SMA Nordland AS Kvitberget dolomittbrudd (Plan ID 1904) Bodø kommune, Nordland Risiko- og sårbarhetsanalyse 2014
rao4n2 2008-01-23 RAPPORT Kvitberget dolomittbrudd ROS-analyse Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 174550-1 174550 26.02.2014 Kunde: SMA Nordland AS Risiko- og sårbarhetsanalyse for Kvitberget dolomittbrudd, Bodø kommune, Nordland. Sammendrag: SMA Nordland AS ønsker å utvinne dolomitt fra Kvitberget for salg som råstoff til ulike industriformål. Denne ROS-analysen omfatter brudd, knusing og sikting, tipp, midlertidig lagring, atkomstvei, transport til utskipning ved Langset i Saltdal kommune. Analysen viser at planene ikke innebærer uakseptabel risiko for verken liv/helse, miljø eller materielle verdier. Likevel bør tiltakshaver gjennomføre eller bidra til at følgende tiltak blir gjennomført for å redusere risikoen som følge av uønskede hendelser: Løse gjenstander som kan flyttes av sterk vind (plater og lignende) lagres forsvarlig slik at de ikke blåser ut i omgivelsene. Beredskap mot akutt forurensning av olje og lignende i form av lagring av absorbsjonsmiddel på bruddområdet Ved støvproblemer i tørre perioder med vind, bør det vurderes å bruke vanning som støvdempende tiltak både ved knusing og opplasting av dolomitt Ekstra gjerde for geiter ved påkjøringskryss vurderes Sprenging i beitesesongen avtales med drivere av geitesetra. Trafikkulykker Fv 812 ved påkjørsel fra bruddet: Nedsetting av hastigheten fra 80 til 60 km/t E6 ved påkjørsel fra Fv 812: Nedsetting av hastighet fra 90 til 70 km/t. Fv 812 mellom Skar og Ljøsenhammaren, spesielt i svingene ved Skar: Skilte møteplasser Det forutsettes at SMA Nordland AS til enhver tid følger gjeldende rutiner og retningslinjer i lover og forskrifter innen helse, miljø og sikkerhet, bl.a. når det gjelder sikring av bruddområdet, sprenging, sikring av last og hensyn til ytre miljø m.m. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: 26.2.2014 Kjell Huseby, Øistein P. Hveding, Steinar Gylt Kontrollert av: Jannike Gry B. Jensen Oppdragsansvarlig / avd.: Frode Løset/ Miljørådgiving Sign.: Oppdragsleder / avd.: Kjell Huseby/ Miljørådgiving
Innhold 1 Bakgrunn og nøkkelopplysninger... 1 1.1 Formål... 1 1.2 Hjemmel... 1 1.3 Metode, definisjoner og datagrunnlag... 1 1.4 Organisering av arbeidet... 3 2 Systemkartlegging... 3 2.1 Beskrivelse av tiltaket... 3 2.2 Avgrensninger... 5 2.3 Områdets sårbarhet... 6 2.3.1 Sårbarhet Ytre miljø... 6 2.3.2 Sårbarhet Liv og helse... 6 2.3.3 Sårbarhet materielle/økonomiske verdier... 6 3 Resultater Identifisering av farer... 7 3.1 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak... 7 4 Risikoevaluering... 10 5 Konklusjon... 10 6 Referanser... 12
1 Bakgrunn og nøkkelopplysninger 1.1 Formål Formålet med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.m. i forbindelse med reguleringsplan for Kvitberget dolomittbrudd. 1.2 Hjemmel Plan- og bygningslovens kapittel 4 om Generelle utredningskrav krever at det skal utarbeides en ROS-analyse: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. 