Høringssvar fra ansatte og studenter til stillingsplan IKOS KULTURHISTORIE

Høringssvar fra ansatte og studenter til stillingsplan IKOS 2012-2016 KULTURHISTORIE Vi vil rette en ettertrykkelig innvending mot formuleringen i stillingsplanen (side 7) som sier at kulturhistorie har "fått tilført tre nye stillinger". Det er riktig at vi relativt nylig har fått lyse ut tre stillinger, men de er til erstatning for fire vakanser (Gustavsson, Christensen, Keller, Pedersen). Den nye planen gjelder for perioden 2012-2016, og i den perioden vil vi ha ytterligere fire vakanser pga. pensjonering. I realiteten representerer den foreliggende planen altså en kraftig nedbygging som innebærer at kulturhistorie vil komme sterkt svekket ut av perioden 2012-2016, selv med nyansettelsene. I tillegg tilslører teksten at faget står overfor en betydelig ny-profilering som også innebærer et potensiale for ny-tenkning. Vårt tidligere innspill er et forsøk på å artikulere dette, mens det utsendte høringsnotatet overser disse mulighetene. Når det gjelder stillingen i Kunnskaps- og vitenskapshistorie vil den kunne knyttes nærmere til kultur- og religionsfagenes kunnskapshistorie og dessuten kunne bidra godt på tvers av flere IKOS-fag. Eksempelvis vil det åpne for en bredere og dypere forståelse av flerkulturelle samfunn hvor ulike former for transkulturelle/kosmopolitisk kunnskap utvikler seg bl.a. i en europeisk kontekst. MAF Det er åpenbart et problem at instituttleders saksframstilling i notatene rundt stillingsplanen har vært vanskelig å akseptere for enkelte fagmiljøer, blant annet MAF, og dermed dårlig egnet som grunnlagsdokument for diskusjon i styret. MAF konstaterer at instituttleder ikke integrerer begrunnelsen for stillingsforslaget slik fagmiljøet ved gjentatte anledninger har formulert den. Vi viser således til våre tidligere høringsuttalelser i denne sak. Ettersom prosessen rundt stillingsplanen synes å ha kjørt seg fast i styret, slutter vi oss til instituttleders forslag om at stillingsplanen forblir relativt åpen, slik at et nytt styre står friere i forhold til å ta stilling til utlysninger - både med hensyn til fagmiljøenes behov og til friske prioriteringer (lenge varslet fra HF). Vi finner det naturlig at styret vedtar en foreløpig stillingsplan som omfatter de stillingene som til nå har stått sentralt i denne prosessen, men uten de utdypende kommentarene. For MAF synes det også å være en fordel med en åpen plan, ettersom det er uavklarte forhold rundt flere stillinger som angår vårt fagmiljø, og som fortsatt ikke er i havn: det gjelder stillingen i islam, stillingen i MØNA og nå også stillingen i persisk. Når det gjelder stillingen i persisk, har MAF ikke fått noe svar med innhold på sin henvendelse av 26 juni til instituttets bestyrer, der vi uttrykker vår

bekymring for fagets framtid og etterlyser en redegjørelse for hvorfor stillingen ikke ble besatt. Vi finner også behandlingen av den innstilte søkeren meget kritikkverdig, som at han ble innkalt til møte i Oslo (fra Sverige) bare for å bli orientert om ingenting. RELIGIONSHISTORIE Vi finner det riktig å kommentere det som gjelder religionshistorie, nemlig en stilling i Islam i Sør-Asia (s.4), og Moderne vestlig religiøsitet, et kompteanseområde som bestyreren har noen betrakninger rundt (s. 5-6). Fordi sistnevnet sto øverst på den forrige stillingsplanen (2009-2011), kommenterer vi også