Ufred. sanger til støtte og oppbyggelse i ufredstider. østfold musikkråd

Ufred sanger til støtte og oppbyggelse i ufredstider østfold musikkråd

Uhyggelige middelalderballader 4 Alv Erlingssons daude 6 Den skallede munk 8 I krig med «søta bror» 12 De gule gosser blå 14 Halden 16 Krigsfrykt i 1905 18 Sang om mobiliseringstur til Grensen i år 1905 20 Militærvise fra Vittenberg i Rødenes 22 Sanger til støtte og oppbyggelse i ufredstider 24 Krigssalme 26 Krigssang 27 Okkupert land 28 Å drikke vatten og ete sild 30 Krisevisa 32 Kjøkkenvisa 34 Ola Putras 35 forsidefoto: soldater leker krig. eid 1890. utgitt av østfold musikkråd 2010 redaktør: tone holte noter: ludvig claeson lay-out: king design as foto: østfold fylkes billedarkiv ( s 1,19,22,29,36), amund holte berger (s 5), istockphoto (s 8), king design (s 13, 32), john vedde (s 25), forsvarsmuseene (s 30) trykk: konsis isbn: 978-82996486-6-0 bestilling: østfold musikkråd kg meldahls vei 9, 1671 kråkerøy telefon: 950 75 094, e-post: ostfold@musikk.no www.musikk.no/ostfold

Ufred Det som skjer rundt oss speiles i de sangene vi synger. Med Østfolds historie som bakteppe, presenterer vi her et knippe viser som vi har valgt å samle under overskriften «Ufred». Med grense mot Sverige lå Smaalenene utsatt til, noe både folk og fe smertelig fikk erfare helt fram til 1905. Da avtok spenningen mellom Sverige og Norge, og freden rådde fram til aprildagene 1940, da landsdelen ble invadert av den tyske krigsmakten. Visene er svært forskjellige. De spenner fra middelalderballader om munker og adelsmenn, via krigsalmer og viser som beskriver historiske hendelser, til galgenhumoristiske viser om dårlig mat i et okkupert Norge under 2.verdenskrig. Ikke alle kjenner vi opprinnelsen til. I dette utvalget presenterer vi både viser der vi har gode kildehenvisninger og viser som vi ikke vet mer om enn at de har vært sunget i Østfold. Også på den måten kan de stå som representanter for det mangfoldige materialet som er samlet inn her i fylket. Vi har valgt å beholde den opprinnelige rettskrivningen i opptegnelsene vi har fått, selv om den i enkelte tilfeller kan virke feil. På denne måten får vi også et innblikk i hvordan folk flest brukte skriftspråket til ulike tider. Visene vi gjengir i heftet viser variasjonen i den folkelige sangtradisjonen i fylket vårt. Østfold musikkråd har tatt mål av seg til å ta vare på de visene som er samlet inn ved å legge materialet i et eget digitalt musikkarkiv. Like fullt ser vi behovet for at et utvalg tekster og melodier også blir tilgjengelig for østfoldingene på papir i et godt, gammeldags sanghefte. En stor takk til alle som har bidratt med viser til musikkarkivet, og dermed til dette heftet. En spesiell takk til Ingunn Skjelfoss, som mer enn noen annen har bidratt i innsamlingsarbeidet i fylket vårt, og som også har vært konsulent for dette heftet. Takk også til Astrid Nora Ressem ved Norsk Visearkiv og til journalist Thorbjørn Koch for praktiske råd og tips. ludvig claeson Daglig leder Østfold musikkråd tone holte Konsulent for folkemusikk 3

Uhyggelige middelalderballader Fred kan være så mangt. To av de eldste sangene som ble sunget i Østfold handler om menn som i utgangspunktet verken var røvere eller soldater. Likevel huskes en skallet munk og en adelsmann begge som ufredsmenn. Som middelalderballader flest, finnes disse sangene i flere varianter i hele Norden. Middel alderballadene har mange vers, og forteller gjerne en historie. De har overlevd gjennom muntlig tradisjon helt tilbake fra den tiden de ble laget. En del av dem ble trolig danset til. Middelalderballader hadde oftest omkved (refreng), men det har ikke disse to balladene. Det kan være at sangene alltid har vært uten omkved, men det kan også være at de har gått tapt. som lystede med at stride 4