1.3 Metode, definisjoner og datagrunnlag En ROS-analyse er en systematisk prosess som består av identifisering av uønskede hendelser eller farer, analyse av risiko (sannsynligheten og konsekvenser av disse) og en evaluering av analyseresultatet for å vurdere evt. risikoreduserende tiltak. For å identifisere mulige uønskede hendelser har vi tatt utgangspunkt i Bodø kommunes sjekkliste og vurderingen av områdets sårbarhet mhp ytre miljø, liv og helse samt materielle verdier. I tillegg til en vurdering opp mot nevnte sjekklister er det gjennomført et kartleggingsmøte der erfarne ressurspersoner deltok. Hensikten med et slikt møte er å klargjøre om det er andre særskilte faremomenter knyttet til planlagt tiltak og den overordnete risikosituasjonen. Mulige hendelser som er vurdert, er gjengitt i avsnittet Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak. Begreper og definisjoner: Risiko er et uttrykk for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper - Et mål for konsekvens - Et mål for sannsynlighet Risiko = sannsynlighet x konsekvens Sårbarhet er et objekts evne til å tåle påkjenninger og evne til å gjenskape førsituasjonen i ettertid. 1
Sannsynlighet: I denne analysen benyttes følgende sannsynlighetsbegreper: Tabell1-1 Sannsynlighetsklassifisering Begrep Forklaring 1 Lite sannsynlig Hendelse ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men er teoretisk mulig. Mindre enn en gang i løpet av 30 år. 2 Mindre sannsynlig Kan skje (ikke usannsynlig). Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 30 år. 3 Sannsynlig Kan skje av og til (periodisk hendelse). Mellom en gang i løpet av 1 år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede. Mer enn en gang i løpet av et år. Konsekvens: Det brukes følgende konsekvensbegreper i analysen: Tabell 1-2 Konsekvensklassifisering Begrep Liv / Helse Ytre miljø Økonomiske verdier/produksjonstap 1 Ufarlig Ingen personskader Ingen skader Tap lavere enn 200 000 NOK 2 En viss fare Få og små Mindre skader, lokale skader Tap mellom 200 000 NOK og 3 Kritisk /alvorlig 4 Farlig/svært alvorlig personskader Alvorlige personskader Alvorlige skader/ en død 5 Katastrofalt En eller flere døde Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år, Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader uopprettelig miljøskade 1 MNOK. Tap mellom 1 og 5 MNOK Tap mellom 5 og 10 MNOK Tap over 10 MNOK Resultatene av identifiseringen av farer / hendelser og analysene, legges inn i en «risikomatrise» der fargene er resultat av evalueringen og fargene betyr følgende: Risikoen er akseptabel Ingen tiltak er nødvendige Risikoen er på et nivå der det anbefales å redusere risikoen ved å iverksette tiltak før eller under virksomheten Risikoen er uakseptabel. Vesentlig tiltak må evt gjennomføres før tiltaket starter 2
Konsekvens: Sannsynlighet: Meget sannsynlig (4) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Lite sannsynlig (1) Ufarlig (1) En viss fare (2) Kritisk/Alvorlig (3) Farlig/Svært alvorlig (4) Katastrofalt (5) Vi har lagt til grunn informasjon om tiltaket slik det framkommer i «Planbeskrivelsen for detaljreguleringsplan for Kvitberget dolomittbrudd, Skjerstad i Bodø kommune», dato: dd.02.2014. For trafikkdelen har vi også innhentet ny informasjon om trafikkmengder fra Nasjonal vegdatabase (NVDB 2013) samt benyttet Google-Maps med fotoserier langs Fv 812 og E6 som hjelpemiddel for å supplere kunnskapen om de aktuelle vegers tilstand (Info fra 2010). 1.4 Organisering av arbeidet ROS-analysen er utarbeidet av Sweco Norge AS ved senior miljørådgiver Øistein Preus Hveding (ytre miljøforhold), seniortrafikkplanlegger Steinar Gylt (trafikkforhold) og prosjektleder Kjell Huseby (Prosessledelse og bergtekniske vurderinger). 