Den 06. oktober 2010 holdt Komite for finans møte i Bergen rådhus, Teatersalen.

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Komite for finans Den 06. oktober 2010 holdt Komite for finans møte i Bergen rådhus, Teatersalen. Til stede under opprop: Hilde Onarheim (H) Anne Lorgen Riise (H) Geir Kaland (H) Charlotte Spurkeland (H) Margunn Rognås (A) Jon Brattåker (A) vara Helge Stormoen (FrP) Hallstein Aadland (FrP) vara Tina Åsgård (SV) Terje Walter Gilje (KrF) Anders Skoglund (V) Mathias Hunskår Furevik (R) vara Ove Sverre Bjørdal (Sp) Frank W. Hansen (P) Det var 14 representanter til stede under opprop. Anette Strand (H) - møtte kl. 16.10. Terje Ohnstad (A) - møtte kl. 16.10. Gunnar Bakke (FrP) - møtte kl. 16.10. Godkjente forfall til hele møtet: Arbeiderpartiet: Jørn Eggum - syk Fremskrittspartiet: Monica Nilsen - syk Rødt: Terje G Valen - syk Fra byrådsavdelingene: Byråd for finans, konkurranse og omstilling Liv Røssland Byråd for kirke, idrett og eierskap Harald Victor Hove Byråd for næring og eiendomsforvaltning Øistein Christoffersen Kommunaldirektør Rune Haugsdal Politisk rådgiver Petter Kvinge Tvedt Politisk rådgiver Kyrre Gregersen Politisk rådgiver Morten Myksvold 127

Møteleder: Rådgiver: Sekretær: Innkalling og sakskart: Hilde Onarheim (H) Frank Wessels Birgitte W. Bratland Møtet startet kl. 16.00 og ble hevet kl. 19.35 Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. I starten av møtet orienterte Byrådene Liv Røssland, Harald Victor Hove og Øistein Christoffersen om byrådets budsjettforslag for de tjenesteområdene som ligger under komiteens ansvarsområde. Muntlig innlegg fra representanter fra Bergen Kino AS angående sak 111-10: Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS. 106-10 Godkjenning av protokoll fra Komite for finans sitt møte 01.09.10 Komite for finans behandlet saken i møtet 061010 sak 106-10: Protokollen ble godkjent. 107-10 Saker til gjennomsyn Komite for finans behandlet saken i møtet 061010 sak 107-10: Dokumenter sendt ut i forkant av møtet: Svar på privat forslag fra Tina Åsgård (SV) vedr. kvotering av lærlingeplass i Bergen kommune Årsbudsjett for 2011 - Økonomiplan for 2011-2014, fordeling av tjenesteområder mellom komiteene. Skatteinngang august 2010 Privat forslag fra Ruth Grung (A) om videreutvikling av Store Milde Hovedgård, Arboretet, botaniske hagen og den Japanske vennskapshaven til rekreasjon, opplevelse og opplæring Redegjørelse fra BKB Orienteringsskriv med vedlegg, Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Skatteinngang september 2010 Følgende dokumenter er utdelt i møtet 6. oktober 2010: Byproposisjon 2011 128

108-10 Muntlige spørsmål Komite for finans behandlet saken i møtet 061010 sak 108-10: 30. Fra Anne Lorgen Riise (H): Representanten stilte spørsmål vedr. statsbudsjettets konsekvenser for Bergen kommune. Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet. 31. Fra Tina Åsgård (SV): "TTT-anskaffelsen er igjen i mediebildet. I oppslag den siste tiden fremgår det at TTTanskaffelsen, som ble avlyst pga alvorlige feil og mangler i kommunens saksbehandling, nå har blitt avlyst på nytt på grunn av manglende konkurranse om kontrakten. Ifølge media leverte kun én leverandør et tilbud som oppfylte kommunens krav, mot 3 i forrige runde. Dette kan tyde på at kommunens tillit som innkjøper har fått en alvorlig knekk som resultat av de feil som er begått tidligere i denne prosessen. Spørsmål til finansbyråden: Har byrådet oversikt over hvor mye prosessen har kostet kommunen så langt, og hvilke grep iverksetter byrådet for å gjenreise tilliten til Bergen kommune som innkjøper?" Byråd Liv Røssland og Kommunaldirektør Rune Haugsdal besvarte spørsmålet. 32. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): Når kassa er tom Byrådet har dei siste åra teke ut ekstraordinære utbyte og selt unna deler av arvesylvet til Bergen kommune. Politiske signal den siste tida tyder på at dette også vil halde fram, jfr. Bergen Kino. På denne måten finansierer byrådet deler av drifta gjennom bruk av tidlegare oppsparte midlar. Spørsmål: Kva skal Bergen kommune leve av når ein har selt unna alt og ikkje kan tære på formuen ytterlegare? Er dagens praksis berekraftig på sikt? Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 33. Fra Geir Kaland (H): Representanten stilte spørsmål ang etablering av et driftselskap for Torget. Byråd Øistein Christoffersen besvarte spørsmålet. 129

