Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre

Rapporter Reports 2015/21 Kenneth Aarskaug Wiik Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre

Rapporter 2015/21 Kenneth Aarskaug Wiik Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert mai 2015 ISBN 978-82-537-9148-7 (trykt) ISBN 978-82-537-9149-4 (elektronisk) ISSN 0806-2056 Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Forord Denne rapporten undersøker skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre. Av særlig interesse er betydningen av at ektefellene har lik innvandringsbakgrunn eller landbakgrunn. For å undersøke dette brukes registerdata over alle ekteskap inngått i perioden 1990 til og med 2011. Par der én eller begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre sammenliknes med ektepar der ektefellene var innvandrere eller uten innvandrerbakgrunn. Rapporten tar videre for seg sammenhenger mellom sosioøkonomiske og demografiske faktorer og skilsmisse, som ektefellenes utdanningsnivå, alder og eventuelle barn. Rapporten er tilgjengelig i pdf-format på Statistisk sentralbyrås internettsider under adressen: http://www.ssb.no/informasjon/publikasjonsserier Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Statistisk sentralbyrå, 20. april 2015. Torbjørn Hægeland Statistisk sentralbyrå 3

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 Sammendrag Rapporten undersøker skilsmisse blant par der én eller begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre. Disse parene sammenliknes med ektepar der ektefellene var innvandrere eller uten innvandrerbakgrunn. Av særlig interesse er betydningen av at ektefellene har lik innvandringsbakgrunn eller har lik landbakgrunn. Analysene er gjort med grunnlag i registerdata over alle ekteskap inngått i perioden 1990 til og med 2011, der mannen var født mellom 1972 og 1989, til sammen 139 861 par. Hovedresultatene var at: Par der begge ektefellene var norskfødte med to innvandrerforeldre var mer tilbøyelige til å skille seg enn par der begge var innvandrere. Det var ingen forskjeller mellom par der begge ektefeller var norskfødte med innvandrerforeldre og par uten innvandrerbakgrunn. For eksempel hadde 36 prosent av parene der begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre skilt seg etter 19 år, mot 19 prosent av par der begge var innvandrere og 35 prosent av par uten innvandrerbakgrunn. Par der én av ektefellene var norskfødt med to innvandrerforeldre og den andre var innvandrer var mindre tilbøyelige til å skille seg enn par der begge ektefellene var uten innvandrerbakgrunn. Norskfødte med innvandrerforeldre som hadde giftet seg med en person uten innvandrerbakgrunn, hadde derimot høyere skilsmisserisiko enn par der begge var uten innvandrerbakgrunn. Blant par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn (altså norskfødte med innvandrerforeldre eller innvandrere) var de med lik landbakgrunn mindre tilbøyelige til å skille seg enn de med ulik landbakgrunn. Andre resultater var at: Blant ektepar der begge hadde innvandrerbakgrunn, var de parene der bare kvinnen hadde fullført en høyere utdanning mer tilbøyelige til å skille seg enn par der ingen av ektefellene hadde fullført en universitets eller høyskoleutdanning. Blant par der én eller begge ektefeller var uten innvandrerbakgrunn, var skilsmisserisikoen lavere for dem der den ene eller begge ektefellene var høyere utdannet enn for dem der ingen av ektefellene hadde en høyere utdanning. Par med felles barn hadde lavere tilbøyelighet for å skille seg, mens par der én eller begge hadde barn fra tidligere forhold hadde høyere tilbøyelighet for å skille seg. Dette gjelder både i analyser der vi ser på par med innvandrerbakgrunn og alle par. Blant par der begge hadde innvandrerbakgrunn var skilsmisserisikoen lavest for dem som var i alderen 25 til 29 år da de giftet seg. Ser vi alle par under ett, hadde par der ektefellene i snitt var 30-34 år gamle da de giftet seg lavest skilsmisserisiko. I analyser der vi så på alle par, hadde par der aldersdifferansen mellom ektefellene var to år eller mer høyere skilsmisserisiko enn par der ektefellene var jevngamle. Blant par der begge hadde innvandrerbakgrunn var det imidlertid ingen sammenheng mellom ektefellenes aldersforskjell og risikoen for å skille seg. 4 Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Abstract Using Norwegian register data on all first marriages contracted 1990-2011, where the husband was born between 1972 and 1989 (N=139 861 couples), this report investigated divorce among Norwegian-born to immigrant parents. Those couples where both or one spouses were Norwegian-born to immigrant parents were compared with couples in which one or both spouses were immigrants or nonimmigrants. Results showed that: Couples in which both spouses were Norwegian-born to immigrant parents were more divorce prone compared with couples consisting of two immigrants and those couples where one spouse was immigrant and the other was born in Norway by two immigrant parents. Norwegian-born to immigrant parents who had married a majority background individual were more likely to divorce than majoritybackground couples. Restricting the sample to immigrant-background couples (i.e., spouses were Norwegian-born to immigrant parents or immigrants) we found that those couples in which both spouses originated from the same country were less likely to divorce than heterogamous couples. Immigrant-background couples in which only the wife had completed a tertiary education were significantly more likely to divorce than those immigrant-background couples where none of the spouses were tertiary educated. In line with prior research on divorce, couples with common children were less divorce prone than childless couples, whereas couples in which one or both spouses had prior children were more like to divorce than those without prior children. Statistisk sentralbyrå 5

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract... 5 Innhold... 6 1. Innledning... 7 1.1. Bakgrunn og spørsmål... 7 1.2. Datamateriale og analyseplan... 7 2. Utvalgets kjennetegn... 9 2.1. Hans, hennes og parets innvandringskategori... 9 2.2. Parenes øvrige kjennetegn... 10 2.3. Kjennetegn ved ektepar der begge har innvandrerbakgrunn... 11 3. Hvor mange par har skilt seg?... 13 3.1. Ektefellenes innvandringskategori og skilsmisse... 13 3.2. Ektefellenes landbakgrunn og skilsmisse... 15 3.3. Ektefellenes verdensdel og skilsmisse... 16 4. Hvilke par har høyest skilsmisserisiko?... 17 4.1. Betydningen av parets innvandrerbakgrunn... 18 4.2. Par med lik landbakgrunn skiller seg sjeldnere... 18 4.3. Betydningen av barn, utdanning og ektefellenes alder... 20 5. Oppsummering... 21 Referanser... 23 Vedlegg A: Tabeller... 24 Figurregister... 27 Tabellregister... 27 6 Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og spørsmål Studier av skilsmisse blant personer med innvandrerbakgrunn i perioden 1990-2004 (Daugstad, 2006; Lie, 2004) og i perioden 2008-2012 (Sandnes og Henriksen, 2014) viste at en lavere andel var skilt blant dem i endogame ekteskap (ektefellene har lik landbakgrunn og/eller innvandrerbakgrunn) enn i eksogame ekteskap (ektefellene har forskjellig landbakgrunn og/eller innvandrerbakgrunn). Etter hvert har også et betydelig antall norskfødte med to innvandrerforeldre giftet seg, selv om dette fortsatt er en ung befolkningsgruppe og de fleste ekteskapene derfor har kort varighet. 1 Ved utgangen av 2010 var i underkant av 4000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 18 til 40 år gift, mens nesten 600 var skilt/separert (Wiik, 2012). Vi vet imidlertid lite om denne gruppens skilsmissemønster. Også ellers i Europa finnes hittil få multivariate studier av skilsmisse blant innvandrere og deres barn født i mottakerlandene (Kulu og Gonzales-Ferrer, 2014). Denne rapporten undersøker skilsmisse i ekteskap inngått 1990 til og med 2011 der én eller begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre. Disse parene sammenliknes med alle ekteskap inngått i samme periode der ektefellene var innvandrere eller uten innvandrerbakgrunn. Av særlig interesse er betydningen av endogami, både målt som at ektefellene har lik innvandringsbakgrunn og/ eller har foreldre som har innvandret fra samme land. Et gjennomgående funn i internasjonale studier er at eksogame par har høyere skilsmisserater enn endogame par (Feng, Boyle, van Ham og Raab, 2012; Kulu og Gonzales-Ferrer, 2014). Vi spør derfor om like par har lavere skilsmissesannsynlighet enn eksogame par også i Norge, og om disse forskjellene vedvarer i multivariate analyser der vi samtidig tar høyde for parenes sosiodemografiske kjennetegn som deres utdanning, bosted, alder og eventuelle barn? 1.2. Datamateriale og analyseplan For å studere skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre brukes data fra administrative registre. I tillegg til data fra SSBs befolkningsdatabase med opplysninger om vigsler, skilsmisser, eventuelle dødsfall og utflyttinger, begge ektefellenes landbakgrunn, innvandringskategori, barn og bosted, er det koblet på registerdata om utdanningsnivå. Disse opplysningene er koblet på befolkningsdataene ved hjelp av fødselsnummer. I dette prosjektet ser vi på ekteskapsinngåelse som blir registrert i Norge, der minst en av ektefellene var bosatt i Norge. Melding om vigsler blir sendt til vigselmannen i det lokale folkeregisteret. Meldinger om ekteskap som blir inngått i utlandet av personer som er bosatt i Norge, blir også registrert. Dersom en person som har vært bosatt i Norge flytter til utlandet og gifter seg der, uten å registrere ekteskapsinngåelsen i Norge, fanges det imidlertid ikke opp av registerdataene. Vi kan ikke si sikkert hvor mange ekteskap dette dreier seg om, men de fleste ekteskap blir registrert før eller siden (Daugstad, 2008). Mange av dem som gifter seg med en person som ikke er bosatt i Norge og som registrerer ekteskapet hos norske myndigheter, søker nok om oppholdstillatelse for ektefellen. Men, det er også mulig at den av ektefellene som er bosatt i Norge, flytter til den andre ektefellens hjemland, og det er da vanskelig å si om ekteskapet blir registrert i norske registre. Det kan også hende at noen gifter seg, men at det tar lang tid før de to partene flytter sammen. I slike tilfeller kan det også hende at ekteskapet ikke blir registrert i Norge, dersom partene ikke slår seg ned her. 1 Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere og fire besteforeldre født i utlandet. I rapporten brukes kortformen norskfødte synonymt med norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og bosatt i Norge, og som har to foreldre og fire besteforeldre født i utlandet. Personer i den øvrige befolkningen, altså de som verken er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, utgjør gruppen personer uten innvandrerbakgrunn. Statistisk sentralbyrå 7

