Budsjett 2011 fordeling av faste vitenskapelige stillinger

Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 47/2010 Sak nr.: 2010/6927 Møte: 14.12.10 Budsjett 2011 fordeling av faste vitenskapelige stillinger Fakultetsledelsen har i sitt forslag til budsjettfordeling for 2011, sak 46/10, foreslått at det settes av midler til to nye faste vitenskapelige stillinger. Det er også avsatt midler til stipendiatstillinger og postdoktorstillinger hvorav én av disse er en fireårig stilling. De faste vitenskapelige stillingene fordeles etter kriterier fastsatt i fakultetets langsiktige rekrutteringsstrategi, vedtatt av fakultetsstyret i sak 24/02. I denne saken legges det fram forslag til fordeling av to faste stillinger. I tillegg foreslås det å fordele én fireårig postdoktorstilling. Bakgrunn Det er et viktig mål å sikre avsetning til nye faste vitenskapelige stillinger i tiden framover. Ressursdisponering til faste stillinger må samtidig sees i sammenheng med den framtidige ressurssituasjonen ved fakultetet, og i lys av den utvikling som kan ventes i studieproduksjon og innen forskning. Det er svært viktig å opprettholde en god balanse mellom lønns- og driftskostnader. Hovedmålsettinger med den langsiktige rekrutteringen Fakultetet har følgende målsettinger med det langsiktige rekrutteringsarbeidet: Oppnå bedre forskningskvalitet. Videreføre arbeidet med kvalitetsreformen, videreutvikle studietilbudet og sikre god kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Sikre tilstrekkelig faglige ressurser til å kunne oppgradere formidlingsaktiviteten. Fakultetet har følgende rammer for dette arbeidet: Det skal fortsatt være god balanse mellom lønn og drift. Vi skal foreta en balansert, langsiktig rekruttering, der vi unngår opphoping av tilsettinger i enkelte år. Beslutninger om langsiktig rekruttering til vitenskapelige stillinger skal sees i lys av behovet for stipendiatstillinger, postdoktorstillinger og administrative stillinger. Kriteriene i rekrutteringsmodellen 1

For å nå de fastsatte målene for fakultetets virksomhet, er det viktig å ha gode rekrutteringsprosesser ved tilsetting i faste vitenskapelige stillinger. Dette forutsetter for det første at det gjøres et grundig arbeid med selve tildelingsprosessen, og dernest at fagmiljøene legger forholdene til rette for å kunne rekruttere de beste kandidatene. I fakultetets langsiktige rekrutteringsstrategi som ble vedtatt i 2002, sak 24/02, vektlegges en rekke kriterier ved tildeling av vitenskapelige stillinger: Forskningsaktivitet og publisering Undervisningsaktiviteten ved de enkelte institutter slik den framstår i budsjettmodellens undervisningsregnskap. Formidlingsresultater Evalueringsresultater særlig de nasjonale fagevalueringene Kjønnsbalanse Aldersfordeling og rekrutteringsintervall Ekstern finansiering Ressurspersoner rekruttering av spesielt kvalifiserte fagpersoner Undervisningsregnskapet omfatter for det første grunnressursene (målt i timer) som et institutt bør ha for å kunne drive sin undervisningsvirksomhet uavhengig av antallet studenter. I tillegg tildeles det timer for produserte årsenheter. Timetallet blir så sammenlignet med antallet faste vitenskapelige stillinger (målt i timer avsatt til undervisning) for på denne måten å beregne over- eller underkapasitet i forhold til undervisningsbelastningen generelt på fakultetet, se vedlegg. Det gamle systemet med stillingshjemler er avviklet. Når et institutt mister en stilling, blir stillingen derfor ikke lenger automatisk replassert. Dette skjer først etter en samlet vurdering av bemanningsbehovet ved fakultetet. Dette betyr at målingen av et institutts undervisningskapasitet i regnskapet er et relativt mål, som vil være påvirket av de andre instituttenes kapasitet og fakultetets samlete