denne. For å forenkle styrets lesing har vi tatt kopi av ss.4-5 av bestyrerens notat og skrevet våre kommentarer inn i teksten. Islam i Sør-Asia er hentet fra det opprinnelige forslaget fra religionshistorie. I høringsuttalelsen fra dette miljøet justeres forslaget til å være en utlysning av en stilling i religionshistorie med prioritert fordypning i islam i Sør-Asia. Fagmiljøet argumenterer også for at det ikke er gitt at HFs faglige prioriteringer skal være grunnlag for utlysninger, og for at religionshistorie må sies å være relatert til et faglig prioritert område. Når det gjelder det første, er det en klar forutsetning i både ved UiO generelt og ved HF at de faglige prioriteringene skal gjelde som overordnet prinsipp ved stillingsutlysninger. Med hensyn til det andre må det påpekes at det er den tverrfaglige forskningen på religion og religioners betydning som nevnes i HFs faglige prioritering som et område som har utviklingsmuligheter. Det er rimelig å tolke dette slik fire år etter at vedtaket ble gjort at dokumentert, tverrfaglig forskningsstyrke kan tillegges vekt, dvs. at den vurdering som HF gjorde om utviklingsmuligheter i 2008 i ettertid har vist seg å være riktig. I denne sammenheng er det fortsatt ikke avklart om islam-forskning som sådan ennå har vist seg å svare til disse vurderingene. Dette kan imidlertid komme til å endre seg, blant annet fordi en stilling i islam for tiden er under besettelse. Den begrunnelsen som religionshistorie opprinnelig ga for sitt forslag om en stilling i islam i Sør-Asia er at den vil a) styrke islamkompetansen på IKOS og b) styrke (den språkbaserte) områdekompetansen på et faglig prioritert område. Spørsmålet er imidlertid om denne stillingen sett opp mot undervisnings- og veiledningsbehovet på religionshistorie vil være en riktig prioritering, siden islamkompetansen allerede er tilstede og under utvidelse. Om en stilling innenfor islam i Sør-Asia i praksis vil dreie seg om Pakistan, vil det ikke helt svare til at det faglig prioriterte Sør-Asiamiljøet i økende grad ønsker å konsentrere sine ressurser om India. Det er derfor en fare for at en slik stilling vil bli stående noe isolert i forhold til forskning og undervisning. Moderne Sør-Asiastudier. Dette er Sør-Asiamiljøets opprinnelige forslag, mens instituttleder senere fremla til diskusjon et forslag om en stilling i religion og samfunn i Sør-Asia. Bakgrunnen for forslaget var et ønske om å forene forslagene fra religionshistorie og Sør-Asiamiljøet. Religionshistorie har sterkt motsatt seg en utlysning innenfor moderne Sør-Asia-studier, mens Comment [s1]: Vårt forslag om Religion i Sør-Asia var et reelt forsøk på en tverrfaglig satsing innenfor IKOS, nemlig mellom Religionhistorie og Sør-Asia, samt en styrking av instituttets islam-senter. Comment [s2]: Med reduskjon av lærerstaben pga. naturlig avgang og massiv søkning til MA-studiet (24 nye masterstudenter i år), forekommer dette argumentet noe underlig. Comment [s3]: Statsinndelingen i Sør- Asia er et historisk fenomen som vanskelig kan benyttes som et relevant argument mot Religionshistories stillingsforslag. Det er imidlertid grunn til å understreke at en stilling i Islam i Sør- Asia (primært Pakistan) vil ivereta fagets og universitetets samfunnsansvar når det gjelder kunnskap om en region hvor store deler av innvadrerbefolkningen kommer fra og beholder sterk tilknytning til.