109-10 Skriftlige spørsmål Komite for finans behandlet saken i møtet 061010 sak 109-10: 12. Fra Terje Ohnstad (A): "I sydvesten den 21. september "refser" byråd Christine Meyer (H) en tillitsvalgt helsesøster i Fyllingsdalen for å ha kritisert byrådet og resurssituasjonen på helsestasjonen i media. Meyer mener det er kritikkverdig at en tillitsvalgt i Bergen Kommune benytter seg av sin ytringsfrihet for å uttykke bekymring for situasjonen ved sin arbeidsplass, og mener at slike problemstillinger må tas opp internt med byrådet. Hvordan offentlige midler blir benyttet, og i hvilken grad viktige offentlige tilbud mottar penger i forhold til hvilke oppgaver de blir satt til å utføre, er områder som er viktige for offentligheten å få informasjon om. Som professor i offentlig rett, Henning Jakhelln, sier: " Å pålegge taushetsplikt på områder som er viktige for offentligheten, kan kanskje være bekvemt for enkelte maktpersoner, men det truer utøvelsen av et aktivt og velfungerende demokrati". Det selvsagt at tillitsvalgte skal ha et bevist forhold til hvordan meninger blir formulert, og i hvilke fora disse blir fremsatt, men det er samtidig helt avgjørende at disse vurderingene blir gjort av tillitsvalgte selv. Kun på denne måten kan tillitsvalgte opprettholde sin uavhengige rolle. Spørsmål: 1. Representerer denne saken den generelle holdningen byrådet har til ansattes- og tillitsvalgtes ytringsfrihet? 2. Hvilke retningslinjer har Bergen Kommune når det gjelder forholdet mellom lojalitet til arbeidsgiver og ytringsfriheten?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet. 1. Representerer denne saken den generelle holdningen byrådet har til ansattes - og tillitsvalgtes ytringsfrihet? I bydelsavisen Sydvesten den 21. september 2010 var det et oppslag om at helsebyråd Christine Meyer har "refset" en tillitsvalgt helsesøster for å ha kritisert byrådet og ressurssituasjonen på helsestasjonen i media. Byråden vil først og fremst ta sterk avstand fra Sydvestens gjengivelse av intervjuet. Byråden har ikke på noe tidspunkt ønsket å refse de tillitsvalgte, og formuleringene kjenner hun seg ikke igjen i. Oppslaget må derfor stå for journalistens regning og helsebyråden ønsket ikke på noen måte å avgrense ansattes og tillitsvalgtes rett til å være meningsberettiget i debatten om de oppgaver som skal løses og de ressurser som er til rådighet. Byrådens dør er alltid åpen for tillitsvalgte som er bekymret for arbeidsforholdene til de ansatte. Derfor har også leder og tillitsvalgt ved den aktuelle helsestasjonen blitt invitert til et møte om situasjonen. 130

Byråden vil likevel gjøre oppmerksom på at det i Hovedavtalen for kommunesektoren finnes bestemmelser for hvordan en tillitsvalgt skal bruke sine rettigheter og plikter. For å legge til rette for en god samhandling med tillitsvalgte er det i Bergen kommune etablert faste møtearenaer for å ivareta de tillitsvalgtes rett til medbestemmelse og samarbeid i tråd med Hovedavtalen. De tillitsvalgte kan ta opp saker direkte med byrådet i Det Sentrale Samarbeidsutvalg, som har regelmessige møter. De konserntillitsvalgte har faste informasjons - og drøftingsmøter med Bergen kommune som arbeidsgiver. Det avholdes informasjons - og drøftingsmøter i denne enkelte byrådsavdeling. Tillitsvalgte kan i tillegg be om møter for å drøfte aktuelle problemstillinger og utfordringer. I første omgang og som hovedregel ønsker byråden at de ovennevnte møtearenaer benyttes til å ta opp slike problemstillinger. 2. Hvilke retningslinjer har Bergen kommune når det gjelder forholdet mellom lojalitet til arbeidsgiver og ytringsfriheten. I Reglement for meroffentlighet i Bergen kommune, punkt 3 "Ansvar for informasjon", går det fram i pkt. 3.3 at "Andre kommunale medarbeidere kan gi opplysninger fra eget arbeidsområde. Det må gjøres klart hva som er faktisk informasjon i tjenestens medfør, og hva som er personlige synspunkter som ikke binder kommunen eller vedkommende organ". Bergen kommune har ikke ut over dette utarbeidet en generell instruks om ytringsfrihet eller lojalitetsplikt. Retten til å ytre seg gjelder både retten til å stå frem med egne vurderinger av en situasjon og retten til å komme med faktiske opplysninger. Det må derfor kunne aksepteres et vidt offentlig engasjement fra tilsatte. Som nevnt over må det være en hovedregel å gå tjenestevei når tillitsvalgte og ansatte er uenig med sine overordnede, i dette tilfelle byrådet. Lojalitetsplikt defineres i juridisk litteratur som en plikt, både i og utenfor arbeid, til å slutte opp om og ikke unødvendig motarbeide arbeidsgiveren sine interesser. Det understrekes at plikt til å gå tjenestevei ikke avgrenser den tilsattes ytringsfrihet direkte, men det kan være brudd på lojalitetsplikten å ikke informere sine foresatte/overordnede og prøve å påvirke denne veien, før man går til media. Avslutningsvis vil byrådet presisere at det ikke skal legges beskrankninger på verken ansatt eller tillitsvalgtes rett til å uttale seg også om ressurssituasjonen generelt, og for eget arbeidssted spesielt, men lojalitetsplikten forutsetter at man først har tatt saken opp internt. 13. Fra Terje Ohnstad (A): "Skriftlig spørsmål vedr status for nærværet for ansatte i Bergen kommune: I Dagens Næringsliv 15.sept kunne vi lese byråd Christine Meyer uttale seg om hvordan hun får sykefraværet til å stupe i Bergen kommune. Det er svært gledelig at nærværet blant de ansatte øker og vi ser frem til en videre positiv utvikling. Det samlede sykefraværet i Bergen kommune for 2. kvartal i 2010 var på 8,6% mot 9, 1 % for samme periode i 2009. Det utgjør en nedgang på 5,5 % 131