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 Hovedfokuset i denne rapporten er på ektepar der én eller begge ektefellene er født i Norge av innvandrerforeldre. Par der én eller begge ektefellene var innvandrere eller uten innvandrerbakgrunn inkluderes som sammenlikningsgrunnlag. Ved inngangen til 2013 var det om lag 117 000 personer som var født i Norge av to innvandrerforeldre. Dette er imidlertid fortsatt en svært ung gruppe av den norske befolkningen: bare om lag en av fem var 18 år eller eldre (Statistisk sentralbyrå 2013) og en relativt lav andel hadde rukket å gifte seg (Wiik 2012). Vi har derfor begrenset utvalget til alle ekteskap inngått mellom to personer av ulikt kjønn i perioden 1.1.1990 til 1.1.2012 og vi ser kun på par der mannen var født mellom 1972 og 1989 og der ingen av ektefellene hadde vært gift tidligere. Dette gir et utvalg på 139 861 ektepar, hvorav mer enn 30 000 bestod av minst en ektefelle som var innvandrer eller født i Norge av innvandrerforeldre. Parene følges årlig fra det året de giftet seg til det året en eventuell skilsmisse ble formalisert eller paret ble sensurert som følge av at én eller begge ektefellene døde eller flyttet ut av landet. Hvis ingen av delene inntreffer, sensureres parene på slutten av observasjonsperioden, det vil si ved inngangen til 2013. Sensurering betyr at parene ikke lenger er i risikopopulasjonen for å skille seg og derfor ikke skal inkluderes i beregningen av skilsmisseraten. For å gi alle parene minst ett års «eksponeringstid», ser vi ikke på par som giftet seg i 2012. Parene bidrar med en observasjon for hvert år de er gift og under risiko for å skille seg. Vårt datasett består av 989 381 slike par-år-observasjoner. Det vil si at hvert par i gjennomsnitt bidrar med om lag 7 år. For å illustrere forskjeller i denne overlevelsestiden, altså hvor lang tid parene er under risiko for å skille seg (altså fortsatt gift, bosatt i Norge og i live), brukes såkalte Kaplan Meier kurver (se kapittel 3). Siden den avhengige variabelen har to kategorier (0= «ikke skilt», 1=«skilt») brukes logistisk regresjonsanalyse i de multivariate skilsmisseanalysene (se kapittel 4). Dette er en analysemetode som brukes når en vil studere den unike sammenhengen mellom sentrale uavhengige variable («forklaringsvariable») og den avhengige variabelen, kontrollert for andre uavhengige variable. Mulige kombinasjoner av ektefellenes innvandringskategori er forklaringsvariabel i disse analysene. Denne variabelen, som i resten av rapporten kalles parets innvandrerbakgrunn, har følgende ni verdier: 1. Begge ektefellene er norskfødte med to innvandrerforeldre. 2. Mannen er norskfødt med to innvandrerforeldre, kvinnen er innvandrer. 3. Mannen er norskfødt med to innvandrerforeldre, kvinnen er uten innvandrerbakgrunn. 4. Kvinnen er norskfødt med to innvandrerforeldre, mannen er innvandrer. 5. Kvinnen er norskfødt med to innvandrerforeldre, mannen er uten innvandrerbakgrunn. 6. Begge ektefellene er innvandrere. 7. Mannen er innvandrer, kvinnen er uten innvandrerbakgrunn. 8. Kvinnen er innvandrer, mannen er uten innvandrerbakgrunn. 9. Begge ektefellene er uten innvandrerbakgrunn. Hovedfokuset er på ektepar der en eller begge ektefellene er født i Norge av innvandrerforeldre, altså kategoriene 1, 2, 3 og 4. I analyser der vi kun ser på de parene der en eller begge er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre (det vil si par i kategoriene 1,2,4 og 6), bruker vi opplysninger om ektefellens landbakgrunn og skiller mellom par der begge har lik (1) eller forskjellig (0) landbakgrunn. For norskfødte med innvandrerforeldre brukes opplysninger om foreldrenes fødeland, for innvandrere brukes eget fødeland. I ytterligere analyser av dette underutvalget av par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn bruker vi informasjon om ektefellenes landbakgrunn til å skille mellom par der begge har bakgrunn fra land i verdensdelen EU/EØS etc.(1) 8 Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre og par der begge har bakgrunn fra land i verdensdelen Asia, Afrika etc.(2) og par der mannen og kvinner har bakgrunn fra forskjellige verdensdeler (3). 2 I tillegg til ekteskapets varighet, er de multivariate analysene som presenteres i kapittel 4 kontrollert for en rekke variable som i følge tidligere studier henger sammen med risikoen for skilsmisse (se Lyngstad og Jalovaara (2010) for en nyere litteraturgjennomgang). For det første tar vi hensyn til om paret har ett eller flere felles barn født før en eventuell skilsmisse eller sensurering, samt eventuelle barn fra tidligere forhold. Videre kontrolleres det for alder ved ekteskapsinngåelsen, aldersforskjellen mellom ektefellene, året ekteskapet ble inngått samt parets utdanningsnivå og bosted. Disse to siste variablene behandles som tidsvarierende i multivariate analyser og er målt året før en eventuell skilsmisse eller sensurering, mens de øvrige variablene er målt på ekteskapsinngåelsen. I analysene brukes en gruppert utdanningsvariabel med følgende fire verdier: 1. Ingen av ektefellene har fullført universitet og høyskoleutdanning (både kort og lang). 2. Hun har fullført universitet og høyskoleutdanning (både kort og lang), han har ikke. 3. Han har fullført universitet og høyskoleutdanning (både kort og lang), hun har ikke. 4. Begge ektefellene har fullført universitet og høyskoleutdanning (både kort og lang). For bosted, skilles det mellom par som var bosatt i Oslo, Drammen og Bergen (=1) og ellers i landet (=0). Grunnen til at disse tre byene skilles ut, er at hovedparten av de norskfødte med innvandrerforeldre var bosatt i en av disse tre byene i 2011 (Wiik, 2012). 2. Utvalgets kjennetegn I dette kapittelet beskrives parene vi ser på. Først ser vi påkjennetegn ved alle parene, deretter tar vi kun for oss par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn (enten norskfødte med innvandrerforeldre eller innvandrere). 2.1. Hans, hennes og parets innvandringskategori Mannens og kvinnens innvandringskategorier er vist i tabell 2.1. For det første ser vi av denne tabellen at i 1 889 ektepar (1,4 prosent) var kvinnen norskfødt med innvandrerforeldre. I 2 375 ektepar (1,7 prosent) var mannen norskfødt. Til sammen hadde altså 4 264 norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre giftet seg i perioden vi ser på. Tilsvarende hadde 43 632 innvandrere (18 552 menn og 25 080 kvinner) og 231 826 (118 934 menn og 112 892 kvinner) personer uten innvandrerbakgrunn giftet seg. Tabell 2.1. Mannens og kvinnens innvandringskategorier. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989 Mannens innvandrerbakgrunn Antall Prosent Norskfødt med innvandrerforeldre... 2 375 1,7 Innvandrer... 18 552 13,3 Uten innvandrerbakgrunn... 118 934 85,0 I alt... 139 861 100,0 Kvinnens innvandrerbakgrunn Norskfødt med innvandrerforeldre... 1 889 1,4 Innvandrer... 25 080 17,9 Uten innvandrerbakgrunn... 112 892 80,7 I alt... 139 861 100,0 2 Gruppen av land som tidligere ble omtalt som ikke-vestlig er erstattet med Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. I stedet for Vestlig brukes EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Disse forkortes Asia, Afrika etc. og EU/EØS etc. Statistisk sentralbyrå 9