Sør-Asiamiljøet i sin høringsuttalelse har støttet forslaget om en utlysning innenfor religion og samfunn i Sør-Asia med det tillegg at det bør legges krav om relevant språkkompetanse (hindi/sanskrit) til grunn ved en utlysning. Det er tvilsomt om IKOS i dagens vanskelige ressurssituasjon bør legge stor vekt på at vi trenger mer undervisningskompetanse i hindi eller sanskrit. Derimot vil en utlysning innenfor religion og samfunn i Sør-Asia åpne for en styrking av både undervisningen og ikke minst forskningen på det faglig prioriterte Sør-Asiafeltet. Forutsetningen må da være at en utlysning ikke dublererer foreliggende kompetanse hverken i religionshistorie eller Sør- Asiamiljøet, men derimot supplererer den. Stillingen vil i så fall kunne bidra til fagutvikling og ressursstyrking i begge miljøer. En avveining som bør trekkes inn for å gjøre bildet mer komplett, er at en stilling innenfor (islam i) Sør-Asia eller lignende vil innebære at IKOS ikke prioriterer å utvikle den religionsfaglige kompetansen mer i retning av moderne vestlig religiøsitet, religion og modernitet, alternativ religiøsitet osv. En betydelig del av MA-oppgavene ved religionshistorie har slike temaer som oppslag. Fagmiljøet har i sitt opprinnelige innspill til stillingsplanen eksplisitt ikke ønsket å satse på å utvide sin stillingsportefølje i slike retninger, men derimot ment at de både forskningsmessig og i forhold til veiledning og undervisning har tilstrekkelig med ressurser på disse områdene. I forhold til den konkurranse som foreligger i forhold til andre studietilbud ved Universitetet i Oslo, vil IKOS derfor gjøre et viktig valg. Blindern 21/8-12 Anne Stensvold, avsvarlig for studieretning religionshistorie. FAGUTVALGET FOR RELIGIONSHISTORIE Vi stiller oss bak disse utlysningene: Samfunn og politikk i det moderne Kina, En hel språklektorstilling fordelt mellom kinesisk (50%), japansk (30%) og arabisk (20%), Islam i Sør-Asia og Kunnskaps- og vitenskapshistorie. Vårt valg om å slutte oss opp under stillingen i Kunnskaps- og vitenskapshistorie står vi ved, det ser ikke ut til at premissene for høringsuttalelsene har endret seg på noen annen måte enn at det er kommet inn et ekstra forslag om en stilling i teatervitenskap. De andre stillingene var enten for overlappende med dem vi går gode for her, eller stillinger fagene allerede har kompetanse på. Når det gjelder teatervitenskapsstillingen mener vi at denne stillingen ikke burde bli utlyst da Bergen har tatt nasjonalt ansvar for teatervitenskap på den betingelse at det utfases her. Instituttet har tatt et valg, nå burde vi alle stå samlet bak dette. Comment [s4]: Denne konflikten kjenner vi ikke til, men at Religionshistorie ønsker en stilling med fokus på religion er vel naturlig. Comment [s5]: Det fagmiljøet har uttrykt eksplisitt, er vel snarere et ønske om å være konstrutive mht. IKOS-ledelsens strategi om faglig samarbeid og synergier. En stilling i Moderne vestlig religion kan det ikke argumenteres for ut fra eksisterende forskningssatsinger. Men denne delen av faget er etterspurt av media, og bidrar til en av universitetets viktigste legitimeringsgrunner, nemlig dets samfunnsansvar. Når dette fagfeltet er blitt redusert med hele 2 stillinger pga. naturlig avgang i løpet av det siste året, skaper det store utfordringer for fagmiljøet, særlig når det gjelder undervisning og veiledning. Comment [s6]: Det er riktig at Moderne vestlig religion og nyreligisøsitet har vært av stor interesse for studentene gjennom flere år, og at dette er et tema det ikke undervises på andre fag ved UiO. Når fagmiljøet i siste høringsrunde ikke fremmet et forslag om en stilling innen dette fagområdet, var det på grunnlag av tilgjengelig informasjon. Vi har forstått det slik at stillinger må begrunnes startegisk i forhold til prioriterte fagområder og forskningssynergier, og at undervisningsbehov ikke kan tillegges særlig vekt. Vi vil imidlertid påpeke at en slik stilling var inne på insituttets forrige stillingsplan (2009-2011), og at naturlige avganger har tydeliggjort relevansen av de vurderinger som lå til grunn for den.

