GE Healthcare AS, Lindesnes fabrikker Postboks 4220 Nydalen (JE) 0401 OSLO Oslo, 15.11.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/149 Saksbehandler: Norun Reppe Bell Miljødirektoratet informerer om hva søknad bør inneholde og frafaller krav om konsekvensutredning for GE Healthcare Lindesnes Fabrikker Miljødirektoratet frafaller krav om konsekvensutredning på bakgrunn av reduksjon i omsøkte utslippstall. Vi ber om at bedriften søker om en fullstendig revisjon av tillatelsen samtidig med produksjonsøkning. Vi informerer videre om nødvendig innhold i en søknad om tillatelse til forurensende virksomhet. Miljødirektoratet varsler at bedriften må betale et gebyr for behandling av søknad om tillatelse til forurensende virksomhet. Vi viser til informasjon om søknad om økt produksjon og økte utslipp av 13. april 2016, forslag til program for konsekvensutredning for produksjonsøkning og nye produkter ved GE Healthcare AS, Lindesnes Fabrikker, (heretter GE Healthcare) datert 6. juni 2016, samt øvrig korrespondanse i saken. Sakens bakgrunn GE Healthcare skisserte 13. april 2016 at de vil søke om en produksjonsøkning på 100 % og at dette vil medføre vesentlig økte utslipp til vann. De skisserte videre at de blant annet vil søke om økte utslipp av acetat fra 3 600 tonn til 9 600 tonn per år, fra 300 tonn løsemidler/år til 600 tonn løsemidler/år og utslipp av 3,9 tonn 2-dietylaminoetanol /år. Utslipp til luft vil ikke endres. I henhold til forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven 2, skal tiltak i vedlegg I der det ikke utarbeides plan, behandles etter forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover. GE Healthcares virksomhet er kategorisert som "Anlegg som benytter en kjemisk eller biologisk metode for produksjon av farmasøytiske basisprodukter" og faller derfor inn under vedlegg I nr. 5 bokstav e) i forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Ved en utvidelse eller endring av eksisterende anlegg som er omfattet av forskriften, skal utvidelsen Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1
konsekvensutredes dersom utvidelsen i seg selv fører til vesentlige virkninger etter en vurdering gjort etter vedlegg III i planforskriften, jf. vedlegg I punkt 24. Dersom konklusjonen er at det kreves konsekvensutredning skal den videre saksbehandlingen følge bestemmelsene i sektorforskriften. Dette fremgår av planforskriftens 2 siste ledd. Basert på den store økningen i utslipp til vann, vurderte vi etter den første henvendelsen fra GE Healthcare at kriterie i) i vedlegg III slo inn, fordi planen ville kunne medføre vesentlig økt forurensning til vann. Konklusjonen ble dermed at vi måtte kreve konsekvensutredning etter bestemmelsene i sektorforskriften. Bedriften ble derfor bedt om å komme med forslag til utredningsprogram. GE Healthcare oversendte 6. juni 2016 en melding med forslag til konsekvensutredningsprogram. Dette ble sendt på høring 15. juni 2016. Vi har fått høringsuttalelser fra Direktoratet for samsunnssikkerhet og beredskap (DSB), Fiskeridirektoratet, Vest-Agder Fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Kystverket, Advokat Harald Rydberg Eriksen, Marnardal kommune og Lindesnes kommune. I ettertid har GE Healthcare på bakgrunn av vedtatte BAT-konklusjoner (Best Available Techniques) for Common Waste Water and Waste Gas Treatment/Management Systems in the Chemical Sector opplyst at de ønsker å søke om vesentlig lavere utslipp. De ønsker nå å søke om å øke utslipp av acetat fra 3 500 tonn/år til maksimalt 5 000 tonn/år, og fra 30. mai 2020 et lavere utslipp enn 3 500 tonn/år. Utslipp av løsemidler til sjø skal ikke økes og bedriften ønsker å søke om utslipp av 300 kg 2-dietylaminoetanol /år og 50 kg DOTA/år. GE Healthcare planlegger også å undersøke giftighet av stoffet DOTA (CAS 60239-18-1) for akutt giftighet i marine alger, krepsdyr og fisk, og for kronisk giftighet i marine krepsdyr. Høringsuttalelser og bedriftens kommentarer til høringsuttalelsene er vedlagt. Krav om konsekvensutredning På bakgrunn av de oppdaterte tallene for omsøkt utslipp vurderer vi at krav om konsekvensutredning ikke vil utløses. Bedriften må likevel belyse mye av de samme temaene grundig i en søknad. Det som utløste krav om konsekvensutredning var at GE Healthcare skisserte at de ville søke om en betydelig økning i utslipp til vann. De har nå endret hvilke utslippsnivåer de vil søke om. Bedriften har oppgitt at de ønsker å søke om å øke utslipp av acetat fra 3 500 tonn/år til maksimalt 5 000 tonn/år, og fra 30. mai 2020 et lavere utslipp enn 3 500 tonn/år. Utslipp av løsemidler til sjø skal ikke økes og de ønsker å søke om utslipp av 300 kg 2-dietylaminoetanol /år og 50 kg DOTA/år. Miljødirektoratet vurderer at med de oppgitte tallene GE Healthcare nå vil søke om å ha utslipp av så vil ikke lenger søknaden utløse krav om konsekvensutredning. Miljødirektoratet fastsetter derfor ikke konsekvensutredningsprogram. 2