kapasitet. Universitetet i Bergen har vedtatt Handlingsplan for bedre kjønnsbalanse ved UiB 2007 2010 og fakultetsstyret fulgte dette opp ved å vedta en egen tiltaksplan for vårt fakultet, sak 02/08. Det er en høyt prioritert oppgave å sørge for bedre kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger. Kjønnsfordelingen er blitt noe bedre i flere av miljøene, men dette er fortsatt en stor utfordring i flere institutter. Fakultetsstyret har i 2010 gjort vedtak om tilsetting i åtte faste vitenskapelige stillinger basert på tidligere budsjettvedtak. Syv av dem som har fått tilbud er menn. Den ene kvinnen har i etterkant sagt fra seg stillingen. Den langsiktige rekrutteringen må ha ambisiøse målsettinger om høyere kvinneandel som utgangspunkt, og det må arbeides systematisk for å styrke rekrutteringsgrunnlaget blant kvinner. Rekruttering til professorat skjer i all hovedsak gjennom opprykksordningen ettersom ledige stillinger vanligvis lyses ut på førsteamanuensisnivå. Det er en stor utfordring å øke kvinneandelen i professorater og i faglige lederstillinger. Det er derfor gledelig at tre kvinner har fått opprykk til professor i løpet av 2009, og to i 2010. Det er også flere som har levert søknad for 2011. Ett institutt har en kvinne som instituttleder og 2

flere institutter har også kvinner i nestlederfunksjoner. Det er også en kvinne i vervet som prodekan for forskning. Bemanningssituasjonen og aktiviteten ved de enkelte instituttene Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Instituttet har nå 16 faste vitenskapelige stillinger, og er det nest største fagmiljøet etter Institutt for informasjons og medievitenskap. Den vitenskapelige staben har en høy gjennomsnittsalder og en svært lav kvinneandel. I løpet av perioden 2009 2011 vil tre vitenskapelig ansatte ha nådd pensjonsalder. Det er nå 9 år siden det var tilsatt i fast professor- eller førsteamanuensisstilling etter ordinær og åpen utlysning ved instituttet. Instituttet har siden fått omgjort en midlertidig stilling til fast stilling, og rekruttert en person som kun har oppgaver knyttet til et langvarig eksternt finansiert etter- og videreutdanningsprosjekt, se sak 06/09 til fakultetsstyret. Instituttet har mange studenter og studiepoengproduksjonen har igjen økt noe etter en nedgang i 2008. Som det fremgår av undervisningsregnskapet er instituttets bemanning i forhold til studiepoengproduksjon nå noe lavere enn gjennomsnittet ved fakultetet. Instituttet har en relativt god doktorgradsproduksjon sammenliknet med resten av fakultetet, og hadde tre doktorgrader i 2009. Publikasjonsaktiviteten er gått noe ned de siste par årene, og ligger lavere enn snittet til fakultetet. Den eksternt finansierte aktiviteten har økt noe de siste par årene og nådde i 2009 om lag 6 mill kr. Institutt for geografi Institutt for geografi har 13 faste vitenskapelige stillinger. I 2009 fikk instituttet gjøre om en teknisk/administrativ stilling til en vitenskapelig stilling, se sak 05/09 til fakultetsstyret. Det ble også ansatt i én fast vitenskapelig stilling etter overføringen av aktivitet fra Uni Global til Universitetet. Stillingen er finansiert dels av eksterne prosjektmidler og dels av universitetet sentralt. Stillingen vil regnes med i instituttets undervisningskapasitet fra det tidspunkt den eksterne finansieringen opphører, se sak 34/10 til fakultetsstyret. Instituttet har de siste årene økt andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger, og har en relativt jevn aldersfordeling. Institutt for geografi har arbeidet aktivt for å øke studenttilstrømmingen, bl.a. ved å utvikle nye tilbud. Instituttet oppnådde en økning i antall avlagte årsenheter fram til 2007, men har hatt en vesentlig nedgang i årsenheter de siste årene. Noe av nedgangen skyldes utfasing av den gamle hovedfagsgraden, men det har også vært en nedgang fra 2008 til 2009. Doktorgradsproduksjonen ved instituttet har vært relativt svak sammenlignet med de øvrige instituttene, men har økt de siste årene. Instituttet hadde to doktorgrader i 2009. Instituttets publikasjonsaktivitet har variert de siste årene, men instituttet hadde en god økning i 2007. I 2008 gikk det totale antallet publikasjonspoeng noe ned, men den er igjen styrket i 2009. 3