2 Systemkartlegging 2.1 Beskrivelse av tiltaket SMA Nordland AS ønsker å utvinne dolomitt fra Kvitberget som råstoff til industriformål. Tiltaket omfatter Atkomstveg Brudd Knuse- og sikteverk Midlertidig deponi/mellomlager Transport til utskiping ved Galten, Langset i Saltdal Brudd Hovedetappene i utviklingen av bruddet vil være følgende: Etappe 1a: Åpning. Inngjerding av området, etablering av atkomstveg, avdekking i sentrale og vestlig deler av bruddet, etablering av støyvoll mot vest og etablering av produksjonsområde med knusing, sortering og lagring på kote 485. Etappe 1b: Bruddet utvides til ytre grense mot nord og etablering av høyeste palletrinn på kote 530. Produksjonsutsyr står på kote 485.. Etappe 2: Bruddet utvides i dybden til kote 440. Produksjonsutstyr står fortsatt på kote 485 Etappe 3: Bruddet utvides ytterligere i dybden til kote 395. Produksjonsutstyret flyttes til kote 395 Etappe 4: Bruddkanten i sør og sørøst senkes og øvre palletrinn her blir liggende på kote 455. Produksjonsutstyr står på kote 365 Avlutning: Bygninger og andre installasjoner rives og fjernes, opprydding gjennomføres og revegetering sluttføres 3
Dolomitt vil bli brutt på tradisjonelt vis med boring og sprenging av ca 15 meter høye paller. Planområdets totale areal er 470 daa og bruddområdet litt mindre. Selve brytingen vil foregå ved boring og sprenging. Boringen vil foregå med hydraulisk borerigg med støvavsug. Sprengstoffet som planlegges brukt er en slurryblanding som transporteres til bruddet ved hver sprengning. Støyvoll, sedimenteringsbasseng etc Jord og humusholdige avdekkingsmasser vil bli benyttet til å bygge en støyvoll i vest i Etappe 1a. Massene fra avdekkingen vil ellers bli plassert slik at disse kan benyttes som tildekning i avslutningsfasen. I tillegg til hydraulisk borerigg vil det bli benyttet en gravemaskin, en hjullaster og et knuse- /sikteanlegg i driften. Overvann fra bruddet pumpes til sedimenteringsbasseng som anlegges i forbindelse med produksjonsområdet innenfor planområdet. Knuse- og sikteanlegg Sprengte bergmasser vil bli knust og siktet i et mobilt knuse-/sikteanlegg, som i de første tre etappene planlegges plassert bak støyvollen i nordvestre del av bruddet på kote 485. Seinere vil det plasseres nede i bruddet, først på kote 440. Knuseverket vil være et mobilt anlegg som består av mater, gallersikt, grovknuser, sikt, finknuser og transportband. Dette anlegget vil bli støyskjermet og med støvavsug. Støydemping vil bli prioritert for å redusere støyspredning i omgivelsene og for å imøtekomme kravene i Forurensingsforskriften 30-7 som definerer lovlige støygrenser for produksjon av pukk, grus, sand etc. Atkomstveg For å transportere dolomitt ut og maskiner og utstyr inn i bruddet, planlegges veg fra Fv 812 og inn i forekomsten. Vegtraseen er ca 500 m lang, med bom og elektrisk ferist for å holde geiter ute fra bruddområdet. Transport til kai ved Langset Det planlegges at alt utsprengt og knust dolomitt transporteres via Fv 812 til Medby og videre langs E6 til kai ved Galten, Langset. Se Figur 1 (Neste side). Avstanden mellom brudd og kai er ca 25 km. Fra Galten vil kvartsen bli transportert videre med skip. Produksjonen i bruddet vil foregå i kampanjer i perioder tilpasset mellomlagringskapasitet og utskipningen. Transporten vil foregå med vogntog à maksimum 30 tonn nyttelast, slik at lastekapasiteten utnyttes maksimalt i henhold til en hver tid gjeldende akseltrykk- og totalvektbegrensninger på Fv 812. Dagens Fv 812 tilhører bruksklasse BkT8 for maksimal vekt 40 tonn. Vegbredden mellom Kvitberget og Skar er 7,5 m og fartsgrensa 80 km/t. ÅDT er beregnet til 490 med en tungtransportandel på 12 %. På E6 er ÅDT 1900 og ÅDT-T: 20 %. I perioden fra oppstart til Fv 812 er forsterket, vil årlig transportmengde være begrenset til 50 000 tonn/år. Dette betyr ca 2500 lass a 20 tonn pr år (Gj.sn 7 lass/d). Dette vil medføre en 4
