Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF

Like dokumenter
REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER

GENER, genregulering, og genfamilier

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Medisin stadium 1c Geir Slupphaug, IKM Regulering av genuttrykk

Bare et fåtall av genene uttrykkes i hver celle

Regulering av genuttrykk

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

TRANSKRIPSJONSFAKTORER

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

ML-208, generell informasjon

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

ML-208, generell informasjon

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Transkripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler.

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus

Kapittel 20, introduksjon

UNIVERSITETET I OSLO

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. Gruppeleder: Harald Barsnes

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner

Proteiner og proteinstrukturer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl

Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002

Grunnleggende cellebiologi

EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

Vcu. ( K"nto ev-e<ne* - fil, H-oS) UNIVERSITETET I OSLO. Det matemati sk-n aturviten skapelige fakultet. Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Proteiner og aminosyrer

Cellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012

Den komplette DNA sekvens fra en organisme.

Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA

Protein Sorting- Kap. 17

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

BI Celle- og molekylærbiologi

Idrett og energiomsetning

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Frå DNA til Protein. Medisin stadium IA, 9. september Astrid Lægreid

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

Hvor er genene? Gensøk-algoritmer. Gener i prokaryoter. Genenes anatomi (prokaryoter) Forelesning INF3350/ sept 2007

Mastergradsoppgave i Molekylær biovitenskap studieretning molekylærbiologi.

Anne Helene Barsnes

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Eksamen i ERN :00 14:00

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori dsrna-duplekset har en lengde fra 8 basepar (bp) ti 30 bp.

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I

Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler

Hovedfagsoppgave i Molekylær biovitenskap Studieretning Biokjemi

Hva er bioinformatikk? Introduksjon til bioinformatikk. Summary. Menneskets genom. Prokaryoter og eukaryoter. Lars O. Baumbusch

LGU53004-A NA emne 1

Mastergradsoppgave i Molekylær biovitenskap. studieretning molekylærbiologi

BI Celle- og molekylærbiologi

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob )

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen ( ) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering

Universitetet i Oslo

DNA replikasjon. Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler. Dannelse av primere og Okazaki-fragment

PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Examination paper for Bi2014 Molecular Biology

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

CYP-enzymer og dioksiner. Gifter sp

Transkript:

Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF 1

Regulering av gen-uttrykk på mange nivåer Klargjøring av DNA Transkripsjon Initiering Stopp hnrna prosessering mrna Transport Translasjon Stabilitet Protein Kjemisk modifisering Prosessering Lokalisering Stabilitet 2

Gen-uttrykk reguleres primært ved regulering av transkripsjons-initiering Klargjøring av DNA Transkripsjon Initiering Stopp hnrna prosessering mrna Transport Translasjon Stabilitet Protein Kjemisk modifisering Prosessering Lokalisering Stabilitet 3

Nukleære RNA polymeraser RNA pol I transkriberer rrna gener RNA pol II transkriberer protein-kodende gener (klasse II gener) RNA pol III transkriberer trna gener 4

Geners regulatoriske områder 5 TRANSKRIPSJONSENHET Exon Intron 3 konsensus: TATAAT Start TATA Inr Distal -200 Proximal -50-25 1 ENHANCER ELEMENTER CORE PROMOTER 5

Mulige transkripsjonsfaktor-bindende elementer kan identifiseres ut i fra DNA sekvens 301 tcaaagctcactacagctcagaccctctggcctcaagcgatcctccagcctgggcctcccaaagcgctaggattacaggcgtgggccaccgcgcctgacc AP2 C-MYB 401 agtcttctcttcttgcagctgagccttaagagcctgtccaaagagcagaggtgggctgaaggcacaaagcgaatgaaagaataggcccccgggcaccgtt AP2 AP2 C-MYC SP1 SP1/AP2 501 gcacgccccacctcctcccaggggcgttgcactccagcccctcccgcacatgcgcactgggccttccaccgccccccgcccccagcaaagccccccgctc E2F CCAAT Start of exon 1A 601 ggagcatgcgcgggccgcttggcgccaattgctgaccgccacagccacagccagggctagcctcgccggttcccgggtggcgcgcgttcgctgcctcctc Start codon 1A PEA3 701 AGCTCCAGGATGATCGGCCAGAAGACGCTCTACTCCTTTTTCTCCCCCAGCCCCGCCAGGAAGCGACACGCCCCCAGCCCCGAGCCGGCCGTCCAGGGGA 6

