HMS (helse-, miljø- og sikkerhet) Beboerinformasjon og ansvar 1
Borettslagets hovedmål for HMS: Borettslaget skal ikke oppleve skader på personer eller natur som følge av sin aktivitet. Dette skal oppnås ved at helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) prioriteres på lik linje som vedlikehold, service og økonomi. s primære ansvarsområder innen HMS er: Det ytre miljø, herunder trafikksikring. Trapper, gangveier, leke/sitteplasser m.m. på borettslagets eiendom. Brannsikring og avfall. Vedlikehold av felles elektrisk anlegg og felles vannrør. Vedlikehold av bygningsmassen. HMS dekker ikke bare den ytre delen av borettslaget, som plener, fasader, veier og lignende, men også den indre delen, som leiligheter, balkonger, boder og trappehus. s ansvar i forhold til den indre delen (leiligheten) er begrenset til å informere andelseier om det ansvar som vedkommende har etter forskriften om internkontroll. Alle beboere har riktignok et felles ansvar med å påse at uønskede hendelser ikke finner sted. Skulle det allikevel skje en hendelse, eller en oppdager noe som er farlig, plikter beboer å melde skriftlig fra om dette til styret så snart som mulig. Et tett samarbeid mellom styret og beboer er viktig for å få redusert eller eliminert punkter som kan representere en fare for borettslaget, inne som ute! Vedlagt ligger: - Beredskapsliste, branninstruks og rømningsveier (s. 3 + 5) - En oversikt over hva beboer bl.a. er ansvarlig for (s. 6 + 7) - Informasjon om internkontrollarbeidet (HMS) i borettslaget (s. 8 10) - Informasjon om brannvern og brannvernutstyr (s. 11) - Informasjon om varmtvannsbereder (s. 12) - Sjekkliste for beboer: Egenkontroll av det elektriske anlegget i leiligheten (s. 13) - Sjekkliste for beboer: Brannvern (s. 14) - Sjekkliste for beboer: Våtrom og ventilasjon (s. 15) Vennlig hilsen i Riihimäkiveien borettslag 26.11.2012 2
BEREDSKAPSLISTE FOR RIIHIMÄKIVEIEN BORETTSLAG BRANN: 110 POLITI: 112 AMBULANSE: 113 Giftinformasjonssentralen: 22 59 13 00 Driftsleder ved akutte situasjoner: 63 84 40 35 eller 90 86 71 55. Vannlekkasjer (akutte): Veto Rør as, 40 00 40 89 (betales i hovedsak ikke av borettslaget). : Oversikt over styrets medlemmer fins på oppslagstavlen i hver oppgang eller på vår hjemmeside www.riihimakiveien.no. Forslag på håndverkere (betales i hovedsak ikke av borettslaget): Låsesmed: Romerike Låsservice 63 81 01 01 Elektriker: EDA Strømmen AS 63 84 64 64 Rørlegger: Veto Rør AS 40 00 40 89 Glass/vindu: Romerike Balkongmontasje AS 63 90 60 29 Snekker: Seby AS 64 83 87 00 Søppel/Avfall: ROAF eller 64 83 57 20 Søppeltaxi AS 80 04 11 50 Ved brann, ulykker og vannlekkasjer skal styret eller driftsleder kontaktes for arkivering av rapporter, kontroll av skadeomfang og eventuell oppfølging av forsikringssaker. 3
BEREDSKAPSPLAN VED BRANN OG STØRRE ULYKKER I RIIHIMÄKIVEIEN BORETTSLAG 1. VARSLE RETTE INSTANS BRANN: 110 POLITI: 112 AMBULANSE: 113 Du skal oppgi: HVEM du er HVA som har skjedd HVOR du er 2. HJELP BEBOERE SOM TRENGER DET - Har alle kommet seg ut ved brann? - Vet du hvor mange som bor i hver leilighet? - Er det leiligheter med beboere som trenger ekstra hjelp? - Trenger noen livreddende førstehjelp? 3. BEGRENS SKADENE - Start slokking hvis det er mulig. - Varsle beboere i nærheten om eventuell evakuering. - Rydd plass til uttrykningskjøretøyene. 4. SØRG FOR AT NOEN MØTER UTTRYKNINGS- KJØRETØYENE SLIK AT DE IKKE KJØRER FEIL 5. HOLD NYSGJERRIGE UNNA slik at hjelpepersonellet får gjort jobben sin, og ikke flere kommer til skade. 6. KONTAKT STYRET OG/ELLER DRIFTSLEDER 4