Mens det totale sykefraværet i landet var på 6,3 % i 2.kvartal 2010 og er en nedgang på 10, 7 % sammenlignet med samme kvartal 2009. Spørsmål: 1. Hva er det som får byråden til å uttale at sykefraværet i Bergen kommune stuper når det viser seg å utgjøre kun det halve av landsgjennomsnittet? 2. Kan byråden fremskaffe tilsvarende tall for utviklingen i de fire største byene? 3. Hvordan er utviklingen av nærværprosenten i Bergen kommune fordelt på etater/virksomhetet?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet: 1. Nærværet i Bergen kommune har de fire siste kvartalene hatt en positiv utvikling. At "fraværet stuper" var en overskrift Dagens næringsliv valgte å sette på sin artikkel om nærværsarbeidet og nærværspionerene i Bergen kommune. Slike overskrifter og ingresser er vanskelig å styre og var ikke initiert av byråden. Byrådens fokus var å formidle det arbeidet som faktisk gjøres for å øke nærværet. Nærværsprosjektet er et av de viktigste prosjektene som er i gangsatt i Bergen Kommune får å få bedre tjenester til brukerne, for å ivareta og utvikle våre ledere og medarbeidere og for å få mest mulig ut av de menneskelige ressursene. Bystyret har frem til dags dato vært en varm tilhenger av prosjektet og det er viktig at bystyret fortsetter å støtte oppunder prosjektet for å få best mulig resultater i nærværsarbeidet 2. Nærværsprosjektet i Bergen startet opp i januar 2008. Arbeidet er omfattende og nødvendig for å bedre kvaliteten på tjenesteproduksjonen, øke medarbeidertilfredsheten og sørge for best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Offentlig sektor har høyere sykefravær enn privat sektor. Derfor har også samtlige av de øvrige store byene iverksatt systematisk arbeid for å øke nærværet. Det er derfor svært gledelig at Bergen sammen med flere av de andre storbyene oppnår gode resultater gjennom sitt arbeid I tabellen under viser sykefraværet i de største byene fra 1. kvartal 2008 som var Nærværsprosjektets begynnelse. 1.kv. 2008 2.kv. 2008 1.kv. 2010 2.kv. 2010 Endring 1. kv Endring 2. kv Bergen 10,6 % 10,0 % 9,8 % 8,6 % -7,5 % -14,0 % Oslo 9,7 % 8,9 % 8,8 % 7,8 % -9,3 % -12,4 % Stavanger 8,4 % 7,3 % 7,4 % 6,3 % -11,9 % -13,7 % Trondheim 11,2 % 10,4 % 10,1 % 9,1 % -9,8 % -12,5 % Tromsø 11,1 % 10,6 % 11,3 % 9,3 % 1,8 % -12,3 % 3. Nærværsprosenten har en positiv utvikling innen flere av de store tjenesteområdene. Særlig positivt er det å merke seg resultatene innenfor Byrådsavdeling for helse og inkludering og Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima. 132