5

Alv Erlingssons daude tekst og melodi: trad. Alv Erlingsson var kongelig sysselmann i Borgarsyssel og hadde borgen sin på Isegran ved munningen av Glomma. Han kom i unåde og ble til slutt henrettet i Danmark etter å ha herjet som sjørøver i Østersjøen. Alv Erlingssons liv hører vi om i sagn og viser både i Norge og Danmark. Det finnes en lengre dansk variant av samme vise. En versjon av visa forekommer i den danske historikeren Anders Sørensen Vedel sin visebok fra 1591. Den finnes også i Peder Syvs Kjempeviseboka som kom ut i Danmark drøye hundre år senere og var svært populær også her i Norge. Denne sangen ble antageligvis diktet kort tid etter at Alv døde i 1290, og overlevert muntlig frem til den ble skrevet ned nesten 300 år seinere. Det er ikke bevart noen oppskrifter av sangen i Østfold, men det virker usannsynlig at den ikke skulle være sunget her hvor han bodde hele sitt voksne liv. Her er en oppskrift etter Hella Næss, etter en ukjent sanger fra Andebu i Vestfold. Denne sangeren har ikke sunget noe omkved, og vi er heller ikke helt sikre på hvilken melodi som ble brukt. Lindeman har skrevet ned en variant av balladen fra Telemark, der melodien stemmer med teksten fra Vestfold. Han skrev også ned noter til et omkved. Omkvedet skildrer den grusom me måten Alv ble henrettet på, han ble radbrukket på «steile og hjul». Ordlyden i omkvedet fra Telemark er slik: «Fæ dæ klæder Alv Elv Erlingsons baade Staggel og Hjul daude saa högt ivi Örsund» & 8 6 œ J œ œ œ œ œ œ # œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ & Alv han er u - ti Nor - ges lann født, han - nom løs - ter der in - te å j œ œ œ j œ #œ j œ œ J œ œ œ œ œ œ J œ væ - ræ Han nar væl fæm - ten hær - re - der i len, han & œ œ œ œ j œ kan sei de - ra næ-ræ. œ œ Œ. J 6

Alv han er uti Norges lann födt, hannom löster der inte å væræ: Han nar væl fæmten hærreder i lèn, han kan sei dera næræ. Alv han ganger unner grönne lind te löst å få att vide: Der möter hannom Bendikt Rimaardssön, hans skjebne var hannom inte bli e! Goden dag, liten minder-alv, og goden dag min herre. Bliver du kongens fange idag, ikke står landet des værre. Jeg er ikke liden Minder-Alv, du törst det intet vente: Jeg er en liden messedreng, skal vin for presten hente. Saa löftet han op hans höie hat, og saa hannem i sin pande: Alt er du liden Minder-Alv, om jeg kan ret forstande. Alt er du liden Minder-Alv, om jeg kan ret forstande: Jeg kjendte deg i skolehus, du gjorde de klerker stor vaande. Er du Bendigt Rimaardssön, da er og min frende: Du svor en ed for meg idag, at du mig aldrig kjendte. Saa tokk de liden Minder-Alv, de slog hannem bolte om fod: förte de hannem til Helsingborg, den danske dronning imod. Tager I liden Minder-Alv, lader hannem i stuen indgange: lader fruer og stolte jomfruer skue saa rig en fange. Da svarede danske dronning, det förste hun Minder-Alv saa: Er det ikke andet for en mand, der saadanne store sagn gaar fra. Endog er jeg saa liden, dog er jag vel saa skjön: Aldrig lever I saa god en dag, der I fanger saadan en sön. Det vilde jeg give til min kaabe blaa, er skaaren i roser og lilie: Jeg maatte en nat hos Eder sove, om det var begges vor villie. Maatte jeg en nat hos Eder sove, det vidste ikkun Eders terne: «Det vil jeg for sande sige, I bade for mig saa gjerne.» Det svaree danske dronning, hun slog hendes haand mod bord: I skal klæde en steile imorgen, förend folk de gaar til bords.. Hvi steilede I ikke Knud fra Sönderborg, ikke Ivar fra Hostebro Jeg det med mine öine saa: de begge hos dig laa. Tager I liden Minder-Alv og lader hannem av stuen utgange. nok haver stolte fruer og jomfruer, skuet saa rig en fange. 7

Den skallede munk tekst og melodi: trad. Ludvig Mathias Lindeman besøkte sør-østre del av Østfold i 1868. På denne turen samlet han inn folkeviser. En av de mindre kjente av dem er kjempe- og trollballaden Den skallede munk. Balladen handler om en munk som «lystede med at stride». Noe som kunne gå utover både klosterets fiender og de andre munkene om de ikke oppførte seg. Balladen er nedtegnet av Lindeman, etter Ole Svendsen Rishaugen, 84 år og Eidsvoldsmann fra Aremark. Av alle balladene Lindeman samlet i Østfold er det denne balladen han noterte flest vers på. Teksten har vi hentet fra Øivind Gaukstads bok: Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. I likhet med den forrige sangen ble visa samlet inn og gitt ut først i Vedels visebok og senere i Kjempeviseboka. Her har balladen enda flere vers om hvor ille munken var mot de andre i klosteret. Han gjorde dessuten opprør mot abbeden og ble abbed selv. «Saa sat hand det closter ved mact i tredive vinter og flere» Stakkars de andre munkene! Ordforklaringer Munkens «kjole», betyr i denne sammenheng hans sverdutrustning. «Hærder» betyr skuldre. Når det står at «silden var ikke sødet», betyr det at den ikke var kokt. 8