Borettslagets rømningsveier BRANN MELDES 110 Ved eventuell brann har blokkene følgende rømningsmuligheter: 1) Ned i kjelleren og videre igjennom til neste oppgang. I fellesrommene i kjelleren skal det derfor være en fri passage i midten, slik at man uhindret kan ta seg igjennom fellesrommet. 2) I sideveggen på balkongen er det en åpning i betongen som er dekket av en plate. Denne platen slås i stykker hvis du ved en brann har behov for å rømme fra din balkong og videre til neste leilighet eller oppgang. Andelseier er ansvarlig for at platene ikke er blokkert. Husk! Frie rømningsveier for alles sikkerhet kerhet For 3- og 4-roms er alternativ rømningsmåte også ut gjennom soveromsvinduene, mens de med kjellerleilighet kan rømme ut i hagen. Rømningsvei 5
Du som beboer er ansvarlig for: Røykvarsler Det er borettslaget som er eier og har ansvaret for at det finnes røykvarsler i boenhetene. Eier har også informasjonsansvar overfor bruker. Borettslagets røykvarsler skal står i taket utenfor soverommene, ca. 50 cm ut fra veggen. Har du selv vurdert behovet for flere røykvarslere? Det er beboer som har ansvar for vedlikeholdet av røykvarslerne. Som vedlikehold anses bl.a. testing av at batteriet virker, og at varsleren ellers virker tilfredsstillende. Husk at røykvarslerne tettes av mye støv, ved for eksempel oppussing. Brannslukker/pulverapparat Det er borettslaget som er eier og som har ansvaret for at det anskaffes og utplasseres brannslokkingsutstyr i fellesområder og i boenhetene. Det er beboer som har ansvar for vedlikeholdet og kontrollen av brannslokkingsutstyret i boenhetene, og at utstyret ellers virker tilfredsstillende. For pulverapparat: kontroll minst én gang i året, se at manometernålen står på grønt. vende apparatet opp-ned minst én gang i året, slik at pulveret ikke klumper seg nederst i beholderen. se til at splinten er på plass. se til at det blir etterfylt etter bruk. Rømningsveier Det er borettslaget som har ansvaret for alle faste installasjoner og rømningsveier. For vår del er rømningsvei fra leilighetene enten via kjellerrommene til neste oppgang, eller via balkongene ved å slå i stykker spaltene i kortveggene og rømme bortover balkongene. Beboer har ansvar for å holde rømningsveiene ryddige og tilgjengelige, og ikke hindre framkommelighet for brannvesenet eller annet redningspersonell. Elektrisk anlegg Beboer er selv ansvarlig for at husstandens elektriske anlegg er innenfor gjeldende forskrifter. Dette gjelder også sikringsskapet. 6
Grilling og gass På grunn av trivsel og mulig brannfare har borettslaget vedtatt at kun elektrisk grill eller gassgrill er tillatt å anvende på balkongene. Bruker du gass så skal gassflasken oppbevares på balkongen når den ikke er i bruk. Dette fordi balkongen har luftespalter som kan lede gassen vekk fra balkong og leilighet ved en evt. lekkasje fra gassflasken. Maksimal mengde som du kan oppbevare er 2 x 11 kg propan. Ute i friområdene rundt blokkene kan engangsgriller med kull benyttes. Disse må fjernes etter bruk! Bilkjøring på indre område Maks 10 km/t er farten du kan ha med bil på indre område. Det leker mange barn på det indre område, så vær spesielt oppmerksom når du kjører. Borettslaget har flere fartsdumper som ett virkemiddel for å holde farten nede. Hvis du må parkere på det indre området, pass på at du ikke står slik at du blokkerer veien for utrykningskjøretøy (brann, politi og lege). Oppbevaring av brannfarlig væske og gass Bensin, rødsprit, lynol o.l. er væsker som karakteriseres som svært brannfarlige. Det skal ofte ikke mer enn en gnist til før de tar fyr. Det er derfor viktig at oppbevaring av brannfarlig vare skjer forsvarlig, og på en