Fraværsstatistikk 2.kvartal 2010 sammenlignet med fraværsstatistikk 2. kvartal 2009 Byrådsavdeling/område 2.kv.10 2.kv.09 diff Bystyret 1,1 % 3,0 % -1,9 % 0,0 % 0,0 % Kommunerevisjonen 0,5 % 5,9 % -5,4 % Byrådsleders avdeling Byrådsleders avdeling 5,3 % 4,8 % 0,5 % Brannvesenet 5,5 % 8,8 % -3,2 % Totalt Byrådsleders avdeling 5,5 % 0,0 % 5,5 % Finans, konkurranse og eiersk.: 5,5 % 5,7 % -0,1 % Kultur, kirke og idrett: 2.kv.10 2.kv.09 diff Adm/stab 6,0 % 0,0 % 6,0 % Idrett 4,6 % 5,2 % -0,6 % Kultur 4,4 % 5,2 % -0,8 % Totalt kultur, kirke og idrett 4,8 % 5,2 % -0,4 % Helse og inkludering: 2.kv.10 2.kv.09 diff Adm/byomf. 6,1 % 7,1 % -1,0 % Barnevernstj. 9,5 % 10,3 % -0,8 % Fysio-/ergoterapi 3,9 % 6,2 % -2,3 % Helsestasjon, legetj. 6,2 % 6,2 % 0,0 % Hjemmesykepleie 10,7 % 11,3 % -0,6 % Psykisk helse 8,2 % 10,2 % -2,0 % Sosialtj. 7,2 % 10,3 % -3,1 % Syke- og aldershjem 11,5 % 12,6 % -1,1 % Tjenester til utviklingshemmende 10,0 % 11,0 % -0,9 % Totalt Helse og inkludering 9,6 % 10,8 % -1,2 % Barnehage og skole: 2.kv.10 2.kv.09 diff Adm. 3,6 % 4,2 % -0,6 % Barnehager 11,5 % 11,7 % -0,2 % PPT 9,3 % 9,4 % -0,1 % Skoler 7,5 % 7,4 % 0,1 % Totalt Barnehage og skole 8,4 % 8,4 % 0,0 % Byutvikling, næring og klima 2.kv.10 2.kv.09 diff Adm. 1,4 % 2,8 % -1,4 % Boligetaten 7,0 % 10,7 % -3,7 % Byantikvaren 1,5 % 2,1 % -0,6 % Byggesak og priv.planer 5,4 % 8,6 % -3,1 % Byggvedlikehold 7,6 % 8,3 % -0,7 % Grønn etat 5,1 % 3,0 % 2,1 % Plan og geodata 3,1 % 6,3 % -3,2 % Samferdsel 4,0 % 4,3 % -0,3 % Va-etaten 6,2 % 7,0 % -0,8 % Totalt Byutvikling, næring og klima 5,8 % Bedrifter/foretak: 2.kv.10 2.kv.09 diff Bergen hjemmetj. KF 14,4 % 15,8 % -1,4 % Bergen vann KF 5,5 % 5,8 % -0,4 % Bergen og omland havnevesen 6,9 % 12,9 % -6,1 % 133

Bergen parkering KF 9,0 % 8,5 % 0,5 % Totalt Bedrifter/foretak 9,6 % 9,9 % -0,3 % 2.kv.10 2.kv.09 diff Kvinner 9,6 % 10,2 % -0,6 % Menn 5,4 % 5,8 % -0,4 % Totalt Bergen kommune 8,6 % 9,1 % -0,6 % 14. Fra Terje Valen (R) fremsatt av Mathias Hunskår Furevik (R): "Innsparingspotensiale ved bruk av IKT Det vises til byrådets budsjettforslag for 2011 og økonomiplanen 2011-2014 der det er foreslått en "effektivisering" på grunn av IKT-handlingsplan tilsvarende driftskonsekvensene for IKT-handlingsplan. Bergen kommune har de siste årene investert mye i IKT. IKT-investeringer nedbetales over 10 år, jf. kommunelovens bestemmelser om avdragstid. Investeringer får derfor en langt mer direkte og merkbar konsekvens i kommunens driftsbudsjetter enn mer langsiktige investeringer som skolebygg fordi disse avdras over en lengre tidsperiode. På bakgrunn av det fortsatt foreslåtte investeringsnivået for IKT i økonomiplanen 2011-2014 stiller vi følgende spørsmål: 1. Hvilken effektiviseringsgevinst/mindreforbruk har kommunen hatt av Xeroxavtalen (ny print/kopi-avtale)? 2. Hvilken effektiviseringsgevinst/mindreforbruk har kommunen hatt av investeringer i ny kommuneportal? 3. Hvilken effektiviseringsgevinst/mindreforbruk har kommunen hatt som følge av investeringer i nytt HR-system (BLINK)? 4. Hvorfor har Bergen kommune forlatt den strategi bystyret vedtok i 2001 med tanke på fri programvare?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet: 1. Hvilken effektiviseringsgevinst/mindreforbruk har kommunen hatt av Xeroxavtalen (ny print/kopi-avtale)? Xerox avtalen er under implementering. På grunn av organisatoriske og tekniske utfordringer har implementeringen tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt. Konsolideringen av print/kopi løsningene i kommunen slik en nå implementerer løsningene, og iverksetting av styrt utskrift, legger grunnlag for redusert utskrift opp mot 20 prosent. Dette er erfaringstall hentet fra bransjen, og kommunen kan ikke verifisere effekten i Bergen før en over noe tid har erfaring fra avtalen. Det gjøres oppmerksom på at gevinstene for dette prosjektet vil gi mange kvalitative gevinster utover de økonomiske. Det er identifisert følgende kvalitative gevinster for dette prosjektet: Sterkt forbedret informasjonssikkerhet. Innføring av styrt utskrift medfører sterkt forbedret kontroll med utskrifter. 134

