KULTURMINNER OG KULTURMILJØ GNR 129 BNR 16 M. FL. LAKSEVÅG BYDEL, BERGEN KOMMUNE Hilleren Næringspark Bergen september 2010
1. INNLEDNING...2 1.1 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG...2 2. BAKGRUNN...3 3. MÅLSETTING...5 3.1 METODER BENYTTET UNDER DOKUMENTASJONEN...5 4. DOKUMENTASJON AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ...6 4.1 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I PLANOMRÅDET...6 4.2 HELLER...7 4.3 BEKKJARVIK...9 4.3.1 Arkeologiske registreringer...9 4.3.2 Nyere tids kulturminner...10 5 KONSEKVENSVURDERING...15 5.1 OPPSUMMERING KONSEKVENSVURDERING...16 1
1. Innledning Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for Hilleren Næringspark. Formålet med reguleringsplanen er i hovedsak å regulere for industri, næringsformål og grønnstruktur. Skildring av kulturminner og kulturmiljø er et utredingstema i konsekvensutredning og reguleringsplan. Planområdet ligger ved Hilleren i Laksevåg bydel. Den nordlige delen av planområdet er i dag ubebygd. Sør i planområdet ligger det flere større fabrikkbygninger. Sør i planområdet er det tidligere registrert et automatisk fredet kulturminne, en heller. Helleren er vist med omsynssone på plankart. Det er foretatt en arkeologisk registrering av den ubebygde delen av planområdet, og det er påvist lokaliteter fra steinbrukende tid. Lokalitetene representerer automatisk fredete kulturminner og er vist med omsynssone på plankart. Det er videre påvist kulturminner fra nyere tid, dvs. kulturlandskap med rester etter murer, broer og liknende. 1.1 Sammenstilling og sammendrag Utbyggingsalternativ 1 kommer i direkte konflikt med kulturminne og kulturmiljø i planområdet. Alternativ 2 4 er alle justert i henhold til omsynssone for automatisk fredete kulturminner. Disse tiltakene vil få indirekte virkning på kulturminne/kulturmiljøene men er vurdert av mindre omfang. Kulturmiljø Heller Bekkjarvika Sum Verdi 0- alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Middelsstor Middelsstor Ingen/ ubetydelig (o) Ingen/ ubetydelig (o) Ingen/liten Middels/stor negativ (--/---) Ingen/liten Liten Ingen/liten Liten negativ (-) Ingen/liten Liten 2
2. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for næringsutvikling. Formålet med planarbeidet er å regulere for industri, næringsformål og grønnstruktur. Kulturminne og kulturmiljø er et utredningstema i utrednings og planarbeidet. Planområdet består av en dal med tidligere beiteland ned mot Bekkjarvika, en lyng- og skogkledd åsrygg langs Vatlestraumen og en høyde med noen mindre furer ved Hilleren Fabrikker. Planområdet er delt av en dal som går nordøst fra Bekkjarvika ved sjøen til Hillerenveien. Nordvest for dalen stiger terrenget markert til et platå, vest for platået faller terrenget mot sjøen. Området er vest og sørvendt og ligger mot sjø. Planområdet markert i svart Nord i planområdet er det i dag ingen bebyggelse. Sør i planområdet er det flere større fabrikkbygninger. Her holder Kongshavn industri AS til, som blant annet driver med skipsreparasjon, og med av- og pålossing fra skip. En av fabrikkbygningene er utleid til Sundolitt, som driver med plastindustri (isopor). Øst for vei til Kongshavn industri/hilleren Fabrikker stiger terrenget bratt til ett platå. Dette platået er delvis bebygd med ene boliger, samt ett forsamlingslokale, og grenser i øst mot Hillerenveien. Illustrasjonen under viser en eksakt avgrensing av planområdet. 3
Eksakt avgresning av planområdet. Avgrensingen i sør er utvidet (etter oppstart) blant annet for å få med Helleren. Influensområde Planområdet er det området som direkte berøres av tiltaket. Influensområdet omfatter planområdet og arealer utenfor som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket eller som er av betydning for vurdering av verdi innen planområdet. I mange sammenhenger er det vanskelig å trekke absolutte grenser for influensområdet. I denne sammenheng ligger kulturminneverdiene i planområdet og grensen for influenssonen går ikke ut over grensen for planområdet. 4