slik måte at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon. Det er viktig at beholdere er tette og tydelig merket. Oppbevaring bør skje i rom med god utlufting. Brannfarlig vare må ikke oppbevares i rom, eller på sted som benyttes som rømningsvei under brann, slik som trappehus, korridorer eller kjellerrom. Brannfarlig gass skal ikke oppbevares i kjelleren. I bolig kan følgende mengder brannfarlig vare oppbevare: - 55 liter brannfarlig gass (2 x 11 kg propan) - 10 liter brannfarlig væske (bensin, teknisk sprit, parafin, white spirit) Oppbevaring av mengder utover dette skal meldes/søkes til brannsjefen. Oppdaterte regler finner du på www.nrbr.no Våtrom og ventilasjon Den enkelte andelseier har ansvaret for rengjøring og kontroll av våtrom, avløp og ventilasjon i egen boenhet. Andelseier skal rette opp feil og mangler umiddelbart. Feil og mangler som har betydning for øvrige beboere, skal varsles til styret og driftsleder. 7
Varmtvannsbereder Beboer er selv ansvarlig for at husstandens varmtvannsbereder er forsvarlig tilkoblet vannledningen, og at sikkerhetsventil leder vann til sluk/avløp. Husholdningsavfall Vi har egne avfallsrom hvor ordinært daglig husholdningsavfall kastes. I tillegg har vi 4 papircontainere i borettslaget. Oppussingsavfall, innbo m.m. må du selv kjøre opp til Bøler avfallsdeponi på Skedsmokorset. Glass gjenvinnes i egne containere v/ Shell, og ROAF har utdelt en egen rød bøtte for gjenvinning og levering av elektrisk avfall. 8
Informasjon om internkontrollarbeidet (HMS) i borettslaget (6.1.L) I Riihimäkiveien ønsker vi å skape et trivelig og sikkert arbeids- og bomiljø for alle ansatte og beboere. Vi skal ta vare på borettslagets bygninger og materiell, forhindre belastning på det ytre miljø, og velge produkter og tjenester som ikke skal kunne skade beboerne. Disse målene skal vi nå gjennom stadige forbedringer. Både styret, ansatte og beboerne skal delta aktivt i dette forbedringsarbeidet. Hva menes med systematisk internkontrollarbeid? Internkontroll innebærer at vi skal registrere, dokumentere og systematisere alt som har med HMS å gjøre. Internkontrollforskriften samler alle forpliktelsene i HMS-lovgivningen og formålet med forskriften er i forhold til boligselskapet bl.a.: å gi god opplæring av ledelse og arbeidstakere slik at det kan bli bedre oppfølging av de krav som stilles i arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhet i borettslaget. å forbedre arbeidsrutinene og fremme arbeidsmiljø og sikkerhet. å verne mot helse- og miljøskader fra produkter, lekeplassutstyr og elektriske anlegg. å hindre brann og branntilløp. å fremme vern av det ytre miljø mot forurensninger. å sørge for bedre behandling av avfall. Hva kan du gjøre for at borettslaget skal bli tryggere og bedre? Oppdager du feil og mangler ved lekeplassen eller lekeplassutstyret, skader på fellesanlegg, lekkasjer, hærverk, uforsvarlig lagring av søppel og avfall, eller andre forhold som kan medføre skade på person eller bygninger, så ber styret dere innstendig om å melde fra om dette til styret eller vaktmester. Ansvar har et særskilt ansvar for at det innføres og utøves internkontroll, og at dette gjøres i samarbeid med de ansatte. Styrelederen i borettslaget er pålagt hovedansvaret for gjennomføringen av et fullt forsvarlig internkontrollarbeid. Driftsleder plikter ikke å rette seg etter instrukser gitt av andre enn styret/styrets leder eller den styret har bemyndiget som driftsleders overordnede. 9
