Svart gull og grønne skoger

Like dokumenter
Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene?

Treffer Langtidsplanen?

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

2013 Fakta 8/ ansatte. 3 mill kr. 6 mrd kr. 96% 44% av bedriftene at de vil. over 50 % 55% 31% 8 av 15. Hver bedrift hadde rundt

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskning på fossil og fornybar energi

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden Tvedestrand. Siren M. Neset, Forskningsrådet

Hva gjør Forskningsrådet for å fremme brukermedvirkning i helseforskning?

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Veivalg for industriell utvikling - Strategi, synlighet og samspill?

Naturgitte ressurser. havbruk-fiskeri landbruk-mat skog-klima

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn

9. Forskning og utvikling (FoU)

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

9. Forskning og utvikling (FoU)

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Kompetanseregionen Agder?! Sørlandsrådet, 12. oktober Siren M. Neset Regionansvarlig i Agder, Forskningsrådet

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig

Instituttene svarer på langtidsplanen

NHO Horisont Forskningsrådets innspill. Divisjonsdirektør innovasjon, Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos NHO, 4.mars 2016

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

Hvorfor søke eksterne midler?

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen mai 2015

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

SkatteFUNN 2015 STATISTIKK FRA FYLKER OG SEKTORER. Foto: Sidsel Flock Backmann

Forskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Fra god idé til god butikk

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

NIN Kapital Seminar i Narvik

Næringspolitiske utfordringer

Internasjonale trender

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Forskningsrådet Transport 21 hva skjer nå?

Veien til et klimavennlig samfunn

FoU og innovasjon i norsk næringsliv

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Kolumnetittel

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Nøkkeltall 2015 økonomi

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Forskningspolitiske utfordringer

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

STATUS FOR INDUSTRIEN. Støtvig hotell Sindre Finnes

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

SkatteFUNN Foto: Sidsel Flock Backmann

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold

GU_brosjyre_2015.indd :57

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

HELSENÆRINGENS VERDI Lanseringsseminar, NHO 25. april 2018 Erik W. Jakobsen og Lars H. Lind

Politikk for MNT-utdanning og -forskning

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

IKT Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

Energimeldingen og Enova. Tekna

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2017

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

Forskningsrådets innovasjonsstrategi. AKF SFI Forum, 20. sept. 2011

Perspektiver på næringsutvikling. Regionale konsekvenser

GASS I NORSK INDUSTRI HVA SIER INDUSTRIMELDINGEN? Bristol Sindre Finnes, Norsk Industri

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Fremtidens energisystem

Transkript:

Espen Solberg Forskningsleder/NIFU 19-10-2016 Svart gull og grønne skoger Status for miljø-, klima og energirelatert FoU i Norge Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 19. oktober 2016

Energi og miljø høyt prioriterte områder Energi og miljø har vært og er høyt prioriterte områder i Norge - i politikken som i forskningspolitikken Ofte med stort konfliktnivå i på høyt politisk nivå

1986: Regjeringen Willoch går av på kabinettspørsmål om økt bensinavgift

2000: Regjeringen Bondevik I går av på kabinettspørsmål om rensing av gasskraftverk

2016: Steile fronter mellom regjeringen og støttepartiene om bensin- og dieselavgift

Energi og miljø i forskningspolitikken 1980-tallet: 9 innsatsområder, hvorav Olje og gass Miljøforskning/miljøteknologi 1990-tallet: Innsatsområdene opprettholdes, men mer strategisk ansvar til det nye samlede Forskningsrådet generell satsing på næringsrettet forskning 1999-2004: «Forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø» Olje og gass som del av næringsrettet FoU 2005-2009: «Energi og miljø» som tematisk satsing, inkludert olje og gass Bred satsing på FoU for fornyelse av næringslivet 2008-2014: Økt vekt på det globale perspektivet Nye prosesser (Klimaforliket, Klima 21, Miljø 21) Nye tiltak (bl.a. Miljøteknologiordningen, FME) 2014: Langtidsplan med overordnede mål og tematiske prioriteringer «Hav», inkludert olje og gass «Klima, miljø og miljøvennlig energi» «Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv»

Energi og miljø i forskningspolitikken De siste 40 år har miljø, olje og gass og omstilling vært sentrale deler av forskningspolitiske prioriteringer Hvor mye satser vi på hhv. miljø- og energiforskning? Hva er Norges profil og styrker på området? Hvilke utviklingstrekk ser vi? Hva er balansen mellom miljørelatert FoU og petroleumsrettet FoU?

