VEILEDENDE RAMMEPLAN FOR BUNNEFJORDSOMRÅDET

VEILEDENDE RAMMEPLAN FOR BUNNEFJORDSOMRÅDET

1 I N N H O L D VEILEDENDE RAMMEPLAN FOR BUNNEFJORDSOMRÅDET... 2 1.1 INNLEDNING... 2 1.2 GENERELLE RETNINGSLINJER FOR Å BENYTTE MELDING... 3 1.3 BESTEMMELSER FOR SONENE... 4 SONE A: BLYLAGET, HASLUMTANGEN, OG SOLBUKTA BRYGGE... 4 SONE B: SOLBUKTA, SKYTTERVEGEN, HASLUM, BRATTÅS, HASLUMHOLTET OG GÅRDERBRÅTAN... 7 SONE C: GLENNESTRANDA, ROSESTRANDA OG JETTEGRYTESTIEN... 9 SONE D: KJØYAKOLLEN, KJØYAKOLLVEGEN OG BREVIK... 11 SONE E: NORDLI... 13 SONE F: KJØYA, KJØYAVEIEN OG IDRETTSPLASS... 14 SONE G: DALSBAKKENE, VESTRE DAL OG SVENNELØKKA... 15

2 VEILEDENDE RAMMEPLAN FOR BUNNEFJORDSOMRÅDET Rammeplanen for områdene Dal-Brevik-Blylaget-Solbukta gir veiledende retningslinjer for behandling av avløpsvann i området. Den beskriver mulige avløpsløsninger og utslippspunkter i tillegg til kravene i Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann i Frogn kommune. Retningslinjene gjelder anlegg hvor grunneier ønsker å benytte Melding om mindre avløpsanlegg. Dersom grunneier ønsker å benytte andre renseløsninger må det søkes om utslippstillatelse til dette. Meldeskjemaet kan da ikke benyttes. Dersom det er andre vesentlige avvik fra lokal forskrift og/eller den veiledende rammeplanen, behandles dette av Miljøkontoret. Rammeplanen beskriver fellesløsninger der dette er hensiktsmessig med tanke på økonomi, hensynet til resipienten og drikkevannsbrønner. Grunnlaget for rammeplanen er tidligere undersøkelser/registreringer av vann- og avløpsanlegg. Veiledende rammeplan tar sitt utgangspunkt i, og er grunnlagt på de rensemetoder og løsninger som er beskrevet i ITF-rapporten. Veiledende rammeplan og ITFrapporten skal utfylle hverandre og må ses i sammenheng. 1.1 Innledning Den veiledende rammeplanen gir retningslinjer for hvor og hvordan det er mulig å føre utslippet fra hvert enkelt avløpsanlegg og beskriver akseptable løsninger i området. Planen skal beskytte eksisterende drikkevannsbrønner mot forurensning og redusere forurensningstilførslene til resipientene. Det foreslås derfor løsninger for avløpsutslipp der det ikke er forsvarlig å slippe ut avløpsvannet på egen eiendom fordi det kan medføre ulempe for naboene. Der det er hensiktsmessig, både med tanke på økonomi, hensynet til resipienten og drikkevannsbrønner, er det foreslått fellesløsninger. Rammeplanarbeidet samordnes med Hovedplan for avløp og vannmiljø, som vil inneholde kriterier for nye rammeplaner. Den veiledende rammeplanen utdyper kravene i Lokal forskrift for utslipp av avløpsvann i Frogn kommune og vil gjøre det mulig for flere grunneiere å benytte melding om utslipp i stedet for søknad om utslippstillatelse. Veiledende rammeplan er ikke en del av Lokalforskriften, slik det også går frem av selve forskriften. Denne forenklede saksbehandlingen gir økonomisk innsparing og kortere behandlingstid. Retningslinjene gjelder alle boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann. Fritidsbebyggelse uten innlagt vann faller utenfor denne veiledende rammeplanen. Veiledende rammeplan fremkommer som kart over utvalgte områder, med inntegnede naturlige avløpssoner, og gir særskilte bestemmelser for hver enkelt rensesone. For å kunne benytte meldeskjema, dvs forenklet saksbehandling, må grunneier bruke avløpsløsninger beskrevet i lokal forskrift og rette seg etter bestemmelsene i denne veiledende rammeplan. Dette gjør det enkelt for hus/hytteeierne og kommunen og forholde