STIPENDIATENE Gruppen for midlertidig ansatte (stipendiatene) har et par innspill til det reviderte forslaget som er kommet inn: 1 Det er relativt uklart hva endringen til rammeplan egentlig innebærer, og dersom en skal gå for denne løsningen bør rammeplansbegrepet klargjøres. Per nå er det uklart hva det i praksis vil bety annet enn nok en beslutningsutsettelse som skaper enda lengre perioder med usikkerhet. Samtidig virker det på notatet at mye av usikkerheten bunner ut i at instituttleder flere saker ikke støtter styret og fagmiljøenes forslag. Det oppfatter vi som problematisk. 2 Et annet aspekt som vi mener er helt fraværende i notatet og bør tas i betraktning er at det er svært sannsynlig at samarbeidsmiljøet kan endre seg (da mange fast ansatte vil gå av med pensjon i løpet av de neste 10 årene). Hvis en ser innad på IKOS og på forskningssatsninger på UiO som KULTRANS vil en rask se at mange yngre forskere jobber med prosjekter på tvers av faggrenser - både faglig og sosialt. Det er derfor naturlig å tenke seg at forutsetningene for samarbeid kan endre seg over de neste 10 årene. Det er derfor problematisk å begrunne nedprioritering av stillinger på bakgrunn av nåværende samarbeidsforhold. 3 Utover de mer generelle poengene over vil vi også benytte anledningen til å påpeke at vi er frustrerte over håndteringen av teatervitenskap. Sakspapirene viser tydelig at det har vært ikke bare for oss, men tydeligvis for styret en uklar og rotete prosess. Vi mener at teatervitenskap er en naturlig del av hovedstadsuniversitets fagfelt, og anser en eventuell stilling i performanceteori som en stilling som kan ha overføringsverdi til andre fag og kan åpne for nye samarbeidsmuligheter. SØR-ASIA Vi er invitert til å melde inn synspunkter på det nye forslaget til stillingsplan. Etter samråding vil vi uttrykke støtte for det opprinnelige forslaget som ble behandlet av styret 14. juni. Dette innebærer at vi mener stillingen Samfunn og politikk i det moderne Kina bør være instituttets førsteprioritet. Dette på grunn av studenttilstrømningen både på bachelor og master, og muligheter for langsiktig inntjening som følger av dette. Vi ser dette også som en styrking av instituttets eneste faglig prioriterte fagområde, nemlig Asia-studiene. Vi mener også instituttet bør prioritere en stilling innen (igjen det faglig prioriterte) feltet Sør-Asia. Sør-Asia har vært faglig prioritert siden forrige runde av faglige prioriteringer, uten at dette har hatt følger i form av uttelling i stillingskabalen. I tillegg vil vi minne om urdu-stillingen, som ikke ble besatt og som dernest synes å ha forsvunnet inn i den større kabalen. Resultatet har blitt at det faglig prioriterte fagområdet Sør-Asia har blitt mindre noe som er tvert mot hensikten med faglige prioriteringer.

