Oppdragsgivere: Fylkesmannen i Nordland Høgskolen i Bodø Kommunal- og regionaldepartementet Kommunenes sentralforbund Landsdelsutvalget Læringssenteret Norges forskningsråd Nordland fylkeskommune Oljeindustriens landsforening Rikstrygdeverket Samferdselsdepartementet Skjerstad kommune Vevelstad kommune SND/Innovasjon Norge Sosial- og helsedepartementet Sparebank 1 Nord-Norge Statoil ASA Utdannings- og forskningsdepartementet Länsstyrelsen i Västerbotten Samarbeidspartnere: Bygdeforskning Sintef NIBR Rogalandsforskning N-8049 Bodø nf@nforsk.no www.nordlandsforskning.no tel + 47 75 51 76 00 fax + 47 75 51 72 34 grafisk design og produksjon: blikk sentraltrykkeriet as, bodø www.blikk.as
årsmelding2003
ENGLISH SUMMARY The Nordland Research Institute is a private non-profit research organisation, founded in 1979. We do research into the economic, public and social issues of contemporary society in addition to aquaculture. The institute is located in Bodø in Northern Norway, in close connection to the Bodø University College. The institute employs a staff of 42 and has a yearly income of approximately NOK 27,6 million. Our research activity is financed by regional, national and international contractors. Research results are published through research reports, papers, articles and lectures. Our research is organized in five areas: Social Welfare The field of social policy in Norway is as in many European countries in a state of transition. Major social reforms have been implemented over the last decade, and the institute has been assigned an important role in the assessment and evaluation of these processes. Our scope of social research encompasses all levels of social policy: the design of welfare state programs and reforms; the organisation and «welfare mix» in the delivery and distribution of services and assistance, and the adequacy and quality of support seen from the perspective of the individual recipient. In our research we combine quantitative and qualitative methods. employers and employees; implications of the Local Government Act in relation to local government and local democracy, and how municipal services and local democracy are influenced by local decision-making. In addition the group are carrying out research on school and health reforms in municipalities and counties. Within these main fields of research we are carrying out theoretical and empirical analyses, evaluation of local decision-making, and organisational development. SME Development The major thrust of research revolves around small and medium sized enterprises, and in particular within the area of entrepreneurship, innovation and reconstruction, where we work both with preconditions for enterprise growth and with evaluation of public policies aimed at business development. Additional areas of research have been towards the role of strategy and marketing within small and medium sized enterprises. Particular attention is being paid to the agriculture and aquaculture industries. We also work within the area of transportation and logistics, where efficiency in transport operations, cost-benefit analyses and the design of optimal distribution systems are important areas of research. Regional Development Viewed from a socio-economic perspective, the focus is upon the evaluation and analysis of economic restructuring in regions that are heavily dependent upon primary resource industries. Of particular importance is the relationship between enterprises, and the impact such decisions have upon the economic development of regions. We also work with assessment and evaluation of policies for regional development and studies of the impact different public policy decisions have on processes of regional development. Organizational studies and mmunicipal research Researchers are carrying out research within organizational change, the categories of the relation between Aquaculture The institute collaborates with several private companies in Northern Norway that produce halibut and cod juveniles in hatcheries, and adults in sea-cages and land based basins. We have also participated in the effort to establish reliable methods for controlled mass production of Atlantic halibut. Different aspects of halibut and cod production have been further investigated through experiments during their early developmental stages. Nordland Research Institute has focused on the increasing demand for knowledge on petroleum related marine pollutional problems. In collaboration with oil companies and research institutions we have been dealing with the effects of produced water on marine life and bioremediation of oily drill cuttings piles. We have also focused on shellfish farming, trying to find a more sustainable and predictable production of blue shell in northern Norway. 2
Formål og styrets sammensetning Nordlandsforskning er en privat, selveid stiftelse som utfører oppdrag fra forskningsråd, forvaltning, organisasjoner og næringsliv. Instituttet ble opprettet av Nordland fylkeskommune i 1979 og holder til i Bodø. Nordlandsforskning er et allmennyttig forskningsinstitutt med formål å utvikle og formidle relevant forskning av høy kvalitet. Instituttet har et nært samarbeid med Høgskolen i Bodø. Styret har 8 medlemmer. Fire av medlemmene er oppnevnt av Nordland fylkeskommune, to er oppnevnt av Høgskolen i Bodø, ett av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ved Norges forskningsråd og ett medlem er oppnevnt av instituttets ansatte. 2003 ble det avholdt fem styremøter som totalt behandlet 39 saker (inkludert referat- og orienteringssaker). Personale Ved årsskiftet hadde instituttet 37 forskere ansatt i hovedstilling og ytterligere 4 i bistilling, samt 7 ansatte i administrasjonen. I løpet av 2003 var det 2 ansatte som sluttet og 1 nyansettelse. Det ble i 2003 utført 36 FoU-årsverk av tilsatte i hovedstilling ved instituttet. Nordlandsforskning har ansatte med høy faglig kompetanse. I løpet av året har 3 tatt dr.grad eller oppnådd 1.stillingskompetanse. Ved utgangen av året hadde 13 av de ansatte i hovedstilling formell kompetanse tilsvarende professor, dosent eller førsteamanuensis. Økonomisk resultat Nordlandsforskning hadde i 2003 en omsetning på 27,6 millioner norske kroner og fikk et negativt, økonomisk resultat på 3,1 millioner kroner. Dette er i samme størrelsesorden som for 2002. Det dårlige resultatet skyldes i hovedsak en betydelig dårligere prosjekttilgang enn budsjettert og at kostnadene i Mørkvedbukta har vært større enn det som har vært mulig å skaffe inntjening for gjennom