3 seg til de avløpsløsninger som gjelder for det enkelte området. Sonegrensene og utslippspunktene i kartgrunnlaget er ikke absolutte, og kan fravikes etter godkjennelse av Miljøkontoret. Dersom det skal benyttes andre renseløsninger enn det som står beskrevet i lokal forskrift, må det søkes om utslippstillatelse etter 4 i avløpsforskriften til dette. I enkelte områder er det mange lovlige private drikkevannsbrønner som foreløpig ikke er registrert på kartene i denne planen. Det er vanskelig å få dem inntegnet og registrert gjennom feltarbeid, da man i de fleste tilfeller må ha kontakt med grunneieren for å få informasjon om brønnplassering, om brønnen er i bruk etc. Dette medfører risiko for at rammeplanen foreslår utslippsområder for avløpsvann som vil kunne forurense disse brønnene. Dersom man igjennom planlegging og behandling av meldinger eller søknader får ny kunnskap om brønner vil dette kunne påvirke utfallet av behandlingen. Ny lokalisering av utslipp eller brønn må da vurderes. 1.2 Generelle retningslinjer for å benytte melding Det er bygget opp et system for hvorledes grunneier skal forholde seg til kommunen for å bygge avløpsanlegg i henhold til regelverket. Det vises generelt til Frogn kommunes lokal forskrift for utslipp av avløpsanlegg for hvilke anleggstyper som kan benyttes i kommunen. Grunneiere der eiendommen kommer inn under rammeplanområdet, må i tillegg forholde seg til retningslinjene beskrevet i veiledende rammeplan. Utslipp fra alle typer renseanlegg, bør føres til området/områder som er beskrevet i veiledende rammeplan med kartvedlegg. I soner der infiltrasjon av renset vann (grunn infiltrasjon) på egen eiendom er vurdert som faglig forsvarlig, er dette foreslått. For slik behandling av restutslippet vil det i mange tilfeller være nødvendig å innhente informasjon om nærliggende brønner og dokumentasjon for at utslippet ikke medfører ulempe for naboer. Der det er mulig bør det benyttes løsninger der flere naboer går sammen om renseanlegg eller utslippsanordninger. Dette vil i mange tilfeller bli det mest økonomisk gunstige, samt at det forurensningsmessig er det minst risikable for vannforsyningen. Dersom renseanlegget blir større enn 15 PE (tilsvarer et utslipp fra 23 personer eller 5 bolig/hytteenheter) må det søkes om utslippstillatelse til dette. Utslippet bør likevel utføres i samsvar med rammeplanen, men det kreves mer dokumentasjon med hensyn til utslippets konsekvens dersom andre renseløsninger skal benyttes. Søknader der anlegget blir større enn 15 PE, som skal bruke anlegg i henhold til lokal forskrift, og som omfavnes av planområdet, vil bli prioritert på lik linje med meldesaker, men saksbehandlingen vil kunne kreve noe lenger tid. Veiledende rammeplan beskriver ikke plassering av det enkelte anlegget. En bør søke å legge anleggene slik at det er mulig for flest mulig å koble seg til disse. I enkelte tilfeller er det større fare for forurensning av drikkevannsbrønner, her vil det stilles krav til at anlegget plasseres nærmest mulig boligen, slik at transportavstanden for urenset avløpsvann blir minst mulig. I tillegg vil det kunne stilles krav til borttransport/samling av utslippet til fellesledninger og utslipp til definerte områder. Dersom anleggsplasseringen eller utslippsledningene legges til fellesarealer, andres grunn eller kommunal eiendom, må det søkes om tillatelse av grunneier/kommunen for dette. Kartvedlegget viser definerte rensesoner hvor det er mulig å samle/slippe ut det rensede avløpsvannet, samt bestemmelser knyttet til de enkelte områdene. Tiltakshaver står fritt til å velge det utslippsområdet som er mest hensiktmessig for utslippet fra sin bolig/fritidseiendom. Den korteste veien fra anlegget til utslippsområdet skal likevel tillegges størst vekt ved valg av utslippssted.