Styrt utskrift. De ansatte i kommunen kan benytte hvilken som helst printer i kommunens nettverk for uthenting av utskrift. Stor forbedring for spesielt personell som arbeider innenfor mange lokasjoner. Skanningsløsning. Stor effektivisering ved at brukere kan benytte kopimaskinene/printere for skanning og automatisk oversendelse av skannet resultat til egen e- postadresse. Forenklet driftsmiljø. Forenklet og mer helhetlig driftsmiljø for kopimaskiner/printere/skannere i Bergen kommune. Avtaleforvaltning. En avtale regulerer all bruk av kopimaskiner, printere og skannere i Bergen kommune. I fase 1 er det utplassert ca 1.700 multifunksjonsmaskiner. Disse maskinene skal erstatte en utstyrspark på ca 4.000 maskiner. Som en del av fase 1 skal også alle eksisterende skrivere som ikke er en del av den nye avalen avvikles. Dette arbeidet vil bli utført i løpet av høsten 2010. Prosjektet har startet fase 2, dvs. å implementere tjenestene: Styrt utskrift (inkludert Equitrac) m/autentisering vha pinkode Skanning til e-post og mappe Sentralisert faksløsning (Rightfax) 2. Hvilken effektiviseringsgevinst/mindreforbruk har kommunen hatt av investeringer i ny kommuneportal? Kommuneportalen har identifiserte gevinstpotensialer for alle elektroniske tjenester som er implementert i portalen. Dette er gevinsttyper av ulike kategorier, både kvalitative og kvantitative. Det er levert elektroniske tjenester innenfor alle tjenesteområder i kommunen. De elektroniske tjenestene medfører mer effektive arbeidsprosesser internt, mer effektiv samhandling med innbyggere og næringsliv og døgnåpen forvaltning i form av selvbetjening. De identifiserte gevinstene er synliggjort og blir tatt ut på ulike måter i organisasjonen. På flere av områdene medfører effektiviseringen kortere saksbehandlingstid, bedre service og bedre omdømme. Praksis har vært at det er tjenesteeier selv som tar ut eventuell besparelse når en arbeidsoppgave løses på en ny og mer effektiv måte. I tillegg til innføring av elektroniske tjenester og selvbetjening er det benyttet ressurser til å innføre forenklede verktøy for brukere som publiserer informasjon i portal. Spesielt kan her nevnes følgende: Innføring av enkel publisering for barnehager og skoler. Løsningene medfører at de som skal publisere informasjon gis tilgang til et verktøy som forenkler arbeidet med publisering, noe som medfører at informasjon om viktige tjenestetilbud lettere blir publisert og vedlikeholdt. Forbedring av verktøy for publisering av tjenestebeskrivelser. Tjenestebeskrivelsene i portal er et av de viktigste fundamentene for å beskrive hvilke tjenester kommunen er forpliktet til å levere. Tjenestebeskrivelsen er koplet sammen med de elektroniske tjenestene og 135

medvirker til effektivisering både av interne prosesser og av mulighetene for selvbetjening til innbyggere og næringsliv. Portalforbedringsprosjektet. Stor forbedring av design, navigasjon og informasjonsstruktur i portal. Medfører lettere tilgang til tjenestetilbudet for innbyggere og næringsliv, samtidig som det er gjort tilnærming til universell utforming for mange av tjenestene. I tillegg medfører ny informasjonsstruktur mulighet for enda bedre og mer effektive tjenester. Innenfor rammene av prosjektene knyttet til kommuneportal er det også realisert mange systemkoblinger som er essensielle for de elektroniske tjenestene og selvbetjenings-løsningene. Spesielt kan nevnes: Bruk av MinId som identitetstjeneste for pålogging i portal Etablering av tjenesteoversikt hos norge.no Etablering av meldingstjeneste til innbyggernes postkasse på minside (norge.no) Etablering av identitetstjeneste for tjenester for næringsliv, lag og organisasjoner hos altinn Automatisk innlegging av skjema og søknader om tilskudd fra innbyggere og næringsliv i saks- og arkivsystemet (BKSAK). Oppslagstjenester med visning av resultat i portal fra nasjonal tjenestekatalog (Kommuneforlaget), økonomisystemet (Agresso), Bergen parkering (Cowi), eiendomsregistre (GAB), planarkiv (Geomatikk/Geoplan), fakturahotell (Strålfors) m.fl. I sum vil ovennevnte koblinger medføre stor effektivisering både av interne prosesser og av mulighetene for selvbetjening til innbyggere og næringsliv. På bakgrunn av mangfoldet av tjenester i portal har det vært vanskelig å identifisere tall for gevinstrealisering. Det er innført måleverktøy for tjenestene i portal (Google analytics) som på sikt forventes skal bidra til å gi tall for bruk av de ulike tjenester. Dette vil bli viktige bidrag for gevinstrealisering for tjenester i portal i tiden fremover. En viktig målsetting for arbeidet med kommuneportalen er å tilby fullverdige elektroniske verdikjeder for innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Tjenester og prosesser skal være elektroniske fra tjenestemottaker (innbyggere/organisasjoner/næringsliv) til kommunal forvaltning og videre til administrative og politiske beslutningstaker. Gjennom prosjektene på IKT Handlingsplanene er det nå bl.a levert: Siden 2008 har ca 30 elektroniske tjenester blitt publisert årlig. Per i dag er det ca 124 skjema/tjenester tilgjengelig. Andelen som benytter seg av det elektroniske tjenestetilbudet er økende o Det er identifisert betydelig gevinstpotensial på elektronisk på forhold knyttet til saksbehandlingstid som blir betydelig redusert, kvalitet i datafangst, elektronisk signering, elektronisk arkivering og el.distribusjon 136

