Studieplan for bachelor i økonomi og administrasjon 1

Studieplan for bachelor i økonomi og administrasjon 1

Studieplan for Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON... 2 Innledning...3 Mål...4 Innhold...5 Organisering og arbeidsmåter... 10 Vurdering og eksamensordning... 11 Regelverk og utfyllende bestemmelser... 13 Kursbeskrivelser... 15 Studieplan for bachelor i økonomi og administrasjon 2

Innledning Hvem gjelder studieplanen/kursbeskrivelsene for Denne studieplanen gjelder for kullet tatt inn i 1. år høsten 2006. Det tas forbehold om endringer i studieplanen. Studenter som har hatt permisjon eller fått reservert plass på grunn av hengefag skal som hovedregel fullføre studiet etter den studieplanen som gjelder for det kullet de gjenopptar studiet sammen med. Kursbeskrivelsene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste kursbeskrivelsen i faget som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen. Dersom det rent unntaksvis skulle bli nødvendig å foreta endringer midt i studieåret, vil klassen bli orientert og kursbeskrivelsene på nettet blir oppdatert. Overgangsordninger Fra og med kullet som startet høsten 2002 var fagene Foretaksstrategi og Samfunnsvitenskapelig metode tatt inn i studieplanen som obligatoriske fag. For studenter som startet etter gammel studieplan, men som ennå ikke har fullført og bestått studiet, vil det frem til 1. september 2007 - bli foretatt en individuell vurdering på hvorvidt de må ta disse to nye fagene i tillegg til øvrige fag de mangler for å kvalifisere for bachelorgraden i økonomi og administrasjon. Etter 1. september 2007 må samtlige som skal ha tildelt graden, ta de to nye fagene. Om studiet Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) har utarbeidet en plan for 3-årig bachelorstudium i økonomi og administrasjon. Dette er ikke en nasjonal rammeplan fastsatt av departementet, men en plan vedtatt av NRØA som anbefalt felles ramme for institusjonenes utforming av bachelorutdanninger i økonomi og administrasjon. Planen skal bidra til å sikre et høyt faglig nivå og en ensartet struktur i de økonomisk-administrative utdanningene. Økonomiutdanningen ved Høgskolen i Oslo følger denne planen. En bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Oslo, vil derfor være opptaksgrunnlag til de fleste mastergradsstudier i økonomi og administrasjon. Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er et sammenhengende 3-årig studium i økonomisk - administrative fag. Det har tradisjonelt vært stor søkning til studiet, og det har vist seg å være et velegnet studietilbud enten man har ønsket å gå ut i jobb umiddelbart, eller man har ønsket studiet som grunnlag for videre studier. Det brede fagfeltet, og ikke minst tilbudet av relevante fag/fagkombinasjoner, har vært medvirkende til den popularitet studiet har fått. Det 3-årige studiet ved økonomiutdanningen er et generelt studium i økonomisk-administrative fag med mulighet til fordypning på følgende områder i 3. studieår International Business Strategi, markedsføring og ledelse Finansiell økonomi I tillegg tilbyr vi, i samarbeid med andre utdanninger, følgende fordypninger i 3. studieår Organisasjon og ledelse Samfunnsøkonomi Studenter som har fullført det 3-årige bachelorstudiet i økonomi og administrasjon får tittelen bachelor i økonomi og administrasjon. Studenter som ønsker å fordype seg i organisasjon og ledelse i kommunal forvaltning, tar det tredje Studieplan for bachelor i økonomi og administrasjon 3