4 1.3 Bestemmelser for sonene Veiledende rammeplan deler Bunnefjordområdet inn i syv underliggende soner, der sone A til E ligger langs Bunnefjorden fra nord til sør. Sonene F og G ligger lenger inn uten Bunnefjorden som første resipient. Hver sone er igjen delt inn i 1-4 rensesoner (resipienttyper) ut fra hvilke resipienter sonene har. Krav til hvilken anleggstype som tillates i den enkelte rensesonen står i forhold til resipienten. Hensikten med denne inndelingen er at boliger og fritidsbebyggelse innenfor planområdet bør ha sitt utslippspunkt til en gitt resipient. De fire resipienttypene er som følger: Elv, bekk eller drenssystem Bunnefjorden Grunn infiltrasjon* Utslipp med spesielle hensyn Renset grå- og svartvann skal føres i lukket ledning, ny eller eksisterende, til utslippspunkt eller infiltreres på steder der det ikke kommer i konflikt med drikkevannskilder. *Merk at grunn infiltrasjon tillates kun for avløpsvann som har gjennomgått en rensing gjennom en av de tillatte anleggstypene definert i rensesonene. Den fjerde rensetypen er definert for områder hvor det stilles spesielle krav. En slik rensesone vil i hvert enkelt tilfelle bli spesifisert da ulike hensyn er påkrevet i disse tilfellene. Tabell 1; Tabellen viser tillatte avløpsløsninger i henhold til Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann i Frogn kommune. En kombinasjon av anleggene er også tillatt. Bestemmelsene i tabell 1 gjelder for sonene A- G Resipienttype 1-4 Bolig Fritidsbebyggelse Svart- og gråvannsutslipp Gråvannsutslipp Svartvannsutslipp 1 Utslipp til elv, bekk eller drenssystem 2 Utslipp til Bunnefjorden 3 Utslipp til grunn infiltrasjon 4 Utslipp med spesielle hensyn Kildeseparering der gråvann blir renset i henhold til lokal forskrift Konstruert våtmark Konstruert våtmark Kompaktfilter for gråvann med UV-enhet Oppsamling i tett tank biologiske toaletter Minirenseanlegg klasse 1 med UV-enhet/etterpolering Kildeseparering der gråvann Kompaktfilter for Oppsamling i tett blir renset i henhold til lokal gråvann tank forskrift Konstruert våtmark Konstruert våtmark biologiske toaletter Minirenseanlegg klasse 1 med UV-enhet/etterpolering Kildeseparering der gråvann blir renset i henhold til lokal forskrift Kompaktfilter for gråvann Oppsamling i tett tank Konstruert våtmark Konstruert våtmark biologiske toaletter Minirenseanlegg klasse 1 med UV-enhet/etterpolering Se kommentarer under hver enkelt sone Se kommentarer under hver enkelt sone biologiske toaletter Sone A: Blylaget, Haslumtangen, og Solbukta brygge

5 For fritidsbebyggelse med innlagt vann, skal grå- og svartvannet renses i henhold til den lokale forskriften. Fritidsbebyggelse uten innlagt vann er ikke pålagt avløpsanlegg. Boliger i sonen med utslipp av både grå- og svartvann må ha avløpsanlegg i henhold til lokal forskrift. Tett tank for svartvannet i kombinasjon med vakumtoalett/vannsparendeeller biologiske toaletter bør benyttes i denne sonen. Andre løsninger der alt vann går til samme avløpsanlegg kan benyttes der dette er eneste mulighet. Resipient: Hasla inkl. tilknyttede bekker og drenssystem, Bunnefjorden eller grunn infiltrasjon. Utslipp: Retningslinjer knyttet til rensesonene merket av på kart under sone A er beskrevet nedenfor. A1: Boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha utslipp til bekken Hasla eller til bekker/drenssystem som renner til Hasla. Grå- og svartvannsutslippet skal føres i lukket ledning til utslippspunkt. Aktuelle utslippssteder: 2 (A1.1-2). Se kart over sone A for mulig utslippsplassering. A1.1 Drenssystem A1.2 Hasla A2: Boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha utslipp til Bunnefjorden. Grå- og svartvannsutslippet skal føres i lukket ledning minst fem meter under laveste lavvann. Det tillates ikke utløpsledninger som slipper ut vannet inne i Solbukta, eller i bukta innenfor Haslumtangen. Utløpsvannet må transporteres ut til områder der vannet får en rask innblanding i sjøen. Alternativt bør det nyttes anlegg i henhold til resipienttype 3 i tabell 1, med påfølgende grunn infiltrasjon. Grunneier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres og informasjonen sendes til kommunen. Bolig/fritidsenhetene bør samarbeide om felles avløpsanlegg/ ledningsnett med utslipp i Bunnefjorden. Aktuelle utslippssteder: 1 (A2.1) Se kart over sone A for mulig utslippsplassering. A2.1 Bunnefjorden A3: Boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann bør føre renset utslipp av svart- og gråvann til grunn infiltrasjon, alternativt til bekk/drenssystem som renner til Bunnefjorden. Grunneier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres og informasjonen sendes til kommunen. A4: Boliger og fritidsbebyggelse i rensesonen ligger få meter fra avløpssystemet til Blylaget kloakklag. Svært uoversiktlig brønnsituasjon, stedvis lite løsmasser og ulendt terreng fører til spesielle krav til utslipp fra avløpsanlegg. Tett tank for svartvannet i kombinasjon med vakumtoalett/vannsparende- eller biologiske toaletter skal benyttes også for boliger i denne rensesonen. Gråvannsanlegg skal plasseres nærmest mulig boligen/fritidsboligen for å unngå at urenset avløpsvann skal kunne renne ut fra avløpsledningene frem til