Instituttet har oppnådd en økning i eksternt finansiert aktivitet de siste årene, særlig fra Norges forskningsråd. Instituttet fikk i 2010 nesten gjennomslag for et større prosjekt i ERC Starting Grant for yngre forskere. Norges forskningsråd har besluttet å bevilge 75 % av prosjektbevilgningen for å bygge en forskergruppe innen naturgeografi. Instituttet hadde om lag kr 4 mill i eksternt finansiert aktivitet i 2009. Undervisningsregnskapet viser at bemanningen ved instituttet tilsvarer gjennomsnittet for fakultetet. Instituttet ble tildelt én fast vitenskapelig stilling i 2008 og én i 2009. Systemdynamikk Systemdynamikk er en forskningsgruppe under Institutt for geografi, men teller i undervisningsregnskapet som en egen enhet. Systemdynamikk har 3 faste vitenskapelige stillinger. Gruppen har hatt en jevn produksjon av studiepoeng, men antall årsenheter er gått noe ned i 2009 etter en økning fra 2007 til 2008. Gruppen har hatt en god doktorgradsproduksjon de siste årene og hadde 3 doktorgrader i 2009. Dette er en relativt høy produksjon i sammenligning med flere av instituttene. Systemdynamikk har også oppnådd en økt eksternt finansiering de siste årene, blant annet gjennom EU. Institutt for informasjons- og medievitenskap Instituttet har i alt 30 faste vitenskapelige stillinger. Fristillingsordningen ved instituttet opphørte fra 2008. Det betyr at instituttet nå inngår i undervisningsregnskapet på lik linje med de øvrige instituttene. Instituttet fikk to stillinger i forbindelse med instituttsammenslåingen i 2004. Stillingene har vært finansiert av universitetet sentralt i første 4 års periode, og perioden ble utvidet med nye fire år fra og med 2008 til og med 2011. Midlene er gitt som et tiltak utenfor fakultetets rammebevilgning. Når tilskuddet fra sentralt nivå til disse to stillingene faller bort, har fakultetet en økonomisk forpliktelse for disse faste stillingene fra 2012. Instituttet har en nokså jevn alderssammensetning. Kvinneandelen har vært stabil, men hadde en mindre nedgang fra 2008 til 2009. Instituttet har hatt en nedgang i studiepoengproduksjonen fra 2007 til 2008, og en ytterligere nedgang i 2009. Når det gjelder doktorgradsproduksjon har instituttet hatt en markant bedring fra 2007 til 2008 etter noen år med relativt lav produksjon. Instituttet hadde syv doktorgrader i 2008, og 8 doktorgrader i 2009. Det har vært en vekst i nyrekruttering basert på eksternt finansierte stipend, og det satses på rekruttering gjennom instituttets strategiske midler. Publiseringsaktiviteten viser en god vekst fra 2007. Instituttet ligger nå over fakultetets gjennomsnittsnivå for publisering per fagårsverk. Den eksternt finansierte aktiviteten har hatt en markant vekst siden 2007, og økte fra 2008 til 2009 med om lag kr 3 mill kr til totalt kr 6,6 mill. Undervisningsregnskapet viser at bemanningskapasiteten er noe høyere enn gjennomsnittet på fakultetet. Instituttet har hatt avgang i én stilling i løpet av 2009 og i én stilling i 2010. 4