studieåret ved bachelorstudiet offentlig styring, og får tittelen bachelor i økonomi og administrasjon med fordypning i organisasjon og ledelse. I tillegg har Høgskolen i Oslo inngått et samarbeid med økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Samarbeidet gir studentene mulighet til å ta en bachelorgrad ved Høgskolen i Oslo og til å fortsette sine studier ved Universitetet i Oslo for å ta en mastergrad i samfunnsøkonomi. Kandidatene som velger denne fordypningen vil få tittelen bachelor i økonomi og administrasjon med fordypning i samfunnsøkonomi. Se mer om de ulike fordypningene senere i studieplanen. Bachelorstudiet gir et godt grunnlag for videre masterstudier både i inn- og utland. Økonomiutdanningen har nylig inngått et samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap om et masterstudium i økonomi og administrasjon. Det finnes mer informasjon om tilbudet på denne nettsiden: http://www.hio.no/content/view/full/5354 Økonomiutdanningen tilbyr også 3-årig revisorstudium. Fullført 3-årig revisorstudium gir også rett til bachelortittel. For nærmere informasjon, se fagplan for revisorstudiet. Opptakskrav For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Studenter som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk, tilbys et forkurs. Forkurset går parallelt med den øvrige undervisningen. Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. Kravet er at søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret, ikke ha generell studiekompetanse, dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis (inntil 2 av disse kan erstattes av ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller liknende) fra kontorarbeid innen offentlig eller privat sektor, tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet, samt dokumentere kunnskaper i matematikk på nivå med kravet som inngår i generell studiekompetanse eller tilsvarende. Mål Formålet med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å ivareta spesialist- og rådgivningsoppgaver innenfor det økonomiske og administrative emnefeltet i privat næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor. Studiet er et bedriftsøkonomisk grunnstudium som skal gi kandidatene faglig innsikt, analytisk trening og problemforståelse innenfor samfunnsmessige rammer. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskap om hvordan beslutninger treffes på mikronivå innenfor private og offentlige organisasjoner. I tillegg skal studiet sette kandidatene i stand til å bedømme samfunnsmessige konsekvenser av sine beslutninger, og de må også lære å handle innenfor juridiske og etiske rammer. Innsikt i den juridiske tenkemåte, samt kjennskap til viktige lover som regulerer forholdet mellom enkeltpersoner og bedrifter/organisasjoner, er derfor viktig. For å sette bedriftsøkonomiske beslutninger inn i en samfunnsmessig sammenheng må studentene kjenne til de samfunnsøkonomiske forhold som en mikroenhet arbeider innenfor. Det å lære å forstå sammenhengene i organisasjonens omgivelser og dermed kunne innrette virksomheten i overensstemmelse med de samfunnsøkonomiske rammebetingelser, blir derfor en nødvendig og viktig del av studiet. For å kunne gjennomføre grunnleggende analyser innenfor bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi er det behov for kunnskaper i metodefagene matematikk, statistikk og samfunnsvitenskapelig metode. I tillegg har disse fagene egenverdi i kraft av å gi studentene trening i abstraksjon og stringens. Fordypingskursene innenfor International Business vil gi et teoretisk grunnlag for å forstå den internasjonale virksomhet, og et faglig grunnlag for økonomisk/administrativt arbeid i organisasjoner, offentlig forvaltning og bedrifter med internasjonalt rettet virksomhet. Videre får studentene en Studieplan for bachelor i økonomi og administrasjon 4

oversikt over internasjonaliseringens bakgrunn og virkninger gjennom kunnskaper om økonomiske, rettslige og samfunnsmessige forhold, samt at de får mulighet til å oppøve sine ferdigheter i engelsk. Det blir lagt vekt på europeiske forhold samtidig som det globale perspektiv er sentralt. I fordypingskursene innenfor Strategi, markedsføring og ledelse vil studentene få innsikt i aktuelle problemstillinger og utvikle en selvstendig og kritisk holdning til fagområdene. De vil få kunnskap og ferdigheter i administrative oppgaver og prosesser og få økt sin forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid. Fordypningskursene innenfor Finansiell økonomi fokuserer på kjerneområder i finansiell økonomi som har praktisk relevans og på teori som er egnet til å analysere beslutningsproblemer for å oppnå effektive strategier for bedrifter og organisasjoner. Bachelorkandidater i økonomi og administrasjon er ikke nødvendigvis "bruksferdige" for de stillinger de får. De har imidlertid en kunnskapsbasis som gjør at videre opplæring i praksis går raskt, og de vil lett kunne tilegne seg nye kunnskaper og bedømme nye situasjoner. Et økonomisk-administrativt studium har et stort spekter av fag og emner som er ment å danne en basis for videre læring, enten i det praktiske liv eller som et grunnlag for videre studier. Utdanningen skal være relevant for ulike typer administrativt arbeid, men som hovedregel skal det ikke skreddersys for noe bestemt yrke eller funksjon. Det 3-årige studiet kan både være en selvstendig avsluttet enhet og gi grunnlag for opptak til masterstudier. Hovedmålene for studiet er å: gi yrkeskompetanse kvalifisere for videre studier være allmenndannende Innhold Studieplanen bygger på Plan for 3-årig Bachelorstudium i økonomi og administrasjon vedtatt av det nasjonale rådet for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). Den 3-årige studiemodellen er på 180 studiepoeng. Høgskolekandidattittelen oppnås etter å ha fullført de to første årene (120 studiepoeng). Etter å ha fullført alle tre studieårene (180 studiepoeng) oppnås tittelen Bachelor i økonomi og administrasjon. For å oppnå denne tittelen må kandidaten ha minst 120 studiepoeng i økonomi- og administrasjonsfag. De økonomiske og administrative fagene innbefatter: bedriftsøkonomisk analyse, samfunnsøkonomiske fag, administrasjonsfag og metodefag. Høgskolekandidat i økonomi og administrasjon - 120 studiepoeng De obligatoriske emnene innenfor bedriftsøkonomisk analyse, administrasjonsfag, samfunnsøkonomi, metode og rettslære utgjør til sammen 100 studiepoeng. I tillegg skal studentene velge to valgfrie emner. Hovedemnene i studiet har følgende fordeling: Bedriftsøkonomisk analyse: 30 studiepoeng Administrasjonsfag: Samfunnsøkonomi: Metode: Rettslære: Valgfrie emner: Totalt: 25 studiepoeng 15 studiepoeng 20 studiepoeng 10 studiepoeng 20 studiepoeng 120 studiepoeng Studieplan for bachelor i økonomi og administrasjon 5