prosjekter. Brutto omsetning har vært omtrent 6 % lavere enn året før, mens netto omsetning var 4 % lavere. Prosjektinntektene viste følgende fordeling etter hovedtyper av oppdragsgivere: Norges forskningsråd: Statlige oppdragsgivere (departementer mm): Næringsliv og organisasjoner: Kommunenes Sentralforbund: Regionale oppdragsgivere: Utenlandske oppdrag: 26 prosent 33 prosent 14 prosent 6 prosent 19 prosent 2 prosent Instituttet ble tilført kompetansemidler fra Norges forskningsråd på kr 2.400.000. I tillegg ble kr 746 000 av kompetansemidler fra 2002 også benyttet dette året. Til sammen utgjorde kompetansemidlene dermed 11 prosent av de totale inntektene. I årsregnskapet er fortsatt drift lagt til grunn som en forutsetning da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Styret forutsetter at det stramme budsjettet for 2004 medvirker til et årsresultat i balanse. STYRETS BERETNING 2003 Faglig aktivitet Forskningsaktiviteten var også i 2003 fordelt på fem hovedområder: Velferdsforskning, organisasjons- og kommunalforskning, regional- og næringslivsforskning, økonomisk forskning og bedriftsutvikling, akvakulturforskning. Fire av gruppene har vært ledet av en forskningsleder i halv stilling og for den femte gruppen (regional- og næringslivsforskning) har denne funksjonen vært delt på to personer. Den vitenskapelige produksjonen omfattet i 2003: 1 bok, 26 instituttrapporter og 18 arbeidsnotat. De ansatte publiserte i tillegg 8 artikler i vitenskapelige tidsskrifter, 9 bokkapitler og flere andre faglige og populærvitenskapelige artikler. Dessuten ble det utført en omfattende muntlig formidlingsaktivitet både regionalt og nasjonalt. Arbeidsmiljø Nordlandsforskning legger stor vekt på å opprettholde et godt fysisk og sosialt arbeidsmiljø for de ansatte. Instituttet er tilknyttet bedriftshelsetjeneste hvor forebyggende tiltak prioriteres. Instituttet er også med i ordningen «Inkluderende Arbeidsliv» (IA-bedrift). Sykefraværet for ansatte var i 2003 på 6 % prosent (4 % i 2002). Økningen skyldes langtidssykemeldinger. Vi er glad for å kunne fastslå at instituttets virksomhet ikke har bidratt til forurensning av det ytre miljø i 2003. Likestilling Stiftelsen har som mål å være en arbeidsplass der det ÅRSMELDING2003 3
råder full likestilling mellom kvinner og menn. Av instituttets 48 ansatte er 19 kvinner (40 %) og i styret er det 7 kvinner av totalt 16 styremedlemmer og vararepresentanter (44 %). Organisering Det har over flere år vært arbeidet med å organisere instituttet slik at det knyttes nærmere Høgskolen i Bodø, både styringsmessig og faglig. I 2003 har det vært arbeidet med en modell som også inkluderte Kunnskapsparken Bodø as, men denne er lagt bort. Det arbeides nå med dannelse av et aksjeselskap hvor Høgskolen i Bodø er majoritetseier og stiftelsen Nordlandsforskning er minoritetseier (minimum 34 % av aksjene) og samtidig legger inn all sin virksomhet i det nye selskapet. Disse prosessene forventes avsluttet våren 2004. 4
Denne gruppen har i hovedsak arbeidet med biologiske, tekniske, og økonomiske problemstillinger knyttet til produksjon av fisk og skjell, samt miljøkonsekvenser av petroleumsaktivitet. Ved utgangen av året var 12 personer knyttet til gruppens arbeidsområde 10 på heltid. Våre viktigste arbeidsområder har vært: Marin yngelproduksjon Miljørelaterte problemstillinger knyttet til oljeleting og produksjon Produksjonsfremmende tiltak for skjelldyrking i Nord-Norge Innen marin yngelproduksjon har arbeidet vært konsentrert om yngel av torsk og kveite. På kveite har det spesielt vært fokusert på hold av stamfisk, eggproduksjon og eggkvalitet, og arbeidet for å identifisere og løse flaskehalser innen produksjon og behandling av kveiteegg har fortsatt med støtte fra private firmaer og Innovasjon Norge (tidligere SND). Flere prosjekter har vært relatert til yngelproduksjon av torsk, i samarbeid med både private bedrifter, Landsdelsutvalget for Nord Norge og Namdalen (LU) og SINTEF. Dette arbeidet har vært konsentrert om overføring av kompetanse til bedrifter med hovedvekt på fôr og vannkvalitet i yngel- og påvekstfasen, og om optimaliseringsforsøk i tidlig livsfase. Det har i samarbeid med oppdrettsnæringen og NINA også vært arbeidet med tiltak for å redusere belastning fisk utsettes for i forbindelse med håndtering og transport internt og mellom produksjonsanlegg. Innenfor området olje/fisk/miljø har fokus vært på opparbeiding av metodikk og tilrettelegging for eksperimentelle oppsett. Dette arbeidet har vært utført i samarbeid med oljeindustrien og NTNU for å kunne benytte naturlig eksisterende arter i eksponerings- og nedbrytningsstudier, samt innenfor områder som miljørisikovurdering av utslipp av produsert vann fra oljeinstallasjoner. Skjelldyrking ble tatt inn som nytt satsingsområde i 2001 med finansiering fra LU/NUMARIO. I et nokså omfattende prosjekt rettes fokus på variasjoner i yngeltilgang og skjellvekst avhengig av lokalitet samt en begrenset sammenlikning av utstyrsteknologi for yngel samling og produksjon. Det gjennomføres en omfattende kvantitativ og kvalitativ studie av algeressursene i tilknytning til de utvalgte lokalitetene. Resultater herfra vil benyttes i modelleringer av lokalitetens produksjonsgrunnlag for blåskjell. Viktige prosjekt i 2003: 1. Tiltak for mer forutsigbar produksjon av blåskjell (Mytilus edulis) i Nordland. 2. Langtidseffekter av produsert vann på marint dyreplankton. 3. Utvikling av biosensormetodikk for akutt giftighetsanalyse 4. Sammenhengen mellom stress og immunrespons hos laks 5. Utvalg og etablering av basepopulasjon for kveiteavlsprogram HAVBRUKS- OG HAVMILJØFORSKNING ÅRSMELDING2003 5