3. Målsetting Hovedformål med konsekvensutgreiningen for tema kulturminne og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet. Dokumentasjonen kan legges til grunn i valg mellom alternative planforslag. I rapporten skal en vurdere hvilke konsekvenser en videreutvikling av næringsvirksomheten i området vil få kulturminneverdiene i området. 3.1 Metoder benyttet under dokumentasjonen Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forhold til Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag. Det har vært foretatt befaring i området, med formål å påvise/dokumentere synlige kulturminner i planområdet. Videre bygger kulturminnedokumentasjonen på gjennomgang av litteratur og kartmateriale og søk i Askeladden (Riksantikvarens fornminnedatabase). Kriterium for verdivurdering følger Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar samt fylkesdelplan for Hordaland fylkeskommune Kulturminne Kultur viser veg (1999-2010). Kriterier for verdivurdering: 1) Alder 2) Kunnskap og opplevelse- Opplevelsesverdi og pedagogisk verdi 3) Sammenheng og miljø- Sammenhenger mellom kulturminner gir større verdi og mer kunnskap og opplevelse enn det enkelte element. Kriterier for omfang og konsekvensvurdering: 1) Tap eller skade av kulturminner, direkte virkning 2) Barrierevirkning, Visuell kontakt mellom kulturminner som tilhører en historisk kontekst 3) Sammenheng mellom kulturminner og omgivelser, endringer av kulturminnenes forhold til omgivelser 4) Sannsynlighet for at ikke-kjente kulturminner skal gå tapt. Verdien vurderes på en fire delt skala som spenner fra ingen til stor verdi. Konsekvensvurderingen baserer seg på en kombinasjon av vurdert verdi og omfang, og spenner på en syv delt skala fra svært stor negativ til svært stor positiv konsekvens. 5
4. Dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø 4.1 Kulturminner og kulturmiljø i planområdet Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i kulturminneloven 2. Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Det er avdekket en rekke ulike kulturminneverdier i planområdet. Navnet Hilleren kommer av det gammelnorske ordet hellir, som betyr "heller". Helleren som trolig har gitt navn til området er lokalisert sør i planområdet, og representerer et automatisk fredet kulturminne. Sporene etter kulturminner i planområdet går trolig tilbake til eldre steinalder, dette aktivitets/bosettingsspor avdekket ved arkeologiske registreringer i området. Gode havnemuligheter var viktig i forhistorien og lokalitetene fra denne tidsepoken er ofte å finne i strandkanten. Videre er Bekkjarvika preget av kulturlandskap og kulturminner fra nyere tid, som broer, murer osv. På platået nordvest i området er det i tillegg påvist skytestillinger fra 2. verdenskrig. Tidstabell med perioder og dateringer 6
4.2 Heller Det er påvist automatisk fredete kulturminner i planområdet. Det er registrert en heller i den sørlige delen av planområdet. Lokaliteten, representerer trolig bosetning/aktivitetsområde og er et automatisk fredet kulturminne. Den ligger ved enden av fabrikkområdet nede ved sjøen, vestvendt med utsyn rett mot sjøen Kart som viser lokalisering av Heller (Kilde: Askeladden) Heller mot nordøst Heller mot sørvest 7
Kilde: Askeladden Vurdering av verneverdi: Helleren er et automatisk fredet kulturminne. Fabrikkområdet ved Hillern er plassert tett opp i kulturminnet, men kontakt og utsyn mot sjø er likevel tilstede. Det er ikke gjennomført utgraving og tatt ut prøver for datering i helleren, men under registrering var indikasjonene på forhistorisk bruk tydelige. En finner ofte at hellere kan ha vært nyttet over et langt tidspenn. Kulturminnet er gitt stor alderverdi, middels- stor pedagogisk verdi og middels opplevelsesverdi. Samlet verdivurdering er middels - stor. 8
4.3 Bekkjarvik 4.3.1 Arkeologiske registreringer Hordaland fylkeskommune gjennomførte arkeologiske registreringer på forsommeren 2010. Områdene som i utgangspunkt ble vurdert til å ha potensiale for funn hovedsakelig fra steinalder, var bekkedalen ned mot Bekkjarvika, samt utmarksområdet i den vestlige delen av planområdet. I steinbrukende tid var bosettingene nært knytt til strandkanten. På grunn av landheving etter siste istid vil en derfor finne disse lokalitetene høyere i terrenget. I steinalderen var havnivået høyere og Bekkjarvika var trolig en lang og smal vik, med gode havneforhold. Kartet under illustrerer punkt hvor en har tatt prøvestikk. Det var en rekke positive stikk innenfor området som er avgrenset med rødt. Dette er funn av automatisk fredete kulturminner og den røde avgrensinga illustrerer omsynssonen som sikrer lokalitetene. Bekkjarvika Hordaland fylkeskommune vil utarbeid en rapport fra undersøkelsene. Foreløpige konklusjoner er at den påviste steinalderlokaliteten har to klare faser. Eldste fase ligger lengst nord og er trolig seinmesolittisk, mens den sørlige delen ligger noe lavere og har materiale som er typisk for tidligneolitikum. Pr i dag er dateringene basert på råstoff, teknikk, materiale og strandlinje. Det blir trolig sendt inn kullprøver for C 14 datering (pers.med. Øystein Skår Hordaland fylkeskommune). 9
