Sambandet Sotra/Øygarden-Bergen

Like dokumenter
Rv.23 Dagslet-Linnes. Lier, Buskerud

Sotrasambandet -Seismiske undersøkelser

Rapport 17086: KU for utfylling i sjøen og kai, Raudsand Refraksjonsseismiske undersøkelser.

Refraksjonsseismiske undersøkelser Bykaia Longyearbyen havn, Svalbard.

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr

Statens vegvesen, region øst. E18 Parsell: Akershus grense - Vinterbro

Åkebergmosen, Råde RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr

Akustisk profilering (sparker, ekkolodding) Refraksjonsseismikk (sjø) STATENS VEGVESEN REGION MIDT/MØREAKSEN AS

Kartlegging av vanndybder, løsmasser og bergdybder i forbindelse med ringveg E18-E39 gjennom Kristiansand og E39 i Søgne

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Raudsand- Utfylling i sjø DOKUMENTKODE RIG-NOT-002. EMNE Stabilitetsvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen

Rapport. Color Line Marine AS. Sandefjord havn Vurdering av propellerosjon og tiltak mot oppvirvling. Biologgerapport nr.

NGU. Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET

Kommune: Sidetall: 11 Pris: kr 200 Kartbilag: 6 Prosjektnr.:

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer

Secora har i løpet av uke 33 mudret i Bjørvika og i Bestumkilen ( august). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Novatek AS har brukt eget utstyr til inspeksjonen. Utstyret som er brukt er følgende:

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Ingeniørgeologisk 3D-modellering, eksempel Oslofjordforbindelsen

Kvikkleirevurdering Rissa kolonihage - Uavhengig kvalitetssikring områdestabilitet

R.1612 Vikåsen vanntunnel - adkomstveg

Av tiltak som er vurdert er det en bruløsning og økt mudring langs kanalen som ser ut til å ha best effekt.

Geofysiske undersøkelser Sotrasambandet

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 29. oktober 4. november 2007 under mudring i Lohavn og Bestumkilen.

Geofysiske målinger ved kartlegging av dyp til fjell over tunnelpåhugg, Vik, Vestvågøy kommune, Nordland. Oppdragsgiver: Kommune:

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene.

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag

Overvåkning ved mudring

Stabilitetsvurdering Områdestabilitet og faresone evaluering. Rapport; Stabilitetsvurdering Områdestabilitet og faresone evaluering

Secora har i løpet av uke 40 mudret i Bjørvika (1 2. oktober) og Bestumkilen (1 6. oktober). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Georadar og refleksjonsseismiske målinger ved Masjok og Fagernes i Tanadalen, Tana kommune, Finnmark. Oppdragsgiver: Kommune: Tana

Datarapport G, Rapport 01, Datarapport Voll Massetipp, igjenfylling av ravinedal Gnr/bnr 29/1 og 29/2 Melhus Kommune

R.1617 Bratsberg. Nye vann- og spillvannsledninger

Kommunalteknikk. Rapport fra Geoteknisk avdeling. R.1578 Ugla skole. Dato:

FINNEIDFJORD UNDERSJØISKE RAS MULIGE KONSEKVENSER. av Arild Sleipnes geotekniker Statens vegvesen region Nord

R.1670 Amundsdalvegen pumpestasjon, alt. 1

1. INNLEDNING RESULTATER KONKLUSJON REFERANSER... 10

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 26. november 2. desember 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen.

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

RAPPORT. Follo Prosjekt a.s. Utvidelse Nesodden kirkegård. Geoteknisk rapport - område syd r1

R.1606 Fagrabrekka separering

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5

GEOLOGISK RAPPORT 2377 HELLEN PANORAMA LØNBORG, HELLENESET STRANDGATEN BERGEN DATO: Sprekkediagram Tverrsnitt. Lars Larsen geolog

R Vikåsen vanntunnel - adkomstveg

Secora har i løpet av uke 41 mudret i Lohavn ( oktober) og Bestumkilen (8 13. oktober). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg. Fv 802 Valset bru - Vigdalsmo Geoteknisk rapport

GS-VEG LANGS LOSBYVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Eksisterende grunnundersøkelser 2. 3 Feltarbeider 2. 4 Laboratorieundersøkelser 2

Min. tykkelse (m) Ras nr.

R.1657 Nedre Mule kvikkleiresone

Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi

R.1596 Burslia, OV-ledning

RAPPORT. Kruse Smith Entreprenør AS. Porsgrunn. Mule Sykehjem Grunnundersøkelser r1

Kommunalteknikk. Rapport fra Geoteknisk avdeling. R1696 Jarveien

Geoteknisk bilag. Bormetoder og opptegning av resultater. Geoteknisk bilag. Geotekniske definisjoner og laboratoriedata.