6 renseanlegget. Utløp fra gråvannsanlegg bør i størst mulig grad samles, og føres ut i felles ledninger til Bunnefjorden. Der hvor detaljprosjekteringen viser at det er uforholdsmessig kostbart, eller at det kan dokumenteres at det rensede gråvannet kan infiltreres i grunne ledninger, evt i kombinasjon med dryppvanning uten konflikt med drikkevannsbrønner, kan dette nyttes i enkelttilfeller. Aktuelle utslippssteder: 1 (A4.1) Se kart over sone A for mulig utslippsplassering. A4.1 Bunnefjorden Generelt: For tillatte anleggsløsninger henvises det til tabell 1. For fritidsbebyggelse som benyttes anslagsvis 90 døgn eller mer i året, eller i sammenhengende periode lengre enn omlag 30 døgn bør avløpsanlegg dimensjoneres tilsvarende bolig. Dette er for å unngå gjentetting i anlegget. Rensekravet må oppfylles til en hver tid. Boliger og fritidsbebyggelse i området bør samarbeide om felles avløpsløsninger, dette er til felles interesse for ikke å skape konflikt med drikkevannsforsyningen. Eksisterende anlegg: Anlegg som tilfredsstiller kravene i lokal forskrift og rammeplanen, kan fortsette utslippet, men må føre utslippet til resipient i henhold til beskrivelsene ovenfor, eventuelt koble seg til felles utslippsledning i disse områdene. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. Vannforsyning: Hus/fritidsbebyggelse som har forurenset vann i egen brønn, nye hus/fritidsbebyggelse eller fritidsbebyggelse som vurderer innlegging av vann bør benytte eksisterende brønner med bra vann i området/fellesløsninger fremfor å bore/grave nye. På denne måten oppnås en mer oversiktlig og ordnet vann- og avløpssituasjon. Brønner som er dårlig sikret og hvor overflatevann kan trenge ned i brønnen bør utbedres. Prøvepumping av et utvalg av brønner bør utføres for å kartlegge de hydrogeologiske forholdene og se om fellesbrønner vil kunne forsyne flere enheter enn i dag. Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området.

7 Sone B: Solbukta, Skyttervegen, Haslum, Brattås, Haslumholtet og Gårderbråtan For fritidsbebyggelse med innlagt vann, skal grå- og svartvannet renses i henhold til den lokale forskriften. Fritidsbebyggelse uten innlagt vann er ikke pålagt avløpsanlegg. Boliger i sonen skal ha avløpsanlegg i henhold til lokal forskrift. Resipient: Hasla, Bunnefjorden eller grunn infiltrasjon. Utslipp: Retningslinjer knyttet til rensesonen merket av på kart under sone B er beskrevet nedenfor. B1: Boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha utslipp fra avløpsanlegg til bekken Hasla eller til avmerkede bekker/drenssystemer i området. Grå- og svartvannsutslippet skal føres i lukket ledning til utslippspunkt. Hus/hytteenhetene i områdene rundt Brattås samt ved Kornvegen, bør undersøke muligheten for å anlegge felles avløpsanlegg med utslipp til Hasla/ lokale drenssystemer ved Kornvegen, med utslipp til Bunnefjorden. Aktuelle utslippssteder: 6 (B1.1-6) Se kart over sone B for mulig utslippsplassering. B1.1-3 Bekk til Hasla B1.4 Hasla B1.5 Bekk/ drenssystem B1.6 Drenssystem/ overvann B2: Boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha utslipp til Bunnefjorden. Grå- og svartvannsutslippet skal føres i lukket ledning minst fem meter under laveste lavvann. Det tillates ikke utløpsledninger som slipper ut vannet inne i Solbukta. Utløpsvannet må transporteres ut til områder der vannet får en rask innblanding i sjøen. Aktuelle utslippssteder: 1 (B2.1) Se kart over sone B for mulig utslippsplassering. B2.1 Bunnefjorden B3: Boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann bør føre renset utslipp av svart- og gråvann til grunn infiltrasjon. Grunneier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres og informasjonen sendes til kommunen. B4: Rensesonen B4 er uoversiktlig med mange brønner og utslipp. Bolig og fritidsbebyggelse i disse områdene skal rense gråvannet med kompaktfilter og påfølgende UV-enhet før vannet infiltreres i det øvre jordlaget. Alternativt kan konstruert våtmark benyttes der enheten kan tilpasses naturomgivelsene. Tett tank for svartvannet i kombinasjon med vakumtoalett/vannsparende- eller biologiske toaletter skal benyttes for boliger og fritidsbebyggelse i denne rensesonen. Renseløsninger for utslipp av svartvann fra bolig må vurderes spesielt. Der avløp skal føres til grunn infiltrasjon plikter grunneier å dokumentere eventuelle brukerkonflikter som drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget, og drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres, og informasjonen sendes til kommunen.