Forskjellige sett av aktivatorer aktiverer forskjellige gener A B C Gen 1 A D E Gen 2 7

Forskjellige typer celler uttrykker forskjellige gener fordi de inneholder forskjellige sett av transkripsjons-aktivatorer Celletype I Celletype II A C B D E B E C A A A D 8

Transkripsjons-aktivatorer rekrutterer transkripsjonsmaskineriet til promoteren Aktiveringsdomene Transkripsjonsmaskineri TATA Inr DNA-bindingsdomene -25 CORE PROMOTER 1 9

Mange aktivatorer binder som homoeller heterodimérer Dimériseringsdomene TATA Inr Distal -200 Proximal -50-25 1 ENHANCER ELEMENTER CORE PROMOTER 10

Transkripsjons-aktivatorer: familier Helix-turn-helix Leucine zipper Helix-loop-helix Zinc finger andre 11

Helix-turn-helix COOH 1 3 2 Leucine zipper proteiner fungerer som dimérer av to subenheter, hver delt i to helix-regioner. Leucine (L) residier i C- terminalen danner en hydrofob overflate for interaksjon mellom de to protein subenhetene. Positive aminosyrer N-terminalt for leucinene danner kontaktflaten med DNA. HOOC COOH NH 2 L L L L L L Helix-turn-helix motivet finnes i en rekke prokaryote regulatoriske proteiner og i homeodomain proteiner i eukaryoter. Helix 3 er recognition helix som kontakter major groove i DNA helixen. Helix 1 and 2 ligger over helix 3 og kan kontakte andre proteiner. L L NH 2 NH 2 Leucine zipper

Helix-loop-helix HOOC COOH Helix Loop Diagram av en zinc finger bestående av to cysteine (C) og to histidine (H) residier koordinert rundt et sink atom. Andre høyt konserverte aminosyrer i denne klassen av zinc fingre er også vist. Zinc fingre kan også bruke fire cysteiner til å koordinere zinc atomet, slik som i steroid hormon receptorer. Helix P L NH 2 NH 2 Helix-loop-helix proteiner har to helixer bundet sammen med en loop av ukjent struktur. Disse helixene danner overflaten for dannelsen av dimérer. En tredje helix rik på positive aminosyrer er ansvarlig for DNA-binding. NH 2 Y C H Zn C H C 2 H 2 zinc finger COOH

14

Transkripsjons-aktivatorer kan slås på og av PROTEIN- SYNTESE LIGAND- BINDING FOSFORYLERING BINDING TIL ANNEN SUBENHET AKTIV INAKTIV P DNA-bindende subenhet Aktiverende subenhet 15

Signal-aktivering av gener Steroid hormon reseptor Steroid hormon TRANSKRIPSJON P P Signalkaskade Insulin Insulin reseptor 16

Aktivatorer rekrutterer RNA pol II og et sett av 5 generelle transkripsjonsfaktorer IID IIH IIF IIE RNA pol II IIB Aktivator TATA Inr -50 1 17

TBP binder til TATA-element og danner en plattform for binding av de andre faktorene TAF II s Activator -50 TBP TATA Inr 1 18

Rekruttering skjer vanligvis i to trinn: først TFIID, deretter resten av komplekset IIE IIH IIF IIB RNA pol II Aktivator -50 IID TATA Inr 1 19

Generelle transkripsjonsfaktorer og RNA pol II responderer ikke til aktivatorer in vitro IID IIH IIF IIE RNA pol II IIB Aktivator TATA Inr -50 1 20