Der lig - ger et Klos - ter her o - ven -for Skau, det bær for - gyl - te Flø - ie, Der - ved saa lig - ger de Kjem-pær tolv De vil - de det klos-ter for - ø - de. Melodien er etter Lindemans notasjon, med første vers som tekst. Melodien er etter Lindemans notasjon, med første vers som tekst. Versene har ulikt antall stavelser, og man må tilpasse triol/8-del etter dette! Versene har ulikt antall stavelser, og man må tilpasse triol/8-del etter dette! Der ligger et Kloster her ovenfor Skau, det bær forgylte Fløie * derved saa ligger de Kjæmper tolv, De vilde det Kloster forøde. Derved så ligger de Kjæmper tolv De vilde det Kloster forøde de slaa ihjæl baade Okser og Kjør som de Munke skulde have til Føde Munken han ud gjennem Vinduet saa revnet i Vægge og Mure og ere de Kjæmper fler end tolv saa let skal jeg dennem styre Munken han tala te liden Smaadreng du hente mig ind min Kjole jeg vil mig ad Skauen gaa de Kjæmper saa skal jeg styre Femten vore de der Kjolen ind drog ja flere og ikke færre Munken løftet den med Fingre to saa let kunde han dem røre Munken tar Kjolen paa sin Bag ad Skauen saa monne han gange der møder hannem de Kjæmper tolv de ville hannem gribe og fange * Lindeman kommenterer her at «ordene herfra til Enden gjentages med Melodien fra Begyndelsen og fortsættes med følgende Ord.» Vi har ikke tatt hensyn til dette i vår fremstilling av tekst og melodi i dette sangheftet. Gjentakelsene danner jo et slags omkved, men vi er usikre på hvordan dette er blitt sunget. 9

De skrive Kredsen paa den Mark de gav hverandre en Vise og det tør jeg for Sandhed sige det blev saa bedsk en Lise Først vog han fire derefter fem han vog dem alle tillige og dette var den skallede Munk han lystede med at stride Og dette var den skallede Munk han lysted sig med at spadsere saa gik han sig ad Veien fram alt over den store Hede Saa gik han sig af Veien fram alt over de høie Fjelde der mødte hannem et stort graat Trold som man kaldte Siv og Hjelde Er du endnu den samme Munk som gjorde den Kjæmpe den Vaande og enten skal du skammelig fly eller au skal du mandelig stande Endnu er jeg den samme Munk som gjorde de Kjæmper den Vaande og inte vil jeg skammelig fly men jeg skal mandelig stande Det første Slag det Trold han slog han slog den Munk til Plage saa Huden imellom hans Hærder sprak han Klæder blev blodig og vaade Det første slag den Munken han slog han slog det Trold til Jord og skam faa dig du skallede Munk din Kjøle-hug de er saa harde Aa holt nu op du skallede Munk og slaa du mig ei mere saa vil jeg give dig Sølver og Guld og dertil Penge flere Munken han løb og Trolle han krøb end var de begge lige høie saa viste han hannem et lidet Hus med femten forgylte Fløie Der viste han hannem et lidet Hus med femten forgylte Fløie og der fik Munken baade Sølv og Guld til han vilde lade sig nøie Syv Læs Sølv og syv Læs Guld monne han til Klosteret føre jeg beder eder sende en anden hid der Kjølen kan bedre føre 10

Det lider fast ad Aftenen Solen skulde gange til Hvile men endda havde Munken til Klosteret vel femten vælske Mile Det lider fast ad Aftenen Solen skulde gange til Jorde men endda fik Munken den første Ret * som for Abbeden kom på bordet Og femten Munke slog han ihjæl for Vællingen var ikke hedet og femten hængte han op i Røg for Silden var ikke sødet Dette meldte den liden Smaadreng som Hønen til Vællingen hendtet hver Gang Munken til Klosteret kommer da have vi saadant at vendte Det lider fast ad Aftenen de Munke skulde gange til Senge da slog han af Abeden det ene Øie for han ville sidde for længe * Siste verselinjen mangler her i opptegnelsen og vi har satt inn en verselinje fra en dansk opptegnelse. 11