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard

R.1658 Duedalen - trapp

Geoteknisk datarapport

Secora har i løpet av uke 38 mudret i Bjørvika og Bestumkilen ( september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Ferjefri E39 Søknad om tillatelse til å utføre marine grunnundersøkelser

Secora har i løpet av uke 45 mudret i Lohavn ( november) og Bestumkilen ( november). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON

Secora har i løpet av uke 49 mudret i Pipervika (3. 8. desember) og Bestumkilen (3. 8. desember). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT FOR KOMMUNEPLAN FASTLANDSFORBINDELSE ATLØY

R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK

Geoteknikk. Geoteknisk rapport for planlegging av fortau, Førdepakken, Ressursavdelinga. Nr. 2014/

Secora har i løpet av uke 31 mudret i Bjørvika (30. juli 4. august). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER

R.1522 TILLER ØST. VA-ledninger

Fjerdingby Sentrum RAPPORT. Rælingen kommune. Grunnundersøkelser - Geoteknisk datarapport G-RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

R BJØRNDALEN Ny gang og sykkelbru

Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet. Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Georadarmålinger i forbindelse med sand- og gruskartlegging ved Oppdal.

Secora har i løpet av uke 36 mudret i Bjørvika og Bestumkilen (3. 8. september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Feltrapport. Totalsonderinger ved Dolmsundet. Forfatter(e) Elise Balmand Jomar Finseth. SINTEF Byggforsk Infrastruktur

Overvåkning ved mudring

TT- Anlegg AS Kaianlegg Strømsvika Stabilitetsberegninger Mars 2016

Våre beregninger viser tilfredsstillende sikkerhet mot utglidning for en normaltilstand av dagens situasjon. Beregningmessig sikkerhet er γm > 1,5.

Materialkarakterisering (kvalitetskartlegging og kvalitetskontroll) ved bruk av MWD teknikker

D9 Visualisering av arealplaner. Kristin Lysebo Vianova Systems AS

[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn

Geoteknikk. Fv 47 Narudvegen Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Tabell 1 Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden november 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen.

Utvalgte Referanseprosjekter

Ved den tredje lokaliteten, Ytrebø, ble det undersøkt et område nær et mulig laberg, med dypere vann rett utenfor, egnet til utskipning av trelast.

Armeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling

Utvidelse av Oredalen avfallsanlegg i Hurum kommune

Secora har i løpet av uke 21 mudret i Bjørvika (dager med mudringsarbeid mai 2007). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Erosjonssikring. NOTAT Oppdragsgiver: Skanska Oppdragsnr.: Dokumentnr.: NO-HYDRO-001 Versjon: -

Delområdet O. Figur 1-1: Delområder fylling

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden juni 2007 under mudring i Bjørvika og ved Hovedøya.

Secora har i løpet av uke 26 mudret i Bjørvika ( juni). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning

MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA

Notat. Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING

RAPPORT. Asplan Viak AS Bergen. Florø. Litlevatnet, ny fotballhall Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport r1

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Transkript:

Akustiske målinger for undersjøisk tunnel RAPPORT PROSJEKT NR. 04161

INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 3 5. Utstyr 3 6. Prosessering og tolkning av data 3 7. Resultat 4 TEGNINGER: Tegning nr. Oversiktskart 1: ~335 000 04161-0 Plankart 1: 20 000-100 Bunnkotekart Område1 1: 4000-101:1 Fjellkotekart Område 1 1: 4000-101:2 Sedimentkart Område 1 1: 4000-101:3 Bunnkotekart Område 2 1: 4000-102:1 Fjellkotekart Område 2 1: 4000-102:2 Sedimentkart Område 2 1: 4000-102:3 Bunnkotekart Område3 1: 4000-103:1 Fjellkotekart Område 3 1: 4000-103:2 Sedimentkart Område 3 1: 4000-103:3 Bunnkotekart Område4 1: 4000-104:1 Fjellkotekart Område 4 1: 4000-104:2 Sedimentkart Område 4 1: 4000-104:3 Fjellkotekart Område 5 Brukar 1: 4000-104:2 Profil Trase 1, Område 1 1: 2000-201 Profil Trase 2, Område 2 1: 2000-202 Profil vest for Langholmen 1: 2000-203 VEDLEGG: Vedlegg 1, Akustisk metodebeskrivelse Vedlegg 2, Utstyrsliste GeoPhysix AS Rapport 04161 Side 1 av 7