8 Generelt: For tillatte anleggsløsninger henvises det til tabell 1. For fritidsbebyggelse som benyttes anslagsvis 90 døgn eller mer i året, eller i sammenhengende periode lengre enn omlag 30 døgn bør avløpsanlegg dimensjoneres tilsvarende bolig. Dette er for å unngå gjentetting i anlegget. Rensekravet må oppfylles til en hver tid. Boliger og fritidsbebyggelse i området bør samarbeide om felles avløpsløsninger, dette er til felles interesse for ikke å skape konflikt med drikkevannsforsyningen. Eksisterende anlegg: Anlegg som tilfredsstiller kravene i lokal forskrift, kan fortsette utslippet, men må føre utslippet til området i henhold til beskrivelsene, eventuelt koble seg til felles utslippsledning i disse områdene. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. Vannforsyning: Hus/fritidsbebyggelse som har forurenset vann i egen brønn, nye hus/fritidsbebyggelse eller fritidsbebyggelse som vurderer innlegging av vann bør benytte eksisterende brønner med bra vann i området/ fellesløsninger fremfor å bore/ grave nye. På denne måten oppnås en mer oversiktlig og ordnet vann- og avløpssituasjon. Brønner som er dårlig sikret og hvor overflatevann kan trenge ned i brønnen bør utbedres. Prøvepumping av et utvalg av brønner bør utføres for å kartlegge de hydrogeologiske forholdene og se om fellesbrønner vil kunne forsyne flere enheter enn i dag. Det er gode forutsetninger for at vannsforsyningen fra noen utvalgte brønner vest i sonen kan forsyne flere husstander med tilstrekkelig vann. Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området.

9 Sone C: Glennestranda, Rosestranda og Jettegrytestien For fritidsbebyggelse med innlagt vann, skal grå- og svartvannet renses i henhold til den lokale forskriften. Fritidsbebyggelse uten innlagt vann er ikke pålagt avløpsanlegg. Boliger i sonen skal ha avløpsanlegg i henhold til lokal forskrift. Resipienter: Drenssystemer, Bunnefjorden eller grunn infiltrasjon. Utslipp: Retningslinjer knyttet til rensesonen merket av på kart under sone C er beskrevet nedenfor. C1 Boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha utslipp til bekker/drenssystem som renner ut i Bunnefjorden. Grå- og svartvannsutslippet skal føres i lukket ledning til utslippspunkt. Aktuelle utslippssteder: 1 (C1.1) Se kart over sone C for mulig utslippsplassering. C1.1 Bekk/ drenssystem C2 Boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha utslipp til Bunnefjorden. Grå- og svartvannsutslippet skal føres i lukket ledning minst en meter under laveste lavvann. Aktuelle utslippssteder: 2 (C2.1-2) Se kart over sone C for mulig utslippsplassering. C2.1-2 Bunnefjorden C3 Boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann bør føre renset utslipp av svart- og gråvann til grunn infiltrasjon. Grunneier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres og informasjonen sendes til kommunen. Generelt: For tillatte anleggsløsninger henvises det til tabell 1. For fritidsbebyggelse som benyttes anslagsvis 90 døgn eller mer i året, eller i sammenhengende periode lengre enn omlag 30 døgn bør avløpsanlegg dimensjoneres tilsvarende bolig. Dette er for å unngå gjentetting i anlegget. Rensekravet må oppfylles til en hver tid. Boliger og fritidsbebyggelse i området bør samarbeide om felles avløpsløsninger, dette er til felles interesse for ikke å skape konflikt med drikkevannsforsyningen. Eksisterende anlegg: Anlegg som tilfredsstiller kravene i lokal forskrift, kan fortsette utslippet, men må føre utslippet til området i henhold til beskrivelsene, eventuelt koble seg til felles utslippsledning til disse områdene. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. Vannforsyning: Husstander med forurenset vann i egen brønn, nye husstander i undersonen eller eksisterende husstander som vurderer innlegging av vann bør benytte eksisterende brønner med bra vann i området fremfor å bore/ grave nye. På denne måten oppnås en mer oversiktlig og ordnet vann- og avløpssituasjon.