3. Hvilken effektiviseringsgevinst/mindreforbruk har kommunen hatt som følge av investeringer i nytt HR-system (BLINK)? BLINK prosjektet er ikke ferdig implementert og en har derfor ikke hentet ut noen av de identifiserte gevinstene. Slik prosjektstatus er høsten 2010 vil implementeringsløpet gjennomføres i 2011, og en kan deretter starte gevinstrealisering for dette prosjektet. 4. Hvorfor har Bergen kommune forlatt den strategi bystyret vedtok i 2001 med tanke på fri programvare?" Bergen kommune tar beslutninger på de ulike anskaffelsene innenfor IKT området i forhold til hvilke tilbud som til enhver tid er best i forhold til kravene fra IKT bestillerne i kommunen. I tillegg vil det alltid være lov om offentlige anskaffelser som skal være styrende for anskaffelser også innenfor IKT området. Det er flere eksempler de siste årene på at løsninger basert på fri programvare har vunnet frem i konkurranse med tradisjonell lisensiert programvare. Av to større systemanskaffelser de siste årene kan nevnes ny tjenesteorientert arkitektur (SOA plattform) og system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDVU) inkludert modul for booking av anlegg innen idrett, kultur og grønn etat (https://www.bergen.kommune.no/aktivby/). I tillegg til ovennevnte benyttes fri programvare i stor utstrekning i forbindelse med systemutvikling knyttet til portal- og tjenesteutvikling. 15. Fra Terje Valen (R): Spørsmålet er trukket. 16. Fra Tina Åsgård (SV): "Bergen Bydrift AS og kontrakter fra Bergen kommune. 23. februar 2009 vedtok bystyret i sak 36/09 å omgjøre det kommunale foretaket Bergen Bydrift til aksjeselskap. I samme sak forpliktet Bergen kommune seg til å sørge for levedyktigheten til selskapet i en periode på tre år. Dette kom til uttykk på følgende måte i vedtaket: Bergen Bydrift AS får i en periode på tre år fra 01.01.09 tildelt kontrakter fra Bergen kommune, fortrinnsvis fra Samferdsels- og VA-etaten for et beløp på anslagsvis MNOK 80-90 pr. år. Det er nå gått over halvannet år siden vedtaket ble fattet, og det er på tide å gjøre opp status for det nye aksjeselskapet, for å få oversikt over hvordan bystyrets vedtak om forpliktelser overfor selskapet følges opp. Spørsmål til finansbyråden: Kan byrådet legge frem en oversikt over de kontrakter Bergen kommune har tildelt Bergen Bydrift AS siden 01.01.09, hvor mange kontrakter for Bergen kommune som Bergen Bydrift har vunnet på anbud i konkurranse med andre i samme periode, samt verdien av disse kontraktene?" 137

Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet: Byråd for kultur, idrett, kirke og eierskap har forelagt problemstillingene i spørsmålene ovenfor til Bergen Bydrift AS, og har fått følgende tilbakemelding på selskapets omsetning siden 01.01.2009, fordelt på kunde/etat: Kunde/etat 2 009 2 010 pr aug Totalt Bergen Bolig og Byfornyelse KF -26 906-99 570-126 476 Bergen brannvesen -314 865-17 500-332 365 Bergen kommunale bygg -178 776-515 890-694 666 Bergen Parkering KF -147 869-44 859-192 728 Bergen og Omland havnevesen -198 650-198 650 Bergen Vann KF -3 183 010-1 726 729-4 909 739 Byggvedlikehold -4 104 237-43 857-4 148 093 Bykassen (øvrige) -1 201 825-2 256 463-3 458 289 Grønn etat -139 699-610 485-750 184 Helsevernetaten -8 643 081-6 808 326-15 451 407 Samferdselsetaten -50 805 137-38 112 180-88 917 318 VA-etaten -96 967 096-52 647 935-149 615 031-165 712 501-103 082 445-268 794 946 Omsetningsvolumet i ovennevte tabell viser at Bergen kommune har innfridd sine forpliktelser knyttet kontraktsdekning i bystyresak 36/09 med svært god margin. Omsetningen relatert til de fleste kundene i tabellen er i hovedsak basert på en rekke avtaler og enkelt- bestillinger, og som det således vil være uhensiktsmessig å presentere. Av hensyn til selskapets konkurransesituasjon ifm. fremtidig utlysning av de to kontraktene med Samferdselsetaten, "Renhold i Bergen sentrum" og "Driftsavtale Bergen sentrum", er omsetningen ikke spesifisert pr kontrakt. Avtalene med VA-etaten kan grupperes i hoved- elementene Bergensprogrammet, lekkasjereparasjoner og diverse enkeltkontrakter. Forannevnte problemstilling rundt fremtidig konkurranse er også knyttet til visse kategorier VA-relaterte oppdrag. Det kan også nevnes at Bergen kommune nylig har inngått rammeavtale med Bergen Bydrift AS for vinterdriftstjenester. Avtalen gjelder strø- og brøytetjenester for 89 kommunale eiendommer som bl.a. skoler, barnehager, bofellesskap, sykehjem, aktivitetssentre og bydels-hus. Avtalen sikrer Bergen Bydrift AS tildelte oppdrag knyttet til ovennevnte frem til våren 2012. Fra 2012 skal selskapet konkurrere om alle oppdrag på lik linje med eksterne leverandører. Avslutningsvis opplyses at Bergen Bydrift AS i perioden har vunnet ett oppdrag for Bergen kommune i fri konkurranse. Denne kontrakten gjelder "Tursti Hyttelien - Rundemannen" til en verdi på MNOK 1,8, og med utførelse 2. halvår 2010. Selskapet har for øvrig vunnet flere kontrakter i det private/eksterne markedet. 138