4.3.2 Nyere tids kulturminner I planområdet finner en rester etter tradisjonelt kulturlandskap knyttet til jordbruksdrift. Som fly fotoene under viser var området i og rundt Hilleren i stor grad preget av jordbruks/industriområde rundt 1950. Fra 1970 årene og frem mot i dag har området gått gjennom en gradvis fortetting. Ortofoto fra 1951 Ortofoto fra 1970 Ortofoto fra 1997 Ortofoto fra 2005 Historiske ortofoto (kilde bergenskart) 10
Planområdet for Hilleren næringspark har i historisk tid tilhørt to gårder, henholdsvis Hilleren i sør og Myren lenger nord, jf figur 5. Navnet Hilleren kommer av det gammelnorske ordet hellir, som betyr "heller". En heller er en fjellvegg som heller utover slik at man kan stå tørt i regnvær. Slike hellere finnes det mange av langs kysten, og de har i tidligere tider vært tilholdssted for fangstfolk. http://home.online.no/~ninaso/28hilleren.html Navnet Myren kommer sannsynligvis av at innmarken på gården har vært myrete til tross for grøfting eller kanskje på grunn av mangelfull drenering av tilsig. I 1645 skrives navnet Myhr og i 1667 Myr. I 1723 brukes bestemt form Myren. http://home.online.no/~ninaso/29myren.html Historiske gårdsinndelinger (Kilde: Laksevågs historie Kjell Fossen 1984) 11
I området som tilhørte Hilleren er det bygget ut med en fabrikkbygning, og det er ikke mulig å påvise spor etter tidligere virksomhet. I den nordlige delen av planområdet i daldraget opp fra Bekkjervika finnes da enkelte spor etter tidligere bruk, i form av steingjerder, broer, oppmurte stier, jf illustrasjonene under. Steingjerde Brolegging av stein over bekk Sti/tråkk med oppmurte kanter sett mot sørvest 12
Bekk Sti/tråkk sett mot nordøst 13
Krigsminne Den vestlige delen av planområdet er det påvist kulturminner i form av løpegrav/skyttergrav som trolig kan knyttes til 2. verdenskrig jf illustrasjonene under. Dette er et område med godt utsyn over skipsleien inn til Bergen. Krigsminnet lokaliseres på et høydedrag ved nordsiden av Bekkjarvika, NV av et industriområde. Ukjent historikk, men løpegraven kan ha vært del av et støttepunkt, hvor øvrige objekter er fjernet i forbindelse med tidligere utbygging nær området. Alternativt kan løpegraven ha vært del av et påbegynt, men ikke ferdigstilt støttepunkt. Objektet er ikke merket av på tyske dokumenter/kart fra 1945. Krigsminnet, pr 2008 består av en løpe/skyttergrav, flervinklet, delvis todelt, med en total lengde på ca. 45 50 meter. Objektet er bygd i tørrmurt naturstein, delvis overgrodd, men i relativt god stand. ( Posisjoner i UTM-32: 6694921 N (vestligste ende), 290174 Ø, 6694941 N (østligste ende), 290187 Ø, Gnr./Bnr. 129/16) (pers med. Halvor Sperrbud ) Skytestillinger/løpegrav 14
Vurdering av verneverdi: Området ved Bekkjarvika representerer et grøntområde med stor tidsdybde, og det er påvist kulturminner som spenner fra eldre steinalder, til nyere tids jordbruksrelaterte kulturminner, samt rester etter skytterstilling fra 2. verdenskrig. Til tross for at områdene rundt Bekkjarvika i dag er preget av boligbebyggelse og fabrikkbygningene ved Hillern er lokalisert like ved, fremstår likevel daldraget i Bekkjervika som realtivt urørt. Dette har sammenheng med områdets beskaffenhet og topografi. Det er påvist lokaliteter fra steinalder, som er automatisk fredet og av stor verneverdi. Kulturminnene fra nyere tid og skytestillingen fra 2 verdenskrig har middels pedagogisk- og opplevelsesverdi. Samlet verdivurdering er middels- stor. 5 Konsekvensvurdering For tema kulturminner/-miljø skiller en ofte direkte og indirekte virkning. Førstnevnte er knyttet til for eksempel fjerning eller ødeleggelse av kulturminner/kulturmiljø. Indirekte innvirkning er knyttet til den helhetlige forståelsen av kulturminner/kulturmiljø, og kan knyttes til blant annet visuell skjemming, oppdeling av kulturmiljø eller at sammenhengen mellom kulturminner og omgivelsene svekkes. I konsekvensutredningen utredes fire ulike utbyggingsalternativer, i tillegg til 0-alternativet. For beskrivelse av de ulike alternativene se planbeskrivelse. 