ORGANISASJONS- OG KOMMUNALFORSKNING Gruppen for kommunalforskning består av 11 forskere, derav 3 i bistilling. Gruppen består av statsvitere, sosiologer, antropologer, pedagoger og sosialøkonomer. Gruppen arbeider med oppdrag innenfor omstilling av offentlig sektor, kommuneorganisering, utdanningsforskning og arbeidslivsforskning. Gruppen har et nært samarbeid med Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Bodø og har prosjektsamarbeid med AKF i København, NIBR Oslo, Rogalandsforskning og NORUT. Samlet gir det en bred basis for gruppens arbeid. Vi ønsker å utvikle et miljø som kombinerer langsiktig forskning av kunnskapsoppbyggende karakter med kortsiktige prosjekt av mer anvendt karakter. Derfor vil vi satse på et bredt spekter av oppdragsgivere og prosjekter. Gruppens hovedarbeidsområder er: Kommunal arbeidsgiverpolitikk, arbeidslivsforskning, ledelse Offentlig omstilling, organisering, styring og planlegging Studier av implementeringsprosesser på ulike politikkområder Kartlegging og evaluering av aktiviteter i kommuner og mellom kommuner Skole og utdanning Helseforskning Endring i kommunesektoren har vært et sentralt arbeidsfelt for gruppen. Dette arbeidet har vært knyttet til prosjekter fra Kommunenes Sentralforbund og til et strategisk instituttprogram om «Nye forutsetninger for lokal utvikling kommunenes legitimitet». Innenfor begge disse blir det produsert artikler og bøker. Skoleforskningen har hatt sitt tyngdepunkt i forskningsprogrammet om evaluering av Reform 97. I tillegg er helseforskning et nytt område for gruppens arbeid gjennom evaluering av de nye helseforetakene. Vi har flere prosjekter hvor vi ser på endringsprosesser i kommunene og mellom kommuneneog utviklingen av tjenestetilbudet. Vi er opptatt av politiskutviklingen av tjenestetilbudet, politisk styring og demokratisk kontroll, hvordan utviklingsoppgavene lokalt blir ivaretatt og endringer av arbeidssituasjonen for de ansatte når det gjelder kompetanse, ansvar, myndighet, medvirkning og innflytelse. Kommuneplanlegging, evaluering av skolestrukturen i kommunene og forutsetninger for samarbeid mellom kommuner eller kommunesammenslåing er også eksempler på denne type forskning. Arbeidslivsforskningen har i utgangspunktet vært knyttet til arbeidsgiverrollen i kommunene, men er nå utvidet til kommunenes behov for arbeidskraft og konkurransen om den framtidige arbeidstaker. I tillegg deltar gruppen også i satsingen «Verdiskaping 2010» om utvikling av arbeidslivet i landsdelen. Ut over disse prosjektene har vi en betydelig aktivitet knyttet til studier av offentlig styring og organisering. Et sentralt tema i disse studiene er styringsrelasjoner mellom statlige myndigheter og kommuner og fylkeskommuner innenfor ulike politikkområder. Kommuneplanlegging, evaluering av skolestrukturen i kommunene og forutsetninger for samarbeid mellom kommuner eller kommunesammenslåing er også eksempler på denne type forskning. Vi har de siste årene utviklet en stor aktivitet på skoleforskning. Forskningsoppgaver på områder er skole - arbeidsliv, hvor en har studert entreprenørskap både i norsk og nordisk sammenheng, skolens tilpassing til geografisk og demografisk variasjon, skoleledelse, skolens funksjon overfor samiske «lommer» i ellers norsk bosetting, skolevurdering og skoleutvikling. Satsingen på skoleforskning har bidratt til et koordineringsansvar og 3 prosjekter for evaluering av Reform 97 fra Norges forskningsråd. Prosjektene dekker følgende temaer: «Reform 97 og kommunene», «Organisering av spesialundervisning i kjølvannet av Reform 97» og «Likeverdig skole i praksis». Prosjektene er nettopp avsluttet og rapporter foreligger. Noen av prosjektene i 2003: Entreprenørskap i skolen Et satsingsområde for nordiske skolemyndigheter. Sørsamisk opplæring ved heimeskolen. Kampen om kompetent arbeidskraft i kommunene og nye generasjoner av arbeidskraft. Evaluering av regionalt helsesamarbeid. Karriereveier for ansatte i kommunene. OECDs internasjonale undersøkelse om videregående opplæring. Likeverdig skole i praksis. Barnehageplaner. Evaluering av prosjektet «Ut er In». Reform 97 skolen og kommunen. Myndiggjorte medarbeidere i pleie- og omsorgssektoren. Arbeidstakeres medvirkning og innflytelse innenfor rammen av ny kommunelov. 6
Gruppen for regional- og næringslivsforskning består av 7 forskere med bakgrunn fra sosiologi, økonomi, geografi og statsvitenskap. Gruppen har et utstrakt samarbeid med Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Bodø, og flere fagpersoner fra dette miljøet er knyttet til gruppen gjennom bistillinger. Det sentrale forskningstemaet for regionalgruppen er hvordan endringer i økonomi, politikk og kultur får konsekvenser for lokalsamfunn og regioner. Regionale endringer forstås som samspill mellom individer, hushold og bedrifter, samt nasjonale og globale forhold. Relasjonen mellom sentrum og periferi står i fokus, og et «nedenfra og opp» - perspektiv preger forskningen i regionalgruppen. Gruppens hovedarbeidsområder er: Sosiale og kulturelle perspektiver på regionale endringsprosesser Omstilling, regional innovasjon og kunnskapsutvikling i næringslivet Lokale og regionale perspektiv på demokrati, politikk og plansystem Hvordan arbeid og næring inngår i husholdstilpasninger, samt organisering av hverdagsliv i en regional kontekst, har i lang tid vært et sentralt tema for regionalgruppen. Politiske, økonomiske og kulturelle endringsprosesser sees i et kjønnsperspektiv, rettet mot hvordan kvinner og menn opplever og håndterer endringer. Kjønnsmessige konsekvenser av endringsprosesser innenfor ressursbaserte næringer har vært et hovedtema. Omstillinger i regionalt næringsliv er et annet sentralt forskningsområde i regionalgruppen. Kunnskapsutvikling, læringsmiljø, samt sosiale og kulturelle forhold betraktes som betingelser for innovasjon og nyskaping. Regionalgruppen har over tid lagt ned en betydelig forskningsinnsats rettet mot omstillingsprosesser, med et særlig fokus på kommuner og regioner med ensidig næringsliv. Etter hvert har søkelyset i sterkere grad blitt rettet mot innovasjonsprosesser, hvor man spesielt har vært opptatt av et kunnskaps- og læringsperspektiv på nyskapingsprosesser. Interaktiv læring, er et felt som her har pekt seg ut. Planleggingsvirksomhet og utviklingsarbeid i regi av lokale og regionale myndigheter utgjør et annet viktig forskningsfelt i gruppa. En rød tråd i dette arbeidet har vært ulike former for partnerskap i utformingen av regionale handlingsprogrammer og næringsrettet utviklingsarbeid på regionalt og lokalt nivå. Her har en særlig vært opptatt av bruken av fristilte organisasjonsformer i skjæringsfeltet mellom offentlig og privat sektor, med vekt på å utvikle partnerskapsrelasjoner mellom myndighetsaktører og private næringsinteresser. Dilemmaer, spenninger og muligheter knyttet til utvikling av alternative kanaler for medvirkning og mobilisering har stått sentralt i denne forskningen. Noen av prosjektene i 2003: Evaluering av lokale prosesser omkring fremtidig vannkraftutbygging. Kommunesammenslåing. Evaluering av Interreg IIIB, Northern Periphery. Verdiskaping 2010. Strategisk instituttprogram: Læring i interaksjon mellom institusjon og næring (LIMING). REGIONAL- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING ÅRSMELDING2003 7