Innspill til hva søknaden må inneholde Miljødirektoratet har hjemmel i forurensningsloven til å gjennomføre en fullstendig revisjon av tillatelser som er eldre enn ti år. Tillatelsen til GE Healthcare, Lindesnes Fabrikker, ble gitt 2. juni 2008. Den vil dermed være ti år 2. juni 2018. Når GE Healthcare nå søker om en betydelig produksjonsøkning mener vi det er naturlig å se helhetlig på tillatelsen. Vi ber derfor bedriften om å søke om en fullstendig revisjon av tillatelsen. Vi tar sikte på å vurdere alle sider ved virksomheten deres i forbindelse med oppdateringen av tillatelsen. Fra forurensningsloven 12 følger at søknad om tillatelse etter 11 skal gi de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes. Vi ber derfor om at søknaden belyser alle relevante tema som er foreslått i program for konsekvensutredning og tatt opp i forbindelse med høring av forslag til konsekvensutredningsprogram. Som en generell veiledning ved søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, viser vi til veileder til søknad om tillatelse til forurensende virksomhet, TA 3006/2012, http://www.miljodirektoratet.no/global/dokumenter/tjenester%20og%20verkt%c3%b8y/ta3006%20 (1).pdf. Vurdering av miljøeffekter Når vi fastsetter utslippsgrenser til luft og til vann må vi vurdere miljøkonsekvensene av disse utslippene. Dere må derfor inkludere en grundig vurdering av hvilke miljøkonsekvenser deres utslipp kan gi. Dere må oppgi hvilke komponenter dere har i utslippet, mengder av de ulike og hvilke effekter de gir, både enkeltvis og samlet. Se også tabell i søknadsveilederen vedlegg 2 og 3. Influensområde for utslippet må angis, dvs i hvor lang avstand fra utslippspunktet det kan forventes negative effekter. BAT-vurderinger Industriutslippsdirektivet (IED), direktiv 2010/75/EU, trådte i kraft 6. januar 2011 og er gjort gjeldende i norsk lovverk gjennom EØS-avtalen. Direktivet skjerper prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) ved utforming av vilkår i tillatelser til forurensende virksomhet. Myndighetene er forpliktet til å følge BAT-konklusjonene når vi stiller vilkår til en virksomhet. Dere må derfor vurdere deres virksomhet i forhold til om den oppfyller krav om bruk av BAT, både generelt og i henhold til EUs relevante BAT referanse-dokumenter (BREF) for bransjen og for aktuelle prosesser. Det er viktig å belyse alle deler av virksomheten, både der dere oppfyller BAT og der dere ikke oppfyller BAT. Der dere ikke oppfyller BAT må dere beskrive hvilke tiltak som planlegges for å drive iht. BAT, samt anslå kostnad og tidsplan for å gjennomføre tiltakene. Tilstandsrapport I henhold til forurensningsforskriften 36-21 skal dere utarbeide en tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann. Tilstandsrapporten skal legges ved søknaden og skal følge veileder for tilstandsrapporter: "Tilstandsrapport for industriområder undersøkelser av farlige stoffer i jord og grunnvann" M-630 2016, http://www.miljodirektoratet.no/no/publikasjoner/2016/november-2016/tilstandsrapport-forindustriomrader/. 3
Vurdering etter naturmangfoldloven Miljødirektoratet må sørge for at prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dere må derfor beskrive hva som fins av kunnskap om naturmangfoldet og dagens tilstand i resipienten. Hvordan vil naturmangfoldet bli påvirket av utslippene etter produksjonsøkningen? Hva er samlet belastning på naturmangfoldet, dvs. hvilke andre påvirkningskilder er det på naturmangfoldet i resipienten, jf. naturmangfoldloven 10? Vurdering etter vannforskriften I vannforskriften er det angitt miljømål for vannforekomster. Miljømålet for overflatevann er at den skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Miljømålene i en vannforekomst skal i