I siste høringsuttalelse foreslo vi å lett omformulere den opprinnelige stillingsbetegnelsen, slik at den også favner om religion som også er sentralt i IKOS fagportefølje. Religionshistories forslag om islam i Sør-Asia er interessant, men bare i begrenset grad direkte relevant for den eksisterende kompetansen på instituttets Sør-Asia-avdeling. Vi mener følgelig at forslaget om en stilling i Religion og samfunn i Sør-Asia er det beste. En slik stilling må naturligvis også åpnes opp for religionshistorikere. Vi er for øvrig enig i forutsetningene om at stillingen ikke bør dublere eksisterende kompetanse, men supplerer den. I tillegg til å være faglig prioritert, har Sør-Asia-miljøet også et svært høyt antall stipendiater. Antall BA-studenter er lavere enn på andre fag, mens antall MA-studenter er mer på det jevne. Vi mener også instituttet vil bør utlyse en stilling innen feltet Midtøsten. Generelt er det klart at Midtøsten og MAF ha betydelig behov for styrket undervisningskapasitet. Vi mener også det er en svært god idé å styrke kapasiteten på grunnleggende språkundervisning. Arabisk, kinesisk og japansk er språkfag med stor tilstrømning. Dessuten er språkbaserte områdestudier vårt institutts berettigelsesgrunnlag. Språk er avgjørende viktig og noe vi må opprettholde. Vi vil påpeke at professorene i hindi og sanskrit er de eneste språkprofessorene på instituttet uten bistand fra en lektor. Det er en stor belastning på den enkelte professor å dra det lass som språkundervisningen utgjør, og vi mener det er feil bruk av ressurser. Bistand til språkundervisningen vil frigjøre tid til annen og mer interessant undervisning, som bidrag til studentrekruttering og minsket frafall. Dersom disse språkfagene ikke blir styrket med en deltidslektor, mener vi følgelig fortsatt at stillingen i Religion og samfunn i Sør-Asia bør utformes slik at språkkompetansen knyttes til enten hindi eller sanskrit og at vedkommende bruker noe av sin undervisningstid inn i språkundervisningen. Ute Hüsken, Claus Peter Zoller, Arild Engelsen Ruud 24. august TEATERVITENSKAP De fast ansatte på Teatervitenskap ser det som svært positivt at styret (på møtet 14. juni) unnlot å vedta det opprinnelige utkastet til stillingsplan, der teatervitenskap var neglisjert. Styrets vedtak om at det skulle utarbeides et nytt forslag som inkluderer en stilling i faget, avspeilet altså en reell forståelse for at teatervitenskaps fortsatte eksistens er avhengig av en ny stilling. Samtidig innebærer styrets vedtak en anerkjennelse av fagets betydning, både for IKOS og for UiO. Fagmiljøets synspunkter på tidligere notater og utkast til stillingsplanen har kommet klart til uttrykk både i høringssvarene i forkant av styremøtet 14. juni (som skal vedlegges de nye sakspapirene), og i Innspill til stillingsplan i

forkant av møtet 25. mai: http://www.hf.uio.no/ikos/om/organisasjon/styret/moter/2012/vedlegg/inn spill-til-stillingsplan.pdf Her er det blant annet argumentert for stillingens tverrfaglige potensial og synergieffekt i forhold til andre IKOS-fag. Når saken om stillingsplanen nå kommer opp enda en gang, er det ikke mye nytt å tilføye, men det synes fortsatt å være behov for et par presiseringer knyttet til instituttlederens reviderte forslag. Vi er enige i at et forsvarlig stillingsvolum på teatervitenskap bør bestå av tre faste stillinger, men slik situasjonen er i dag med pålagt stans i inntak av nye studenter både i 2012 og 2013 vil det være akseptabelt om den tredje stillingen først kommer inn på neste stillingsplan, altså etter 2016. Hvis den foreslåtte stillingen i performanceteori blir utlyst relativt snart, vil det likevel være mulig å opprettholde det nåværende minimum på to stillinger også når den ene av de to ansatte går av med pensjon våren 2015. Det reviderte stillingsforslagets bemerkning om at Universitetet