VELFERDSFORSKNING Gruppen for velferdsforskning arbeider med ulike problemstillinger knyttet til velferdsstatens relasjoner till marginaliserte grupper. Faggruppen har spesiell innsikt i psykisk og fysisk funksjonshemmedes livssituasjon og forholdet til offentlige tiltak, men innehar også betydelig kompetanse om andre sårbare gruppers levekår. I 2003 var 7 forskere tilknyttet gruppen på fulltid. Gruppen har i tillegg flere deltidsansatte på prosjektbasis. Gruppens hovedarbeidsområder er: Forskning om funksjonshemming Levekårsstudier Studier av ulike velferdsområder som - Arbeid - Bolig - Utdanning - Barnevern Studier av helse- og sosialtjenester I det samfunnsvitenskaplige forskningsmiljøet i Bodø er det bygd opp et betydelig miljø innen samfunnsvitenskaplig forskning på funksjonshemming i løpet av de siste ti årene. Gruppen for velferdsforskning har en sentral plass i dette fagfellesskapet. I det inneværende året arbeider vi med å formalisere et ennå tettere samarbeid i Senter for funksjonshemmedeforskning. Gruppen har to forskningsprosjekter knyttet til problemstillinger angående funksjonshemmede og arbeid. Det ene prosjektet, «Veien inn i arbeidsmarkedet», er en studie av unge personer med funksjonshemming og hvilke barrierer og utfordringer de møter i arbeidslivet. Det andre prosjektet, «En helt vanlig jobb», er en studie av personer med utviklingshemmings muligheter og barrierer i det åpne arbeidsmarkedet. Studier av den sosiale betydning av tilrettelagt arbeid for svake grupper i velferdsstaten er et viktig inntak til å forstå disse gruppers integrering og muligheter i samfunnet generelt. I prosjektet Arbeidets sosiale betydning som ble avsluttet i 2003, fokuserer vi spesielt på de betydnings- og fortolkningsmessige sidene ved ulike former for tilrettelagt arbeid for personer med utviklingshemming. Et sentralt forskningsemne er funksjonshemmede og bolig/boligpolitikk. Mens mye av den forskningsmessige innsatsen rettet mot funksjonshemmede med behov for omsorg fra det offentlige og de «nye boformene» kan sies å ha vært utført på grunnlag av et «omsorgsperspektiv» er interessen i de pågående prosjekter her snarere å studere fenomenet ut fra et mer rendyrket boligperspektiv, eller boligsosiologisk perspektiv. Gruppen arbeider blant annet med en studie av omsorgsboliger som levested for personer med fysisk funksjonshemming. I løpet av de siste ti årene har vi gjennomført flere studier av situasjonen til barn, unge og voksne som oppfattes å ha vanskelige forutsetninger i møte med skoleog utdanningssystemene. Gjennom analyser av skolens spesialistsystemer, kommunale modeller i tilrettelegging av spesialundervisning, og pedagogiske arbeidsformer har vi rettet søkelyset mot utskillings- og inkluderingsmekanismer, ressursfordelingspolitikk og -praksis, og foreldrenes innflytelse i barns skolesituasjon. I 2003 publiserte vi to rapporter fra en studie av funksjonshemmedes levekår og livskvalitet i Nordland. Studien sammenligner levekårene i 2001 med situasjonen med en tilsvarende studie syv år tidligere på områder som utdanning, arbeid, inntekt, bolig, sosial deltakelse, omsorg og fritid. Funksjonshemmedes levekår i Nordland vies spesiell oppmerksomhet i studien og sammenlignes med levekår i den øvrige befolkningen. Gruppen har de senere år arbeidet med flere prosjekter knyttet til barnevernsfeltet. Vi arbeider nå bl.a. med et prosjekt på oppdrag fra tre departementer med hovedfokuset barnevern og interkommunalt samarbeid. I 2003 har gruppen blant annet arbeidet med følgende prosjekt: Levekår og livskvalitet i Nordland Arbeidets sosiale betydning en studie av arbeid for personer med utviklingshemming Tvang, makt og ambivalens en studie av anvendelsen av lovbestemmelsen om tvang for personer med psykisk utviklingshemming Det nye kommunale boligtilbudet omsorgsboliger som levested for personer med funksjonshemming Organisering av spesialundervisning i kjølvannet av Reform 97: Nye arbeidsformer nye løsninger? Veien inn i arbeidsmarkedet om unge personer med funksjonshemming og det åpne arbeidsmarkedet En helt vanlig jobb om utviklingshemmede og det åpne arbeidsmarkedet Kunnskapsformer og kunnskapsmodeller i omsorgen for utviklingshemmede Barnevernet i seks Nordlandskommuner Barnevern og interkommunalt samarbeid Kompetanseutvikling innen helsetjenester i utkantkommuner 8
Gruppen for økonomisk forskning og bedriftsutvikling arbeider med problemstillinger knyttet til bedriftsetablering, bedriftsutvikling og betingelser for næringsvirksomhet og verdiskapning. Gruppen har blant annet spesiell innsikt i de ressursbaserte næringene fiske, havbruk og landbruk, og betydelig kompetanse om transportsektoren. 11 forskere var i 2003 tilknyttet gruppen, hvorav sju på fulltid. Gruppen engasjerte i tillegg deltidsansatte på prosjektbasis. Samarbeidet med Handelshøgskolen i Bodø (HHB) gir en bred faglig basis innenfor økonomifagene, og samlet utgjør dette et av de tyngste bedriftsøkonomiske fagmiljøene i landet. Gruppens hovedarbeidsområder er: Entreprenørskap Bedriftsutvikling og innovasjon i små og mellomstorebedrifter Markedsutvikling, næringsstrategier og økonomisk optimalisering innen landbruk og havbruk Samferdsel og logistikk Regional næringspolitikk og rammebetingelser for næringsvirksomhet og verdiskapning Entreprenørskapsforskningen berører etableringsprosesser, rekrutteringsproblematikk, kjønn og bedriftsetablering samt effekter av offentlig virkemiddelbruk. Det arbeides med problemstillinger knyttet til bedriftsetableringer/ entreprenørskap og utvikling i allerede etablerte små- og mellomstore bedrifter (intraprenørskap). Nordlandsforskning samarbeider nært med fagmiljøet ved HHB for å videreutvikle miljøets posisjon som nasjonalt knutepunkt innenfor entreprenørskapsforskning. Innenfor landbrukssektoren fokuseres fremtidige veivalg og omstillingsprosesser på bedriftsnivå både i industri- og primærleddet med utgangspunkt i de utfordringer og muligheter som ligger i det fremtidige multifunksjonelle landbruket. Nordlandsforskning har et særlig knutepunktansvar knyttet til forskning på regionale matvaresystemer i samarbeid med Norsk Senter for bygdeforskning. Viktige arbeidsområder de nærmeste årene vil være forskning rundt omstillingsprosesser i næringsmiddelindustrien og i primærlandbruket med spesiell fokus på regionale matvaresystemer og entreprenørskap. Den økonomiske havbruksforskningen omfatter driftsoptimalisering og problemstillinger knyttet til markedsstyrt effektivisering. Nye organisasjonsformer i verdikjeden står sentralt, sammen med næringspolitiske tiltak for å sikre vekstkraften i næringen. Foruten å følge opp lakseoppdrettsnæringen, arbeides det med utfordringer knyttet til en voksende marin