økning i ÅDT T fra ca 60 (12 %) til ca 75 (14-15 %). Ved et uttak på 150 000 tonn/år vil trafikkøkningen utgjøre 38 kjøretøyer pr døgn, dvs til ÅDT 530 og ÅDT-T på 18,5%. Ved maksimalt uttak og transport (400 000 tonn/år) vil det bli 45 lass pr arbeidsdøgn (tur-retur: 90 kjøretøy) med 30 tonns nyttelast pr kjøretøy: ÅDT: 580 og ÅDT-T på ca 26%. Åpningsfasen for dette tiltaket omfatter etablering av atkomstveg og etablering av rigg i bruddområdet. Denne fasen planlegges gjennomført i løpet av 2-3 år med ca 4-6 personer. Kart som viser Kvitbergets beliggenhet og transportveg til Langset (Kilde: www.gulesider.no). 2.2 Avgrensninger ROS-analysen fokuserer på mulige uforutsette hendelser i influensområdet som har sikkerhetsmessige konsekvenser for personer (3.person), miljømessige konsekvenser eller konsekvenser for materielle verdier. Influensområdet for denne analysen omfatter planområdet, Austerdalselva med vassdraget nedstrøms og transportvegen fra Kvitberget til Galten, Langset. ROS-analysen har en tidshorisont på ca 30 år. 5
Godkjent driftsplan som regulerer forhold omkring ressursutnytting og sikkerhet forutsettes. Ytre hendelser som krig, nedfall av meteoritter eller betydelige endringer av samfunnet er ikke vurdert. Konsekvenser for selve virksomhetens lønnsomhet og/eller fare for evt. konkurs er ikke vurdert. Faremomenter knyttet til arbeideres liv/helse vurderes heller ikke da dette inngår i selskapets planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). Planlagte eller forutsette effekter på biologisk mangfold, endret støybilde, endret avrenning til sjø eller ferskvann, planlagte naturinngrep som følge av tiltaket, etc., dekkes av konsekvensutredningen, og vil dermed ikke vektlegges i ROS-analysen. 2.3 Områdets sårbarhet Sårbarhet er et uttrykk for et objekts eller et områdes evne til å tåle en negativ påvirkning og dets evne til å gjenopprette førsituasjon i etterkant. Vi har vurdert omgivelsenes sårbarhet i forhold til miljømessige forhold, liv og helse samt materielle verdier. 2.3.1 Sårbarhet Ytre miljø Austerdalselva er resipienten hvor overvann fra bruddet planlegges sluppet ut i. Den er en sideelv til det vernede vassdraget Lakselva, og vassdraget i helhet er vurdert som sårbar for forurensninger (Konsekvensutredningen 2005). Lakselva er lakseførende og er friskmeldt i forhold til lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Vegetasjon og dyreliv i omgivelsene vurderes ikke som spesielt sårbar for aktiviteter knyttet til bruddet. 2.3.2 Sårbarhet Liv og helse I influensområdet er det de myke trafikantene langs transportvegen som er mest sårbare i forhold til nye aktiviteter knyttet til bruddet. Andre trafikanter langs vegen vurderes også som en sårbar gruppe. Utøvere av friluftsliv og hyttebeboerne i omgivelsene til bruddet anses også som en gruppe som må vurderes i denne sammenheng. 2.3.3 Sårbarhet materielle/økonomiske verdier Beitedyr, både sau, geit og rein utgjør sårbare elementer som vurderes mhp risiko. De er sårbare både i forhold til fallulykker, skremming, økt trafikk og steinsprang. Bruddet i seg selv vurderes ikke som et sårbart objekt i forhold til skred og steinsprang da faglig forsvarlig drift i hht godkjent driftsplan er en forutsetning. 6