i Bergen har sikret dagens stillingsvolum i teatervitenskap krever også en presisering. Det nasjonale ansvar som UiB har sagt seg villig til å ta, vil i realiteten kun sikre de tre stillingene som p.t. er besatt i Bergen (og bare frem til 2019/2020). Hvis teatervitenskap ved IKOS/UiO utfases, vil faget i høy grad reduseres og svekkes på landsbasis, stikk i strid med intensjonen i IKOS-styrets vedtak fra 1.12.2011, der man forutsetter at Det nasjonale fakultetsmøtet diskuterer styrking av teatervitenskapen i et nasjonalt perspektiv. Etter de mange utredningene og høringsrundene, ved Det nasjonale fakultetsmøtet/sak-prosessen og UiOs fakultetsstyre, står det fast at det endelige ansvaret for teatervitenskap ved UiO ligger på instituttnivå, altså på IKOS. Vi håper styret er innstilt på å følge opp diskusjonen og vedtaket fra møtet 14. juni. Hvis faget skal reddes fra utfasing, er det nødvendig at den foreslåtte stillingen i performanceteori prioriteres i den videre behandlingen av stillingsplanen. Live Hov Siren Leirvåg TEATERVITENSKAP MIDL. VIT. ANSATT I høringsnotatet fra instituttlederen sendt ut til de ansatte 21/8/12 ber instituttleder Arne Bugge Amundsen (ABA) for andre gang om svar fra de ansatte på utkast til stillingsplan for IKOS for perioden 2012-2016. Som eneste midlertidig vitenskapelig ansatt på teatervitenskap velger jeg igjen å benytte muligheten til å formulere mitt eget høringssvar. Som kjent er bakgrunnen for denne nye høringsrunden uenighet i styret ved forrige møte om hvorvidt teatervitenskap skulle tilgodeses med en stilling i den nye stillingsplanen eller ikke. Dette kommer etter en lang prosess omkring teatervitenskap som fag ved UiO. I mitt forrige høringssvar argumenterte jeg for hvorfor vi trenger teatervitenskap ved UiO og IKOS. På

bakgrunn av det dokumentet ABA har sendt ut ser jeg det som nødvendig å gjenta noen av disse poengene siden påstandene om teatervitenskap i hans notat er mer eller mindre de samme som sist. For det første medfører det ikke riktighet at fagmiljøet i teatervitenskap ser for seg å utlyse to stillinger i teatervitenskap i den aktuelle stillingsplanen. Det vil først på et senere tidspunkt være aktuelt å utlyse enda en stilling, og vi stiller ingen urealistiske krav når det gjelder videreføring av faget på IKOS. For det andre har vi også tidligere påpekt hvordan en nedleggelse av teatervitenskap i Oslo vil føre til en nasjonal svekking i faget, og det at et såkalt nasjonalt ansvar legges til Bergen ikke vil føre til styrking. UiB og HF i Bergen har påtatt seg å ta nasjonalt ansvar frem til 2019/2020 dersom IKOS velger å nedlegge faget. Dette er ikke en betingelse fra Bergen sin side. Med den personalsituasjonen teatervitenskap i Bergen er i i dag, vil faget uansett bli videreført til 2020 da det først er da nedbemanning på bakgrunn av avgang ved pensjon er aktuelt. Jeg vil også legge til at 2020 bare er åtte år frem i tid. Dette er ikke et langsiktig perspektiv, og skal man sikre teatervitenskap gode forhold nasjonalt i fremtiden pålegger det også UiO ved IKOS et ansvar for å sikre og styrke faget på både et nasjonalt og et lokalt nivå. Jeg ønsker også å gjenta at det viktige premisset fagprofil er utelatt i instituttlederens notat. Bergen og Oslo har i lang tid hatt ulike fagprofiler. Hvor Oslo har hatt fokus på teaterhistorie og performance som innebærer et utvidet teaterbegrep, har Bergen satset mer på estetisk teori og norsk/europeisk/nordamerikansk samtidsscenekunst. Ved å legge ned teatervitenskap i Oslo legger man dermed samtidig ned fagfeltet performance studies i Norge. Som nevnt i mitt forrige høringssvar er dette et fagfelt i vekst, og det ville være veldig synd om faget skulle forsvinne fra norske universiteter. Fagmiljøet ved teatervitenskap ved IKOS er i dag i en veldig vanskelig situasjon. Ledelsen har