oppdrettssektor, der vi særlig er opptatt av markedsstrategier, driftsoptimalisering, logistikk, eierskap og organisasjon. Innenfor transportforskningen arbeides det med effektivitetsanalyser av transportnæringene, konsekvensanalyser av infrastrukturinvesteringer samt prissetting av transporttjenester. Gruppen arbeider spesielt med problemstillinger knyttet til transportordninger for forflytningshemmede. I logistikkforskningen arbeides det med transportinfrastrukturens betydning for næringstransportene samt logistikkutfordringer i landbruket og problemstillinger knyttet til e-handel og direktedistribusjon. Når det gjelder rammebetingelser for bedriftsetablering og bedriftsutvikling, fokuseres det på ulike virkemiddelordninger knyttet til regional- og næringspolitikken. Nordlandsforskning har ansvaret for den årlige kundeundersøkelsen for Innovasjon Norge (tidligere SND), der analyser av effekter av bedriftsrettede støtteordninger står sentralt. Gjennom program for regionaløkonomi arbeides det med å frambringe økt kunnskap om utvikling av robuste funksjonelle regioner, og grunnlaget for verdiskapning og vekst i regionalt næringsliv med særskilt fokus på havbruksnæringen. Når det gjelder aktiviteter og publiseringer i 2003 har vi blant annet: Arrangert en nordisk konferanse om entreprenørskap i landbruket. Gjennomført en holdningsundersøkelse om oljeutvinning i Lofoten. Gjennomført en effektundersøkelse rettet mot næringsdrivende som i 1999 mottok tilsagn om støtte fra SND. Gjennomført en analyse av utfordringer for landbruket i Nordland. Analysert sammenhengen mellom skolestruktur og behovet for skoleskyss. ØKONOMISK FORSKNING OG BEDRIFTSUTVIKLING ÅRSMELDING2003 9
ADMINISTRATIVTPERSONALE Administrasjonen Adm.direktør Karstein Bye Personalkonsulent Sissel Bjørnli Økonomikonsulent Marion Helland It-konsulent Håkon Baltzersen Konsulent Wibeke Bjørkli Konsulent Aud Hammerø Førstesekretær Trine Stoveland (sluttet august 2003) Sekretær Anette Ludvigsen (sluttet juli 2003) 10
Økonomi og personell 2001 2002 2003 Egenkapital pr 31.12. I pst av totalkapital 59% 47% 45% Driftsresultat i pst av samlet inntekt 1% -11% -12% Grunnbevilgning (inkl. driftstilskudd) 2,0 mill. kr 2,8 mill. kr 3,1 mill. kr Grunnbevilgning i pst av samlet inntekt 7% 10% 11% Grunnbevilgning pr FoU-årsverk 53.182 kr 71.667 kr 82.791 kr MÅLTALL Oppdragsinntekter pr totalt antall årsverk 599.000 kr 554.745 542.732 Inntekter fra utlandet i pst av samlet inntekt 4% 2% 2% Totalt antall årsverk 44,7 46,5 44,5 Antall FoU-årsverk 37,7 39,5 38 Andel FoU-årsverk utført av kvinner 33% 33% 37% Andel FoU-årsverk utført av forskere med dr.grad 21% 12% 20% Andel FoU-årsverk utført av dr.gradsstipendiater 8% 8% 0% Andel FoU-årsverk utført av forskere som arbeider med dr.grad (ikke NFR-stipendiater) 34% 37% 32% Ant. Bistillinger med hovedst. ved universitet og høgskole 17 12 4 Produksjon og formidling 2001 2002 2003 Antall artikler med referee pr FoU-årsverk 0,42 0,13 0,2 Antall andre artikler pr FoU-årsverk 1 1,3 0,7 Antall bøker pr FoU-årsverk 0 0,03 0,13 Antall utenlandske FoU-årsverk 0 0 0 Andel FoU-årsverk utført ved utenlandsopphold 0 0 0 Antall foredrag på internasjonale konferanser pr FoU-årsverk 0,5 0,6 0,2 Antall oppdragsprosjekter i arbeid etter prosjektets størrelse (i 1000-kroner) 0-100 30 22 18 101-500 41 37 34 501-2000 39 36 28 2001- + 5 7 6 Antall brukerrettede foredrag pr FoU-årsverk 0,8 1 1,2 Antall brukerrettede konferanser arrangert 5 1 5 Antall rapporter utgitt av instituttet 16 23 26 Antall rapporter og notater produsert av instituttets medarbeidere 46 55 50 Antall rapporter solgt 2042 1736 1296 ÅRSMELDING2003 11
RESULTATREGNSKAP 2003 Post Note 2 003 2 002 Prosjektinntekter 1 24 151 565 25 795 778 Grunnbevilgning 2 3 146 083 2 830 850 Andre inntekter 2 259 402 587 443 Driftsinntekter-Brutto 27 557 050 29 214 071 Direkte prosjektkostnader 5 361 325 6 012 101 Driftsinntekter-Netto 22 195 725 23 201 970 Personalkostnader 3 19 549 958 20 792 235 Felleskostnader drift 5 038 986 5 003 968 Tap/-avsetninger 0 0 Avskrivninger 4 861 775 732 169 Driftskostnader 25 450 719 26 528 372 DRIFTSRESULTAT -3 254 994-3 326 402 Finansposter 2 159 718 347 174 RESULTAT -3 095 276-2 979 228 BALANSE PR. 31.12.2003 Post Note 2 003 2 002 Kontorbygg 4 8 410 891 8 802 380 Mørkvedbukta 4 2 547 000 2 848 000 Datautstyr/teknisk installasjon 4 100 355 160 981 Kontorinventar 4 158 100 214 057 Økonomisystem 4 143 436 196 139 Aksjer 5 291 002 241 003 Sum anleggsmidler 11 650 784 12 462 560 Fordringer på prosjekt 1 7 211 712 9 341 654 Andre kortsiktige fordringer 88 599 326 582 Kontanter/Bank 8 3 076 217 5 338 567 Sum omløpsmidler 10 376 528 15 006 803 EIENDELER 22 027 312 27 469 363 Grunnfond 9 2 000 000 2 000 000 Annen egenkapital 9 7 810 912 10 906 117 Sum egenkapital 9 810 912 12 906 117 SND-lån 6 3 400 000 3 400 000 Sum langsiktig gjeld 3 400 000 3 400 000 Leverandørgjeld 6 1 027 155 994 952 Skatt/arb.g.avg/andre off. avg. 6 1 533 738 2 440 705 Feriep. oa. påløpne kostn. 6 2 406 185 2 301 383 Forskudd prosjekt 6 2 736 970 3 378 785 KS-formidling 7 0 94 155 Rest grunnbevilgning 7 172 902 918 985 Andre avsetninger 7 375 000 375 000 Annen kortsiktig gjeld 7 564 450 659 281 Sum kortsiktig gjeld 8 816 400 11 163 246 GJELD OG EGENKAPITAL 22 027 312 27 469 363 12
Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Driftsinntekter Inntektsføring på prosjektene skjer i takt med forbrukt tid på det enkelte prosjekt. Det vil si at prosjektene inntektsføres i forhold til utførte timer multiplisert med en timesats for den enkelte forsker med tillegg for direkte prosjektkostnader inntil prosjektrammen er nådd. Det er gjort en samleavsetning til dekning av mulige tap på fordringer samt eventuelt for mye inntektsført på kr 300 000. Inntektsføring av bevilgninger hvor det er knyttet moralsk/juridisk forpliktelser til, gjøres i takt med forbrukt tid på prosjekter knyttet til de enkelte bevilgninger. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler og langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Pensjoner De ansatte har pensjonsordning gjennom Kommunal landspensjonskasse. Årets kostnad utgjør i henhold til regnskapsloven årets betalte pensjonspremie. Pensjonspremien utgjør 15,8 % av lønn, hvorav 2 % trekkes fra de ansatte. Note 2 Inntekter Grunnbevilgning I 2003 mottok Nordlandsforskning kr. 2 400 000,- i grunnbevilgning fra Norges forskningsråd. Totalt ble det inntektsført kr. 3 146 083,- av grunnbevilgningen fra NFR i 2003. Andre inntekter Denne post omfatter salg av instituttets rapporter, inntekter fra utleie av kontor, og salg av aksjer i Gildeskål forskningsstasjon AS. Finansposter Netto finansinntekter for 2003 er kr 159 718,-. Note 3 Lønnskostnader m.v. Lønnskostnader 2003 2002 Lønn/feriepenger 15 883 144 16 745 041 Folketrygdavgift/forsikringer 3 323 429 3 583 319 Andre personalkostnader 343 385 463 875 Sum 19 549 958 20 792 235 Gjennomsnittlige antall ansatte 48 Ytelser til ledende personer Adm.direktør Styret Lønn 522 368 137 500 Pensjonsutgifter 10 324 0 Annen godtgjørelse 2 438 0 Revisor Revisjonshonoraret for 2003 utgjør kr 78 146,- for revisjon og kr 39 086,- for øvrig bistand. NOTER TIL REGNSKAPET ÅRSMELDING2003 13