I krig med «søta bror» Østfold har spilt en viktig rolle i landets historie, ikke minst på grunn av nærheten til Sverige. Og forholdet til vårt nærmeste naboland har ikke alltid vært fredelig som i dag. Den svenske beleiringen av Fredrikshald og den svenske kongen Carl XII s fall der i 1718, er en begivenhet som har satt sine spor. Knapt hundre år etter var det Napoleonskrigene som førte til at Danmark/Norge kom i krig med Sverige i 1808. Sporene finnes blant annet i de folkelige sangene. Kong Carl, Kong Carl, lad fare den begjær 12

13

De gule gosser blå tekst og melodi: trad. Vi vet lite om opprinnelsen til denne sangen, men den må iallefall stamme fra denne tiden da nordmennene bar «røde kjoler». Den norske uniformen var rød inntil tiden rundt 1808, mens de svenske uniformene var blå. Napoleonskrigene førte til full strid mellom Danmark/Norge og Sverige. Prestebakke kirke var ett av stedene som ble besatt av svenske styrker våren 1808. Men nordmennene slo tilbake: Tidlig om morgenen den 10. juni gikk norske styrker til angrep. I ly av sommernatten hadde deler av styrken gått rundt Ørsjøen, og kirken ble angrepet fra flere kanter. Svenskene ble overrumplet, og etter en blodig kamp overgav de seg. I alt 445 svenske soldater ble drept, såret eller tatt til fange ved dette angrepet (Kilde: www.ostfoldhistorielag.org). Nor - ske of - fi - se - rer som på si -den bæ - rer, kår - der og har på: Rø - de kjo - le og ei blå rø - de kjo -le og ei blå og prø - ve om kår - den vel bi - de kan på De gu - le gos -ser blå de gu - le gos -ser blå 14

Norske offiserer som på siden bærer, kårder og har på: Røde kjole og ei blå røde kjole og ei blå og prøve om kården vel bide kan på De gule gosser blå de gule gosser blå Norske Fredrikshalda lød så lystig bald fra at man må si fra. Røde, kuler på det blå Røde kuler på det blå Det aldrig tilstedes at Norge vindes må Av gule gosser blå av gule gosser blå Varer i er taske æbler i er baske og røde kjoler på. Ja, røde og slett ikke blå ja, røde og slett ikke blå byd frem hvad i haver så det kjendes på. De gule gosser blå, de gule gosser blå. 15

Halden tekst og melodi: trad. Halden framstilles i denne visa som en jomfru som blir skjendet og tar hevn. Visa er trolig skrevet rett etter slaget der kong Carl XII ble drept. Skillingsviser var jo gjerne nyheter i verseform, sunget på en kjent melodi. Denne visa var nok populær, for den har vært sunget mange steder. Blant annet ble den sunget av en av de «store» kvederne fra Telemark, Margit Tveiten. Merk at språket er en salig blanding av norsk, dansk og svensk. Det er kanskje ikke så rart, i og med Østfolds plassering. Og når det i tillegg i bunn og grunn dreier seg om kampen mellom den dansk-norske kong Fredrik 4 og den svenske kong Carl XII, så passer det kanskje bra? En svensk vise ligner ganske mye på denne sangen. Den svenske visa handler ikke om det som skjedde i Fredrikshald, men om slaget ved Narva, der Carl XII vant. Visen var skrevet i 1701 av Gunne Eurelius Dahlstjerna og er gitt ut som skillingstrykk. Siden slaget ved Narva var før begivenhetene i Halden, er nok vår Østfoldssang laget med den svenske sangen som forbilde. Det var slett ikke uvanlig at man kopierte formen og også delvis teksten på andre populære viser. søn hørt, Det bor en jom - fru i det - te land - dre kant her i Nor - den Det ha - ver man vel Kong Fred - rik han el - sker hen - de På 16

Der bor en Jomfru i dette land Paa søndre kant her i Norden Hun findes i en berømmelig Stand og meget navnkundig er vorden. Det haver man vel hørt, Kong Fredrik han elsker hende. Hun har og alle Tiider holdt sig kysk og vil ej miste sin Ære, Hendes sprog bestaar uti Norsk og Jydsk, Det Svenske vil hun ikke lære. Det haver man vel hørt, Kong Fredrik bær sorgen for hende. Kong Carl han talede til sine mænd og helst udav det bedste, Vi ville os reise til Norge hen, Den skjønne Jomfru at gjæste. Det haver man vel hørt, Kong Fredrik han elsker hende. Min hjertans Jomfru, I bliver mig saa huld, Og föjar denna min Begiära. Jag giver Eder Penningar, Silver og Guld, För I vil mig ind logera Det haver man vel hørt, Kong Fredrik han elsker hende. Han greb efter henne og var ikke sen, Han vilde henne krænke med alle, Hun slog hannem ved hans venstre Kindbeen, Til Jorden så monne han falde. Det haver man vel hørt, Kong Fredrik bær Sorgen for hende. Død blev den Herre og lagt som Liig, I en Kiste med alle sine Klæder, Hans Tienere de sørgede og gremmede sig Over saadanne sælsomme Sæder. Det haver I vel hørt, Kong Fredrik bær Sorgen for hende. Den Almægtige Gud skee megen Lov og Tak, Som Norge saaledes mon spare, At Svensken fik ikke den Jomfru fat, Gud hende fremdeles bevare. Det bede vi nu om, Gud nådelig bønhøre os alle. Kong Carl, Kong Carl, lad fare den begjær og hør, hvad jeg eder mon sige, Jeg med Kong Fredrik trolovet er, Jeg vil hannem aldrig svige. Det haver man vel hørt, Kong Fredrik han elsker hende. 17