Aktivatorer virker vanligvis gjennom ikke-dna-bundne ko-aktivatorer The Core Srb/Mediator Complex Srb2, -4, -5, -6, and -7; (pos) Med1, -2, -4, -6, -7, and -8; (pos) Gal11, Sin4, Rgr1, Rox3, and Pgd1 (neg) TBP IIH IIF IIE RNA pol II Srb4 IIB Srb10 CDK (neg) Srb9 Srb11 Activator TATA Inr -50 1 21

H4 H3 H2A H2A H3 H2B H2B H4 In vivo foreligger DNA i form av kromatin. Kromatin virker hemmende på DNA transkripsjon. H2B H2A H4 H4 H3 H3 H2B H2A H1 H1 H4 H3 H2A H3 H2B H4 H1 H2A H2B Nukleosom: 180-200 bp DNA tvunnet rundt en oktamer av histoner H4 H2B H3 H2A H3 H4 H2B H2A DNA helix

Histon acetyltransferaser (HATs) og histon deacetylaser (HDACs) CH 3 C=O H2B H2A H4 S Coenzyme A HAT SH Coenzyme A H2B H2A H4 H4 H3 H3 H4 H3 H3 H2B H2A CH 3 C=O OH HDAC H 2 0 H2B H2A

HAT enzymer kan dirigeres til promotere ved å binde til aktivatorer p300/cbp, CBP: CREB-binding protein p300/cbp p300/cbp P/CAF P/CAF: p300/cbp-associating Factor E2F-1 CREB c-jun Fos p53 Nukleosom

TAF II 250 har intern HAT aktivitet TFIID TAF II 250 HAT aktivitet Aktivator TATA 25

Mange repressorer fungerer ved å rekruttere HDAC aktiviteter Rb E2F/DP HDAC1 Deacetylering og represjon HDAC1 SIN3 Mad Max HDAC2 YY1 26

SWI/SNF bruker ATP til å remodellere nukleosomstrukturer Swi - Snf Complex Swi2 ATP Aktivator ADP P i TATA 1 Inr 27

SWI/SNF kan rekrutteres som del av RNA pol II holoenzym Swi - Snf Complex RNA pol II holoenzym ATP Swi2 ADP P i Aktivator TATA 1 Inr 28

Rekruttering ved synergi IIH IIF IIB IIE RNA pol II Swi - Snf ATP ADP P i HATs Srb/Mediator TBP TAF II 250 Aktivator 1 DNA-bøyende ko-aktivator TATA Inr

Modell av pre-initieringskompleks Aktivatorer Generelle (basale) transkripsjonsfaktorer Ko-aktivatorer/ TBP-assosierte faktorer RNA pol II 30

Produksjon av mrna 5 Intron Exon 3 Kopiering til pre-mrna 5 3 Fjerning av introns, påsetting av m 7 G(5 )pp cap, 3 -ende-kløyving og polyadenylering 5 -m 7 Gpp mrna AAAAAAA-3

RNA pol II holoensym er involvert i både RNA-kjede forlengelse, RNA prosessering, og terminering av transkripsjon pre mrna CTD (YSPTSPS) n Elongeringsfaktorer Spleisefaktorer AAUAAA Fjerning av intron elongating RNA pol II (Pol IIo) Kløyvings- / polyadenyleringsfaktorer

Oppsummering: Transkripsjonsaktiviteten av et gen bestemmes av hvor effektivt RNA pol II holoenzym rekrutteres til promoteren Dette bestemmes av den synergistiske effekten av de til enhver tid bundne aktivatorer Gener reguleres forskjellig fordi de binder forskjellige sett av aktivatorer Aktivatorer virker vanligvis gjennom ikke-dna-bundne ko-aktivatorer 33

In vivo foreligger DNA i form av kromatin. Kromatin hemmer transkripsjons-initiering Assosiert med RNA pol II finnes enzymaktiviteter som re-modellerer kromatin, slik som SWI/SNF og HATs/HDACs SWI/SNF og HATs/HDACs kan også rekrutteres via interaksjon med sekvens-spesifikke aktivatorer Forskjellige promotere har forskjellige krav til sammensetningen av RNA pol II holoenzym 34