0-Alternativet Alternativ 0 innebærer ingen utbygging og er en videreføring av dagens situasjon, og medfører således ingen konflikt med kulturminne/kulturmiljø i planområdet. Ingen negativt omfang sammen med middels- stor verdi gir ingen/ubetydelig konsekvens (0) Heller: I den sørlige delen av planområdet hvor helleren er lokalisert er utbyggingstiltaket det samme for alternativ 1 alternativ 4. Arealet ved heller er vist med omsynssone. Tiltaket innebærer ingen direkte konflikt med denne omsynssonen. Helleren ligger med fabrikkområde som nærmeste nabo. Alternativet legger til grunn en utvidelse av næringsvirksomhet like nord for helleren, samt utfylling i sjø sørvest for helleren. Sett i sammenheng med at fabrikken allerede er etablert i området vurderes omfanget av tiltaket som lite og medfører det planlagte endringene ingen til liten negativ konsekvens. Bekkjarvika: Tiltaket i alternativ 1 kommer i direkte konflikt med steinalderlokaliteten, og delvis i konflikt med kulturlandskapet i Bekkjarvika. Skytestilling fra 2. verdenskrig vil være uberørt. Tiltaket innebærer direkte konflikt med automatisk fredet kulturminne er satt til middels stor negativ konsekvens. Alternativ 2, 3 og 4 innebærer at store deler av daldraget i Bekkjarvik og platået mot sjøen i vest opprettholdes som grøntareal. Tiltaket innebærer en fortetting med bebyggelse i områdene nord og øst for daldraget i Bekkjervika. Tiltaket kommer ikke i direkte konflikt med steinalderlokaliteten. Imidlertid vil en fortetting rundt lokaliteten ha en visuell negativ virkning sett i sammenheng med kulturminnets relasjon til det omkringliggende landskapet. Som en formildende omstedighet i så henseende er utsyn må sjøen opprettholdt. Som tidligere nevnt var steinalderlokalitetene strandbundne og relasjonen mot sjøen svært viktig. 15
Tiltaket i alternativ 2, 3 og 4 får ingen eller svært få konsekvenser for nyere tids kulturminner i området. Restene etter oppmurte stier og steingjerder o.l ligger i hovedsak i daldraget og er vist med grøntformål. Lite negativt omfang sammen med middel- stor verdi gir liten negativ konsekvens. 5.1 Oppsummering konsekvensvurdering Samlet sett vil alternativ 1 ha størst negativ konsekvens for tema kulturminner og kulturmiljø, med direkte innvirkning på kulturminnemiljø og automatisk fredete kulturminner, og konsekvensvurderingen er satt til middels stor negativ konsekvens. Alternativ 2, 3 og 4 har ingen direkte virkning på kulturminnene. Konsekvensvurderingen er likevel satt til svak negativ konsekvens. Da en har vurdert kulturminneverdiene i forhold til det helhetlige landskapsrommet og vekt lagt den visuelle endringen ny bebyggelse kan ha for forståelsen og opplevelsen av kulturminne. For steinalderlokalitetene er det imidlertid sjøkontakten som er viktigst og omfanget er derfor vurdert som lite negativt da utsyn mot sjøen fortsatt er opprettholdt. Kulturmiljø 0- alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Heller Ingen/ubetydelig (o) Ingen/liten Ingen/liten Ingen/liten Ingen/liten Bekkjarvika Ingen/ubetydelig (o) Middels/stor negativ (--/---) Liten Liten negativ (-) Liten Sum 16
Kilder: Kjell Fossen 1984: Laksevågs historie. Bergen Kulturminne Kultur viser veg Fylkesdelplan Hordaland fylkeskommune 1999-2010 Veileder: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren rapport nr. 31 2003). Internett: http://www.bergenskart.no/bergen/ http://askeladden.ra.no/sok/ Lyderhorn forlag: lokalhistorisk litteratur fra loddefjord: http://home.online.no/~ninaso/28hilleren.html http://home.online.no/~ninaso/29myren.html Muntlige kilder: Øystein Skår. Arkeolog Hordaland fylkeskommune. Halvor Sperrbund 17
HILLEREN NÆRINGSPARK LAKSEVÅG BYDEL, BERGEN KOMMUNE Gnr 129 Bnr 16 m. fl. Kulturminner og kulturmiljø Oppdragsgiver: Hilleren Tomteselskap AS Utarbeidet av: Strandgaten 59 5004 Bergen tlf: 55 21 41 50 faks: 55 21 41 60 www.opus.no Oppdragsansvarlig: Trond Tystad Medarbeidere: Kristel Bellerby Omslagsillustrasjon: September 2010