Ansvarsfordeling Hva Brannsikring av fellesområdene. Vedlikehold og overvåking av felles elektrisk anlegg. Lekeplasser og lekeplassutstyr. Avfallshåndtering. Arbeidsgiveransvaret overfor driftsleder. Dugnad. Bekjempelse av skadedyr. Vedlikehold av bygningsmasse. Trapper, gangveier, trafikk og parkering. Informasjon til beboerne om beboernes ansvar. Elektriske anlegget og utstyret i boligen til enhver tid er forsvarlig. Kontroll av bad, vaskerom og andre våtrom i leilighet. At det utplasserte brannvernutstyret til enhver tid er inntakt. Frie rømningsveier på balkongen og i kjellerne. Søppel skal ikke oppbevares i trappehuset. Papir/reklame skal kastes ute i papircontaineren. Hvem Beboer Beboer Beboer Beboer Beboer Beboer Elektriske anlegg og utstyr Rundt 40 % av alle husbranner skyldes feil og mangler ved det elektriske anlegget eller utstyret, herunder også feil bruk. Derfor må vi ha en særlig oppmerksomhet mot alt som har med det elektriske å gjøre. Borettslaget er ansvarlig for at det elektriske anlegget og utstyret i fellesarealet til enhver tid er i orden. I forhold til anlegg og utstyr i den enkelte boenhet er styrets plikt å gjøre eier eller bruker av den enkelte leilighet oppmerksom på det ansvar som den enkelte har etter lov og forskrift. Andelseier/beboer må selv sørge for at det innenfor leiligheten (fra sikringsskap, inklusive sikringer og sikringselementer) blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold. Det elektriske anlegget i leiligheten skal til enhver tid tilfredsstille gjeldende sikkerhetskrav. Borettslaget har utarbeidet en sjekkliste som beboerne kan bruke for sin årlige kontroll. Feil og mangler må rettes snarest, og det er beboeren/andelseieren som må dekke kostnadene ved reparasjon og vedlikehold. Som hovedregel vil det være krav om at autorisert installatør utbedrer feilene. Alle installatører plikter å skrive ut en samsvarserklæring etter utført arbeid, der de bevitner at arbeidet er utført i samsvar med gjeldende regler. anbefaler beboerne til ikke å betale regningen før samsvarserklæring er mottatt. Samsvarserklæringen er viktig dokumentasjon ved seinere forsikringsoppgjør, ved salg og andre tilfeller. Beboernes egenkontroll, sjekkliste for elektriske anlegg i boenhetene, ligger ved dette informasjonsskrivet. 10
Informasjon om brannvern og brannvernutstyr I boligselskapet er det installert følgende typer utstyr: 1 stk håndslukkeapparat i hver leilighet (5 kg). 1 stk godkjent røykvarsler i hver leilighet. Røykvarsler Røykvarsleren skal monteres slik at den høres tydelig på soverom når døren er lukket. Varsleren bør være montert i taket, 50 cm. fra veggen. For større boliger anbefales det at man monterer flere røykvarslere og at disse sammenkobles. Andelseier er ansvarlig for vedlikehold og overvåking av røykvarslerne. Vedlikehold er bl.a. testing av at batteriet virker, og at varsleren ellers virker tilfredsstillende. Boligselskapet investerte i røykvarslere med 10-års energicelle. Disse skal byttes neste gang i 2016. Brannslokkingsutstyr Alle boenheter skal ha manuelt slokkingsutstyr som kan benyttes i alle rom tilgjengelig. Det er andelseier som har ansvar for vedlikeholdet og kontrollen av brannslokkingsutstyret i boenhetene. Boligselskapet sørger for at det foretas fysisk kontroll og vedlikehold av pulverapparat hvert femte år, og utskiftning hvert tiende år. Disse skal byttes neste gang i 2016. Ta kontakt med driftsleder/styret hvis det er oppdaget feil eller mangler på brannvernutstyret. Rømningsveier Rømningsveiene skal til enhver tid være ryddige og fri for hindringer. Hver boenhet skal ha tilgang til to uavhengige rømningsveier. Andelseier har ansvar for å holde rømningsveiene ryddige, og ikke hindre framkommelighet for brannvesenet eller andre redningsbiler. Branninstruks: Branninstruksen henger på oppslagstavlene i oppgangene. Den ligger også ved dette informasjonsbrevet. 11