110-10 Invitasjon til deltakelse i Bergensalliansen. Komite for finans behandlet saken i møtet 061010 sak 110-10 og avga følgende innstilling: 1. Bergen kommune inngår som medlem i Bergensalliansen. 2. Opplysningene i saksutredningen og utkast til Samarbeidsavtale for Bergensalliansen, datert 28. mai 2010, legges til grunn for medlemskapet. Merknad med flertall Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, FrP, SV, KrF, V, R og Pp: "Bystyret ber om at det blir foretatt en grenseoppgang mellom Bergensalliansen og BRB som viser hva som ligger innenfor for de ulike samarbeidsorganenes ansvarsområder. Denne fremlegges for komiteen til orientering innen utgangen av året." Merknad med mindretall Tina Åsgård fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, R og Sp: "Bystyret viser til Bergen kommunes likestillingsmelding vedtatt 22. februar 2010, der det slås fast at ansettelse i deltidsstillinger skal begrunnes og at det skal som hovedregel ansettes i 100 % stilling. Bystyret viser videre til arbeidsmiljølovens bestemmelser om deltidsansattes rett til å utvide sin stilling fremfor at det foretas nyansettelser. Bystyret ber på bakgrunn av dette om at det ved etablering av et sekretariat for Bergensalliansen med en sekretær/konsulent i 50 % stilling i første omgang foretas en intern utlysning blant ansatte i de aktuelle medlemskommunene. Dette for å sikre deltidsansattes mulighet til å benytte sin fortrinnsrett til utvidet stilling." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Gunnar Bakke (FrP), Terje Ohnstad (A), Tina Åsgård (SV), Mathias Hunskår Furevik (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Hilde Onarheim (H) og Anders Skoglund (V). Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bystyret mener at en fremtidsrettet miljø-, klima- og energipolitikk for Bergensregionen bør være et naturlig arbeidsfelt for Bergensalliansen, og ber om at dette innlemmes i alliansens arbeidsområde." Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig Tina Åsgårds tilleggsforslag fikk 4 stemmer (SV+V+R+Sp). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende. 139

111-10 Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS Komite for finans behandlet saken i møtet 061010 sak 111-10 og fattet følgende vedtak: Saken utsettes. Merknad med flertall Hilde Onarheim (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad: "Saken utsettes til komiteens møte 17.11.10." Merknader med mindretall Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av A og Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V, R og Pp: "Saken sendes tilbake til byrådet for nærmere utreding av følgende spørsmål før ny sak fremmes: Konsekvenser for kinotilbudet, serlig med tanke på fremvising av film med smalere nedslagsfelt og til spesielle grupper som eldre, skuleklasser, babykino m.v. I dette bør aktuelle grupper gis anledning til å komme med høringsinnspill i saken. Høringssvar fra BIFF og Bergen Kino AS. Antatt salgsverdi på aksjene, herunder verdsettelse av Bergen Kino AS. Regnskap 2009 og resultatprognoser for de kommende år. Bekreftelse på gjennomført refinansiering og at garantiforpliktelsen har opphørt. Opplysninger om eventuelle rettigheter og forpliktelser som påvirkes av endret eierskap i Bergen Kino AS. Herunder eventuelle skatte- og avgiftsmessige problemstillinger som saken reiser." Tina Åsgård fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra R: "Bystyret viser til det nylig nedsatte utvalget som har fått i oppdrag å evaluere kommunens politikk på filmområdet. Bystyret ønsker ikke å vurdere endringer i Bergen kommunes eierskapspolitikk i forhold til Bergen Kino AS før denne evalueringen foreligger." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Hilde Onarheim (H), Terje Ohnstad (A), Gunnar Bakke (FrP), Tina Åsgård (SV) og Ove Sverre Bjørdal (Sp). Hilde Onarheim (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende utsettelsesforslag: "Saken utsettes." Votering: Utsettelsesforslag fra H, FrP og KrF, fremsatt av Hilde Onarheim ble vedtatt enstemmig. 140