Krigsfrykt i 1905 Fra å være dansk territorium, gikk Norge i 1814 i union med Sverige. Men etter 90 år i union, begynte unionen for alvor å knake i sammenføyningene. Sommeren og høsten 1905 var en spent tid. Tiden helt fra 7. juni og til oktober var preget av krigsfrykt og usikkerhet om utfallet av unionskonflikten. Det var militær mobilisering på begge sider av grensen. Den 13.september startet den norske mobiliseringen, og langs Østfolds grense satt grensevakter helt frem til første del av oktober. I denne situasjonen ble det diktet sanger. Vi presenterer her to, begge med utgangspunkt i mobiliseringen i Rødenes. han finner behag, i krigshornet viltert å støte 18

soldater på grensevakt. aremark 1905. 19

I Rø - denes her-red på Rak - ke-stad gård er sam- let meng-de sol - da - ter til vern for vårt land som i fa - re nu står og e -ne på dem seg fra Sang om mobiliseringstur til Grensen i år 1905 tekst: even lyshaug melodi: «hvi lengtar du åter til fädernes land» Soldatene som ble mobilisert langs Østfoldgrensa i 1905, kom fra ulike steder på Østlandet. En som som kom, var lærer Even Lyshaug (1869-1963) fra Snertingdalen. Han har skrevet denne detaljerte visa om hvordan mobiliseringa gikk til. en for - la - ter. Det fø - les så rart og det tyn - ger nok på i - si-ne kjæ-re til gren -sen å gå, mon kom-mer jeg me-re til - ba - ke? I Rødenes herred på Rakkestad gård er samlet en mengde soldater til vern for vårt land som i fare nu står og ene på dem seg forlater. Det føles så rart og det tynger nok på ifra sine kjære til grensen å gå, mon kommer jeg mere tilbake? I september måned den fjortende dag kom ordre om hastig å møte; ti «söta bror», svensken, han finner behag i krigshornet viltert å støte. Og derfor I alle til grensen må gå, det haster, ei stans, de får skunne dekk nå til vern om vår frihet og ære. 20

Så orderen lød, og vi måtte av sted, tross hjertets vemodige stemme De fleste var tause, ja enkelte gråt ved tanken på farvel med hjemmet; men ve over den som ei kjenner sin plikt og setter seg mot når det gjelder no slikt, her var det om valg ei å tale. Så hurtig som mulig vi nådde fram, fikk våpen og klær utleveret. Vi trøstet hinannen om svenskene kjem, så skal de sitt pass få påskrevet. Men under en sådan og lignende skjemt, lå alvoret i hjertet vårt gjemt og preget vår handling og væren. Vi talte, vi pratet, vi drøftet om hva ende det hele mon tage, til det, som ventet, en ordre kom om hastig til grensen å drage. Med våpen ved siden og pakning istand vi møtte på «linna» hver eneste mann til marsj mot det uvisse målet. Til avskjed fra «plassen» en tale vi fikk om soldatens plikter og ansvar av selveste korpssjefen, herr oberst Riech, med nifoldig hurra som gjensvar. Men inne i hjertenes lønnligste vrå der kjentes ei lyst inn i krigen å gå, med fare for helsen og livet. Til stasjonen Mysen med toget vi gikk, så tre mils marsj inn i Rødnes. På Rakkestad uventet fremmede fikk, dog velkommen var vi kan skjønnes; ti her er jo grensen i nærheten lagt, og bortenfor den sto de svensker på vakt med krigerske ord og geberder. Her var vi ved målet, nå kunne vi se det blånet i Sveriges grender. Gud give at krisen vil ende med fred, er ønsket som inne i oss brenner. Litt nervøse gikk vi og ventet på beskjed ifra Karlstad ved Vännern å få, med den var jo stillingen given. Så kom da den dag i avisen det står: nå håper man alt er i orden, forlik er oppnådd i Karlstad i går, og freden er sikret i Norden. Med takk og med glede i hele vårt land vi minnes her Berner og Vogt og Løvland, og Michelsen ei å forglemme. De hevdede freden av hele sin sjel i lag med de svenske «patroner»; ti krig er barbarisk og grusom og fæl, en skam for de kristne nasjoner. En seier for kulturens herlige verd, et tap for geværer og skarpslepne sverd var Karlstad-forliket i Norden. 21