1. INNLEDNING På oppdrag fra gjennom Multiconsult har GeoPhysix AS utført akustiske undersøkelser for undersjøisk tunnel. Formålet med undersøkelsen var å finne best egnede fjordkryssinger og foreta systematisk registrering av sjøbunn og fjelloverflaten i utvalgte områder. Det ble undersøkt i tre slike områder: - nord på Lille-Sotra ved Langholmen over til Bergenlandet - sør på Lille-Sotra over Kobbeleia til Bjørøy - fra Store-Sotra over til Tyssøy/Bjørøy. Dessuten ble foretatt systematisk linjekjøring fra Langholmen opp til Sotrabruen. 2. SAMMENFATNING De akustiske målingene viser en sjøbunn med sediment konsentrert til fordypninger i fjellet og store områder med tilnærmet bart fjell. Minstedybde til fjell for en fjordkryssing er beregnet til henholdsvis ca. 85, 55, 85 og 90 meter for områdene 1, 2, 3 og 4. Det ble registrert løsmassetykkelser opp til noen og tjue meter i de undersøkte områdene. Løsmassenefordelingen er beregnet ut fra terrengmodellene for bunn og for fjell i hvert område. Bunnkotekartene er beregnet ut fra en vannhastighet på 1500 m/s. Løsmassetykkelser er omregnet basert på en anslått løsmassehastighet på 1800 m/s. Fjellkotekartene er en kombinasjon av vann- og løsmassekart. 3. MÅLEPROGRAM Måleprogrammet omfattet letelinjer i tre områder for å finne beste plassering for detaljert undersøkelse. Det ble foretatt systematisk linjekjøring i tre områder: Område 1, fra Lille-Sotra ved Langholmen og over til Bergenslandet ble registrert med 30 m linjeavstand. Område 2, fra Lille-Sotra over Kobbeleia til Bjørøy ble registrert med 50 m. Område 3, fra Store-Sotra over til Tyssøy/Bjørøy ble registrert med 50 m linjeavstand. Område 4, fra Langholmen opp til Sotrabrua ble registrert systematisk men med stor linjeavstand, 100 m. Området ble laget for å få dekket fjorden nordover fra Område 1. En enkeltlinje ble kjørt mellom Lille-Sotra og Langholmen og en detaljkartlegging ble foretatt rundt brukaret for Sotrabrua. Beliggenheten av områdene er vist i målestokk 1:20 000 på tegning 04161-100. Bunnkotekart, fjellkotekart og sedimentkart er vist på tegningene -101 til -105. Profiler er tegnet opp i målestokk 1:2000 på tegningene 04161-201 til -203. GeoPhysix AS Rapport 04161 Side 2 av 7

4. FELTARBEID Arbeidet med de akustiske målinger ble foretatt 1. til 8. juni 2004. Forberedelse av feltarbeidet I forkant av feltarbeidet ble det søkt om tillatelse fra Kystverket for å foreta undersøkelser i det aktuelle området. Akustiske registreringer Det ble brukt en Viknes 770 Sjark som målefartøy. Det ble registrert posisjon og akustiske signaler for hvert sekund ved datainnsamlingen. 5. UTSTYR Utstyr benyttet for undersøkelsene er beskrevet i Vedlegg 2. 6. PROSESSERING OG TOLKING AV DATA Registreringene ble fortløpende kontrollert under feltarbeidet og kontinuerlig tolket. De akustiske registreringene ble etterprosessert. Sjøbunnen og fjelloverflaten ble digitalisert. Det er laget separate terrengmodeller for sjøbunnen og for fjelloverflaten basert på digitaliserte data og på data for strandlinjen. Terrengmodell for sedimentfordeling er beregnet som differansen mellom sjøbunn og fjelloverflaten. Sjøbunnen og fjelloverflaten er i utgangspunktet digitalisering med vannhastighet, 1500 m/s. Terrengmodellen for sediment er omregnet til en 1800 m/s. Fjellkotekartene er deretter satt sammen av bunnkotekart og omregnet sedimentkart. Terrengmodellene for områdene 1, 2 og 3 er laget med 10 x 10 meter rutenett. Terrengmodellene for område 4 og Brukar er laget med 5 x 5 meter rutenett. GeoPhysix AS Rapport 04161 Side 3 av 7

RESULTAT Område 1 LilleSotra - Bergenslandet over Langholmen Fjellkotekart 263200 263000 262800 262600 262400-49200 -49000-48800 -48600-48400 -48200 VANN FJELL Område 1 er 900 meter langt og 700-800 meter bredt og er vist i plan på tegning -100. Bunn-, fjell- og sedimentkart er vist på tegningene -101:1, -101:2 og -101:3. Profilen gjennom området er vist på tegning -201. Området ble kjørt med 30 meter linjeavstand. Alle terrengmodeller for området er laget med 10x10 meter rutenett. Vanndypet i området ble registrert til 0-95 meter. Det ble brukt 1500 m/s for å beregne vanndybdene. Vanndybdene er ukorrigert for tidevann. Dypeste fjellnivå ble beregnet til 105 meter Dypeste fjellnivå langs valgt trase ble beregnet til 80-85 meter SEDIMENT Sedimentene ligger spredt fordelt i nord-sørlige fordypninger i fjellgrunnen. Den øvre delen av sedimentene i fjordbunnen er lagdelt mens den nedre ikke er lagdelt, noe som tolkes som underliggende morene overlagret av bløtere sediment. GeoPhysix AS Rapport 04161 Side 4 av 7