Informasjon om varmtvannsbereder Mange av våre beboere har skiftet ut varmtvannsberederen. Det er viktig at andelseier får sjekket at dette er forskriftsmessig utført. Alle varmtvannsberedere skal ha en sikkerhetsventil. Sikkerhetsventilens funksjon er å avlaste vanntrykket i berederen når dette stiger. Dette som følge av at vannet utvider seg i volum ved oppvarming. For å hindre sprengning skal alle beredere ha sikkerhetsventil, som åpner seg hvis vanntrykket overstiger 900 kpa (9 bar). Ventilen vil da slippe ut vann inntil trykket er mindre enn 900 kpa. Sikkerhetsventilen skal ikke være proppet eller blendet! Det kan hende at sikkerhetsventilen drypper kontinuerlig, og i så tilfelle er pakningen defekt. Denne må byttes av fagfolk. Husk derfor: 1. Varmtvannsberederen er beboerens ansvar. 2. Utskifting, utbedring eller reparasjon skal utføres av rørlegger. 3. Skader m.m. som skyldes feil installasjon, eller at ufaglærte har utskiftet/utbedret/reparert berederen, må dekkes av andelseier. Til slutt husk å ha innboforsikringen i orden! Er det noe du lurer på, ta kontakt med en autorisert rørlegger. 12
Sjekkliste for beboere: Egenkontroll av det elektriske anlegget i leiligheten (6.1.F) Utføres innen 31. november hvert år. kan ta stikkontroller. Ta vare på skjemaet! Sjekkpunkter Ja Nei 1. Er låsen på sikringsskapet i orden? Sørg for at uvedkommende ting ikke oppbevares i skapet, og at kursene er merket og lett å lokalisere. 2. Sjekker du om skrusikringene dine er skikkelig tilskrudd én gang i året? Hvis sikringene er unormalt varme - kontakt en autorisert elektroinstallatør. 3. Trekker du ut støpselet på forbruksapparatene dine etter bruk? For eksempel kaffetrakter, brødrister, hårføner etc. 4. Skrur du av TV-apparatet med av/på knappen hver kveld? Det oppstår ofte feil i slike apparater pga. svikt i loddinger/kretskort, som kan føre til brann. Antenne/strømledninger bør dras ut når du reiser på ferie (pga. tordenvær). 5. Elektriske ledningsopplegg bør etterses med jevne mellomrom. Gjør du det? Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmegang), slitte brytere og stikkontakter (slappe "fjærer"), tørre og sprø ledninger, og om ledningene til forbruksapparatene er i orden. Ved feil på den faste installasjonen, kontakt autorisert elektro-installatør. 6. Er noen av dine panelovner tildekket? Dette er en av de største årsakene til brann. Sjekk dette jevnlig. Fjern alt som tildekker ovnene. Tørk ALDRI klær på ovnen. 7. Har det hendt at du har glemt å slå av platen på komfyren? Det finnes utstyr (komfyrvakt) på markedet for å koble ut komfyren hvis du skulle glemme det. (Distré/glemske kan ha krav på å få dekket utgiftene til komfyrvakt. Ta kontakt med Hjemmehjelpstjenesten i kommune for å få en vurdering.) 8. Bruker du vifteovner som permanent varmekilde? En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. Når den brukes, skal den stå stødig og må ikke plasseres for nær brennbare ting. Filteret må renses regelmessig for støv. 9. Bruker du sterkere lyspærer i lampen enn det den er beregnet for? Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lyspære kan ha en overflate temperatur på over 200 o C! 10. Bruker du skjøteledning til annet enn lamper? (f.eks. varmeovner) Dette bør du ikke gjøre. Skjøteledninger tåler i de fleste tilfeller mindre strøm enn kablene i den faste installasjonen. En skjøteledning skal kun brukes i de rom de er tilkoblet i og er å betrakte som midlertidig installasjon. Bruker du skjøteledning som fast installasjon kontakt autorisert elektroinstallatør for å få montert flere faste stikkontakter. 