3 Resultater Identifisering av farer 3.1 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Tabell 3-1 viser mulige uønskede hendelser tilknyttet planlagt virksomhet, med angitt vurdert risiko. Tabellen er basert på sjekklisten i Bodø kommunes mal for ROS-analyser. For hvert tema er hendelser som berører sårbare objekter eller elementer (Se 2.3), vurdert som aktuelle for videre vurdering og analyse. Disse er vurdert mhp sannsynlighet og konsekvens og forslag til risikoreduserende tiltak. Evalueringen av risikoen gjelder for hendelsen før foreslått tiltak er gjennomført. Tiltakene som her foreslås gjennomført, vil gi akseptabel risiko for alle hendelser. Tabell 3-1: Sjekkliste for uønskede, ikke planlagte hendelser og deres risiko for sårbare elementer i influensområdet til Kvitberget dolomittbrudd. 1) Evaluering av risiko FØR tiltak gjennomført. 2) Analysene av hendelsene vedr Transport gjelder ved årlig transportmengde opp til 50 000 tonn. Hendelse/situasjon Aktuelt ja/nei Sannsynlighet Konsekvens Risiko Eval. 1 Beskrivelse av hendelse: Risikoreduserende tiltak Natur-, klima og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred J 1 2 Utglidning av bruddkant etter avslutning: Rensking og sikring vil være krav i driftsplan. 2. Snø / isras N 3. Flomras N 4. Elveflom N 5. Tidevannsflom N 6. Radongass N 7. Vind J 3 2 Løse gjenstander (plater og lignende): Lagres forsvarlig og sikres mot vind 8. Nedbør N 9. Sårbar flora N 10. Sårbar fauna - fisk J 1 2 Anadrome fiskearter i Lakselva. Utslipp til Austerdalselva: Sedimentering og rensetiltak forutsatt 11. Naturvernområder N 12. Vassdragsområder J 1 2 Se 10 13. Kulturminner J 2 1 Samiske kulturminner: Planbestemmelsene: Vil bli undersøkt før oppstart 14. Skogbrann J 1 3 Økt aktivitet gir økt sannsynlighet hvis det er tørt i åpningsetappen. Beredskap med vann dersom det er tørt. 7
Bygde omgivelser Kan tiltak i planen få virkninger for: 15. Veg, bru, N kollektivtransport 16. Havn, kaianlegg N 17. Sykehus, N omsorgsinstitusjon 18. Skole barnehage N 19. Tilgjengelighet for N utrykningskjøretøy 20. Brannslukningsvann N 21. Kraftforsyning N 22. Vannforsyning N 23. Forsvarsområde N 24. Rekreasjonsområder J/N Støy: Vurdert i KU og tatt hensyn til i planbest. Forurensningskilder Berøres planområdet av: 25. Akutt forurensing N 26. Permanent N forurensing 27. Støv og støy; N industri 28. Støv og støy; trafikk N 29. Støy; andre kilder N 30. Forurenset grunn N 31. Høyspentlinje N 32. Risikofylt industri N 33. Avfallsbehandling N 34. N Oljekatastrofeområde Forurensing Medfører tiltak i planen: 35. Fare for akutt forurensing J 2 2 Uhell med olje vil bli fanget opp i bruddet, før avrenning til omgivelsene, med unntak for åpningsetappen. Tiltak: Beredskap m 36. Støy og støv fra trafikk 37. Støy og støv fra andre kilder J/N absorbsjonsmiddel Ingen uventede hendelser. Lass tildekkes i tørre perioder med fare for støvspredning. J 4 1 Støvspredning ved moderat til sterk vind: Vanning av knust dolomitt i spesielle situasjoner 8
38. Forurensing av sjø N 39. Risikofylt industri J/N Ingen uventede hendelser Transport 2 - Er det risiko for: 40. Ulykke med farlig gods 41. Vær/føreforhold begrenser tilgjengelighet 42. Ulykke i av- og påkjørsler Atkomstveg/Fv 812 Fv 812 / E6 Kaiområdet/E6 43. Ulykker med gående - syklende 44a. Møteulykker kjøretøy - kjøretøy langs Fv. 812 Skar - Ljøsenhammaren 44b. Utforkjøring Fv 812 Skar - Ljøsenhammaren 44c Ryggeulykker langs Fv 812 Andre forhold - Risiko knyttet til tiltak og omgivelser: 45. Fare for N terror/sabotasje 46. Regulerte N vannmagasin med usikker is/var