Note 4 Anleggsmidler Avskrivninger Kontor- Mørkved- Innredning Inventar Økonomi- Server/ bygg bukta M.bukta system tekn.utst Anskaffelseskost 1/115 362 501 364 907 3 010 000 362 573 263 515 353 205 Akk. av og nedskrivning7 228 333 88 185 463 000 204 473 120 079 252 850 Bokført verdi 31.12.028 134 168 276 722 2 547 000 158 100 143 436 100 355 Årets avskriving 355 000 36 490 301 000 55 957 52 703 60 625 Avskrivningsprosent ca 33 år over 10 år over 10 år over 5 år over 5 år 5 og 10 år Balanseførte driftsmidler avskrives lineært over driftsmidlets levetid. Note 5 - Aksjer/andeler 200 aksjer i Kunnskapsparken Bodø AS pålydende kr 1 000,- er bokført med kr 200 000,- og 40 aksjer i Coast Care AS pålydende kr 1 000,- er bokført med kr 40 000. I 2003 kjøpte NF 500 aksjer i Lab Bodø AS pålydende 100,- som er bokført med kr 50 000,-. To aksjer i Gildeskål forsøksstasjon AS pålydende kr 20 000,- som var bokført med kr 1,- ble solgt i 2003. Note 6 Fordringer, gjeld osv. Fordringer Ingen av instituttets fordringer forfaller senere enn 1 år etter regnskapsårets slutt. Gjeld Det er tatt opp et lån på 3,4 mill. kroner fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (nå Innovasjon Norge) til innredning av laboratorium og forsøkshall i Mørkvedbukta. Dette lånet var avdrags- og rentefritt i ett år etter utbetalingen. Etter søknad ble NF innvilget ytterligere ett års avdrags- og rentefrihet. Lånet skal deretter tilbakebetales over 9 år. Dette lånet er sikret ved pant i NFs leierett i Nordland marine utviklingssenter (Mørkvedbukta) og driftstilbehør. NF har avtale med Sparebanken Nord-Norge om en kassekreditt på inntil 3 mill. kroner. Det er tatt sikring ved pant i NFs kundefordringer for kassekreditten. Note 7 Andre avsetninger for forpliktelser 2003 2002 Grunnbevilgning NF 172 902 918 985 KS formidling 0 94 155 Avsetning strategiarbeid/kompetanseheving 375 000 375 000 Annen kortsiktig gjeld 564 450 659 280 Sum 1 112 352 2 047 420 Det er ennå ikke avklart om NF har rett til fullt fradrag for merverdiavgift på felles kostnader, og av forsiktighets hensyn er det avsatt tilsammen kr 465.000 for å dekke eventuell etterinnbetaling for fradrag foretatt i 2001 og 1. kvartal 2002. 14
Note 8 Omløpsmidler Kr 836.929 står på konto for skattetrekk. Note 9 Egenkapital Årets endring egenkapital Grunnfond Annen egenkapital Sum Egenkapital 31.12.02 2 000 000 10 906 188 12 906 188 Fra årets resultat -3 095 276-3 095 276 Egenkapital 31.12.03 2 000 000 7 810 9102 9 810 912 Kontantstrømsanalyse 2 003 2 002 Tilført fra årets virksomhet -2 233 499-1 877 059 Endring i debitorer og kreditorer 2 162 145-7 058 Endring i andre tidsavgr.poster -2 141 064 81 363 Netto likv. endr. fra virksomheten -2 212 418-1 802 754 Likvider tilført/brukt på inv.: Kjøp av varige driftsmidler -50 000-3 141 829 Salg av varige driftsmidler 0 0 Likvider tilført/brukt på finansiering Opptak av ny gjeld 0 3 400 000 Nedbetaling av gammel gjeld 0-370 000 Netto likv. endr. fra finans -50 000-111 829 Netto endr. i likv. gj. året -2 262 418-1 914 583 Likv. beholdn. pr 01.01. 5 338 637 7 253 220 Likv. beholdn. pr 31.12. 3 076 219 5 338 637 Resultat før skattekostn. -3 095 274-2 979 228 Ordinære avskrivninger 861 775 732 169 Nedskrivning på anleggsmidler 0 370 000 Tilført fra årets virksomhet -2 233 499-1 877 059 KONTANTSTRØMANALYSE 2003 ÅRSMELDING2003 15
FORSKNINGSPERSONALET Havbruks- og havmiljøforskning Dr. scient ÅSBJØRN KARLSEN, forskningsleder Fagområder: Landbruk. Cand. scient. Jostein Angell, forsker Cand.scient. ROBERT ELIASSEN, forsker. Fagområder: Fiskefysiologi/akvakultur og miljøforurensing. Cand.scient. MARTIN IVERSEN, seniorforsker. Fagområder: Fiskefysiologi/akvakultur og problemstillinger knyttet til skjelldyrking (økologi/biologi/teknologi). Cand.mag. ROALD JAKOBSEN, prosjektkonsulent. Fagområder: Problemstillinger knyttet til laks og skjelldyrking. Høgskolekandidat STEINAR JOHNSEN, prosjektkonsulent. Fagområder: Problemstillinger knyttet til marine arter i oppdrett. Cand.scient. OVE NICOLAISEN, forsker. Fagområder: Marint oppdrett. Spesielt tidlige livsfaser hos torsk. Dr.scient. ODDVAR OTTESEN, seniorforsker. Fagområder: Sykdomsforebyggende arbeide innen oppdrett av fisk. Problemstillinger innen tidlige livsstadier hos leppefisk, kveite og torsk. Cand.scient LISBETH SCHEI, forsker. Fagområder: Oppdrett av marin fisk. Spesielt stamfisk, egg og larver hos kveite og bergylt. Dr. scient. RUNAR THYRHAUG, seniorforsker. Fagområder: Mikrobiell økologi og miljøforurensning. Dr. 3. cycle Sylvie Bolla, Seniorforsker. Fagområder: Oppdrett av marin fisk. Spesielt: stamfisk, larver og levende fôr hos kveite og piggvar. Bistillinger Dr.scient. ROLV KRISTIANSEN, seniorforsker. Førsteamanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Akvakultur/maritimt miljø. 16
Organisasjons- og kommunalforskning Førsteamanuensis NILS FINSTAD, forskningsleder. Fagområder: Kommunalforskning, ledelse, organisasjon, arbeidslivsforskning og skoleforskning. MSc in Economics & Econometrics. OLE-MARTIN ELVEHØI, forsker. Fagområder: Forløpsanalyser, levekårsanalyser, PANDA, GIS, spatial og tilgjengelighetsanalyser, diverse innen kvantitativ metode. Cand.polit. BIRGITTE L. JOHANSEN, forsker. Fagområder: Arbeidslivs- og organisasjonsforskning, arbeidsliv i kjønnsperspektiv. Cand.polit. EIVIND KARLSEN, forsker. Fagområder: Forskning på offentlig sektor, organisering og tjenestetilbud. Organisering og innhold i skolen, skoleutvikling. Cand.polit. WENCHE RØNNING, forsker Fagområder: Organisering og innhold i skolen, skoleutvikling, skolevurdering, læreplanimplementering, læringsteori og elevvurdering. Cand.polit. MERETHE J. SOLLUND, forsker. Fagområder: Kommunalforskning, politiske prosesser, demokrati, forholdet stat - kommune. Dr.philos. KARL JAN SOLSTAD, seniorforskar. Fagområder: Skoleutvikling, skolevurdering og skoledrift generelt, skole- og utdanningssosiologi, fådeltskole, skolehistorie, skole i utviklingsland. Cand.polit. SISSEL C. TRYGSTAD, forsker. Fagområder: Forholdet mellom partene i arbeidslivet, sosiologisk utviklingsteori og globalisering. Cand.polit. AGNETE WIBORG, forsker. Fagområder: Sosiale og kulturelle endringsprosesser i Norge, distriktsproblematikk. Bistilling Cand.oecon. BJØRN KJENSLI, forsker. Fagområder: Innovasjon, fiskeri og havbruk, offentlig sektor. Cand.polit. PER- HARALD RØDVEI, forsker. Fagområder: Ledelse, arbeids- og organisasjonsteori. Regional- og næringslivsforskning Cand.polit. TONE MAGNUSSEN, forskningsleder. Fagområder: Forsking og evaluering innen feltet regional utvikling. Særlig opptatt av endringsprosesser i offentlig sektor, næringsliv, kulturliv og hushold. Cand.polit. ARILD GJERTSEN, forsker. Fagområder: Grenseregionalt samarbeid, miljøproblematikk, sentrum/periferi-dimensjoner, internasjonal politikk, politisk teori. ÅRSMELDING2003 17