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 Ser vi på ulike kombinasjoner av mannens og kvinnens innvandringskategorier (figur 2.1 og tabell A1), var det 423 ektepar der begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre. Dette utgjør 0,3 prosent av alle ekteparene vi ser på. Til sammenlikning var det 981 (0,7 prosent) ektepar der mannen var norskfødt og kvinnen var innvandrer, 971 (0,7 prosent) ektepar der mannen var norskfødt og kvinnen var uten innvandrerbakgrunn, 529 (0,4 prosent) par der kvinnen var norskfødt og mannen var innvandrer og 937 (0,7 prosent) par bestående av en norskfødt kvinne og en mann uten innvandrerbakgrunn. Par der begge ektefellene var innvandrere var den nest største gruppen (13044 par, 9,3 prosent), mens et betydelig antall par består av en kvinnelig innvandrer og en mann uten innvandrerbakgrunn (11055 par, 7,9 prosent) eller en innvandrermann og en kvinne uten innvandrerbakgrunn (4979 par, 3,6 prosent). Figur 2.1. viser videre at par der begge ektefellene var uten innvandrerbakgrunn utgjør 76,5 prosent av parene vi ser på her (106492 par). Antall personer i hver av de ni mulige kombinasjonene av ektefellenes innvandringskategorier er vist i tabell A1. Figur 2.1. Parets innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Prosent Kvinnen norskfødt, mannen uten innvandrerbakgrunn 0,7 % Mannen innvandrer, kvinnen uten innvandrerbakgrunn 3,6 % Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer 0,4 % Begge innvandrere 9,3 % Mannen norskfødt, kvinnen uten innvandrerbakgrunn 0,7 % Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer 0,7 % Begge norskfødte 0,3 % Kvinnen innvandrer, mannen uten innvandrerbakgrunn 7,9 % Begge uten innvandrerbakgrunn 76,5 % Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2.2. Parenes øvrige kjennetegn Øvrige kjennetegn ved parene vi ser på, er vist i tabell 2.2. For det første ser vi av denne tabellen at i 82,5 prosent av parene sett under ett hadde ektefellene bakgrunn fra samme land, mens 85 prosent enten selv var født i, eller hadde foreldre som hadde innvandret fra, land i samme verdensdel (enten EU/EØS etc. eller Asia, Afrika etc.). Videre var til sammen 3 av 4 par i snitt i siste halvdel av 20-årsalderen (46 prosent) og første halvdel av 30-årsalderen (29 prosent) da de giftet seg, mens 5 prosent var eldre enn 35 år og 19 prosent var under 25 år. I 57 prosent av parene var aldersforskjellen mellom ektefellene 2 år eller mindre, og i 29 prosent var aldersforskjellen mellom 3 og 5 år. I de resterende 13 prosent av parene var aldersforskjellen mellom ektefellene 6 år eller mer. Av tabell 2.2 ser vi videre at 7 prosent av parene bestod av to ektefeller som hadde fullført en utdanning på universitets- eller høyskolenivå, mens ingen av ektefellene hadde høyere utdanning i 45 prosent av parene. I 18 prosent av parene hadde kvinne fullført en utdanning på universitet eller høyskole, mens mannen hadde en universitets- eller høyskoleutdanning i 10 prosent av parene. Tre av fire par hadde 10 Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre ett eller flere felles barn, mens 12 prosent hadde barn fra et tidligere forhold. Til sist ser vi at ett av fire par var bosatt i Oslo, Bergen eller Drammen. Tabell 2.2. Øvrige kjennetegn ved utvalget. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989 Ektefellenes landbakgrunn Antall Prosent Lik landbakgrunn... 115 375 82,5 Forskjellig landbakgrunn... 24 486 17,5 I alt... 139 861 100,0 Ektefellenes verdensdel Begge EU/EØS etc.... 119 001 85,1 Begge Asia, Afrika etc.... 10 097 7,2 Ektefellene kommer fra forskjellige verdensdeler... 10 763 7,7 I alt... 139 861 100,0 Parets gjennomsnittsalder ved ekteskapsinngåelsen under 25 år... 26 145 18,7 25-29 år... 65 057 46,5 30-34 år... 40 949 29,3 35 år og eldre... 7 710 5,5 I alt... 139 861 100,0 Aldersdifferanse mellom ektefellene Mindre enn 3 år... 80 103 57,3 3-5 år... 41 078 29,4 6 år eller mer... 18 680 13,4 I alt... 139 861 100,0 Parets utdanningsnivå ved ekteskapsinngåelsen Ingen har fullført universitets -eller høgskoleutdanning... 63 275 45,2 Kvinnen har fullført universitets -eller høgskoleutdanning... 25 578 18,3 Mannen har fullført universitets -eller høgskoleutdanning... 13 284 9,5 Begge har fullført universitets -eller høgskoleutdanning... 37 724 27,0 I alt... 139 861 100,0 Felles barn Paret har ett eller flere felles barn... 104 432 74,7 Paret har ingen felles barn... 35 429 25,3 I alt... 139 861 100,0 Tidligere barn Mannen og/eller kvinnen har barn med tidligere partner... 16 556 11,8 Ingen av ektefellene har barn med tidligere partner... 123 305 88,2 I alt... 139 861 100,0 Bosted ved ekteskapsinngåelsen Oslo, Bergen, Drammen... 35 422 25,3 Landet ellers... 104 439 74,7 I alt... 139 861 100,0 2.3. Kjennetegn ved ektepar der begge har innvandrerbakgrunn Begrenses utvalget til kun å omfatte par der både mannen og kvinnen hadde innvandrerbakgrunn, altså enten norskfødte med innvandrerforeldre eller innvandrere, var i underkant av 3 prosent par der begge ektefellene var norskfødte (figur 2.2). 6,6 prosent av parene bestod av en norskfødt mann og en innvandrerkvinne, mens 3,5 prosent av ekteskapene i dette underutvalget var mellom en innvandrermann og en norskfødt kvinne. I 13 prosent av parene var altså en eller begge ektefellene norskfødte med innvandrerforeldre. De resterende 87 prosent av parene der begge hadde innvandrerbakgrunn bestod av en mann og en kvinne som selv hadde innvandret til Norge. I åtte av ti ektepar der begge hadde innvandrerbakgrunn var ektefellene født i, eller hadde foreldre som var født i, samme land (tabell 2.3). Som vist i tabell A2, var andelene av par med lik landbakgrunn høyest i par der mannen (82 prosent) eller begge var norskfødte (81 prosent). Videre ser vi av tabell 2.3 at begge ektefellene hadde bakgrunn fra land i Asia, Afrika etc. i 66 prosent av disse parene, mens 27 prosent bestod av ektefeller fra land i EU/EØS etc. Tabell A3 bekrefter at det særlig var par bestående av to innvandrere som hadde bakgrunn fra land i EU/EØS etc. (30 prosent), mens det store flertallet av par der en (om lag 88 prosent) eller begge (85 prosent) ektefellene var norskfødte hadde bakgrunn fra land i Asia, Afrika etc. Lavest andel av par der ektefellene hadde bakgrunn fra land i forskjellige verdensdeler finner vi blant par der begge var norskfødte (4 prosent) (tabell A3). Statistisk sentralbyrå 11

