Fra statskirke til trossamfunn i en sekulær stat. Den lokale kirke i møte med religiøst mangfold. Seminar under KAs høstkonferanse 14. okt. 2010 Øystein Dahle, KA 1
Utfordringer Demontering av statskirkeordningen, vi forlater privilegiene Vi utfordres til å forlate arrogansen og nedlatenheten som har fulgt med å være majoritetskirke. For en større andel av medlemmene er ikke lenger kirken et selvsagt valg, vi må vise vår berettigelse og vi må bygge tillit En stadig større andel av befolkningen er ikke medlem - eller de er medlem i andre tros- og livssynssamfunn (10% + 10%) Økt nærvær av andre religioner, særlig muslimer (2,5 % av befolkningen er medlem i muslims trossamfunn) Kirkas rolle og tradisjoner i lokalsamfunnet blir problematisert Religion blir av mange knyttet til konflikt og uforsonlighet, toleranse vil kunne innebære et press mot å nedtone det religiøse Det spesielle og det ekstreme er mer synlig Vi er privatreligiøse og blyge, det vekker følelser å møte andres 2 tydelighet og stolthet
Aktuelle eksempler/problemstillinger Endringer i gravferdsloven: KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon - Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. - Pålegger møter med repr. for tros- og livssynssamfunnene Livssynsnøytrale seremonirom som sak 2011 Utvalg for å utrede statens tros- og livssynspolitikk Utfordringer bruk/utleie av kirken Press mot skolegudstjenester, kirkebesøk pga religiøst mangfold i elevgruppen Livssynsblandede familier Tilsetting i Dnk av ikke-medlemmer Muslimer i kristne menighetsbarnehager Dialogarbeid 3
Ulike dimensjoner i kirkens virksomhet Kirkens oppdrag og virksomhet har mange dimensjoner, og kirken møter mennesker med en annen tro på mange forskjellige måter: Som representant for offentlig gravferdsmyndighet Forvalter av kirker og eiendom I diakonalt arbeid Religionsdialog I evangeliserende/misjonalt arbeid Felles prosjekter og møteplasser i lokalsamfunnet (skolen o.l.) Organisert interreligiøst samarbeid. Avgjørende at det er klarhet og åpenhet om premisser, spilleregler og verdier på de ulike arenaene. Respekt for den andre og tydelighet om eget ståsted er verdier på alle arenaer, men det kan gi seg ulike uttrykk 4
Gravferdsloven Kirkens ansvar for gravferdsforvaltningen innebærer at Den norske kirke er tillagt en offentlig oppgave for hele samfunnet, uavhengig av medlemskap i Den norske kirke og tro. Gjør det nødvendig å skjelne tydelig mellom på den ene siden de kirkelige fellesrådenes ansvar som gravferdsmyndighet for alle innbyggere, og på den andre siden virksomheten i trossamfunnet Den norske kirke. To ulike roller som setter store krav til profesjonalitet og ryddighet. Endringene i gravferdsloven tvinger fellesrådene til å forholde seg anda mer aktivt til det religiøse mangfoldet Vil vår egen kirkelige identiet/tro og kirkens tradisjon være en ressurs eller et handikap i møte med økende religiøst mangfold? Rapport fra STL: Yrkesgrupper knyttet til død og gravferd viser derfor relativt stor fleksibilitet i møtet med mangfold. De utfordringene som like fullt preger gravferdsfeltet, er stort sett knyttet til strukturelle forhold som lover, regler eller økonomi, og i mindre grad relatert til holdninger hos dem som besitter profesjonene rundt død. 5
Status for seremonirom Et av punktene i kirke/stat-forliket KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Kulturdepartementet er i gang med en utredning, de har bl.a. kartlagt status i et utvalg av kommuner Både juridiske og finansielle sider skal utredes, vil lovfeste et kommunalt ansvar. Høringsforslag kommer neppe før i 2011. Vil ikke vente på en religionspolitisk utredning Neppe et krav om et offentlig bygg/lokale, men et kommunalt ansvar for å sørge for. Lokale løsninger Ikke et hus/lokale for all slags religiøs praksis, men et livsrite-lokale. 6
Religionspolitiske implikasjoner Religionspolitikken i Norge preget av tre prinsipper: Aktivt støttende til en Den norske kirke som statskirke Stor juridisk frihet til annen religiøs/livssyn -praksis, men ingen involvering/styring - passivt støttende Økonomisk likeverdighet ved at andre tros- og livssynssamfunn får like mye som Dnk pr medlem Kommunalt ansvar for seremonilokaler innebærer at det offentlige i større grad skal forholde seg aktivt støttende til behov i andre trosog livssynssamfunn. I praksis et tilbud for små trossamfunnene og de som ikke vektlegger behov for egne bygninger/lokaler HEF argumenter ut fra en mer likestilt behandling av medlemmer av Dnk og ikke-medlemmer. Mindre sentralt krav fra andre trossamfunn (?) 7
Økonomiske forhold Stat og kommune bevilger nesten kr 4 mrd årlig til Den norske kirke. Om lag ca 20 % av dette går til drift, vedlikehold og bemanning av kirkebyggene. Alle offentlige utgifter til Dnk fordeles på antall medlemmer, dette beløpet (ca 1 000 kr) gis i tilskudd til trossamfunnene basert på medlemstall. HEF mottar omtrent like mye i offentlig støtte som Dnk i en by med 80.000 innbyggere. Dnk har 2 345 innb pr kirke i gj snitt. Ville HEF kunne ha drevet 30 seremonilokaler? Ev ett i hvert fylke Kristiansand har 15 krk med 80, Fredrikstad har 12 krk med 72 HEF har i motsetning til nesten alle trossamfunn ikke valgt å eie eller drive egne bygg. De påtar seg heller ikke (?) å dekke kostnadene ved lokaler 8