bestemt at det ikke skulle tas opp nye studenter nå høsten 2012, og det er allerede bestemt at det heller ikke vil bli tatt opp nye studenter høsten 2013. Dette er et alvorlig tap og en stor svekkelse for fagmiljøet som vanligvis har høy studiepoengproduksjon og aktive studenter. For at faget skal kunne overleve er det helt nødvendig at vi igjen kan ta opp studenter senest høsten 2014. Den foreslåtte rammeplanen for stillinger vil kunne åpne opp for mer diskusjon og utredninger, men jeg håper selvfølgelig at det vil kunne vedtas en stillingsplan som inkluderer en stilling i performance studies før årsskiftet sånn at vi kan få fortgang i en ansettelsesprosess som er helt nødvendig skal vi beholde faget. På bakgrunn av dette oppfordrer jeg styret på det sterkeste til å redde teatervitenskap ved Universitetet i Oslo ved å vedta å utlyse den ønskede stillingen. Teatervitenskaps positive sider er blitt ramset opp til stadighet det siste året, denne gangen håper jeg så inderlig at dere lytter. Mvh Julie Rongved Amundsen

FAGUTVALGET FOR TEATERVITENSKAP Vi svarer med dette på instituttleders høringsnotat (av 21/8 2012). Fagutvalget takker styret for at det går inn for en god og seriøst behandling av faget vårt. Vi vil gjerne bemerke at en viktig moment i den diskusjonen om teatervitenskapens fremtid som fant sted på styremøtet 14. juni ikke fremkommer i høringsdokumentet. Det ble av flere styremedlemmer stilt spørsmål ved hvorvidt instituttstyret skal påta seg et ansvar det ikke har, nemlig å vedta utfasing av fag fra Universitetet i Oslo. Fagutvalget for teatervitenskap er takknemlig for at medlemmer av instituttstyret har mot til å forsvare fagene på instituttet fremfor å handle på vegne av høyere forvaltningsnivåer. Fremstillingen på dokumentets side 4 er dermed ikke fullstendig; innvendingene mot utfasing via instituttstyrevedtak gjaldt i stor grad hvorvidt det er instituttstyrets ansvar å legge ned fag. Denne saken setter dermed også søkelys på noen vanskeligheter i universitetsdemokratiet, som vi håper vi kan arbeide videre med i andre fora. Vi er uenige i fremstillingen av konseptet nasjonalt ansvar i instituttlederens redegjørelse. Vi finner det derfor hensiktsmessig å sitere fakultetsmøtets vedtak slik at styret selv kan forholde seg til det. Vedtaket fra Nasjonalt fakultetsmøte for humaniora sier at Universitetet i Bergen vil påta seg et nasjonalt ansvar (frem til 2020) ved en eventuell nedlegging (jf. fakultetsmøtets sak 2012/3 SAK i teatervitenskap ). Formuleringen på den betingelse at UiO faser det ut kan bidra til å villede instituttstyret, fordi det fremstiller saken som at det beste styret kan gjøre for faget er å fase det ut så fort som mulig. Det er et premiss vi er uenige i - det beste styret kan gjøre for teatervitenskapen er selvfølgelig å opprettholde et godt undervisningstilbud også i Oslo. Vi kan ikke skjønne at det i dette tilfellet er snakk om at UiO v/ IKOS skal påta seg nasjonalt ansvar for teatervitenskapen. Nasjonen er forøvrig best tjent med at tilbudet opprettholdes ved både UiB og UiO. I forlengelse av dette vil vi bemerke at med de ulike fagprofilene i hhv. Oslo og Bergen vil en utfasing i Oslo ha store konsekvenser for teatervitenskapen i Norge. Vi håper styret legger merke til dette. Se forøvrig høringssvar fra den midlertidig vitenskapelig ansatte på teatervitenskap (datert 23/8). Vi mener det er relevant i denne sammenheng, om enn i parentes, å stille spørsmål ved hvorvidt det tjener instituttet (instituttene) at styreleder og administrativ leder er én og samme person. Så lenge det er slik, frykter vi at de akademiske visjonene for driften kommer i annen rekke; ikke fordi instituttleder vil fagene vondt, men fordi det er åpenbart at budsjetter og planer fra høyere hold veier svært tungt. Dette handler ikke om enkeltpersoner men om strukturer.