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 Figur 2.2 Parets innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn. Prosent Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer 6,6 % Begge norskfødte 2,8 % Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer 3,5 % Begge innvandrere 87,1 % Kilde: Statistisk sentralbyrå. Nærmere åtte av ti ektepar (79,5 prosent) i dette underutvalget av par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn var yngre enn 30 år gamle da de giftet seg. Tabell 2.3. bekrefter videre at aldersdifferansen mellom ektefellene var mer enn 3 år i over halvparten (56 prosent) av disse parene. Tabell 2.3. Kjennetegn ved ektepar der begge har innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989 Ektefellenes landbakgrunn Antall Prosent Samme landbakgrunn... 11 940 79,7 Forskjellig landbakgrunn... 3 037 20,3 I alt... 14 977 100,0 Ektefellenes verdensdel Begge EU/EØS etc.... 3 977 26,6 Begge Asia, Afrika etc.... 9 945 66,4 Ektefellene kommer fra forskjellige verdensdeler... 1 055 7,0 I alt... 14 977 100,0 Parets gjennomsnittsalder ved ekteskapsinngåelsen under 25 år... 5 131 34,3 25-29 år... 6 776 45,2 30-34 år... 2 642 17,6 35 år og eldre... 428 2,9 I alt... 14 977 100,0 Aldersdifferanse mellom ektefellene Mindre enn 3 år... 6 562 43,8 3-5 år... 4 637 31,0 6 år eller mer... 3 778 25,2 I alt... 14 977 100,0 Parets utdanningsnivå ved ekteskapsinngåelsen Ingen har fullført universitets -eller høgskoleutdanning... 9 734 65,0 Kvinnen har fullført universitets -eller høgskoleutdanning... 1 486 9,9 Mannen har fullført universitets -eller høgskoleutdanning... 2 106 14,1 Begge har fullført universitets -eller høgskoleutdanning... 1 651 11,0 I alt... 14 977 100,0 Felles barn Paret har ett eller flere felles barn... 5 177 34,6 Paret har ingen felles barn... 9 800 65,4 I alt... 14 977 100,0 Tidligere barn Mannen og/eller kvinnen har barn med tidligere partner... 1 031 6,9 Ingen av ektefellene har barn med tidligere partner... 13 946 93,1 I alt... 14 977 100,0 Bosted ved ekteskapsinngåelsen Oslo, Bergen, Drammen... 3 551 23,7 Landet ellers... 11 421 76,3 I alt... 14 977 100,0 12 Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Det store flertallet (65 prosent) av parene der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn var ikke universitets- eller høyskoleutdannede. Kvinnen hadde fullført en høyere utdanning i 10 prosent av parene, mens mannen hadde høyere utdanning i 14 prosent av parene (se tabell 2.3). 11 prosent av parene bestod av to ektefeller med høyere utdanning. Videre hadde 35 prosent av parene et eller flere felles barn, mens 7 prosent hadde barn fra tidligere forhold (en eller begge ektefellene). Til sist ser vi at rundt ett av fire par der begge hadde innvandrerbakgrunn var bosatt i Oslo, Bergen eller Drammen ved ekteskapsinngåelsen (tabell 2.3). 3. Hvor mange par har skilt seg? I dette kapittelet ser vi først på hvor mange av parene som hadde skilt seg per 1.1.2013 etter innvandrerbakgrunn. Deretter tar vi hensyn til ekteskapenes varighet og eventuell sensurering og beskriver parenes overlevelsestid ved hjelp av Kaplanmeier kurver. 3.1. Ektefellenes innvandringskategori og skilsmisse I figur 3.1 vises andelen av ekteparene som hadde skilt seg per 1.1.2013 etter ektefellenes innvandrerbakgrunn. Ser vi først på par der begge ektefellene var norskfødte med to innvandrerforeldre, hadde 13 prosent skilt seg, mot 11 prosent av par der begge var uten innvandrerbakgrunn. De laveste andelene skilte finner vi blant par der begge var innvandrere (4 prosent) og par der hun var innvandrer og han uten innvandrerbakgrunn (5 prosent). Høyeste andeler skilt finner vi blant par der den ene ektefellen var norskfødt med innvandrerforeldre og den andre var uten innvandrerbakgrunn (27 prosent). Merk imidlertid at det absolutte antallet par i disse kategoriene er lavt og at vi her ikke tar hensyn til varigheten av ekteskapene. For eksempel hadde kun 57 av i alt 423 par der begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre skilt seg (se tabell A4). Figur 3.1. Andel skilt per 1.1.2013. Etter parets innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Prosent I alt Begge norskfødte Skilt Ikke skilt Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer Mannen norskfødt, kvinnen uten innvandrerbakgrunn Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer Kvinnen norskfødt, mannen uten innvandrerbakgrunn Begge innvandrere Mannen innvandrer, kvinnen uten innvandrerbakgrunn Kvinnen innvandrer, mannen uten innvandrerbakgrunn Begge ektefellene uten innvandrerbakgrunn 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent For å gi et mer korrekt bilde av parenes skilsmissemønster, viser figur 3.2 og 3.3 parenes «overlevelsestid». I tillegg til å ta hensyn til varighetene av ekteskapene, tas parene ut av risikopopulasjonen ved en eventuell sensurering (hvis en eller begge ektefellene dør/ flytter ut av landet). Ved observasjonsperiodens slutt (her Statistisk sentralbyrå 13

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 satt til maks 19 år siden det er svært få par i noen kategorier som har lengre varighet), var 64 prosent av parene der begge ektefellene var norskfødte (mørk rød linje) fortsatt gift, mot 81 prosent av par der begge var innvandrere (turkis linje) og 65 prosent av par uten innvandrerbakgrunn (blå linje) (se figur 3.2). Tilsvarende tall etter fem års varighet var 92 prosent for par uten innvandrerbakgrunn og par der begge var norskfødte, mot 95 prosent av innvandrerparene. Til sammenlikning hadde mer enn halvparten av parene der mannen var innvandrer og kvinnen var uten innvandrerbakgrunn (gul linje) skilt seg etter 19 år. Figur 3.2. Andel fortsatt gift 1,00 Overlevelsestid for ekteskap inngått 1990-2011. Etter parets innvandrerbakgrunn 0,75 0,50 0,25 0,00 Begge norskfødte Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer Mannen norskfødt, kvinnen uten innvandrerbakgrunn Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer Kvinnen norskfødt, mannen uten innvandrerbakgrunn Begge innvandrere Mannen innvandrer, kvinnen uten innvandrerbakgrunn Kvinnen innvandrer, mannen uten innvandrerbakgrunn Begge uten innvandrerbakgrunn 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Ekteskapets varighet Figur 3.3. Overlevelsestid for ekteskap inngått 1990-2011. Etter parets innvandrerbakgrunn. Par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn Andel fortsatt gift 1,00 0,75 0,50 Begge norskfødte Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer Begge innvandrere 0,25 0,00 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Ekteskapets varighet I figur 3.3 er kun par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn tatt med. Blant parene der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn var skilsmisseraten lavest for parene der både kvinnen og mannen var innvandrere, etterfulgt av parene der mannen var norskfødt med innvandrerforeldre og kvinnen var innvandrer. Fram til 17 års varighet hadde en lavere andel av parene der begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre skilt seg sammenliknet med de parene der kvinnen var norskfødt og mannen var innvandrer. Etter 18 år var en noe lavere andel av parene der begge var norskfødte fortsatt gift sammenliknet med parene der kvinnen var norskfødt og mannen var innvandrer. 14 Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre 3.2. Ektefellenes landbakgrunn og skilsmisse I dette avsnittet har vi begrenset utvalget til par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn, altså par der en eller begge ektefellene var norskfødte og innvandrere (i alt 14 977 par). Totalt sett hadde 5 prosent av disse parene skilt seg per 1.1.2013 (se tabell A5). Som vist i figur 3.4 samt tabell 3.1, hadde en høyere andel av par der ektefellene hadde ulik landbakgrunn skilt seg (9 prosent) enn hva tilfellet var blant de parene der ektefellene hadde lik landbakgrunn (4 prosent). Figur 3.4. Andel som hadde skilt seg per.1.1.2013. Etter parets landbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011 der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn. Prosent. Skilt Ikke skilt Ektefellene har forskjellig landbakgrunn Ektefellene har lik landbakgrunn 0 20 40 60 80 100 Prosent Tabell 3.1. Andel av parene som hadde skilt seg per.1.1.2013. Etter parets innvandrerbakgrunn og landbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011 der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn. Antall og prosent. Ikke skilt Skilt I alt Parets innvandrerbakgrunn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ektefellene har lik landbakgrunn Begge innvandrere... 9 992 96,2 397 3,8 10 389 100,0 Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer... 347 86,3 55 13,7 402 100,0 Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer... 758 94,2 47 5,8 805 100,0 Begge norskfødte... 307 89,2 37 10,8 344 100,0 I alt... 11 404 95,5 536 4,5 11 940 100,0 Ektefellene har forskjellig landbakgrunn Begge innvandrere... 2 470 93,0 185 7,0 2 655 100,0 Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer... 102 80,3 25 19,7 127 100,0 Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer... 145 82,4 31 17,6 176 100,0 Begge norskfødte... 59 74,7 20 25,3 79 100,0 I alt... 2 776 91,4 261 8,6 3 037 100,0 Resultatene i tabell 3.1. bekrefter at dette mønsteret gjelder i alle disse typene par. I par der begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre og ektefellenes foreldre hadde innvandret fra samme land var 11 prosent skilt per 1.1.2013, mot 25 prosent av dem med ulik landbakgrunn. Tilsvarende andeler blant par der begge var innvandrere var henholdsvis 4 og 7 prosent. I de parene der kvinnen var norskfødt og mannen innvandrer hadde 14 prosent av dem med lik landbakgrunn og 20 prosent av dem med forskjellig landbakgrunn skilt seg- Blant de parene der mannen var norskfødt og kvinnen var innvandrer hadde 6 prosent av dem med lik landbakgrunn skilt seg per 1.1.2013, mot 18 prosent av dem med ulik landbakgrunn (tabell 3.1.). Igjen er det imidlertid viktig å understreke at antallet ektepar der den ene eller begge ektefellene var norskfødte er lavt. Dette gjelder særlig ektepar med forskjellig landbakgrunn. Figur 3.5 bekrefter at en høyere andel av ektefelleparene med forskjellig landbakgrunn endte opp som skilte enn hva tilfellet var blant par med lik landbakgrunn, også når vi tar høyde for ekteskapets varighet og eventuell sensurering. Nærmere Statistisk sentralbyrå 15