11. Renser du jevnlig lofilteret i tørketrommelen din? Filteret bør renses ofte, helst etter hver gang den brukes. Tett filter kan forårsake brann i tørketrommelen. Dette gjelder også filteret i kjøkkenventilatoren. 12. Har du trukket nye/flere tilkoblingsledninger mellom sikringsskapet og leiligheten. Ble det da boret hull i veggen fra sikringsskapet og inn i leiligheten? Da må du påse at alle hull og gjennomføringer er tettet med brannsikker tetningsmasse! Dato:. Beboer/andelseier:. 13
Sjekkliste for beboere: Brannvern (6.1.B) Utføres innen 31. november hvert år. kan ta stikkontroller. Ta vare på skjemaet! Krav/oppgave Ja Nei Merknad 1. Er det minst en røykvarslere som fungerer i leiligheten? 2. Er røykvarsleren montert i taket og minst 50 cm ut i fra veggen? 3. Borettslagets røykvarsler skal står i taket utenfor soverommene. Har du selv vurdert behovet for flere røykvarslere? 4. Har leiligheten brannslukkerapparat? 5. Er brannslukkerapparatet vedlikeholdt og kontrollert? (se nederst på denne siden) 6. Er rømningsveiene ryddet, dvs. verandaen og ytterdøren. Det skal være minst 2 rømningsveier pr. boenhet. 7. Slår leilighetsdøren utover? 8. Kan du åpne leilighetsdøren fra innsiden uten bruk av nøkkel? 9. Kjenner du borettslagets beredskapsplan? 10. Kjenner husstandens medlemmer til hva de skal gjøre dersom det oppstår brann? 11. Kjenner dere reglene for oppbevaring av brannfarlige væsker og gass? 12. Hvis du bruker gassgrill/ovn: Oppbevarer du propanflasken på balkongen når gassen ikke brukes? For brannslukkerapparat/pulverapparat: Står manometernålen på grønt? Vend apparatet opp-ned minst en gang i året, slik at det ikke klumper seg. Er splinten på plass? Dato:. Beboer/andelseier:. 14
Sjekkliste for beboere: Våtrom og ventilasjon (6.1.J) Utføres innen 31. november hvert år. kan ta stikkontroller. Ta vare på skjemaet! Krav/oppgave Ja Nei Merknad 1. Dusjer du rett på gulvet? Ved fjerning av badekar/dusjkabinett, blir det lett lekkasjer i gulvet! 2. Er det lagt vanntett membran alle steder der vann treffer gulv/vegg på badet? Husk at du er ansvarlig for vannskader du kunne ha unngått. 3. Drypper det fra toalettet eller vannkraner? Da må du skifte pakninger! 4. Renser du alle sluk to ganger i året? Det er dyrt å stake opp tette avløp. 5. Er vannslanger/avløpsledninger fra vaskemaskin/oppvaskmaskin eldre enn 10 år? Da bør den byttes! 6. Sjekker du hvordan det ser ut bak/under oppvaskmaskin/ vaskemaskin regelmessig? 7. Vet alle i husstanden hvor stoppekranen er? Er stoppekranen lett tilgjengelig? 8. Forebygger du legionellasmitte fra dusjslange- og hode? Hver 3 måned må varmt vann renne igjennom slange og hode i minst 5 minutter, og vannet må holde minst 70 grader. 9. Har vannførende maskiner som står i rom uten sluk automatiske avstengningsventiler, og står de på vanntett gulvbelegg med oppbrett i bakkant? 10. Er avløp fra vannførende maskiner forsvarlig festet? 11. Stenger du vanntilførselen når vannførende maskiner ikke er i bruk? 12. Lar du vannførende maskiner gå når ingen er tilstede eller når du sover? 13. Heller du matolje i sluket? Dette tetter hele rørsystemet, og er dyrt å rengjøre. 14. Sørger du for god luftsirkulasjon i leiligheten? Avtrekksventiler som suger gammel luft ut av leiligheten befinner seg på kjøkken, vaskerom og WC/baderom. 15. Er ventilene over vinduene åpne? Sørger du for at ny luft kommer inn i leiligheten. De bør bare stenges på spesielt kalde dager eller ved mye luftforurensing. Dato:. Beboer/andelseier:. 15