UBs komite for kultur, idrett og helse behandlet saken i møtet 051010 sak 29-10 og avga følgende uttalelse på vegne av Ungdommens bystyre: 1. Ungdommens bystyre ønsker ikke at Bergen kommune skal selge ut 49 % av aksjene i Bergen kino. UB mener at det å beholde kinoen i kommunal eie er viktig for å sikre et bredt kinotilbud og for å hindre at billettprisene stiger. 2. Dersom kommunen selger 49 % av aksjene, mener Ungdommens bystyre at 2 ikke bør endres i tråd med byrådets forslag. Ungdommens bystyre mener det er viktig at Bergen kino eier og drifter eiendommen/lokalene sine, og at kioskvirksomhet og salg av varer bidrar til viktige inntekter til kinodriften. 3. Ungdommens bystyre ønsker et tillegg i Vedtekter for Bergen Kino AS, 2 formål, første setning: "Bedriftens formål er å levere et bredt tilbud av forestillinger som også inkluderer "smale filmer", basert på levende bilder til byens befolkning." 4. Ungdommens bystyre mener det er viktig at Bergen kinos samarbeid med Hordaland fylkeskommunes Kulturkortet opprettholdes og styrkes. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret ber byrådet om å få satt i gang et arbeid med det formål å fjerne 9 i vedtektene, som hindrer kommunen i å ta ut utbytte fra selskapet. Fremtidig utbytte fra selskapet vil deretter bli vurdert årlig med bakgrunn i kommunens utbyttepolitikk i den til enhver tid gjeldende eierskapsmelding. 2. Bystyret ber byrådet om å endre 2 i vedtektene i tråd med saksutredningen. 3. Bystyret delegerer til byrådet å selge inntil 49 % av aksjene i Bergen Kino AS til en strategisk aktør, jf bystyresak 224/01 punkt 4. I forbindelse med salget skal det inngås en aksjonæravtale for å sikre videreføringen av Bergen Internasjonale Filmfestival AS (BIFF). 112-10 Høring - Avfallsplan for BIR Privat AS 2010-2015 Komite for finans hadde saken til orientering i møtet 061010 sak 112-10: Saken ble tatt til orientering. Komite for miljø og byutvikling avgir innstilling til bystyret. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Anette Strand (H), Helge Stormoen (FrP), Mathias Hunskår Furevik (R) og Frank W. Hansen (Pp). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Vedtakspunktene samt avsnittet Byrådets kommentarer i denne saken utgjør Bergen kommunes samlede høringsuttalelse til ny avfallsplan for BIR Privat 2010 2015. Bergen kommune forventer at de momenter som fremføres i høringsuttalelsen vektlegges i det videre arbeidet med implementering og oppfølging av avfallsplanen. 141

2. Avfallsplanen inneholder forslag til fremtidige tiltak som vil kunne øke BIR Privat sine kostnader til innsamling og behandling av avfall, og som derved vil ha betydning for fremtidig gebyrutvikling. Bergen kommunes tilslutning til avfallsplanen representerer ikke en generell fullmakt til BIR om å iverksette slike tiltak. Når hvert enkelt tiltak med gebyrmessig konsekvens er utredet, skal eierkommunene ta stilling til innføring av disse, enten gjennom separate saker, eller ved at tiltakene innarbeides i de årlige gebyrsakene som fremmes parallelt med budsjettbehandlingen i kommunene. 3. BIR anmodes om å utrede et evt. felles tilsyn vedr. forurensningssituasjonen i Bergensområdet, i tråd med premissene i saksutredningen. 4. BIR AS med sine datterselskaper anmodes om å være en aktiv høringspart ifm. kommunenes planarbeid, slik at selskapets behov for tilrettelegging for nye infrastrukturløsninger blir ivaretatt. Der det er naturlig vil Bergen kommune i samarbeid med BIR innarbeide krav til ny infrastruktur for avfall i planarbeidet. 5. BIR AS anmodes om å gjennomføre miljøledelse som styringssystem for hele konsernet og slik skape et bedre grunnlag for måloppnåelse i avfallsplanen. 6. BIR bes om å gi direkte svar til de respektive kommuner på de merknader som kommer fra hver av de ni eierkommunene. 113-10 Eventuelt Komite for finans behandlet saken i møtet 061010 sak 113-10: Mathias Hunskår Furevik (R) ønsket at reglementsbestemmelser vedr skriftlige spørsmål til saker under behandling tas opp i Forretningsutvalget. Terje Walter Gilje (KrF) foreslo å flytte neste komite møte fra 17. november til 16.november på grunn av arrangement i regi av Bergen næringsråd 17.november. Komiteen sluttet seg til forslaget. Hilde Onarheim (H) foreslo at utskrift av lydopptak fra høring 2.september 2010 legges ved protokoll og godkjennes i neste møte. Komiteen sluttet seg til forslaget Hilde Onarheim (H) ønsket innspill på hvilke etater/virksomheter som skal innkalles i forbindelse med komiteens budsjettbehandling til neste møte 16.november. Hilde Onarheim Leder Frank Wessels Rådgiver 142