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 bestemt viser denne figuren at mens 96 prosent av de homogame ekteskapene var intakt etter fem år, var tilsvarende andel blant de heterogame ekteskapene 92 prosent. Ved observasjonsperiodens slutt hadde forskjellen mellom de to gruppene økt, og 83 prosent av de homogame parene var fortsatt gift, mot 61 prosent av de heterogame parene. Figur 3.5. Andel av parene som hadde skilt seg per.1.1.2013. Etter parets verdensdel. Ekteskap inngått 1990-2011 der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn Ikke skilt Skilt I alt Ektefellene fra forskjellige verdensdeler Begge ektefellene bakgrunn fra Asia, Afrika etc. Begge ektefellene bakgrunn fra EU/EØS etc. 0 20 40 60 80 100 Prosent 3.3. Ektefellenes verdensdel og skilsmisse I figur 3.5 og 3.6 begrenser vi oss fortsatt til par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn og vi ser på eventuelle forskjeller mellom verdensdelen ektefellene var født i (for innvandrere) eller foreldrene var født i (for norskfødte). Vi skiller mellom par der begge ektefellene hadde bakgrunn i land i EU/EØS etc., Asia, Afrika etc. og par der en av ektefellene hadde bakgrunn fra EU/EØS etc. og den andre fra Asia, Afrika etc. Høyest andel skilte per 1.1.2013 finner vi blant par der ektefellene har bakgrunn fra forskjellige verdensdeler. Noe over 7 prosent av disse parene hadde skilt seg, mot 6,6 prosent av parene der begge hadde bakgrunn fra land i Asia, Afrika etc. og 2 prosent av parene med bakgrunn fra land i EU/EØS etc. (se figur 3.5). Tar vi derimot hensyn til ekteskapenes varighet, var forskjellene mellom par der begge hadde bakgrunn fra land i Asia, Afrika etc. og par der begge hadde bakgrunn fra land i EU/EØS etc. langt mindre. Som vist i figur 3.7, var henholdsvis 79 prosent av parene der begge hadde bakgrunn fra land i Asia/Afrika etc. og 83 prosent av parene der begge hadde bakgrunn fra land i EU/EØS etc. fortsatt gift etter 19 år. Blant par der ektefellene hadde bakgrunn fra hver av disse verdensdelene var 59 prosent fortsatt gift etter 19 år. 16 Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Figur 3.6. Overlevelsestid for ekteskap inngått 1990-2011. Etter parets landbakgrunn. Par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn Andel fortsatt gift 1,00 0,75 0,50 Ektefellene har lik landbakgrunn Ektefellene har forskjellig landbakgrunn 0,25 0,00 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Ekteskapets varighet Figur 3.7. Andel fortsatt gift 1,00 Overlevelsestid for ekteskap inngått 1990-2011. Etter parets verdensdel. Par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn 0,75 0,50 Begge EU/EØS etc. Begge Asia, Afrika etc. Ektefellene har bakgrunn fra forskjellige verdensdeler 0,25 0,00 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Ekteskapets varighet 4. Hvilke par har høyest skilsmisserisiko? I dette kapittelet presenteres resultater fra multivariate analyser av parenes skilsmisserisiko. I avsnitt 4.1 er hovedfokuset på parets innvandrerbakgrunn, og vi ser her på alle par som giftet seg i perioden 1990 til og med 2011. I avsnitt 4.2 ser vi kun på par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn (innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre) og spør om par der mannen og kvinnen har lik landbakgrunn og kommer fra samme verdensdel har lavere skilsmisserisiko enn par der ektefellene har ulik landbakgrunn eller kommer fra forskjellige deler av verden. Alle figurer som presenteres i dette kapittelet er basert på multivariate forløpsanalyser som er kontrollert for ekteskapets varighet, ekteskapsår, parets alder, aldersforskjell mellom mannen og kvinnen, parenes utdanningsnivå, felles barn, tidligere barn og bosted. Resultatene presenteres som oddsrater med tilhørende 95- prosent konfidensintervaller, der verdier større enn én betyr en positiv sammen- Statistisk sentralbyrå 17

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 heng, mens verdier lavere enn én indikerer en negativ sammenheng. Dersom konfidensintervallene er overlappende innebærer det at forskjellene ikke statistisk signifikante på 5 prosent-nivået. Disse regresjonsmodellene er vist i vedleggstabellene A6 og A7. 4.1. Betydningen av parets innvandrerbakgrunn Figur 4.1. viser forskjellene mellom de ulike typene ektepar, basert på hans og hennes innvandrerbakgrunn. Disse resultatene er basert på modell 2 i tabell A6, og er kontrollert for ekteskapets varighet, året ekteskapet ble inngått, parets alder, aldersforskjell mellom mannen og kvinnen, parenes utdanningsnivå, felles barn, tidligere barn og bosted. Ektepar der begge ektefellene var uten innvandrerbakgrunn er referansekategori i denne modellen. Par der begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre hadde en lavere skilsmisserisiko enn par der begge var uten innvandrerbakgrunn når det samtidig kontrolleres for de øvrige variablene i modellen. Men, denne forskjellen mellom par der begge var norskfødte og par der begge var uten innvandrerbakgrunn er ikke statistisk signifikant (overlappende konfidensintervaller). Aller lavest skilsmisserisiko var det for de parene der mannen var norskfødt/kvinnen innvandrer, begge var innvandrere, samt par der kvinnen var innvandrer og mannen var uten innvandrerbakgrunn. Sammenliknet med par der begge var uten innvandrerbakgrunn hadde disse tre typene par mer enn 80 prosent lavere odds for å skille seg i et gitt år, kontrollert for øvrige variable. Høyest skilsmisserisiko hadde par der kvinnen var uten innvandrerbakgrunn og mannen enten var norskfødt med innvandrerforeldre eller innvandrer. Også ektepar der kvinnen var norskfødt og mannen var uten innvandrerbakgrunn hadde statistisk signifikant høyere odds for å skille seg i et gitt år sammenliknet med par der begge ektefellene var uten innvandrerbakgrunn (se figur 4.1 samt modell 2 i tabell A6). Figur 4.1. Parets innvandrerbakgrunn og skilsmisserisiko. Oddsrater med 95 prosent konfidensintervall Begge norskfødte Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer Mannen norskfødt, kvinnen uten innvandrerbakgrunn Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer Kvinnen norskfødt, mannen uten innvandrerbakgrunn Begge innvandrere Mannen innvandrer, kvinnen uten innvandrerbakgrunn Kvinnen innvandrer, mannen uten innvandrerbakgrunn Begge uten innvandrerbakgrunn 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 Oddsrate 4.2. Par med lik landbakgrunn skiller seg sjeldnere Resultatene som vises i figur 4.2 er basert på en regresjonsmodell av par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn (se tabell A7, modell 3). I denne modellen er det samtidig kontrollert for om ektefellen hadde like landbakgrunn eller ikke. Par der begge var norskfødte med innvandrerforeldre samt par der kvinnen var norskfødt og mannen innvandrer hadde da nesten dobbelt så høy odds for å skille 18 Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre seg i et gitt år sammenliknet med par der begge ektefellene var innvandrere. Som vi ser av de ikke overlappende konfidensintervallene, hadde disse to typene par statistisk signifikant høyere skilsmisserisiko også sammenliknet med par der mannen var norskfødt og kvinnen var innvandrer. Forskjellen mellom par der mannen var norskfødt og kvinnen var innvandrer og par der begge var innvandrer var derimot ikke statistisk signifikant. I tråd med de deskriptive resultatene presentert i kapittel 3 (se for eksempel figur 3.6), vedvarer forskjellene mellom par der ektefellen har lik landbakgrunn og par der ektefellene har forskjellig landbakgrunn når vi samtidig kontrollerer for deres øvrige kjennetegn. Som vist figur 4.3, hadde homogame par, altså par der ektefellen hadde lik landbakgrunn, 45 prosent lavere odds for å skille seg et gitt år sammenliknet med heterogame par, altså par der ektefellene hadde forskjellig landbakgrunn. Figur 4.2. Parets innvandrerbakgrunn og skilsmisserisiko. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn. Oddsrater med 95 prosent konfidensintervall Begge norskfødte Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer Begge innvandrere 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Oddsrate Vi finner et tilsvarende mønster når det skilles mellom verdensdelen ektefellene var født i (for innvandrere) eller foreldrene var født i (for norskfødte). Både par der begge ektefellene hadde bakgrunn i land i EU/EØS etc. og Asia, Afrika etc. hadde statistisk lavere skilsmisserisiko sammenliknet med par der en av ektefellene hadde bakgrunn fra EU/EØS etc. og den andre fra Asia, Afrika etc. (se figur 4.4 og modell 4 i tabell A7). Nærmere bestemt ser vi at par der begge ektefellene hadde bakgrunn fra land i EU/EØS etc. hadde 67 prosent lavere odds for å skille seg enn par der ektefellene var fra land i forskjellige verdensdeler, kontrollert for ektefellenes innvandrerbakgrunn og de øvrige variablene inkludert i modellen. Par der begge ektefellene var fra land i Asia, Afrika etc. hadde 31 prosent lavere odds for å skille seg i et gitt år enn par der ektefellene hadde bakgrunn fra forskjellige verdensdeler. Forskjellen mellom par der begge var hadde bakgrunn fra land i Asia, Afrika etc. og par der begge hadde bakgrunn fra land i EU/EØS etc. var imidlertid ikke statistisk signifikant (overlappende konfidensintervaller). I ytterligere analyser testet vi om det å ha lik landbakgrunn eller komme fra land i samme verdensdel varierte med parenerens innvandrerbakgrunn. For å teste dette, inkluderte vi samspillsledd mellom henholdsvis ektefellenes innvandrerbakgrunn og landbakgrunn og innvandrerbakgrunn og parets verdensdel i to modeller (ikke vist i tabeller). Disse analysene bekreftet at blant par der mannen var norskfødt og kvinnen var innvandrer hadde de med bakgrunn fra land i EU/EØS etc. en statistisk signifikant (p<0.05) høyere skilsmisserisiko enn de med bakgrunn fra land i Asia, Afrika etc. Blant par der begge var norskfødte hadde de med bakgrunn fra land Statistisk sentralbyrå 19

