. Ved å innføre utfylling av Sett-hjort skjema kan dette bidra til en bedre kartlegging av artens bruk av terreng og utvikling. Med økte tildelinger, økt fokus på hjorten som ressurs og flere vald som kan jakte hjort, kan dette gi interessante resultater for videre forvaltning av en art som har kommet for å bli. På grunn av bestandens begrensede størrelse er det så langt tildelt kun frie dyr. Dette gir rettighetshaverne av de beste hjorteterrengene en god mulighet til å påvirke utbredelsen. Side 13 av 22

Sak 34/09 TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG 2009 - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: 09.06.2009 Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 34/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 09.06.2009 / Utvalg for naturforvaltning 25.05.2009 Rådmannens innstilling: Kalv Hanndyr 1 ½ år og eldre Frie dyr Tildeling 2009 Bostadvaldet 13. 3 1 2 6 Brungmark Vestre 1B 4 3 4 11 Tangvold 1 C 3 2 3 8 Østre Brungmark, 1A 1 1 1 3 Brøttem/Grendstad 02. 5 3 4 12 Fjæremsåsen 15. 3 1 2 6 Lilluglen/Storvollen 12. 1 1-2 Lysklett/Hallset 14. 3 2 1 6 Moen/Målsjøen 03. 8 4 5 17 Bjørkli Nesset 11. 3 1 3 7 Klæbu nordre allmenning 08. 2 1 3 6 Stabbmark 09. 3 1 3 7 Ulseth/Ugla 16. 3 1 2 6 Vassfjell Nord 05. 5 3 4 12 Vassfjell Søndre 04. 5 3 4 12 Teigen 02. - - 1 1 Sum tildelt: 52 28 42 122 SAKSUTREDNING Vedlegg: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Saksopplysninger: Administrasjonen har i flere år hatt som mål å stabilisere elgstammen. Rettighetshaverne har fått ansvaret for å gjøre de nødvendige tiltak som skal til for å nå dette målet. De årlige Side 14 av 22

Sak 34/09 oppfordringene om å felle flere unge kyr og færre eldre okser ble tatt til følge av flere av valdene i 2006 og 2007 men i 2008 var uttaket som før igjen med uttak av dobbelt så mange okser som kyr. Tabell nedenfor viser fellingskvote og avskyting fordelt på alder og kjønn de siste 5 år. Antall felt elg: År Kalv 1 ½ årig okse 1 ½ årig ku Okse over 2 ½ år Ku over 2 ½ år totalt 2004 46 19 7 16 7 95 103 2005 53 13 10 19 8 103 113 2006 48 19 10 13 13 103 118 2007 57 14 11 15 15 112 118 2008 50 18 10 19 9 106 123 Tillatt felt Fjorårets fordeling over felte dyr ble ca 47% kalv, 35 % okse over 1 ½ år og 18 % ku over 1 ½ år. Kjønnsfordelingen i prosent av uttaket av voksendyr (over 2 ½ år) ble 65 % okse og 35 % ku, den samme fordelingen vi hadde før 2006. Uttaket av kalv og ungdyr var til sammen 73% av totalt felte dyr. Fellingsprosenten er 86% en nedgang fra i fjor. Sett - elg: Sett elg er et skjema jaktlederne fyller ut der antall sette dyr per dag fordelt på kjønn og alder, blir notert ned. Antall sett elg per jegerdagsverk gikk opp sammenlignet med 2007. Selv om tallene svinger noe er tendensen en fortsatt økning i stammen. Antall ku/m kalv av alle sette kyr er gått litt ned men antall ku uten kalv har økt. Antall kyr sett per okse har gått ned og er på 2.86 Antall sett kalv per kalvku er 1,34 en liten nedgang fra 2007. I 2008 ble 37 % av sette okser og kun 6.6 % av sett kyr felt. Denne statistikken er et av grunnlagene vi har for å bedømme størrelsen på årets kvote. Det er avholdt et hjorteviltmøte med valdansvarlig og jaktledere der valdene ble bedt om komme med en vurdering av elgbestanden i sine vald. Praksisen om å spare okser over 4 spir i 1 perioden vil fortsette, noe som er i overensstemmelse med lignende praksis i nabokommunene. Minsteareal Arealgrunnlaget for tildeling av dyr (minsteareal) ble av kommunestyret den 28 mai 2009, satt ned fra 1400 til 1000 da pr dyr i de rikeste områdene og fra 4000 til 3000 i de mest skrinne områdene. I Forskrift om forvaltning av bever og hjortevilt 6 Fravik fra minstearealet, gis det mulighet til å tildele flere elg på samme valdområde ved å benytte det såkalte 50% regelen. Ved årets tildeling vil denne regelen fortsatt benyttes men i mildere grad. Hjorteviltregion 4 Klæbu kommune er med i Hjorteviltregion 4 som er et rådgivende organ for den private og den offentlige hjorteviltforvaltningen. Møtene avholdes årlig en gang på vårparten og i møte i fjor vår kom det fram at kommunene som grenser til Klæbu fortsatt har, i likhet med Klæbu Side 15 av 22