Institutt for sammenliknende politikk Institutt for sammenliknende politikk har 14,5 faste vitenskapelige stillinger. Instituttet har en forholdsvis jevn aldersfordeling, og har i de siste årene oppnådd en litt bedre kjønnsfordeling. I 2007 ble det tilsatt to kvinner i faste stillinger. Instituttet ble tilført en halv fast professorstilling til en kvinne i forbindelse med valg av ny instituttledelse. Instituttet hadde avgang i én vitenskapelig stilling i 2009 og én i 2010, og ble tilført én ny fast vitenskapelig stilling i 2010, se sak 23/09 til fakultetsstyret. Studiepoengproduksjonen har økt de siste årene etter en nedgang i 2006. Instituttet har også hatt en økning i publikasjonspoeng de siste par årene, og ligger over fakultetets gjennomsnitt i publisering per fagårsverk. Doktorgradsproduksjonen har vært nokså lav i 2007 og 2008, men er økt til 4 doktorgrader i 2009. Den eksternt finansierte aktiviteten økte fra 2007 til 2008 og ligger nå på om lag 4 mill. Undervisningsregnskapet viser at bemanningen ligger lavere enn gjennomsnittet på fakultetet i forhold til undervisningskapasitet. Institutt for sosialantropologi Instituttet har 14,5 fast ansatte i vitenskapelige stillinger. Instituttet har fått tilført én fast vitenskapelig stilling i 2009, se sak 17/09 til fakultetsstyret. Stillingen er 50 % eksternt finansiert gjennom et flerårig EU prosjekt, og regnes derfor bare delvis med i instituttets undervisningsregnskap. Dersom den eksternt finansierte delen av stillingen mister sitt finansieringsgrunnlag vil stillingen regnes fullt med i instituttets undervisningsregnskap. Aldersfordelingen ved instituttet er noe jevnere enn tidligere. Kvinneandelen ved instituttet har økt og er blant den høyeste ved fakultetet. Instituttet hadde relativt høy studiepoengproduksjon til 2007, men har hatt en nedgang fra 2008. Deler av dette skyldes utfasing av det gamle hovedfaget i 2007. Instituttet har hatt en god doktorgradsproduksjon de siste årene med en spesielt høy produksjon i 2008 med hele 9 doktorgrader. I 2009 er det avlagt 3 doktorgrader. Instituttets publisering per fagårsverk hadde en mindre nedgang fra 2008 til 2009, men er fortsatt høyere enn gjennomsnittet for fakultetet. Instituttet har en høy andel publisering på nivå II sammenlignet med de andre instituttene. Den eksternt finansierte aktiviteten har gått noe ned etter 2007, og endte i 2009 på om lag kr 3 mill. Undervisningsregnskapet viser nå at instituttets bemanning ligger litt under fakultetets gjennomsnitt i forhold til undervisningskapasitet. Institutt for økonomi Institutt for økonomi har 14 faste vitenskapelige stillinger etter at en ansatt i delstilling gikk av for pensjon høsten 2009. I tillegg til de 14 ordinære faste stillingene har instituttet 4 faste stillinger knyttet til trygdegruppen ved instituttet som er finansiert av 5

Norges forskningsråd. Trygdegruppen fikk som ett av to nasjonale miljøer innvilget kr 31,5 mill til sin aktivitet i perioden 2010-2015. Usikkerheten omkring den framtidige finansieringen av trygdegruppen har tidligere gjort det vanskelig for fakultetet å kunne fordele stillinger til instituttet. Trygdegruppens stillinger er faste, og fakultetet bærer en økonomisk forpliktelse for stillingene. Gruppen er sikret langvarig finansiering fra forskningsrådet, og skal videreutvikle et sterkt forsknings- og utdanningsmiljø innen dette feltet. På denne bakgrunn er det riktig å vurdere instituttets øvrige bemanningskapasitet i henhold til rekrutteringsmodellens gjeldende kriterier. Aldersstrukturen i staben er relativt homogen, men kjønnsbalansen ved instituttet er skjev. Institutt for økonomi har kun én kvinne i fast stilling knyttet til trygdeforskningsprogrammet. Instituttet har hatt en jevnt høy studiepoengproduksjon, men har hatt en noe lav doktorgradsproduksjon de siste tre årene. Instituttet hadde én doktorgradskandidat i 2009. Som resultat av evalueringen av økonomifaget i 2008 har forskningsrådet tildelt midler til en ny nasjonal satsing på forskerutdanningen i økonomi. Institutt for økonomi skal koordinere satsingen