Dr.polit. ASBJØRN KARLSEN, seniorforsker (permisjon). Fagområder: Regional utvikling, næringsomstilling, offentlig næringspolitikk, innovasjon og næringskultur. Cand.scient.pol. BJARNE LINDELØV, forsker. Fagområder: Industrisosiologi. Næringsomstilling, innovasjon og næringsmiljø, nærings- og innovasjonspolitikk, næringshistorie. Cand.polit. LIV TORIL PETTERSEN, forsker. Fagområder: Sektorpolitikk, globalisering og husholdstilpasninger. Omstillingsprosesser i landbruks-, fiskeriog oppdrettsnæringen. Kjønnsperspektiv på næringsutvikling, planlegging og regional utvikling. Cand.polit. HÅKAN T. SANDERSEN, seniorforsker. Fagområder: Kystsoneplanlegging og -forvaltning, havbruk, medforvaltning av naturressurser, verneplanprosesser, nasjonalparker. Bistilling Mag.art. OLE JOHAN ANDERSEN, forskningsleder. 1. amanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Offentlig politikk (kommunalpolitikk), næringsorganisering, organisasjonsteori, politisk teori. Siv.øk. PAUL OLAV BERG, seniorforsker. Høgskoledosent, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Regional utvikling, den store distriktsog regionalpolitikken, den statlige finansiering av kommuneforvaltningen, regionale og lokale konsekvenser av fristillingen innen offentlig sektor. Velferdsforskning Dr.polit. WILLY LICHTWARCK, forskningsleder. Fagområder: Funksjonshemmedeforskning, barnevernsforskning, sosialpolitikk, sosialhjelpsforskning. Cand.philol. CECILIE HØJ ANVIK, forsker. Fagområder: Funksjonshemmede forskning innen områdene arbeidsliv og utdanning, mobilitet og identitet. Cand.polit. TROND BLIKSVÆR, forsker. Fagområder: Funksjonshemming, bolig, sosiale tjenester, levekår. Cand.polit. INGRID FYLLING, forsker. Fagområder: Utdannings- og skolesosiologi, levekårsforskning, barn og ungdom med funksjonshemminger. Dr.polit. TRUDE GJERNES, seniorforsker. Fagområder: Medisinsk sosiologi, sosialpolitikk, forebygging. Cand.polit. TINA HANDEGÅRD, forsker. Fagområder: Psykisk utviklingshemmede, generell velferdsforskning, sosiologisk teori - makt og tvang. Cand.philol. TERJE OLSEN, forsker. Fagområder: Arbeid for psykisk utviklingshemmede, identitet, etnisitet, kompetanseutvikling. Bistilling Cand.polit. SVEINUNG HORVERAK, forsker. Høgskolelektor, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Barnevern. Fil dr. i sociologi, MÅRTEN SÖDER, seniorforsker. Professor, Universitetet i Uppsala. Fagområder: Funksjonshemming. Karl-Elling Ellingsen, forsker. Fagområder: Funksjonshemmede forskning, sosialhjelpsforskning. 18
Økonomisk forskning og bedriftsutvikling Siv.øk. GISLE SOLVOLL, forskningsleder. Fagområder: Samferdsel og logistikk. Siv.øk./cand.merc. GRY AGNETE ALSOS, forsker. Fagområder: Entreprenørskap, små og mellomstore bedrifter, ressursbaserte næringer, regional næringsutvikling, kjønn og næringsutvikling. Siv.øk. ROAR AMUNDSVEEN, forsker. Fagområder: Transportøkonomi og logistikk. Cand.agric. BJØRN BRASTAD, forsker. Fagområder: Entreprenørskap, landbruk, regionalutvikling. Economie dr. ELISABET LJUNGGREN, seniorforsker. Fagområder: Entreprenørskap, kjønns- og næringsutvikling, bedriftsutvikling og innovasjon, regionalpolitiske tiltak. Siv.øk. JARLE LØVLAND, seniorforsker, Høgskolelektor Handelshøgskolen i Bodø. Fagområder: Strategisk ledelse, bedriftsutvikling og regional næringsutvikling, økonomisk analyse fiskeriog havbruksnæringen, IKT i distribuert organisering og næringsutvikling. Siv.øk/cand.merc. EINAR LIER MADSEN, seniorrådgiver. Fagområder: Næringsutvikling, regionalpolitiske tiltak, virkemidler, innovasjon og entreprenørskap. Cand.merc. LARS RØNNING, forsker. Fagområder: Landbruk, entreprenørskap. Cand.polit. TORGEIR ØINES, forsker, (permisjon). Fagområder: Samferdsel og logistikk, skoleøkonomi. Cand.scient. LIV MARIT ÅRSETH, forsker. Fagområder: Fiskeri og havbruk, landbruk. Bistilling Siv.øk. HARALD AAKER, seniorrådgiver. Amanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Fiskeri, oppdrett, økonomistyring, finansiering (sluttet pr. juli). Economie dr. ODD JARL BORCH, seniorforsker. Professor, Handelshøgskolen i Bodø. Fagområder: Strategisk ledelse, Entreprenørskap, Små og mellomstore bedrifter, Internasjonale matvaremarkeder, Landbruksvareindustri, Havbruk, Regional næringsutvikling. Cand.oecon. FINN JØRGENSEN, seniorforsker. Professor, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Samfunnsøkonomi, transportøkonomi/logistikk. ÅRSMELDING2003 19
PUBLIKASJONER I 2003 Rapporter 1/2003 Solvoll, Gisle & Amundsveen, Roar: Samdrift i landbruket. Konsekvenser for inntransport av melk og slaktedyr. ISBN 82-7321-471-0. 2/2003 Brastad, Bjørn, Hegrenes, Agnar, Rønning, Lars, Stornes, Ole Kristian & Årseth, Liv Marit: Scenarier for landbruket i Nordland. ISBN 82-7321-472-9. 3/2003 Rønning, Wenche, Solstad, Karl Jan & Øines, Torgeir: Det trengs ei hel bygd for å oppdra et barn. ISBN 82-7321-473-7. 4/2003 Gjertsen, Arild, Elvehøi, Ole-Martin & Solvoll, Gisle: Fra naboskap til ekteskap? Sammenslåing av Skjerstad og Bodø kommune. ISBN 82-7321-474-5. 5/2003 Bliksvær, Trond & Hanssen, Jan-Inge: Funksjonshemmet i Nordland 2001. Levekår og livskvalitet. ISBN 82-7321-475-3. 6/2003 Finstad, Nils & Kvåle, Gro: Reform97 skolen og kommunen. ISBN 82-7321-476-1. 7/2003 Alsos, Gry Agnete, Karlsen, Asbjørn, Lindeløv, Bjarne, Pettersen, Liv Toril, Sandersen, Håkan T. & Øines, Torgeir: Havbruksnæringa fra et regionalt ståsted. Verdiskapning og utvikling i tilknytning til lakseoppdrett i Nordland. ISBN 82-7321-478-8. 8/2003 Solstad, Anne Grethe: Fra lærerplan til klasserom lek, temaorganisering og elevaktive arbeidsmåter i 2. klasse. ISBN 82-7321-479-6. 