vannstand 47. Fallfare ved naturlige terrengformasjoner samt gruver, sjakter og lignende 48. Andre forhold: Påkjørsel av beitedyr 49. Skremming av beitedyr J 1 3 Sprengstofftransport ihht gjeldende bestemmelser om transport av farlig gods. J 3 1 Ekstreme vinterforhold. Transport stoppes J 3 3 Atkomstveg Fv 812: Skilting og nedsetting av hastighet fra 80 til 60 km/t. Fv 812 E6: Nedsetting av hastighet i kryssområdet fra 90 til 70km/t Kaiområdet E6: 80 til 60 km/t J 3 3 Smal veg mellom Skar og Ljøsenhammaren: Møteplasser opprustes drift. Skilting J 3 2 Fv 812 mellom Skar og Ljøsenhammaren, spesielt i svingene ved Skar: Skilte møteplasser, nedsetting av hastighet J 3 2 Flere store kjøretøy kan medføre større sannsynlighet for utforkjøring langs smal veg: Skilting av møteplasser, evt. nedsetting av hastighet J 1 2 Rygging mellom møteplasser: Skilte møteplasser bedre J 2 2 Uvedkommende inn i anleggsområdet: Sikring (gjerde) og skilting. J 3 2 Sikre med gjerde langs Fv 812 og atkomstveg J 3 2 Sprengningstidspunkt avtales med seterpersonell 9
4 Risikoevaluering Risikomatrise: Risikoområdet er systematisert ut fra sannsynlighet og konsekvens som framkommer i Tabell 3-1: - hvor sannsynlige de er etter tabell 1-1 - konsekvensen av slike hendelser etter tabell 1-2 Tabell 4-1 Risikomatrise Konsekvens: En viss fare Kritisk/Alvorlig Ufarlig (1) Sannsynlighet: (2) (3) Meget sannsynlig (4) 35, 37 Sannsynlig (3) 41 7, 44a, 44b, 42, 43 48,49 Mindre sannsynlig (2) 13, 35, 47 Lite sannsynlig (1) 1, 10, 44c 14, 40 Farlig/Svært alvorlig (4) Katastrofalt (5) Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere risikoen. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. 5 Konklusjon Analysen viser at det bør gjennomføres følgende tiltak for å redusere risiko dersom SMA Nordland AS skal utvinne dolomitt fra Kvitberget og transportere dette til Galten, Langset (Tiltakene er «bør»-tiltak og derfor ikke tatt med forslaget til planbestemmelser): Løse gjenstander som kan flyttes av sterk vind (plater og lignende) lagres forsvarlig slik at de ikke blåser ut i omgivelsene (7). Beredskap mot akutt forurensning av olje og lignende i form av lagring av absorbsjonsmiddel på bruddområdet (35) Ved støyproblemer i tørre perioder med vind, bør det vurderes å bruke vanning som støvdempende tiltak både ved knusing og opplasting av dolomitt (37). Ekstra gjerde for geiter ved påkjøringskryss vurderes (48) Sprenging i beitesesongen avtales med drivere av geitesetra. Trafikkulykker Fv 812 ved påkjørsel fra bruddet: Nedsetting av hastigheten fra 80 til 60 km/t E6 ved påkjørsel fra Fv 812: Nedsetting av hastighet fra 90 til 70 km/t. Fv 812 mellom Skar og Ljøsenhammaren, spesielt i svingene ved Skar: Skilte møteplasser, (44 a, b og c) 10
Det forutsettes at SMA Nordland AS til enhver tid følger gjeldende rutiner og retningslinjer i lover og forskrifter innen helse, miljø og sikkerhet, bl.a. når det gjelder sikring av bruddområdet, sprenging, sikring av last og hensyn til ytre miljø m.m. 11
6 Referanser Bodø kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag til disposisjon. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 2010. Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet. SMA Nordland AS 2014. Forslag til planbestemmelser for detaljreguleringsplan for Kvitberget dolomittbrudd, Skjerstad Gnr 47, Bnr 1 i Bodø kommune. Plan ID 1902 SMA Nordland AS/Sweco 2014: Planbeskrivelse for detaljreguleringsplan for Kvitberget dolomittbrudd, Skjerstad i Bodø kommune. Plan ID 1902 12