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 Asia, Asia etc. en lavere skilsmisserisiko enn par der begge hadde foreldre som var innvandret fra land i EU/EØS etc. Dette siste samspillsleddet var imidlertid kun statistisk signifikant på 10 prosent-nivået. Figur 4.3. Parets landbakgrunn og skilsmisserisiko. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn. Oddsrater med 95 prosent konfidensintervall Oddsrate 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Forskjellig landbakgrunn Lik landbakgrunn Figur 4.4. Parets verdensdel og skilsmisserisiko. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn. Oddsrater med 95 prosent konfidensintervall Begge Asia, Afrika etc. Begge EU/EØS etc. Forskjellige verdensdeler 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 Oddsrate 4.3. Betydningen av barn, utdanning og ektefellenes alder Som vist i tabell A6 (modell 2), hadde par der den ene eller begge ektefellene hadde fullført en utdanning på universitets eller høyskolenivå lavere skilsmisserisiko enn par der ingen av ektefellene hadde en høyere utdanning. Nærmere bestemt hadde de parene der en av ektefellene var høyere utdannet rund 40 prosent lavere odds for å skille seg i et gitt år sammenlignet med par der ingen av ektefellene hadde høyere utdanning. I de parene der begge ektefellene hadde høyere utdanning, var oddsen for å skille seg 62 prosent lavere enn hva tilfellet var for par der ingen av ektefellen hadde høyere utdanning, kontrollert for de øvrige variablene i modellen. 20 Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Ser vi kun på ektepar der begge hadde innvandrerbakgrunn (tabell A7), hadde derimot de parene der bare kvinnen hadde fullført en høyere utdanning større tilbøyelige til å skille seg enn par der ingen av ektefellen hadde fullført en universitets eller høyskoleutdanning. Kontrollert for parets innvandrerbakgrunn, om de hadde lik landbakgrunn, alder, felles barn og de øvrige variablene inkludert i modell 3, hadde disse parene 64 prosent høyere odds for å skille seg i et gitt år sammenliknet med par der ingen hadde høyere utdanning. Par med felles barn hadde lavere skilsmisserisiko enn par uten felles barn, mens par der en eller begge hadde barn fra et tidligere forhold hadde høyere tilbøyelighet for å skille seg enn dem uten tidligere barn. Dette gjelder både i analyser der vi ser på par med innvandrerbakgrunn (tabell A7) og alle par (tabell A6, modell 2). Blant par der begge hadde innvandrerbakgrunn var skilsmisserisikoen lavest for dem som var i alderen 25 til 29 år, og høyest blant dem som var 35 år eller eldre da de giftet seg. Som vist i modell 3 i tabell A7, hadde parene som var 25 til 29 år gamle 34 prosent lavere odds for å skille seg enn par som var i alderen 30 til 34 år, når de øvrige variablene i modellen holdes konstant. De eldste parene, derimot, hadde 87 prosent høyere odds for å skille seg enn de som var i første halvdel av 30- årene da de giftet seg. Ser vi alle par under ett, hadde par der ektefellene i snitt var 30-34 år gamle lavest skilsmisserisiko (se tabell A6, modell 2). I analyser der vi så på alle par, hadde par der aldersdifferansen mellom ektefellene var to år eller mer høyere skilsmisserisiko enn par der ektefellene var jevngamle (se tabell A6, modell 2). Blant par der begge hadde innvandrerbakgrunn var det derimot ingen sammenheng mellom ektefellenes aldersforskjell og risikoen for å skille seg (se tabell A7). 5. Oppsummering I denne rapporten har vi sett nærmere på skilsmissemønsteret til norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre som giftet seg i perioden 1990 til og med 2011. Siden dette er en ung gruppe av befolkningen, begrenset vi utvalget til første ekteskap der mannen var født mellom 1972 og 1989. I multivariate forløpsanalyser der det ble kontrollert for en rekke relevante kjennetegn ved parene, som aldersforskjellen mellom ektefellene, deres utdanningsnivå og eventuelle felles og tidligere barn, sammenliknet vi par der én eller begge ektefellene var norskfødte med ektepar der den ene eller begge var innvandrere eller uten innvandrerbakgrunn. Gitt befolkningsgruppens unge alder, har få studier undersøkt skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge og ellers i Europa (Kulu og Gonzalez-Ferrer 2014). Hovedresultatene fra disse analysene var at par der begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre hadde høyere risiko for å skille seg i et gitt år enn par der begge ektefellene var innvandrere og par der mannen var norskfødt og kvinnen var innvandrer. Vi fant videre at par der den ene ektefellen var norskfødt med innvandrerforeldre og den andre ektefellen var uten innvandrerbakgrunn hadde statistisk signifikant høyere skilsmisserisiko enn par der begge var uten innvandrerbakgrunn. Disse forskjellene vedvarte i multivariate modeller der det samtidig ble tatt høyde for ekteskapets varighet, parenes alder, aldersforskjellen mellom ektefellene, året ekteskapet ble inngått, ektefellenes utdanningsnivå, bosted, samt eventuelle felles barn og barn fra tidligere forhold. I tillegg til parenes innvandrerbakgrunn, undersøkte vi betydningen av at ektefellene hadde bakgrunn fra samme land og samme verdensdel. I disse analysene så vi kun på de ekteparene der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn, i alt 14 977 ektepar. Disse analysene bekreftet at parene der ektefellene hadde lik landbakgrunn var mindre tilbøyelige til å skille seg enn de med Statistisk sentralbyrå 21