Militærvise fra Vittenberg i Rødenes tekst: hilmar havold melodi: trad. Ikke alle kom langveis fra til grensevakt i 1905. Denne teksten er skrevet av østfoldingen Hilmar Havold fra Svinndal. Han lå også ved grensa, nærmere bestemt på Vittenbergåsen batteri. Teksten skrev han på en tradisjonell melodi som er blitt mye sunget i Østfold. Vi har sangen fra opptak av Hilmar Havold, tatt opp av Kristian Strømshaug, Råde. På Vit - ten-berg i Rød - nes vi lig - ger nu i leir i strid mot bro-der sven-sken vi vil nu vin -ne seir Men hjem-me blei det"sven-ske-naud" Døm åt i ro sin sild og brau Døm syn - tes visst at bak -ken var lit - te-grann for blaut De to De taktene to taktene med med 8-delsnoter "men hjemme ble det svenskenaud..." har ofte innslag av punktert rytme, og synges i en meget fortellende stil av Hilmar Havold. 8-delsnoter «men hjemme ble det svenske naud...» har ofte innslag av punktert rytme, og synges i en meget fortellende stil av Hilmar Havold. 22

På Vittenberg i Rødnes vi ligger nu i leir i strid mot broder svensken vi vil nu vinne seir Men hjemme blei det «svenske-naud» Døm åt i ro sin sild og brau Døm syntes visst at bakken var littegrann for blaut Men vi har arbeidslysten og kan ei blive fri fra klokka sju om morran vi hoppær opp og ned Vi setter oss ned i ler og vann det skjer jo for vårt kjære land Vi vet ei om no annet, vi går og bærer sand Fra frokost og til middag vi ved kanonen står Og falt der nu en svenske for hvert et skudd som går da skulle det se ut på krok med kropp- i - kropp av daue drog og mang en svenskekjæring fikk mannen hjemmebrakt Vi har et lite kjøkken med tak av bølgeblikk men aldri nogen frøken i dette kjøkken gikk Vi har en kraftig overkokk og under ham en større flokk Velsigne alle sammen, av stumpen får vi nok! grensevaktsoldater ved prestebakke kirke(?) 1905. 23

Sanger til støtte og oppbyggelse i ufredstider I tider med ufred, kan sangen fungere både som trøst og bearbeiding av traumer. Det virker samlende å møtes og synge om krigen og det har gjennom tidene blitt skrevet en rekke krigsalmer og sanger som skal gi kraft og styrke til å kjempe for det man tror på. Her er to gamle sanger i denne kategorien. Kom brødre, det er herreferd i kamp at gaa! 24

25

Krigssalme tekst: trad. melodi: fredrikke egeberg Ufred og krig gir redsel og avmakt. At man vender seg til høyere makter i vanskelige tider, er kanskje ikke så rart? Melodien vi presenterer her er skrevet av Fredrikke Egeberg (1815-61). Hun er bla kjent for å ha skrevet melodi til diktet Til min Gyldenlak av Henrik Wergeland. Denne sangen finnes også i en svensk variant. I Sverige blir den sunget på en annen melodi enn denne, men teksten er temmelig lik. Den svenske teksten skal være skrevet av kong Gustav Adolfs feltprest. Hvem som står for denne norsk/danske teksten, vet vi imidlertid ikke. For fer -- des ej, du lil - le hob, høit fien - de - hæ - rens larm og raab fra al - le si - der gjal - de - De jub - le ved din un - der - gang, men de - res fryd ej bli - ver lang, thi lad ej mo - det fal - le! Forfærdes ej, du lille hob, høit fiendehærens larm og raab fra alle sider gjalde. De juble ved din undergang, men deres fryd ej bliver lang, thi lad ej modet falde! Din sag er Guds, gak i dit kald, og i hans haand dig anbefal, saa møder ingen fare. Hans Gideon er med på jord, som Herrens folk og Herrens ord skal naadelig bevare. 26