10 Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området.

11 Sone D: Kjøyakollen, Kjøyakollvegen og Brevik For fritidsbebyggelse med innlagt vann, skal grå- og svartvannet renses i henhold til den lokale forskriften. Fritidsbebyggelse uten innlagt vann er ikke pålagt avløpsanlegg. Boliger i sonen skal ha avløpsanlegg i henhold til lokal forskrift. Tett tank for svartvannet bør benyttes i området rundt- og for boliger som har utløp til bekk som renner ut ved Brevikstranda. Resipient: Dalsbekken, Bunnefjorden eller grunn infiltrasjon. Utslipp: Retningslinjer knyttet til rensesonen merket av på kart under Sone D er beskrevet nedenfor. D1: Fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha utslipp fra gråvannsanlegg til merket område i Dalsbekken, drenssystemer eller Bunnefjorden. Gråvannsutslippet skal føres i lukket ledning til utslippspunkt. Gråvannsanlegg skal ha UV-filterenhet for bakteriereduksjon der utslippet ikke går i ledning til Bunnefjorden. Aktuelle utslippssteder: 2 (D1.1-2) Se kart over sone D for mulig utslippsplassering. D1.1-2 Dalsbekken/ Bunnefjorden D2: Boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha utslipp til Bunnefjorden. Grå- og svartvannsutslippet skal føres i lukket ledning minst fem meter under laveste lavvann. Det tillates ikke utløpsledninger som slipper ut vannet inne ved Brevikstranda. Utløpsvannet må transporteres ut til områder der vannet får en rask innblanding i sjøen. Dersom det skal brukes minirenseanlegg, skal det ha UV-enhet/etterpolering. Tett tank for svartvannet bør benyttes i området rundt- og for boliger som har utløp til bekk som renner ut ved Brevikstranda. Aktuelle utslippssteder: 5 (D2.1-5) Se kart over sone D for mulig utslippsplassering. D2.1-5 Bunnefjorden D3: Fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha utslipp til grunn infiltrasjon. Grunneier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres og informasjonen sendes til kommunen. I dette området er det to drikkevannsbrønner som forsyner flere enheter. D4: I denne sonen kan det bli konflikter med hensyn til drikkevannsbrønner og utslipp. Fritidsboliger i disse områdene bør rense gråvannet med kompaktfilter og påfølgende UVenhet. Gråvannet skal etter rensing føres til områder der det er naturlig drenssystemer som leder til Bunnefjorden. Dersom avløp skal føres til grunn infiltrasjon plikter grunneier å dokumentere eventuelle brukerkonflikter som drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget, og drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres. I dette området er det to drikkevannsbrønner som forsyner flere enheter. Der det er mulig bør fritidsboligene i sonen gå sammen om å føre renset gråvann til egnet utslippsområde. Gråvannsanlegg skal

12 plasseres nærmest mulig boligen/fritidsboligen for å unngå at urenset avløpsvann skal kunne renne ut fra avløpsledningene frem til renseanlegget. Aktuelle utslippssteder: 1 (D4.1) Se kart over sone D for mulig utslippsplassering. (I tillegg er det mulig med grunn infiltrasjon av renset vann etter spesielle bestemmelser, se ovenfor under D4). D4.1 Bunnefjorden Generelt: For tillatte anleggsløsninger henvises det til tabell 1. For fritidsbebyggelse som benyttes anslagsvis 90 døgn eller mer i året, eller i sammenhengende periode lengre enn omlag 30 døgn bør avløpsanlegg dimensjoneres tilsvarende bolig. Dette er for å unngå gjentetting i anlegget. Rensekravet må oppfylles til en hver tid. Boliger og fritidsbebyggelse i området bør samarbeide om felles avløpsløsninger, dette er til felles interesse for ikke å skape konflikt med drikkevannsforsyningen. Eksisterende anlegg: Anlegg som tilfredsstiller kravene i lokal forskrift, kan fortsette utslippet, men må føre utslippet til området i henhold til beskrivelsene, eventuelt koble seg til felles utslippsledning til disse områdene. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. Vannforsyning: Mange brønner og avløpsanlegg på Kjøyakollen skaper mulighet for forurensing. For at brønnene ikke skal forurenses av nye avløpsanlegg foreslås det at grunneier sender inn informasjon om plassering, om brønnen er gravd eller boret og vannkvalitet til kommunen, der brønnen ikke er inntegnet på kart. Generelt sett viser undersøkelser at det er tilstrekkelig med vann i Kjøyakollen til å forsyne den eksisterende bebyggelsen. Det er 4 fellesbrønner som forsyner store deler av området med vann. Vi foreslår at de som ønsker innlegging av vann, vurderer å kobler seg til en av de eksisterende brønnene i stedet for å bore nye brønner. Det er oppgitt at noen brønner har høyt saltinnhold, disse bør vurdere å bore nye brønner, evt koble seg til andre brønner som har tilfredsstillende vannkvalitet. Tidligere undersøkelser har oppgitt at det kan være mulighet til å etablere eller benytte brønner oppe på åsen sør for Brevik. Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området.