Sak 34/09 en høy elgtetthet. Etter gjennomgang av jakta i Klæbu med orientering om dagens praksis av minsteareal, ba Fylkesmannen kommunen om å vurdere og minske minstearealet for å kunne holde tritt med bestandsutviklingen. Fylkesmannen ser en økning i elgstammen regionalt og er bekymret for dette. Regionen har fortsatt en felles målsetting om å stabilisere bestanden innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet, beitegrunnlag, skogproduksjon, bosetting, trafikk og i forhold til andre samfunnsinteresser. Samtlige av de andre kommunene har sammen med rettighetshaverne satt i verk tiltak for å redusere stammen til et bærekraftig nivå. Representanter for rettighetshaverne i Klæbu mener elgstammen i Klæbu er bærekraftig. Uttalelser fra utvalg for naturforvaltning: Utvalget er av den oppfatning at elgstammen i Klæbu er på et bærekraftig nivå. Utvalget har tillit til at rettighetshaverne forvalter stammen på en fornuftig måte. Vurdering: Ut ifra sett elgstatistikken er antallet sett elg per jegerdagsverk økende, mens det er en liten ned gang i avskytingsprosenten. Nedgangen kan skyldes at det i enkelte områder ikke var riktig kategori dyr å jakte på. Enkelte slet med lite okser og kalv. Våre nabokommuner Malvik og Trondheim har fortsatt fokus på å begrense stammen. Det kan føre til mindre innsig av dyr fra den kanten. Kjønnsfordeligen kommer fram ved å se på tallet for sett ku per okse. Denne anbefales å ligge rundt 2, det vil si to kyr per okse, men i Klæbu ligger den fortsatt opp mot 3. Det skytes fortsatt for mange eldre okser i forhold til eldre kyr. Ca. 40 % av alle sette okser blir skutt i motsetning til 6,6% alle kyr/kviger.. Vinterbeite En vurdering av vinterbeite for elgen gir et godt bilde på hvor stor elgstammen bør være Resultatene fra beiteregistreringen i 2007 viste klare tegn på sterkt beite i mange områder. Selv om metodene for registreringsarbeidet er diskuterbar gir registreringene en viss indikasjon på vinterens mattilgang. 50% regelen Kommunen har i flere år vært tvunget til å benyttet 50% regelen i forhold til minsteareal ved tildelingen og brukt den mer som en regel enn som et unntak. Hjorteviltkomiteen i Klæbu grunneierlag søker om reduksjon av minstearealet for elg til 1000 da i rike områdene og 3000 da de mest skrinne. De skriver selv i søknaden at 50% regelen bør kun benyttes i spesielle tilfeller. Bruken av 50% regelen skal kun være et tillegg til de ordinære virkemidlene for å regulere bestandsstørrelsen. Ordinære virkemidler er blant annet å felle flere produksjonskyr. Mange av kyrne som felles i Klæbu er ikke med kalv. Jakta 2007 viste et steg i riktig retning da det ble skutt 15 kyr 2 ½ år og eldre. Men det hjelper ikke med et par år med en økning i ku-uttaket. Dette bør gjøres over flere år til en ser en faktisk nedgang i bestanden. Under jakta i 2008 var ku uttaket nede på samme nivå som tidligere med 9 individer. For stor elgstamme? Kommunen er fortsatt bekymret for bestandsutviklingen og uttalelser fra rettighetshavere og jegere i hjorteviltmøte 20 april i år bekrefter at det er i enkelte områder er mye dyr men lite okser. Kommunens viltforvaltning vurderer elgstammen som for stor og har i flere år anmodet rettighetshaverne og jegerne om å aktivt ta del i og redusere og holde nede veksten i stammen. Side 16 av 22