Skal det offentlige tilby gratis seremonilokaler? Krav fra HEF: Kommunene skal dekke leiekostnadene ved bruk av andre lokaler enn kirka til gravferd. Er det rimelig at det offentlige skal tilby gratis seremonilokaler? Alternativene bør være: Alle som bruker et livssynsnøytralt seremonilokale betaler en rimelig leie (kan dekkes av tros- eller livssynssamfunnet) Kommunen tilbyr gratis leie, men Dnk sine utgifter til kirkene trekkes fra beregningsgrunnlaget for tilskudd til tros- og livssynssamfunn 9
Hva er et livssynsnøytralt seremonilokale? Hva menes med et livssynsnøytralt seremonilokale? Et brukshus reservert for all slags aktivitet for tros- og livssynssamfunn uten eget lokale? (flerreligiøs arbeidskirke-modell ) Et seremonilokale som brukes ved spesielle anledninger for tros- og livssynssamfunn ( høytidskirke-modellen ) Et spesielt lokale som kun skal brukes for livsriter? HEF fokuserer nesten utelukkende på livsriter og kriser, men trossamfunnenes behov er mer sammensatt. Erfaring for at livssynsåpne kapeller ved universiteter f.eks. blir mye brukt til muslimsk bønn hver dag. Er dette også et behov som det offentlige skal ta ansvar for i hver kommune? Hvorfor er det kun den norske folkekirkelige livsrite-praksis som det skal tilrettelegges for? 10
Forslag til nytt seremonihus Arkitekt: Ihuga Oppgave fra HEF: Seremonibygg frittliggende i bygd/tettsted
Den norske kirkes involvering i arbeidet med livssynsnøytrale seremonirom I utg. pkt. så vil ikke dette være en sak for Dnk. Kulturdep. trossamfunnsloven kommunene I praksis vil Dnk bli involvert på flere måter: Utvikling av gravkapell i kirkelig eie Praktiske forhold i forlengelse av gravferdsforvaltningen Bruk av kirkens kompetanse? Skal vi være aktivt støttende, passive eller problematiserende? Utfordring til flerreligiøse lokaler? Skal vi reise religionspolitiske dilemmaer? 12
Utfordringer mht bruk av Den norske kirkes kirkebygg for ikke-medlemmer Økumenisk avtale i regi av Norges kristne råd om at en skal være åpen for låne ut kirker for kristne trossamfunn som ikke har egnet lokale på stedet Hvem er kristne? Er det trossamfunnet eller ritualet som skal godkjennes? (Eks Kristensamfunnet) Skal det tas betalt? Utlån til ikke-kristne trossamfunn og HEF Bruk av kirke for private ritualer Skal Dnk bidra til - og ta i bruk flerreligiøse lokaler? Menighetsråd bør utfordres til å utarbeide verdier/premisser for bruk av kirken og disse bør gjøres kjent på forhånd. De som vil bruke kirkerommet bør utfordres til å svare på hvorfor Bevissthet om kirkens annerledeshet hva mener vi med hellig? Kirkebygget må beholde sitt særpreg Kirkerommet tåler mye Menighetshus mv (jf NMS utleie til Märtha Louises engleskole ) 13
Skole/kirke-samarbeid Nye rammer gjennom bl.a. Strasbourg-dommen, endringer i RLEfaget og endringer i opplæringsloven RLE er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Undervisninga i faget skal ikke være forkynnende. Formelt sett ingen endringer for fortsatt samarbeid, men usikkerhet kan føre til at man avstår fra samarbeidet for sikkerhets skyld Viktig at kirken bidrar til å skape trygghet ved å kjenner til og har respekt for premissene Kirkebygg og religion er fortsatt et sentralt læringsmål, og på de rette premissene kan kirken ha en plass Forskjell på religiøs utøvelse og besøk Klargjøre premisser, informasjon og tydlighet Kulturelle skolesekk: Religiøse institusjonar og trussamfunn må òg reknast med blant viktige ressursar i arbeidet med Den kulturelle 14 skulesekken.(st.meld. nr. 8 2007-2008)
Medlemskrav ved tilsetting Unntaksbestemmelser Tilsettinger i Dnk Unntak for gravferdssektoren Økende press på medlemskrav Religiøs tilhørighet er i utgangspunktet ikke tillatt, må begrunnes for å kunne opprettholdes. Ikke all forskjellsbehandling er diskriminering: Bare usaklig og uforholdsmessig inngripende forskjellsbehandling Hvordan håndtere også økende trosmangfold også blant medlemmer i Dnk? 15
Noen avsluttene merknader Den kristne tro gir frimodighet til å møte annerledes troende uten frykt og usikkerhet Likeverd som grunnverdi Behov for å lære mer om andre Behov for større bevissthet om vår eget tro og tradisjon Ikke møte folk som representanter for et trossamfunn, men som enkeltmennesker. Stort mangfold f.eks. blant muslimer Balanse mellom religion som kløft og egentlig er vi jo like. Når skal vi bygge bro og når skal vi markere en grense? Søk pålitelig kunnskap - omtal andre slik at de kjenner seg igjen La andre svare på hva som er viktig i deres religion/tradisjon Refleksjon om forholdet mellom tro, religion og kultur Vi utsetter oss for risiko og viser egen sårbarhet 16
Säg till om jag stör" sa han när han steg inn "så går jag med detsamma" "Du inte bara stör" svarade jag "du rubbar hela min existens. Välkommen!" Eeva Kiilpi 17