Område 2 Lille-Sotra over Kobbeleia til Bjørøy Fjellkotekart 260900 260700 260500 LYKT 260300 260100 259900-49600 -49400-49200 -49000-48800 -48600-48400 Område 2 er 1000-1100 meter langt og 1100 meter bredt og er vist i plan på tegning -100. Bunn-, fjell- og sedimentkart er vist på tegningene -102:1, -102:2 og -102:3. Profilen gjennom området er vist på tegning -202. Området ble kjørt med 50 meter linjeavstand. Alle terrengmodeller for området er laget med 10x10 meter rutenett. VANN FJELL Vanndypet i området ble registrert til 0-75 meter. Det ble brukt 1500 m/s for å beregne vanndybdene. Vanndybdene er ukorrigert for tidevann. Dypeste fjellnivå ble beregnet til 80-85 meter Dypeste fjellnivå langs valgt trase ble beregnet til 50-55 meter SEDIMENT Sedimentene ligger spredt fordelt i fordypninger etter sprekkstrukturen i fjellgrunnen. Den øvre delen av sedimentene i fjordbunnen er lagdelt mens den nedre ikke er lagdelt, noe som tolkes som underliggende morene overlagret av bløtere sedimenter. Opp i fjordsidene er sedimentene entydig lagdelt og består høyst sannsynlig av bløtere sediment. GeoPhysix AS Rapport 04161 Side 5 av 7

Område 3 Store-Sotra over til Tyssøy/Bjørøy Fjellkotekart 258000 257800 257600 257400 257200 Lih. 257000 256800 256600-50700 -50500-50300 -50100-49900 -49700-49500 -49300 VANN FJELL Område 3 er 1100 meter langt og 1500-1600 meter bredt og er vist i plan på tegning -100. Bunn-, fjell- og sedimentkart er vist på tegningene -103:1, -103:2 og -103:3. Området ble kjørt med 50 meter linjeavstand. Alle terrengmodeller for området er laget med 10x10 meter rutenett. Vanndypet i området ble registrert til 0-90 meter. Det ble brukt 1500 m/s for å beregne vanndybdene. Vanndybdene er ukorrigert for tidevann. Dypeste fjellnivå ble beregnet til 110-115 meter. Dypeste fjellnivå langs en optimal trase gjennom området ble beregnet til 90-95 meter. SEDIMENT Sedimentene ligger spredt fordelt i fordypninger etter sprekkstrukturen i fjellgrunnen. Den øvre delen av sedimentene i fjordbunnen er lagrdelt mens den nedre delen ikke er lagret, noe som tolkes som underliggende morene overlagret av bløtere sedimenter. På østsiden av fjorden er sedimentene mere entydig lagdelt og består høyst sannsynlig av bløtere sediment. GeoPhysix AS Rapport 04161 Side 6 av 7

Område 4 Langholmen opp til Sotrabruen 264600 264400 264200 264000 263800 263600 VANN FJELL -49300-49100 -48900-48700 -48500-48300 Område 4 er 1100 meter langt og ca.500 meter bredt og er vist i plan på tegning -100. Bunn-, fjell- og sedimentkart er vist på tegningene -104:1, -104:2 og -104:3. Området ble kjørt med 100 meter linjeavstand. Dette er for stor avstand for å lage en normal terrengmodell. Alle terrengmodeller for området er laget med 5 x 5 meter rutenett. Vanndypet i området ble registrert til 0-95 meter. Det ble brukt 1500 m/s for å beregne vanndybdene. Vanndybdene er ukorrigert for tidevann. Dypeste fjellnivå ble beregnet til 100-105 meter. Dypeste fjellnivå langs en optimal trase gjennom området ble beregnet til 80-85 meter. SEDIMENT Sedimentene ligger hovedsakelig i fjordbunnen men også noe opp i fjordsiden. Den øvre delen er lagret mens den nedre delen ikke er lagdelt, noe som tolkes som underliggende morene overlagret av bløtere sedimenter. Opp mot sidene av fjorden er sedimentene mere entydig lagdelt og består høyst sannsynlig av bløtere sediment. ASKER 31.08.2004 GeoPhysix AS Staffan Paulsson GeoPhysix AS Rapport 04161 Side 7 av 7