13 Sone E: Nordli For fritidsbebyggelse med innlagt vann, skal grå- og svartvannet renses i henhold til den lokale forskriften. Fritidsbebyggelse uten innlagt vann er ikke pålagt avløpsanlegg. Boliger i sonen skal ha avløpsanlegg i henhold til lokal forskrift. Tett tank for svartvannet bør benyttes i området rundt- og for boliger som har utløp til bekk som renner ut ved Brevikstranda. Resipient: Bekk/ drenssystem, Bunnefjorden eller grunn infiltrasjon Utslipp: Retningslinjer knyttet til rensesonen merket av på kart under Sone E, og beskrevet nedenfor. E3: Fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha utslipp til grunn infiltrasjon. Grunneier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres og informasjonen sendes til kommunen. E4: Boliger/ fritidsbebyggelse i dette området bør gå sammen om konstruert våtmark eller minirenseanlegg med UV-enhet. Utslipp herifra ledes ned drenssystem/bekk og ut i Brevikstranda. Avløpsløsningen bør baseres på kildeseparering av grå- og svartvann, slik at svartvannet samles i tett tank. Aktuelle utslippssteder: 1 (E4.1) Se kart over sone E for mulig utslippsplassering. E4.1 Bekk/ drenssystem Generelt: For tillatte anleggsløsninger henvises det til tabell 1. For fritidsbebyggelse som benyttes anslagsvis 90 døgn eller mer i året, eller i sammenhengende periode lengre enn omlag 30 døgn bør avløpsanlegg dimensjoneres tilsvarende bolig. Dette er for å unngå gjentetting i anlegget. Rensekravet må oppfylles til en hver tid. Eksisterende anlegg: Anlegg som tilfredsstiller kravene i lokal forskrift, kan fortsette utslippet, men må føre utslippet til området i henhold til beskrivelsene, eventuelt koble seg til felles utslippsledning til disse områdene. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. Vannforsyning: Husstander med forurenset vann i egen brønn, nye husstander eller eksisterende husstander som vurderer innlegging av vann bør benytte etablerte brønner med bra vann i området fremfor å bore/ grave nye. Det er oppgitt at noen brønner har høyt saltinnhold, disse bør vurdere å bore nye brønner, evt koble seg til andre brønner som har tilfredsstillende vannkvalitet. Tidligere undersøkelser har oppgitt at det kan være mulighet til å etablere eller benytte brønner oppe på åsen sør for Brevik. Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området.