Sak 34/09 Utvalg for naturforvaltning som er et rådgivende utvalg, mener bestanden er bærekraftig og dermed ikke for stor. Vi ser av tildelinger og fellingsstatistikk at bestanden fortsatt øker. Uttaket av hunndyr over 1 ½ år har de siste 5 årene vært fra 14 til 26 individ. Flere vald har vært profesjonell på regulering av hunndyruttaket i eget vald. Men noen bør fortsatt ta ut mer. Stammen er fortsatt for stor sett i forhold til ønske om å regulere tildelinga etter et minsteareal på 1000/3000 da og i forhold til tilgang på vinterbeite. Som et forsøk på å regulere stammen til et nivå som tilsier et minsteareal på 1000/3000 da, ble det lagt fram et forslag for utvalg for naturforvaltning UNF, om å benytte forskriftens 15 Målrettet avskyting, alternativ 1. ved årets tildeling. Det innebærer en direkte tildeling på kalv, voksne hunndyr over 1 ½ år og voksne hanndyr over 1 ½ år, til sammen 119 dyr. Det var en liten nedgang på 4 dyr fra i fjor. Om innstillingen UNF gikk imot rådmannens forslag til innstilling, og UNF sitt forslag til innstilling legges fram for NMS utvalget der tildelingen er fordelt som tidligere år med kalv, hanndyr 1 ½ år og eldre og fridyr. UNF forutsetter at rettighetshaverne nå tar ansvar, og vurderer uttak i forhold til utviklinga i elgstammen. Hjorteviltkomiteen i Grunneierlaget i Klæbu vil skrive et brev som skal legges ved fellingstillatelsene, der det informeres om rådmannens opprinnelige forslag og en anmodning om at ikke bare noen, men at alle rettighetshaverne bør tilstrebe en bedre balanse i avskytinga mht kjønn og alder. Tildeling på bakgrunn av alternativ 1. ble også framlagt for UNF for noen år siden. Utvalget gikk da imot rådmannens forslag og innstillingen til politisk behandling ble endret til utvalgets forslag. Side 17 av 22

Sak 35/09 TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER PÅ RÅDYR 2009 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: 09.06.2009 Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 35/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 09.06.2009 Rådmannens innstilling: Vald Stk. Moen/Målsjøen 6 Tangvold 3 Brungmark Vestre 5 Brungmark Østre 2 Bjørkli/Nesset 4 Devleskogen 1 Lilleuglen/Storvollen 3 Tulluan 3 Ulseth/Ugla 5 Nideng 42/2 1 Klæbu Nordre Allmenning 4 Lysklett/Hallset 6 Brøttem 6 Tulluan Søndre 3 Midtli/Målsjøen 1 Lettingvold/Tovås 2 Bostadvaldet 5 Fjæremsåsen 5 Teigen 1 Nessheim 1 Totalt: 67 Side 18 av 22