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 forskjellig landbakgrunn. Blant par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn var de med bakgrunn fra land i samme verdensdel mindre tilbøyelige til å skille seg enn de med bakgrunn i forskjellige verdensdeler. Disse funnene er i tråd med tidligere norske studier av skilsmisse blant personer med innvandrerbakgrunn (i all hovedsak innvandrere) i perioden 1990-2004 (Daugstad, 2006; Lie, 2004). At eksogame par har høyere skilsmisserater enn endogame par er også bekreftet internasjonalt (Feng, Boyle, van Ham og Raab, 2012; Kalmijn 1998; Kulu og Gonzales-Ferrer, 2014). Befolkningsgruppen norskfødte med innvandrerforeldre er fortsatt ung, og det vil være behov for mer kunnskap om familie og samlivsmønsteret til norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre etter hvert som flere kommer i familieetableringsalderen. For eksempel tyder resultatene i denne rapporten på at par der begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre hadde en lavere skilsmisserisiko enn par der begge var uten innvandrerbakgrunn. Men, denne forskjellen mellom par der begge var norskfødte og par der begge var uten innvandrerbakgrunn var ikke statistisk signifikant. En viktig grunn til dette er at det hittil er få ektepar der begge ektefellene er norskfødte med innvandrerforeldre. Med flere ektepar, vil også resultatene bli mer robuste, statistisk sett. Dessuten kan det være slik at de som hittil har rukket å gifte seg, og da særlig de som giftet seg tidlig i perioden vi ser på, er en selektert gruppe som ikke nødvendigvis er representativ for gruppen som helhet. Vi har heller ikke sett på brudd i samboerpar. Selv om en relativt lav andel av norskfødte med innvandrerbakgrunn velger samboerskap som første samliv (Wiik 2012), burde framtidige studier av samlivsbrudd blant norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere inkludere data om både samboerskap og ekteskap. 22 Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Referanser Daugstad, G. (2006). Grenseløs kjærlighet? Familieinnvandring og ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge. Rapport 2006/39. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. (http://www.ssb.no/befolkning/artikler-ogpublikasjoner/grenselos-kjaerlighet--24122) Feng, Z., Boyle, P., van Ham, M., & Raab, G. M. (2012). Are mixed-ethnic unions more likely to dissolve than co-ethnic unions? New evidence from Britain. European Journal of Population, 28:159-176. Kalmijn, M. (1998): Intermarriage and homogamy: Causes, patterns, trends, Annual Review of Sociology 24: 395 421. Kulu, H. og González-Ferrer, A. (2014). Family dynamics among immigrants and their descendants in Europe: Current research and opportunities. European Journal of Population, 30: 411-435. Lie, B. (2004). Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge. Rapport 2004/1. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. (http://www.ssb.no/befolkning/artiklerog-publikasjoner/ekteskapsmonstre-i-det-flerkulturelle-norge) Lyngstad, T. H. og Jalovaara, M. (2010). A review of the antecedents of union dissolution. Demographic Research, 23: 257-292. Sandnes, T. og Henriksen, K. (2014). Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2012. Rapporter 2014/11. Oslo/ Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.( http://www.ssb.no/befolkning/artikler-ogpublikasjoner/_attachment/169323?_ts=149f594d848) Statistisk sentralbyrå (2013): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2013. (http://www.ssb.no/ befolkning/ statistikker/innvbef/aar/2013-04-25) Wiik, K. Aa. (2012). Samlivsinngåelse blant norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre, Rapporter 24/2012. Oslo/ Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. (http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/samlivsinngaaelse-blantnorskfodte-kvinner-og-menn-med-innvandrerforeldre?fane=om#content) Statistisk sentralbyrå 23

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 Vedlegg A: Tabeller Tabell A1. Parets innvandrerbakgrunn. Antall par og antall personer Antall personer Uten inn- Parets innvandrerbakgrunn Antall par Prosent vandrer- bakgrunn Innvandrere Norskfødte I alt Begge uten innvandrerbakgrunn... 106942 76,5 213884.. 213884 Kvinnen innvandrer, mannen uten innvandrerbakgrunn... 11055 7,9 11055 11055. 22110 Mannen innvandrer, kvinnen uten innvandrerbakgrunn... 4979 3,6 4979 4979. 9958 Begge innvandrere... 13044 9,3. 26088. 26088 Kvinnen norskfødt, mannen uten innvandrerbakgrunn... 937 0,7 937. 937 1874 Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer... 529 0,4. 529 529 1058 Mannen norskfødt, kvinnen uten innvandrerbakgrunn... 971 0,7 971. 971 1942 Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer... 981 0,7. 981 981 1962 Begge norskfødte... 423 0,3.. 846 846 I alt... 139861 100,0 231826 43632 4264 279722 Tabell A2. Ektefellenes landbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn Ektefellenes landbakgrunn Lik landbakgrunn Ulik landbakgrunn I alt Parets innvandrerbakgrunn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Begge innvandrere... 10 389 76,7 2 655 20,3 13 044 100 Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer... 402 76,0 127 24,0 529 100 Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer... 805 82,1 176 17,9 981 100 Begge norskfødte... 344 81,3 79 18,7 423 100 I alt... 11 940 79,7 3 037 20,3 14 977 100 Tabell A3. Parets verdensdel etter innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn Ektefellenes verdensdel Begge EU/EØSetc. Begge Asia, Afrika, etc. Fra forskjellige verdensdeler Parets innvandrerbakgrunn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Begge innvandrere... 3 855 29,6 8 254 63,3 935 7,2 13 044 100,0 Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer.. 30 5,7 465 87,9 34 6,4 529 100,0 Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer... 44 4,5 868 88,5 69 7,0 981 100,0 Begge norskfødte... 48 11,3 358 84,6 17 4,0 423 100,0 I alt... 3 977 26,6 9 945 66,4 1 055 7,0 14 977 100,0 I alt Tabell A4. Andel av parene som hadde skilt seg per 1.1.2013. Etter parets innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Antall og prosent Skilt Ikke skilt I alt Parets innvandrerbakgrunn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Begge ektefellene uten innvandrerbakgrunn... 11 626 10,9 95 316 89,1 106 942 76,5 Kvinnen innvandrer, mannen uten innvandrerbakgrunn... 565 5,1 10 490 94,9 11 055 7,9 Mannen innvandrer, kvinnen uten innvandrerbakgrunn... 883 17,7 4 096 82,3 4 979 3,6 Begge innvandrere... 582 4,5 12 462 95,5 13 044 9,3 Kvinnen norskfødt, mannen uten innvandrerbakgrunn... 250 26,7 687 73,3 937 0,7 Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer... 80 15,1 449 84,9 529 0,4 Mannen norskfødt, kvinnen uten innvandrerbakgrunn... 258 26,6 713 73,4 971 0,7 Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer... 78 8,0 903 92,0 981 0,7 Begge norskfødte... 57 13,5 366 86,5 423 0,3 I alt... 14 379 10,3 125 482 89,7 139 861 100,0 Tabell A5. Andel av parene som hadde skilt seg per.1.1.2013. Etter parets verdensdel. Ekteskap inngått 1990-2011 der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn. Ikke skilt Skilt I alt Parets verdensdel Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Begge ektefellene bakgrunn fra EU/EØS etc.... 3 912 98,4 65 1,6 3 977 100,0 Begge ektefellene bakgrunn fra Asia, Afrika etc.... 9 289 93,4 656 6,6 9 945 100,0 Ektefellene fra forskjellige verdensdeler... 979 92,8 76 7,2 1 055 100,0 I alt... 14 180 94,7 797 5,3 14 977 100,0 24 Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Tabell A6. Multivariat forløpsanalyse av skilsmisse. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989 Modell 1 Modell 2 Oddsrate 95% KI b SE Variabel b SE 95% KI Parets innvandrerbakgrunn Begge uten innvandrerbakgrunn Ref 1,00 Ref 1,00 Kvinnen innvandrer, mannen uten innvandrerbakgrunn... -0,57 0,04 *** 0,56 0,52 0,61-1,66 0,05 *** 0,19 0,17 0,21 Kvinnen norskfødt, mannen uten innvandrerbakgrunn... 0,27 0,07 *** 1,31 1,15 1,48 0,19 0,07 ** 1,21 1,06 1,38 Mannen innvandrer, kvinnen uten innvandrerbakgrunn... 0,77 0,04 *** 2,15 2,01 2,31 0,32 0,04 *** 1,37 1,27 1,48 Begge innvandrere... -0,57 0,04 *** 0,57 0,52 0,62-1,81 0,05 *** 0,16 0,15 0,18 Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer... 0,44 0,12 *** 1,56 1,23 1,97-0,29 0,12 * 0,75 0,60 0,94 Mannen norskfødt, kvinnen uten innvandrerbakgrunn... 0,22 0,07 ** 1,25 1,10 1,42 0,15 0,07 * 1,16 1,02 1,32 Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer... -0,54 0,11 *** 0,59 0,47 0,73-1,75 0,12 *** 0,17 0,14 0,22 Begge norskfødte... 0,16 0,14 1,18 0,90 1,54-0,21 0,14 0,81 0,62 1,06 Ekteskapets varighet... 0,52 0,01 *** 1,68 1,65 1,71 0,58 0,01 *** 1,79 1,76 1,83 Ekteskapets varighet2... -0,03 0,00 *** 0,97 0,97 0,97-0,03 0,00 *** 0,97 0,97 0,97 Ekteskapskohort 1990-1999... 0,20 0,03 *** 1,22 1,16 1,29 0,11 0,03 *** 1,12 1,06 1,18 2000-2003... 0,06 0,02 ** 1,07 1,02 1,12 0,00 0,02 1,00 0,95 1,05 2004-2007 Ref 1,00 Ref 1,00 2008-2011... -0,14 0,04 ** 0,87 0,81 0,94-0,33 0,04 *** 0,72 0,67 0,78 Parets gjennomsnittsalder ved ekteskapsinngåelsen under 25 år... 0,31 0,03 *** 1,36 1,29 1,45 25-29 år... 0,17 0,03 *** 1,19 1,13 1,25 30-34 år... Ref 1,00 35 år og eldre... -0,08 0,06 0,93 0,82 1,05 Aldersdifferanse mellom ektefellene Mindre enn 3 år... Ref 1,00 3-5 år... 0,13 0,02 *** 1,14 1,10 1,19 6 år eller mer... 0,23 0,03 *** 1,26 1,20 1,33 Parets utdanningsnivå ved ekteskapsinngåelsen Ingen har fullført universitets -eller høgskoleutdanning... 1,00 Kvinnen har fullført universitets -eller høgskoleutdanning.. -0,41 0,02 *** 0,66 0,63 0,69 Mannen har fullført universitets -eller høgskoleutdanning.. -0,41 0,03 *** 0,66 0,62 0,71 Begge har fullført universitets -eller høgskoleutdanning... -0,91 0,03 *** 0,40 0,38 0,42 Felles barn Paret har ett eller flere felles barn... -1,58 0,02 *** 0,21 0,20 0,21 Paret har ingen felles barn... Ref 1,00 Tidligere barn... Mannen og/eller kvinnen har barn med tidligere partner... 0,70 0,02 *** 2,01 1,92 2,10 Ingen av ektefellene har barn med tidligere partner... Ref 1,00 Bosted ved ekteskapsinngåelsen Oslo, Bergen, Trondheim... 0,37 0,02 *** 1,45 1,39 1,52 Landet ellers... Ref 1,00 Konstantledd... -5,78 0,03 *** -4,72 0,04 *** Antall par-år observasjoner... 989 381 989 381 Antall par... 139 861 139 861 X 2... 8 759,290 17 009,26 df... 13 24 Pseudo R 2... 0,051 0,1132 *p<0.05, **p<0.01, ***p<0.001 Oddsrate Statistisk sentralbyrå 25