Miljøforskning og klimaforskning utgjør 3-4% av samlet norsk FoU i 2014 2 500 Miljøforskning Klimaforskning 2 000 1 500 2,4 mrd. 2 mrd. 1 000 500 0

Miljøforskning og klimaforskning utgjør 3-4% av samlet norsk FoU i 2014 2 500 Miljøforskning 2,4 mrd Klimaforskning 2 mrd. 2 000 1 500 1 000 500 0

Miljøforskning og klimaforskning utgjør 3-4% av samlet norsk FoU i 2014 2 500 2 000 Miljøforskning 2,4 mrd Næringsliv Klimaforskning 2 mrd. Næringsliv 1 500 Instituttsektor Instituttsektor 1 000 500 UoH-sektor UoH-sektor 0

Mye forskning på naturmangfold og klimasystemer, mindre på omstilling og sirkulær økonomi Profil miljøforskning ¾ av miljøforskningen er rettet mot forurensing/miljøgifter (30%) og naturmangfold (47%) Forskning på sirkulær økonomi utgjør 7% Profil Klimaforskning: Nesten ¾ av klimaforskningen er rettet mot klimasystemer (39%) og klimaeffekter (31%) Forskning på omstilling til lavutslippssamfunnet utgjør 13%

Energirettet FoU utgjør ca. 17% av samlet norsk FoU i 2014 Næringsliv 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 6,1 mrd. Instituttsektor UoHsektor 2,2 mrd. 0,9 mrd. 0

Energirettet FoU utgjør ca. 17% av samlet norsk FoU i 2014 Næringsliv 6 000 Annen energi 5 000 9% Fornybar 4 000 Petroleum 3 000 2 000 1 000 0 79% 32% 50% Instituttsektor UoHsektor 46% 38%

FoU i næringslivet rettet mot petroleum vs. fornybar energi. Mill. NOK 2007-2014 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2007 2009 2011 2013 2014

FoU i instituttsektoren rettet mot petroleum vs. fornybar energi. Mill. NOK 2007-2014 1 200 1 000 800 600 400 200 0 2009 2011 2013 2014

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sterk økning i norsk vitenskapelig publisering i energi og energiteknologi (2005-2014) Antall artikler 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Klima- og miljøforskning 2014 31.03.2016

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sterk økning i norsk vitenskapelig publisering i energi og energiteknologi (2005-2014) Antall 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Klima- og miljøforskning 2014 31.03.2016

Sterk norsk vitenskapelig spesialisering i petroleum og bærekraftig FoU/teknologi. Tall for 2013-2014 Andel av verdens- verdensprod. (2013-2014) produksjonen 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 Norges totale andel av verdensprod. 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Energiforskning og -teknologi - totalt Petroleumstekn. Grønn og bærekraftig FoU/teknologi Bergverk og mineral Kjerne kraft Klima- og miljøforskning 2014 31.03.2016

Offentlig satsing på miljøvennlig energi og olje/gass. Estimert provenytap fra SkatteFUNN 2014 og 2015 IKT Energi - næringsområde Petroleum Marin/sjømat Annet Olje, gass Miljø Landbruk Fiskeri og havbruk Helse Farmasi, medisin, bioteknologi Bygg/anlegg Kunnskap/IKT Jordbruk/mat Prosess- og foredlingsindustri Kraft/energi Transport Vareproduserende industri Administrasjon Næringsmiddelindustri Metall Bygg, anlegg og bergverk Kultur/underholdning Transport og samferdsel Reiseliv/turisme Skog/tre Annet 2015 2015 2014 2014 Mill. kr 0 050 100 200 150 300 200 400 250 300 500 350 600 400 700 450 800 Klima- og miljøforskning 2014 31.03.2016

Offentlig satsing på miljøvennlig energi og olje/gass. Næringsrettede midler fra Forskningsrådet 2014 og 2015 Energi - næringsområde Olje, gass Landbruk Fiskeri og havbruk Farmasi, medisin, bioteknologi Kunnskap/IKT 2015 2014 Prosess- og foredlingsindustri Vareproduserende industri Næringsmiddelindustri Bygg, anlegg og bergverk Transport og samferdsel Annet 0 100 200 300 400 500 600 700 800 Mill. kr Klima- og miljøforskning 2014 31.03.2016

Offentlige FoU-D-utgifter til fornybar energi i Norden. Mill. EURO 2009-2014 100 90 80 Danmark 70 60 Finland 50 40 Norge² 30 20 Sverige 10 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014¹ Klima- og miljøforskning 2014 31.03.2016

Offentlige FoU-D-utgifter til fornybar energi i Norden. Andel av samlete utgifter til FoU-D i energi. 2005-2014 Mill. kr 60 50 Danmark 40 Sverige 30 20 Finland 10 Norge 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014¹ Klima- og miljøforskning 2014 31.03.2016

Hovedpunkter Energi, miljø og «grønn» forskning må belyses med flere tall og indikatorer Norge her en merkbar spesialisering innenfor miljørelatert forskning og (ikke minst) petroleumsrettet FoU Denne profilen er bygd opp gjennom flere tiår, og offentlige virkemidler har bidratt til dette Den siste utviklingen viser mer grønn forskning men ikke et grønt skifte.

www.nifu.no