utgangpunktet nås innen 2021, dersom det ikke er gitt utsatt frist for å oppnå god tilstand i vannforekomsten på grunn av vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn. Dere må redegjøre for hvilken effekt deres utslipp vil ha på den økologiske og kjemiske tilstanden til vannforekomstene i området, og om det kan påvirke muligheter for å oppnå mål om god tilstand. Giftighetstester Vi vurderer at det vil være nyttig å utvide kronisk giftighetstesting til å omfatte flere trofiske nivåer enn bare krepsdyr. Resultatene vil antageligvis bli sikrere og kunne tillegges større vekt ved testing på flere trofiske nivå. Fisk, krepsdyr og organismer på andre nivå i næringskjeden har ulik følsomhet for forurensning og det er derfor standard å anbefale testing på ulike trofiske nivåer. Testene bør også om mulig gjennomføres på andre endepunkter enn dødelighet, som for eksempel reproduksjonstest eller veksthemming (vekstinhibisjon). Undersøkelsene skal utføres av faglig kompetente miljøer. Videre minner vi om at når dere skal gjennomføre giftighetstester av avløpsvannet så er det viktig å analysere kjemisk sammensetning av avløpsvannet, og kvantifisere for de komponentene dere vet at er i utslippet, slik at dere vet om det er representativt. Avløpsvannet som testes må være representativt for utslippet fra de ulike produksjonsprosessene. De må også fange opp "worst case" med de mest konsentrerte avløpsstrømmene. Alle avløpsstrømmer som går til utslipp eller planlegges å gå til utslipp må inngå i testprogrammet. Andre tema Etter høringsuttalelsene til forslag til konsekvensutredningsprogram og bedriftens svar forventer vi videre at GE Healthcare vil redegjøre for følgende i en søknad: Trafikkøkning og konsekvenser av dette som følge av produksjonsøkning. Vi bemerker samtidig at vi finner det underlig at dette er planlagt å omtale under kapittel om samfunnsøkonomisk nytteverdi, da trafikkøkning må sies å være en negativ effekt ved produksjonsøkning. Hvordan miljørisiko vil endres som følge av omsøkte endringer og hvilke vurderinger som ligger til grunn. Friluftsliv i området og hvordan dette kan påvirkes av omsøkt tiltak. Hvorvidt stoffer i utslippet kan oppkonsentreres eller akkumuleres i biota eller ikke. Miljødirektoratet vil her presisere at undersøkelser av utsatte blåskjell i 2015 ikke kan utelukke at stoffene i utslipp fra GE Healthcare er bioakkumulerende. Det finnes egne OECD-tester for å dokumentere om stoffer er bioakkumulerende. Ett enkelt forsøk gjennomført i felt er veldig usikkert og kan ikke brukes som argument i denne sammenheng. 4
Eventuelle konsekvenser produksjonsøkning kan få for naboer inkludert nærliggende campingplass. Eventuelle stoffer i utslippet til luft som kan avsettes som nedfall i jord og landbruksprodukter, jf. innspill fra Marnadal kommune. I tillegg til nevnte tema og å følge veileder om søknad ber vi dere se spesielt på følgende punkter: Oppgi eventuelle endringer i organisasjonen Produksjonsforhold type og mengde av ulike produkter, og en beskrivelse av hvordan produksjonen foregår Har det skjedd endringer i utslippsbildet? Nye komponenter? Endrede nivåer? Nye prosesser? NB! Dersom det er et stort misforhold mellom målte utslippsnivåer og eksisterende grenseverdier, bør dere søke om endring av grensene. Dere må beskrive alle kilder til utslipp, rensetrinn og målepunkter. Inkluder gjerne figurer. Dere har kjelanlegg og forbrenning av farlig avfall. Dere må gi en beskrivelse av dette med blant annet opplysninger om type og mengde brensler og innfyrt effekt i MW. Dere må også oppgi hvilke utslipp som genereres av forbrenningen. Inneholder brenslene inntil 0,05 % kontrastmiddelrester? Har dere vurdert hvilke stoffer som kan dannes av dette? Avfallsforskriften kapittel 10, avfallsforbrenning, er endret siden dere fikk tillatelse i 2008. Dere må gå gjennom hele kapittel 10 og vurdere om dere oppfyller kravene i forskriften og redegjøre for dette og hva dere eventuelt ikke oppfyller. Dere må videre gi en vurdering av om forbrenningen er samforbrenning som skal ha grenseverdier for utslipp til luft fra vedlegg II eller avfallsforbrenning med grenseverdier for utslipp til luft fra vedlegg V? Dere må også oppgi hva som er forbrenningsanleggets nominelle kapasitet (årskapasitet og timeskapasitet), hvilke brensler som skal brukes, hvilke