Vi er overbevist om at en stilling i performance-teori gjennom en kombinasjon av god forvaltning og faglig fleksibilitet kan by på svært nyttige og relevante synergier på IKOS. Performance-studier gir nyttig verktøy til arbeid med menneskers handlinger og interaksjon. Det vil være et stort tap om performance-forskningens oppmerksomhet mot (den handlende) kroppens betydning og meningsbærende funksjon skulle forsvinne fra UiOs og IKOS horisont. Når humanioras status er lav tror vi den beste løsningen er å se fremover og tenke progressivt for å utvikle feltet. Vi tror performance-studier vil være en god faglig investering, og at fremtidens studenter vil ha stor interesse av dette. Når det nå ser ut til at ansvaret for teatervitenskapen i Oslo finnes på instituttnivå, håper vi styret følger opp den gode diskusjonen i forrige styremøte og setter en stilling i performanceteori på stillingsplanen. Fagutvalget for teatervitenskap v/ Espen Dahl Hjort (avtroppende leder) ØST-ASIA Vi mener det er uheldig at det ikke ble fattet vedtak om en stillingsplan på instituttrådsmøtet 14. juni, og vi mener det nåværende forslag bærer for sterkt preg av en uprioritert liste over stillinger, som overlater til neste styre å foreta de endelige prioriteringer. Nåværende styre og ledelse bør ta ansvar for å vedta en stillingsplan som opprinnelig planlagt, også hvis det innebærer avstemning om to eller flere alternative prioriteringslister. Vi er dog glade for at også det nåværende forslag bekrefter at de to første punktene på listen (samfunn og politikk i det moderne Kina, språklektorstilling fordelt mellom kinesisk, japansk og arabisk) har fått entydig oppslutning i høringssvarene våren 2012. Vi mener derfor, som vi også mente i vår, at disse to punktene bør stå først påen prioriteringsliste. Med vennlig hilsen Siyu Chen, Halvor Eifring, Mette Halskov Hansen, Christoph Harbsmeier, Chieh-Ting Lin, Ivo Spira, Vladimir Tikhonov FAGUTVALGET FOR KINA Da den nye stillingen i teatervitenskap ikke forandrer ved våre prioriteringer, stiller vi med samme begrunnelse som i forrige høringsrunde. Fagutvalget for Kina-studier mener at de foreslåtte stillingene som er best begrunnet er stillingen innenfor kinesisk samfunn og politikk, samt stillingen innenfor kinesisk språk. Begge disse stillingene er uten tvil i tråd med HFs faglige prioriteringer om satsning på Øst-Asia områdestudier, hvor

språkundervisningen står sentralt i bachelorprogrammet, og samfunnsvitenskapelige perspektiver vektlegges i masterprogrammene. Begge disse stillingene er dermed viktige for å bedre undervisnings- og veiledningstilbudet på både bachelor- og masterprogrammene innenfor Kinastudier. Primærsøkertallene til AAS-programmet generelt, og Øst-Asia-studier spesielt, har økt merkbart siden 2006. At antallet studieplasser ikke har økt i samme takt som primærsøkertallene tyder på at det er betydelige muligheter for en økning i studiepoengproduksjonen på programmet. Begge de foreslåtte stillingene innenfor Kina-studier vil kunne frigjøre kapasitet hos professorer og øvrige ansatte på studieretningen, og dermed styrke muligheten for oppfølging av bachelor-, master- og phd-studenter, samt potensielt øke forskningspubliseringen innenfor Kina-studier. Fagutvalget for Kina-studier v/ Silje Andersen, Vetle Hallberg, Tonje Kjellevold, Trine Kolbjørnsen, og Turi Lindalen.