9/2003 Sandersen, Håkan T. & Magnussen, Tone: Mulighetens kunst evaluering av lokale prosesser i Statskraftprosjektet Muligheter Helgeland. ISBN 82-7321-481-8. 10/2003 Karlsen, Eivind: Entreprenørskap på timeplanen sluttevaluering. ISBN 82-7321-482-6. 11/2003 Madsen, Einar Lier & Brastad, Bjørn: SNDs regionstyrer. ISBN 82-7321-483-4. 12/2003 Olsen, Terje: Litt av en jobb! Betydninger av tilrettelagt arbeid for personer med utvikingshemming. ISBN 82-7321-484-2. 13/2003 Eliassen, Robert: Kulturhold og barytt eksponering av raudåte (Calanus finmarchicus). Ikke offentlig, offentlighetsloven 6 2) d), jf. 5) b). ISBN 82-7321- 485-0. 14/2003 Amundsveen, Roar og Øines, Torgeir: Lisa gikk til skolen. Hvilke konsekvenser har skolenedleggelser for skoleskyssen? ISBN 82-7321-486-9. 15/2003 Lichtwarck, Willy & Horverak, Sveinung: Et barnevern som når mange barn? en evaluering av barneverntjenesten i Rana - ISBN 82-7321-487-7. 16/2003 Madsen, Einar Lier, Bullvåg, Erlend & Brastad, Bjørn: Effekter av SNDs bedriftsrettede virkemidler. Etterundersøkelse i 2003 av bedrifter som mottok SNDfinansiering i 1999. ISBN 82-7321-488-5. 17/2003 Kristiansen, Rolv: Resipientundersøkelse 2003. Ikke offentlig, offentlighetsloven 6 2) d), jf. 5) b). ISBN 82-7321-489-3. 18/2003 Eliassen, Robert, Iversen, Martin & Kristiansen, Rolv: Sikring av godkjent vannkvalitet til og fra ventemerder ved sanitærslakteri i Nordland. Forprosjekt. Ikke offentlig, offentlighetsloven 6 2) d), jf. 5) b). ISBN 82-7321-490-7. 19/2003 Forskningsdagene: Barn og unge forskere. ISBN 82-7321-491-5. 20/2003 Gjertsen, Arild: Fra Vevelstad til Brønnøy? En utredning om kommunesammenslåing. ISBN 82-7321-492-3. 21/2003 Brastad, Bjørn, Bullvåg, Erlend, Madsen, Einar Lier & Øines Torgeir: Kundeundersøkelse av SNDs virkemidler. Førundersøkelse blant næringsdrivende som mottok tilsagn i 2002. ISBN 82-7321-493-1. 22/2003 Amundsveen, Roar & Solvoll, Gisle: Arbeidseller utdanningsreiser for funksjonshemmede. Evaluering av forsøksordning. ISBN 82-7321-495-8. 23/2003 Trygstad, Sissel, Sollund, Merethe & Johansen Birgitte: Bedre arbeidsmiljø i hjemmetjenesten? Evaluering av Arbeidstilsynets landsomfattende kampanje Rett hjem. ISBN 82-7321-496-6. 24/2003 Solstad, Karl Jan (red.): Likeverdig skole i praksis? Tema- og prosjektarbeid og bruk av lokalt lærestoff etter L97. ISBN 82-7321-497-4. 25/2003 Gjertsen, Arild & Lindeløv, Bjarne: Interreg IIIB Northern Periphery Mid-Term Evaluation. ISBN 82-7321- 498-2. 26/2003 Borch, Odd Jarl and Rønning, Lars (eds.): Entrepreneurship in Regional Food Production Proceedings of 2nd Nordic Workshop on Entrepreneurship in Regional Food Production Bodø, May 5.-6. 2003. ISBN 82-7321-499-0. 20
Arbeidsnotater 1001/2003 Ottesen, Oddvar & Schei, Lisbeth: Utvikling av et oppdrettskonsept for leppefisk. Sluttrapport 2002. 1002/2003 NILF, Stornes, Ole Kristian: Databilag til NFrapport nr. 2/2003 Scenarier for landbruket i Nordland. 1003/2003 Magnussen, Tone: Eigenbustad for første gong. Evaluering av låginnskottsbustader for ungdom i Bodø. 1004/2003 Hanssen, Jan-Inge, Bliksvær, Trond & Berg, Eivind: Funksjonshemmet i Nordland 2001. Levekår og livskvalitet. Sammendragsrapport. 1005/2003 Trygstad, Sissel & Sollund, Merethe: Myndiggjøring Et spørsmål om oppgavefordeling eller økt innflytelse? 1006/2003 Madsen, Einar Lier: Bedriftsressurser og entreprenøriell orientering. Noen hypoteser om sammenhenger. 1007/2003 Årseth, Liv Marit, Rønning, Lars & Ljunggren, Elisabet: Markedsvurderinger av økologisk geitemelk i Lofoten. 1008/2003 Lichtwarck, Willy: Harmoni- eller konfliktperspektiv i barnevernet. 1009/2003 Lichtwarck, Willy: Ulike roller i barnevernsarbeidet. En studie av barnevernsarbeid i småkommuner. 1010/2003 Rønning, Wenche: Elevmedvirkning i videregående opplæring. Evaluering av prosjekt Klasseledelse i Nordland. 1011/2003 Solvoll, Gisle & Amundsveen, Roar: Evaluering av ny TT-ordning i Rogaland. 1012/2003 Ingebrigtsen, Bente: Fagorganisasjonenes utfordringer i en brytningstid. 1013/2003 Borch, Odd Jarl & Madsen, Einar Lier: Utfordringer innen regionalt næringsutviklingsarbeid. 1014/2003 Rønning, Wenche: Det handler om samarbeid og tillit Vurdering av opplæringstilbudet til funksjonshemmede barn i Bodø kommune. 1015/2003 Bliksvær, Trond & Olsen, Terje: Gøy på landet? Evaluering av en strategisk satsing for å stabilisere legesituasjonen i nordnorske distriktskommuner. 1016/2003 Ingebrigtsen, Bente: Norge et likhetsorientert samfunn myte eller realitet. 1017/2003 Årseth, Liv Marit: ARENA Innovasjon Havbruk. Torsk og problemstillinger i relasjon til markedet. 1018/2003 Pettersen, Liv Toril: Kvinnepolitikk for Nordland utfordringer, strategier og tiltak. Innspill til kvinnemelding for Nordland. Artikler/foredrag 2001/2003 Rønning, Lars: Portfolio Entrepreneurship among Norwegian farmers. 2002/2003 Berg, Paul Olav: Regionale og distriktspolitiske effekter av statlige tiltak overfor kommunesektoren. 2003/2003 Alsos, Gry Agnete: Entrepreneurship among women in Norway. 2004/2003 Alsos, Gry Agnete: Portfolio entrepreneurship: Resource transfer and performance consequences. Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee Alsos, G.A., Ljunggren, E. & Pettersen, L.T.: Farm-based entrepreneurs: What triggers the start-up of new business activities? Journal of Small Business and Enterprise Development, 10(4). 435-443. Borch, O.J. & Brastad, B.: Strategic turnaround in a fragmented industry. Journal of Small Business and Enterprise Development, Vol 10 No 4, pp. 393-407. Eliassen, R.: The efficacy of metomidate, clove oil, Aqui-Sk and BenzoakR as anaesthetics in Atlantic salmon (Salmo salar L.) smolts, and their potential stress-reducing capacity. I Aquaculture 221 (2003) s. 549 566. Finstad, B., Iversen, M. & Sandodden, R.: Stress-reducing methods for releases of Atlantic salmon (Salmo salar) smolts in Norway. Aquaculture 222 (2003) s.203 214. Iversen, M., Finstad, B., McKinley, R.S. & Eliassen. R.A.: The efficacy of metomidate, clove oil, Aqui-S and Benzoak as anaesthetics in Atlantic salmon (Salmo salar L.) smolts, and their potential stress-reducing capacity. Aquaculture 221 (2003) s. 549 566. Iversen, M., Finstad, B., McKinley, R.S., Eliassen, R.A., Carlsen, K.T. & Evjen, T.: Stress responses in Atlantic salmon (Salmo salar L.) smolts during commercial well boat transports, and effects on survival after transfer to sea. Aquaculture (accepted 28.08.03). Jørgensen, F. & Preston, J.: Estimation bus operators short run, medium term and long-run marginal costs. International Journal of Transport Economics, 30(1), 1-24. ÅRSMELDING2003 21