Krigssang tekst: claus frimann melodi: friedrich august reissiger August Reissiger (1809-83) satte spor etter seg i Østfolds musikkliv. I 1850 fikk Reissiger stilling som organist i Immanuels kirke i Halden. Senere bestyrte han det meste innen sang og musikk i byen og ledet blant annet Fredrikshalds Sangforening, Det Musikalske Selskab, var musikkdirektør i Det Dramatiske Selskab og var den første fast ansatte dirigent for Det Fredrikstenske Musikkorps. Denne krigsangen komponerte han i 1863. Kom brødre, det er herreferd i kamp at gaa! Den er ej fred og frihet værd som skjælver for at drage sverd - nei, ære bud og herrefærd vi ej forgaa! La Norges faner flyve frem som Norges mænd vi følger dem og slaa. Dig, voldsmand, trang skal vorde sti til Norges dal Hvert fjeld, hver foss skal rope: «Bi» Men svek end de saa værge vi. Vend om, din vei er dødens sti, du ser dit fald. Men sætter du ej tro der til, snart lære, hvad du ikke vil du skal. Jo,jo! Den odelbaarnes arm har marv og ben! Naar blodet bruser i hans barm, med rynket pande, veldig arm at gripe hevn at kjøle harm han er ej sen! For land og hjem og odel saa skal hundred tusend arme slaa som en! 27

Okkupert land Den siste perioden med ufred i landet vårt, var den andre verdens krig (1940-1945) da Norge ble okkupert av tyskerne. Folk flest opplevde varemangel og smalhans i disse fem årene, og livet ellers var også dominert av krigstilstanden i landet. I denne situasjonen ble det skrevet mange tekster som med galgenhumor beskrev hverdagslivet, samtidig som det ofte lå en antydning i teksten om at denne tilstanden ikke ville vare evig. Et par av de sangene vi presenterer her Kjøkkenvisa og Krisevisa ble trykket i allsangboka «Petra» i 1945. Dette var en svært populær visebok, som i mange år bla var å finne på Den norske turistforenings hytter. Nå er de fleste eksemplarene sunget i filler, i følge Norsk Visearkiv. og barkebrød og litt tran dertil 28

kø utenfor kolonialbutikken «stabburet» i brochsgate. fredrikstad 1942. 29

Å drikke vatten og ete sild tekst: trad. melodi: å kjøre vatten og kjøre ved Å drik - ke vat - ten og e - te sild og va - ri - e - re med po - te - ter og bar - ke-brød med litt tran der -til ja, det er kost - holddet som fe - ter Å væ - re prik - ke-fri i kle - des-drakt og gå om-kring i al - skens far -ve-prakt fil - ler i fleng knapt nok en seng Da er det mo - ro-samt å le - va engelsk og norsk gast fra jageren «sleipner», 1943. 30

Å drikke vatten og ete sild og variere med poteter og barkebrød med litt tran dertil ja, det er kosthold det som feter Å være prikkefri i kledesdrakt og gå omkring i alskens farveprakt filler i fleng knapt nok en seng Da er er det morosamt å leva. Han kaffilars han er blitt så stur og står så gretten oppå hylla men kaffekverna er mere lur du skake ta på dig all skylda For surrogaten den skal snart bli slutt og det blir kaffe ja med fart og futt en liten tår om morran får Da blir det morosamt å leva Tenk når det jages vekk alt det grønt og all den vonde stink i byen og nye skudd spirer atter skjønt og solen skinner bakom skyen Da skal vi kose oss i fleskefett og spise loff og eggeomelett Ja, egg og smør som derfor gjør At det blir morosamt å leva. Men om vi sulter og har det kalt og det er straff for alt vi tenker de kan ke ta fra oss riktig alt som om de kaster oss i lenker For i vort hjerte har vi håpets makt der bor alt i oss hvad vi ei får sakt til litt- til dem som kommer hjem Da blir det morosamt og leva. Ja, med tobakken det er ke tull på gråten kan man nesten være de stjal i fra meg en tobakksrull at de ikke engang kunne lære Vi skal jo snart få røke fin sigar da Hitler ikke engang pipe har Ja tror du mig Jeg sier dig Da blir det morosamt å leva Og så en dag damper «Sleipner» inn med Norges flagg på mastetoppen Vi står og ser på med hule kinn mens varmen bruser gjennom kroppen Og flagger vort det vaier atter fritt i dette landet som er mitt og ditt Da er vi glad hei hipp hurra Da blir det morosamt å leva 31

Krisevisa tekst: trad. melodi: hei og hå jungmann janson Denne visa tar også for seg maten: «Er du født med hestemaga, kan du drøye krisemat». Men i denne teksten kommer det også fram andre sider ved krigsårenes små og store utfordringer, som blending av vinduer og rasjonering. Men feste gjorde man, like fullt! Sangen er nedskrevet av Sigrid Torp, Råde, 17.desember 1944. Hei å hå for al - le sam-men som er sam - la her til fest. Har du blen-da lofts-e - ta-sjen, ja da er det sik - kert best å få ham -stra seg en av -holdsmann og få hans klip - pe - kort. Det gir per - len-de hu - mør av al - le sort. Hei å hå.