Sak 35/09 SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Forskrift om Forvaltning av hjortevilt og bever Saksopplysninger: I løpet av høsten ble det felt 20 av 67 tildelte dyr. 7 dyr ble felt i de to valdene som har kvotefri jakt. Det gir en avskytingsprosent på omtrent 30. Dette er en klar nedgang fra 2007 hvor det ble felt 32 dyr av 63. Det ble tatt 8 hunndyr derav 4 dyr 1½ år og eldre. 4 dyr ble påkjørt og drept av bil derav et eldre hunndyr. Rådyrstammen er som tidligere år svært variabel fra vald til vald. De frodige elvenære valdene har vanligvis godt med dyr og det gir en god avskyting. De høyereliggende og skrinne valdene hadde heller ikke i år uttak. Minstearealet er fortsatt 750 da per dyr men 50% regelen praktiseres negativt i mange av valdene. Jakta starter 10.08 på voksen rådyrbukk og 25.09 for de øvrige. Jakta avsluttes 23.12. Uttalelse fra Utvalg for Naturforvaltning: Ingen kommentarer Vurdering: Avskytinga viser en grei fordeling på kjønn og alder. Det er en nedgang i fellinga og hva det skylde er uvisst. Potensialet for rådyrjakt i Klæbu er langt bedre enn hva fellingsrapportene tilsier. To vald har kvotefri jakt. Flere vald jakter ikke i det hele tatt, selv om noen av dem har gode rådyrbiotoper. En bedre organisering av denne jakta vil det være mulig å utnytte denne flotte ressursen både i form av kjøtt og jaktopplevelser. Det har vært lite tilbakemeldinger fra jegere og rettighetshavere om rådyrstammens utvikling her i Klæbu. Årets tildeling baseres derfor på skjønn og det er lite som tilsier en nedgang i antall fellingstillatelser. Rådmannen foreslår derfor samme kvote som i fjor. Side 19 av 22

Sak 36/09 VINTERVEDLIKEHOLD - KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: 09.06.2009 Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 36/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 09.06.2009 Rådmannens innstilling: Utvalg for næring, miljø og samferdsel slutter seg til framlagt anbudsdokument for vintervedlikehold av kommunale veger og plasser for perioden 2009-2014. SAKSUTREDNING Vedlegg: Anbudsdokument vintervedlikehold 2009-2014 Saksopplysninger: Dagens kontrakter når det gjelder vintervedlikehold utgår etter brøytesesongen 2008/2009. Dette var en 5-årsavtale. Administrasjonen har nå laget et forslag til nytt anbudsdokument for perioden 2009 2014. Forslaget til nytt anbudsdokument legges derfor med dette fram til politisk behandling. Når det gjelder detaljer vises det til vedlagte dokument. Av mer overordnet karakter vil rådmannen nevne følgende: - Det foreslås at det brøytes først på 10 cm snødybde. Tidligere ble kjøreveger brattere eller lik 10 % samt gang- og sykkelveger brøytet på 5 cm. Det samme gjelder spesielle plasser som ved kirken og sykehjemmet. - Strøing av gang- og sykkelveger er med i anbudet. Dette har blitt utført av egne ansatte siste 5 års periode. Det samme gjelder brøyting foran en del kommunale instalasjoner som høydebasseng, pumpestasjoner mv. Det innhentes anbud på dette da en ikke lengre har nødvendig utstyr selv. Hvis en anskaffer nødvendig utstyr (ny traktor) kan veger og plasser taes ut av anbudet. til - Det er foretatt en gjennomgang av alle berørte kommunale eiendommer for å avklare nærmere hvem gjør hva vedrørende vintervedlikeholdet rundt de kommunale byggene. I denne sammenheng er driftsavtalen med Klæbu industrier A/S og forslag nytt brøyteområde sett i sammenheng. Dette vil medføre en høyere pris til Klæbu Side 20 av 22

Sak 36/09 industrier, men totalt vil denne koordineringen gi en viss besparelse. Side 21 av 22

Sak 38/09 ÅPEN POST - UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: 09.06.2009 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 38/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 09.06.2009 30/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 06.05.2009 22/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 01.04.2009 17/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 11.03.2009 13/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 26.02.2009 2/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 14.01.2009 7/08 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 10.12.2008 2/08 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 19.11.2008 SAKSUTREDNING 1. Asfaltering 2. Effektiviseringsnettverket (omdømmeprosjektet) 3. FOU-kontakt Side 22 av 22