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 Tabell A7. Multivariat forløpsanalyse av skilsmisse. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn Modell 3 Modell 4 Oddsrate 95% KI b SE Variabel b SE 95% KI Parets innvandrerbakgrunn Begge innvandrere... Ref 1,00 Ref 1,00 Kvinnen norskfødt, mannen innvandrer... 0,63 0,13 *** 1,87 1,45 2,41 0,65 0,13 *** 1,91 1,48 2,46 Mannen norskfødt, kvinnen innvandrer... 0,08 0,13 1,08 0,84 1,38 0,07 0,13 1,07 0,84 1,37 Begge norskfødte... 0,63 0,15 *** 1,87 1,40 2,50 0,64 0,15 *** 1,89 1,41 2,53 Ektefellenes landbakgrunn Lik landbakgrunn... -0,60 0,08 *** 0,55 0,47 0,64 - Forskjellig landbakgrunn... Ref 1,00 - Ektefellenes verdensdel Begge EU/EØS etc.... - -0,85 0,17 *** 0,43 0,30 0,60 Begge Asia, Afrika etc.... - -0,37 0,13 *** 0,69 0,54 0,88 Forskjellige verdensdeler... - Ref 1,00 Ekteskapets varighet... 0,50 0,04 *** 1,65 1,53 1,78 0,49 0,04 *** 1,64 1,52 1,77 Ekteskapets varighet2... -0,03 0,00 *** 0,97 0,97 0,98-0,03 0,00 *** 0,97 0,97 0,98 Ekteskapskohort 1990-1999... 0,10 0,11 1,11 0,90 1,36 0,15 0,11 1,16 0,94 1,43 2000-2003... -0,09 0,10 0,91 0,75 1,12-0,09 0,10 0,92 0,75 1,12 2004-2007 Ref 1,00 Ref 1,00 2008-2011... -0,37 0,14 * 0,69 0,52 0,92-0,35 0,14 * 0,70 0,53 0,93 Parets gjennomsnittsalder ved ekteskapsinngåelsen under 25 år... -0,15 0,14 0,86 0,66 1,12-0,27 0,14 * 0,76 0,58 1,00 25-29 år... -0,26 0,13 * 0,77 0,60 0,99-0,35 0,13 ** 0,71 0,55 0,91 30-34 år... Ref 1,00 Ref 1,00 35 år og eldre... 0,63 0,22 * 1,87 1,21 2,91 0,68 0,22 ** 1,96 1,27 3,04 Aldersdifferanse mellom ektefellene Mindre enn 3 år Ref 1,00 Ref 1,00 3-5 år... 0,03 0,08 1,03 0,88 1,22 0,02 0,08 1,02 0,87 1,21 6 år eller mer... -0,05 0,10 0,95 0,79 1,16-0,07 0,10 0,93 0,77 1,13 Parets utdanningsnivå ved ekteskapsinngåelsen Ingen har fullført universitets -eller høgskoleutdanning... Ref 1,00 Ref 1,00 Kvinnen har fullført universitets -eller høgskoleutdanning.. 0,50 0,11 *** 1,64 1,31 2,05 0,58 0,11 *** 1,79 1,43 2,24 Mannen har fullført universitets -eller høgskoleutdanning.. -0,10 0,12 0,91 0,71 1,15-0,06 0,12 0,94 0,74 1,20 Begge har fullført universitets -eller høgskoleutdanning... -0,11 0,15 0,90 0,66 1,22 0,02 0,16 1,02 0,75 1,38 Felles barn Paret har ett eller flere felles barn... -1,17 0,09 *** 0,31 0,26 0,37-1,19 0,09 *** 0,30 0,26 0,36 Paret har ingen felles barn... Ref 1,00 Ref 1,00 Tidligere barn Mannen og/eller kvinnen har barn med tidligere partner... 1,09 0,12 *** 2,98 2,38 3,73 1,13 0,11 *** 3,10 2,47 3,88 Ingen av ektefellene har barn med tidligere partner... Ref 1,00 Ref 1,00 Bosted ved ekteskapsinngåelsen Oslo, Bergen, Trondheim... 1,74 0,08 *** 5,71 4,84 6,75 1,71 0,09 *** 5,54 4,67 6,56 Landet ellers... Ref 1,00 Ref 1,00 Konstantledd... -5,90 0,19 *** -5,86 0,21 *** Antall par-år observasjoner... 90 378 90 378 Antall par... 14 977 14 977 X 2... 114,29 1 085,33 df... 20 21 Pseudo R 2... 0,1221 0,1189 *p<0.05, **p<0.01, ***p<0.001 Oddsrate 26 Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2015/21 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Figurregister 2.1. Parets innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Prosent... 10 2.2 Parets innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn. Prosent... 12 3.1. Andel skilt per 1.1.2013. Etter parets innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Prosent.... 13 3.2. Overlevelsestid for ekteskap inngått 1990-2011. Etter parets innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989.... 14 3.3. Overlevelsestid for ekteskap inngått 1990-2011. Etter parets innvandrerbakgrunn. Par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn.... 14 3.4. Andel som hadde skilt seg per.1.1.2013. Etter parets landbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011 der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn. Prosent.... 15 3.6. Overlevelsestid for ekteskap inngått 1990-2011. Etter parets landbakgrunn. Par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn... 17 3.5. Andel av parene som hadde skilt seg per.1.1.2013. Etter parets verdensdel. Ekteskap inngått 1990-2011 der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn. Prosent.... 16 3.7. Overlevelsestid for ekteskap inngått 1990-2011. Etter parets verdensdel. Par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn.... 17 4.2. Parets innvandrerbakgrunn og skilsmisserisiko. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn. Oddsrater med 95 prosent konfidensintervall... 19 4.3. Parets landbakgrunn og skilsmisserisiko. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn. Oddsrater med 95 prosent konfidensintervall... 20 4.4. Parets verdensdel og skilsmisserisiko. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn. Oddsrater med 95 prosent konfidensintervall... 20 Statistisk sentralbyrå 27

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Rapporter 2015/21 Tabellregister 2.1. Mannens og kvinnens innvandringskategorier. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989... 9 2.2. Øvrige kjennetegn ved utvalget. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989... 11 2.3. Kjennetegn ved ektepar der begge har innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989... 12 3.1. Andel av parene som hadde skilt seg per.1.1.2013. Etter parets innvandrerbakgrunn og landbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011 der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn. Antall og prosent.... 15 A1. Parets innvandrerbakgrunn. Antall par og antall personer... 24 A2. Ektefellenes landbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn... 24 A3. Parets verdensdel etter innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn... 24 A4. Andel av parene som hadde skilt seg per 1.1.2013. Etter parets innvandrerbakgrunn. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Antall og prosent... 24 A5. Andel av parene som hadde skilt seg per.1.1.2013. Etter parets verdensdel. Ekteskap inngått 1990-2011 der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn.... 24 A6. Multivariat forløpsanalyse av skilsmisse. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989... 25 A7. Multivariat forløpsanalyse av skilsmisse. Ekteskap inngått 1990-2011. Mannen født 1972-1989. Par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn... 26 28 Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå 2015/21 Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26, Oslo Oterveien 23, Kongsvinger E-post: ssb@ssb.no Internett: www.ssb.no Telefon: 62 88 50 00 ISBN 978-82-537-9148-7 (trykt) ISBN 978-82-537-9149-4 (elektronisk) ISSN 0806-2056 Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre Design: Siri Boquist