Hei å hå for alle sammen som er samla her til fest. Har du blenda loftsetasjen, ja da er det sikkert best å få hamstra seg en avholdsmann og få hans klippekort. Det gir perlende humør av alle sort. Hei å hå. Vi har blenda våre ruter alt vi får er surrogat Er du født med hestemaga kan du drøye krisemat Ja, vi gomler cellulose og vi tygger høvelflis. Det er mye skau i landet, bare spis. Hei å hå. Ånd og vidd kan ikke blendes selv om tia den er mørk. Er nå vitsene blitt blaute, ja så heng dem opp til tørk. Har du smakt på klippekortet, det gir fest, det gir humør, det gir lys på mørkeloftet nå som før. Hei å hå. Den gang Adam gikk i parken med sin Eva ung og sjønn. Det var slangen som fikk skylda da han elsket litt i lønn. Gamle Adam, ble nok blenda han ja det er soleklart Eva fikk sin vilje hu, med eplekart. Hei å hå. Eva døtre nå for tia det er verdifulle ting Det er mange Adamer omkring, med hjertet litt i sving. Men i denne mørketida, da går Eva i konvoi, og da roper ungkarstanden. Skip o hoi, hei å hå. Hei å hå for alle sammen, som er samla her til fest. Vi skal greie krisetia, vi skal greie allting best. Ha humøret ditt i orden, du må ikke glemme det, Hei å hå for alle sammen skål på det. Hei å hå. 33

Kjøkkenvisa tekst: trad. melodi: pål sine høner Nedskrevet av Sigrid Torp, Råde, 9.november 1945. Nå kan du tro det er mor -ro å stel - le, kjøk - ke-net er som et kunst-ner-nes hus. Før var det lett og ko - ke og stel - le, nå er det kun - sten å få no i hus. Klokk sa hø - na, men eg - get er bor - te, kan du for-stå hvem det er somhar gjort det Vil du ha egg, må du jam - men deg for - te, kjøp deg en hø - ne, du kan da vel det. Nå kan du tro det er morro å stelle, kjøkkenet er som et kunstnernes hus. Før var det lett og koke og stelle, nå er det kunsten å få no i hus. Klokk sa høna, men egget er borte, kan du forstå hvem det er som har gjort det Vil du ha egg, må du jammen deg forte, kjøp deg en høne, du kan da vel det. Allikevel lages de lekreste retter, bare man koker med litt fantasi. Derfor vi glade til bordet oss setter, hever vårt beger og stemmer så i. Alt har vi hatt her, men nå er det borte, kan du forstå hva, det er som har gjort det. Det som har gjort det, skal også bli borte Vær optimist, ja du kan da vel det. Tenk her en dag fikk jeg 7 8 løker littegrann pepper og så en tomat. Lykken er med den som idelig hamstrer, heng i å hamstre og være ikke lat. Løken den er der, men biffen er borte, kan du forstå, hva det er som har gjort det. Vil du ha kjøtt må du jammen deg forte, kjøp deg en stut, ja du kan da vel det. 34

Ola Putras tekst og melodi: trad. Det var ikke bare mennesker som fikk dårligere matstell under krigen. Dyrene måtte også ta til takke med kriseløsninger. Her er sangen om kuene som fikk cellulose å spise under 2.verdenskrig. Denne sangen ble sunget over hele Østfold. Her er en variant fra Hobøl. O - la Pu - tras han fløy, byg - da rundt et - ter høy, men det fan - tes ik - ke skip -pen å få fatt i. Men så les - te han en dag en opp- finn - el -se i blad SEL -LO-LO - SE skul - le væ - re bå - de næ - ren -de og bra Ola Putras han fløy, bygda rundt etter høy, men det fantes ikke skippen å få fatt i. Men så leste han en dag en oppfinnelse i blad SELLOLOSE skulle være både nærende og bra. For et gledelig syn, Ola reiste til byen, kjøpte foret og kjørte hjem til fjøset, men da kuene forstod hva det herre var for no satte de seg ende ned ja på halene og lo. Fire lo så det sang, ja så blodkara sprang fire andre var stive av latterkrampe, bare ei med livet slapp, ho åt fire meter papp og om kvelden melka kua fire liter melkepapp. Å ho Kari gjør seg klar til å kjærne litt smørr, men du værden da ho kikka ned i kjærna, da besvimte a en tripp og forstanda fikk en glipp for i kjærna la forsjørje meg en SELLOLOSE snipp. 35

spillemenn på tunet på vestre hauge. rolvsøy ca 1920. Når sang du sist om en voldelig munk? Eller en svikefull adelsmann? Om svaret er svært lenge siden eller aldri, så byr sjansen seg her. Dette viseheftet inneholder sanger som nok er ukjente for de fleste. Sangene spenner fra middelalderballader via krigsalmer og til galgenhumoristiske viser om dårlig mat i et okkupert Norge under 2.verdenskrig. Og alle har noe med Østfold å gjøre heftet er utgitt av østfold musikkråd, 2010