måle-, prøvetakings- og analysemetoder som skal benyttes ved målinger av utslipp til luft og vann, og hvilke utslipp som genereres av forbrenningen. Hva slags rensing er det av utslippet? Hvordan er utslippene til luft av flyktige organiske forbindelser sammenholdt med forurensningsforskriften kapittel 9, begrensning av utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) forårsaket av bruk av organiske løsemidler? Dere må blant annet oppgi om dere har stoffer som er omfattet av 9-7. Dere må videre spesielt vise at dere oppfyller 9-5 jf. vedlegg II A. Vi ønsker å regulere diffuse utslipp til luft og vann. Til luft gjelder dette f.eks utslipp fra lasting og lossing og utslipp utenom de regulerte punktutslippene. Til vann gjelder dette f.eks. avrenning fra overflater og tak som føres til vann. Dere må i søknaden ta med den dokumentasjonen dere har på diffuse utslipp. Dersom dere har mangelfull kunnskap om dette i dag vil nærmere undersøkelser av diffuse utslipp til luft og vann komme som et oppfølgingspunkt i den reviderte tillatelsen. I dagens tillatelse står det at måle- og beregningsprogrammet skal omfatte adsorberbart organisk halogen (AOX). Det ser ikke ut til at dere har rapportert utslipp av dette i egenkontrollrapportene. Vi ber dere legge ved måleresultater eller beregninger av dette, opplysninger om hvilke utslipp dere har av AOX på kort og lang sikt, konsentrasjon og totalt, vurderinger av hvilke miljøkonsekvenser dette kan ha og hva denne fraksjonen består av. Lindesnes-Mannefjorden er opprettet som nasjonal laksefjord ved Stortingets plenarvedtak. Plenarvedtaket er en rettslig bindende instruks til forvaltningen. Dersom deres aktivitet medfører en mulig risiko for skade eller ulemper på villaksen må vi tillegge dette særlig vekt ved kravstilling. Dere må derfor redegjøre for om deres virksomhet kan medføre en 5
mulig risiko for skade eller ulemper på villaksen, både ved ikke-akutte, operasjonelle driftsutslipp og eventuelle akuttutslipp. Forventet saksbehandlingstid Før vi kan endre tillatelse må vi sende forhåndsvarsel til sakens parter, offentlige myndigheter mm. I forhåndsvarselet skal det informeres om hva saken gjelder og det skal gis anledning til å uttale seg om saken før det treffes vedtak. I en del tilfeller må søknaden i tillegg sendes på "høring". Det innebærer at allmennheten blir varslet ved at søknaden blir kunngjort på miljødirektoratet.no, gjennom Norsk lysingsblad og de to mest leste lokalavisene i området der dere er lokalisert. Dette er det gitt mer opplysninger om i vår søknadsveileder. Normal saksbehandlingstid for søknad om større endringer er 6-9 måneder. Vi forventer å bruke 9 måneder på behandlingen etter at vi har mottatt en komplett søknad. Forhåndsvarsel om saksbehandlingsgebyr Bedriften skal betale gebyr for vår behandling av søknaden (jf. forurensningsforskriftens kapittel 39-3). Ettersom dette er en full gjennomgang av alle vilkår i tillatelsen, har vi foreløpig plassert saken i gebyrsats 1, jf. 39 4. Saksbehandlingsgebyret i sats 1 er kr 121 000. Grunnlaget for valg av gebyrsats er forventet ressursbruk i Miljødirektoratet i forbindelse med behandling av søknaden. Vi gjør oppmerksom på at vi kan endre gebyrsats dersom saksbehandlingen medfører en annen ressursbruk enn forventet. Vi fatter endelig vedtak om gebyrsats og ettersender faktura når saken er ferdigbehandlet. Merknader til dette forhåndsvarselet kan sendes oss innen to uker etter at det er mottatt. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Ragnhild Orvik seksjonsleder Norun Reppe Bell rådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på www.norge.no. 6
Kopi til: Lindesnes kommune Postboks 183 4524 Sør-Audnedal Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 4605 KRISTIANSAND S Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Vannregionmyndighet Fiskeridirektoratet Kystverket Vannområdeutvalg Mandal-Audna vannområde v/tanja Espeland Øverland Arbeidstilsynet Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Fylkesfiskarlaget i Sør Havforskningsinstituttet Advokat Harald Rydberg Eriksen Lindesnes kommune Postboks 183 4524 Sør-Audnedal Kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund Marnardal kommune Rådhuset 4534 Marnardal Vedlegg 1 Høringsuttalelser og bedriftens kommentarer - GE Healthcare AS, Lindesnes fabrikker 7