14 Sone F: Kjøya, Kjøyaveien og idrettsplass Sone F er med unntak av idrettsanlegget regulert til enten fremtidig eller nåværende boligområde. Boliger i sonen må ha avløpsanlegg i henhold til lokal forskrift. For fritidsbebyggelse i sonen med mulighet for omregulering til bolig gjelder de samme betingelser. Fritidsbebyggelse uten ønske om oppgradering til boligstandard, men med svart-/gråvannsutslipp må ha renseanlegg i henhold til lokal forskrift for fritidsbebyggelse. Resipient: Dalsbekken, naturlig drensområde/ overvannsystem tilknyttet Dalsbekken. Utslipp: Retningslinjer knyttet til rensesonen merket av på kart under Sone F, og beskrevet nedenfor. F1: Boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha utslipp til Dalsbekken eller tilknyttede drenssystem/overvannsystem. Utslippet skal føres i lukket ledning til beskrevet utslippspunkt. Grunn infiltrasjon i tilknytting til drenssystem kan også benyttes der dette ikke er i konflikt med drikkevannsbrønner nedstrøms utslippet. Grunneier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Aktuelle utslippssteder: 4 (F1.1-4) Se kart over sone F for mulig utslippsplassering. F1.1 Dalsbekken F1.2-4 Bekk/ drenssystem til Dalsbekken Generelt: For forslag til anleggsløsninger i de forskjellige undersonene henvises det til tabell 1. For fritidsbebyggelse i sonen er det mulig med omregulering til bolig. Gråvannsanlegg for fritidsbolig bør derfor dimensjoneres tilsvarende bolig. Boliger og fritidsbebyggelse i området bør samarbeide om felles avløpsløsninger dersom dette skulle vise seg økonomisk lønnsomt under detaljprosjekteringen. Eksisterende anlegg: Anlegg som tilfredsstiller kravene i lokal forskrift, kan fortsette utslippet, men må føre utslippet til området i henhold til beskrivelsene, eventuelt koble seg til felles utslippsledning til disse områdene. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. Vannforsyning: Det er oppgitt at det ikke er noen problemer med vannforsyningen i sonen. Skulle det likevel være enkelte brønner som ikke har tilstrekkelig vann, eller med dårlig kvalitet, foreslås det at eksisterende brønner med god kvalitet benyttes fremfor å etablere nye. Generelt vil vi anbefale at det nyttes borede brønner fremfor gravde i sonen. Dette begrunnes med sikkerheten for innsig av avløp fra anlegg som har utløp til drenssystemer. Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området.

15 Sone G: Dalsbakkene, Vestre Dal og Svenneløkka For fritidsbebyggelse med innlagt vann, skal grå- og svartvannet renses i henhold til den lokale forskriften. Fritidsbebyggelse uten innlagt vann er ikke pålagt avløpsanlegg. Boliger i sonen skal ha avløpsanlegg i henhold til lokal forskrift. Resipient: Dalsbekken, tilknyttede mindre bekker og drens/overvannssystem. Utslipp: Retningslinjer knyttet til rensesonen merket av på kart under Sone G, og beskrevet nedenfor. G1: Boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha utslipp til Dalsbekken eller tilknyttede drens-/overvannssystem. Utslippet skal føres i lukket ledning til utslippspunkt. For fritidsbebyggelse på Svenneløkka, bør utslipp føres til liten bekk som renner gjennom området. Gråvannet bør renses gjennom kompaktfilter/våtmarksfilter med påfølgende UVenhet/etterpolering. Dette for å sikre drikkevannsbrønnene nedstrøms utslippet. Boligene langs Dalsbakkene, samt på Nordre Dal, bør samarbeide om felles avløpsanlegg/ledningsnett dersom dette viser seg økonomisk lønnsomt under detaljprosjekteringen. Aktuelle utslippssteder: 6 (G1.1-6) Se kart over sone F for mulig utslippsplassering. G1.1 Drenssystem G1.2 Bekk/ drenssystem G1.3-5 Drenssystem til Dalsbekken G1.6 Bekk/ drenssystem G3: Fritidsbebyggelse med innlagt vann bør ha gråvannsanlegg hvor det rensede vannet føres til grunn infiltrasjon. Grunneier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres og sendes til kommunen. G4: Fritidsboliger i disse områdene bør rense gråvannet gjennom konstruert våtmark eller kompaktfilter med påfølgende UV-enhet før vannet infiltreres i det øvre jordlaget. Grunneier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres og sendes til kommunen Generelt: For tillatte anleggsløsninger henvises det til tabell 1. For fritidsbebyggelse som benyttes anslagsvis 90 døgn eller mer i året, eller i sammenhengende periode lengre enn omlag 30 døgn bør avløpsanlegg dimensjoneres tilsvarende bolig. Dette er for å unngå gjentetting i anlegget. Rensekravet må oppfylles til en hver tid. Boliger og fritidsbebyggelse i området bør samarbeide om felles avløpsløsninger, dette er til felles interesse for ikke å skape konflikt med drikkevannsforsyningen. Eksisterende anlegg:

16 Anlegg som tilfredsstiller kravene i lokal forskrift, kan fortsette utslippet, men må føre utslippet til området i henhold til beskrivelsene, eventuelt koble seg til felles utslippsledning til disse områdene. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. Vannforsyning: Det er oppgitt at det ikke er noen problemer med vannforsyningen i sonen. Skulle det likevel være enkelte brønner som ikke har tilstrekkelig vann, eller med dårlig kvalitet, foreslås det at eksisterende brønner med god kvalitet benyttes fremfor å etablere nye. Generelt ligger sonen i nærheten av utstrømmningsområde for grunnvann, og det skulle være gode muligheter for å finne brønner med tilstrekkelig og godt vann. Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området.