som skal styrke forskerutdanningskursene i Norge. Dette er et viktig bidrag til en styrket forskerutdanning i økonomifaget. Publikasjonsaktiviteten økte fra 2007 til 2008, men gikk noe ned i 2009. Instituttet ligger lavest blant instituttene målt i publikasjoner per fagårsverk. Instituttet har den største andelen eksternt finansiert virksomhet ved vårt fakultet med om lag 7 mill i 2009. Instituttet har underkapasitet i forhold til fakultetets gjennomsnitt i rekrutteringsmodellen. Sosiologisk institutt Sosiologisk institutt har 14,7 faste vitenskapelige stillinger. Instituttet er blant fagmiljøene med høyest kvinneandel. Det er blitt en noe høyere aldersfordeling i staben. Instituttet ble tilført to nye stillinger i 2006. En av stillingene var som erstatning for professor Sigmund Grønmo da han ble valgt til rektor. Instituttet ble også tilført én ny fast stilling i 2010. Stillingen har vært lyst ut, men vedkommende som fikk stillingen valgte å si fra seg stillingen før tiltredelse. Stillingen skal lyses ut på nytt. Studenttilgangen og studiepoengproduksjonen har gått noe ned de siste årene. Instituttet har jevnt høy publiseringsaktivitet, og en økt andel av publiseringen på nivå II de siste år. Instituttet har en relativt høy doktorgradsproduksjon, og ligger blant de instituttene med størst produksjon på fakultetet. Instituttet hadde 2 doktorgrader i 2009. Den eksternt finansierte aktiviteten har økt fra kr 2,2 mill 2008 til kr 3,7 mill 2009. Instituttets undervisningsbelastning viser en større kapasitet enn gjennomsnittet ved fakultetet. 6

Fakultetsledelsens vurdering Nye faste vitenskapelige stillinger er den største og viktigste investeringen fakultetet foretar. Ved innføringen av kvalitetsreformen valgte fakultet en forsiktig opptrapping av nye, faste vitenskapelige stillinger. De siste årene er de fleste ledige stillinger blitt refordelt etter fakultetets langsiktige rekrutteringsplan, men fakultetet har måttet redusere antallet noe på grunn av en stram økonomi. Det er oppnådd en ressursmessig styrking i budsjettet for 2011, men ressursutviklingen vi har hatt de siste årene, gjør at fakultetet fortsatt står overfor utfordringer når det gjelder å prioritere mellom faste stillinger og drift. For å opprettholde en god økonomistyring og sikre et tilstrekkelig handlingsrom for fagmiljøene er det fortsatt svært viktig å opprettholde en god balanse mellom lønns- og driftskostnader. I løpet av 2010 er totalt 3 stillinger frigitt gjennom avgang. Fakultetets samlede ressurssituasjon gir rom til å refordele to av disse stillingene, men det avsettes også ressurser til 6 postdoktorstillinger. Hensynet til god forskerrekruttering tilsier at rekrutteringen blir fordelt noenlunde jevnt over tid i de ulike fagmiljøer. Rekrutteringen må også brukes målrettet for å styrke forskningsaktiviteten. Fortsatt har fakultetet for få internasjonalt anerkjente forskere på toppnivå, og det er viktig at nyrekruttering blir brukt for å forbedre denne situasjonen. Det er nå avgjørende viktig at fakultetet lykkes i å rekruttere kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Tildeling av nye postdoktorstillinger er også viktig for å sikre et godt framtidig rekrutteringsgrunnlag i fagmiljøene, se sak 46/10. Forslag til fordeling av to faste vitenskapelige stillinger og én fireårig postdoktorstilling Etter en samlet vurdering av kriteriene i fakultetets langsiktige rekrutteringsmodell og analyse av situasjonen ved de enkelte instituttene, har fakultetsledelsen kommet til at Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap, Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for økonomi og kvalifiserer for å bli tildelt stillinger i budsjettet for 2011. I det følgende vil vi kort oppsummere de forhold som ligger til grunn for dette forslaget, og begrunne forslag til fordeling. Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap har en noe større undervisningsbelastning enn gjennomsnittet for fakultetet. Instituttet er ikke tilført faste vitenskapelige stillinger de siste 9 årene. Instituttet har hatt avgang i flere stillinger de siste par årene, og har også avgang i én stilling for alderspensjon i 2011. Instituttet har relativt god studiepoengproduksjon og doktorgradsproduksjon, men lav publisering. Nye stillinger er viktig for å styrke forskningsaktiviteten ved instituttet, og for å medvirke til jevnere alders- og kjønnsbalanse. Institutt for sammenliknende politikk har også større undervisningsbelastning enn gjennomsnittet for fakultetet. Instituttet har økt studiepoengproduksjonen de siste årene. Doktorgradsproduksjonen gikk opp i 2009 og instituttet kan vise til økt 7

publisering. Instituttet ble tildelt én ny stilling i 2008, og har fullført rekrutteringen til denne stillingen. Instituttet har hatt avgang i én stilling i 2010. Institutt for økonomi har den største undervisningsbelastningen i forhold gjennomsnittet ved fakultetet. Instituttet har hatt avgang i én vitenskapelig stilling i 2009. Det er nå kommet tilbake én person som har hatt langvarig permisjon, og instituttet ble tilført én ny stilling i 2010. Instituttet har hatt en sterk økning i studiepoengproduksjonen de siste årene, og den eksternt finansierte aktiviteten har også hatt en betydelig vekst. Instituttet fikk gode resultater i den nasjonale fagevalueringen i 2008, men har et forbedringspotensial når det gjelder doktorgradsproduksjon. Trygdegruppen, som nå er sikret en langsiktig finansiering, har også særskilte undervisningsforpliktelser innen trygdeøkonomi. Det gjør at denne bemanningen ikke kan regnes inn i det ordinære undervisningsregnskapet. På den annen side må fakultetet i sin ressursdisponering ta hensyn til at de ansatte har faste stillinger og at fakultetet således en har langsiktig forpliktelse. Den nye, langvarige finansieringen av trygdegruppen innebærer høye forventninger om å videreutvikle forskningen og utdanningen innen trygdeøkonomi. Etter planen vil det bli utlyst en ny nasjonal konkurranse om midlene til trygdeforskning etter 2015. Trygdegruppens utvikling og resultater de neste fem årene er helt avgjørende for en slik videre finansiering. At fagmiljøet har en tilfredsstillende kapasitet til å opprettholde sin grunnaktivitet er derfor et tilleggsmoment. Instituttet har svært lav kvinneandel blant de faste vitenskapelig ansatte, og må gjennomføre tiltak for å bedre kvinneandelen. En måte er å styrke rekrutteringsgrunnlaget blant kvinner. Instituttet ønsker å bli tilført én fireårig postdoktorstilling med undervisningsplikt, se vedlegg til sak 27/10. Fakultetet vil foreslå at det fordeles én fireårig postdoktorstilling til Institutt for økonomi, og at denne stillingen teller med i instituttets undervisningskapasitet tilsvarende pliktarbeidsdelen i stillingen. Forslag til vedtak: Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet slutter seg til premissene for tildeling av faste vitenskapelige stillinger slik det fremgår av saksfremstillingen. I budsjettet for 2011 tildeles Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap og Institutt for sammenliknende politikk hver sin faste vitenskapelige stilling, og Institutt for økonomi tildeles én fireårig postdoktorstilling. Knut Helland dekan Lise Gundersen fakultetsdirektør 8

06.12.10 KAFU Vedlegg: Tabell 1: Undervisningsregnskap 2011 for fakultetet Tabell 2a-c: Produksjon pr. faste vitenskapelige stilling 2002-2009 Tabell 3: Kvinneandel i faste vitenskapelige stillingar 2002-2009 Tabell 4: Aldersfordeling 2009 Tabell 5 Doktorgrader 1999-2009 Tabell 6: Publikasjoner 2005-2009 9