Bachelor i økonomi og administrasjon - 180 studiepoeng Studieplanen fastsetter 100 studiepoeng som obligatoriske. Videre er 20 studiepoeng valgfrie på det andre studieåret, mens kandidatene i det tredje studieåret (60 studiepoeng) kan fordype seg i International Business 1) Strategi, markedsføring og ledelse 1) Finansiell økonomi 1) Organisasjon og ledelse Samfunnsøkonomi 1) Dette er ulike retninger innenfor det 3. året med fordypning i økonomisk-administrative fag. I det tredje studieåret skal det skrives en bacheloroppgave på 10 studiepoeng. Denne oppgaven vil, sammen med hjemmeeksamen i faget Samfunnsvitenskapelig metode, tilfredsstille høgskolens krav om et selvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng for å oppnå en bachelorgrad. Studiet oppfyller dessuten kravet til fordypning i økonomisk-administrative emner og studentene oppnår tittelen Bachelor i økonomi og administrasjon ved fullført og bestått studium. Følgende fag inngår i studiet (antall studiepoeng er angitt i parentes): 1. STUDIEÅR 2. STUDIEÅR 3. STUDIEÅR 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester Bedriftsøkonomisk analyse med IKT (20) Investering og finansiering (10) Samfunnsvitenskapelig metode (10) Fordypning (10) Bacheloroppgave (10) Mikroøkonomi I (5) Markedsføring (5) Rettslære (10) Makroøkonomi og offentlig økonomi (10) Matematikk (5) Statistikk (5) Organisasjon I (10) Organisasjon II (5) Foretaksstrategi (5) Fordypning (10) Valgfag (10) Valgfag (10) Fordypning (10) Fordypning (10) Fordypning (10) Studieplan for bachelor i økonomi og administrasjon 6

Valgfag 2. studieår Hvert valgfag er på 10 studiepoeng og studentene velger to fag innen områdene bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, administrasjon eller språk (se nedenfor). Utdanningen tilbyr (med forbehold om tilstrekkelig påmelding i de enkelte emner): HØST Matematikk II Stats- og forvaltningsrett Engelsk I, kurs I Fransk I VÅR Finansregnskap med årsoppgjør Operasjonsanalyse Engelsk I, kurs II Negotiations and influencing* Mikroøkonomi II De som velger engelsk både høst og vår, vil få ett engelskkurs (20 studiepoeng) og eksamen avlegges først når hele kurset er avsluttet. Fordypningsfag på 3. studieår økonomi og administrasjon: Hvert fordypningsfag er på 10 studiepoeng og studentene velger 5 kurs. I tillegg skriver studentene en bacheloroppgave på 10 studiepoeng. Utdanningen tilbyr følgende fordypningsfag: HØST Strategic Analysis* International Marketing* English II: International Business Communication* International Economics* VÅR Ledelse International Legal Relations* International Finance* Strategiøkonomi Finansstyring English I, kurs I* English I, kurs II* Kurs som er merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Det tas forbehold om tilstrekkelig påmelding til de enkelte emner. Undervisningen i Engelsk II bygger på kunnskaper tilsvarende 10 studiepoeng i engelsk. Studenter som ikke har de nødvendige forkunnskaper, men ønsker engelsk, kan velge Engelsk I fra 2. studieår. 7

Fordypning i organisasjon og ledelse 60 studiepoeng samarbeid med bachelorstudiet i offentlig styring Årsstudiet i organisasjon og ledelse har samme kurssammensetning og felles undervisning med 3. studieår ved bachelorstudiet i offentlig styring. Studiet egner seg for studenter med 2-årig økonomisk-administrativ utdanning som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger innen personalforvaltning, økonomistyring eller ledelse, særlig i offentlig virksomhet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om og utvikle analytiske ferdigheter for administrative oppgaver og prosesser og derved få økt sin forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid. Avhengig av valg av kurs skal studiet kvalifisere for organisasjonsutvikling, personalforvaltning og eventuelt økonomistyring særlig i offentlig forvaltning. Studenten må ta tre kurs á 15 studiepoeng, samt skrive en prosjektoppgave. Etter fullført og bestått studium oppnår kandidatene en bachelorgrad i økonomi og administrasjon med fordypning i organisasjon og ledelse. Følgende kurs tilbys: Arbeidsrett 15 sp Ledelse og personalansvar 15 sp Organisajonsutvikling og prosjektstyring 15 sp Økonomisk organisasjonsteori og strategi 15 sp Prosjektoppgave 15 sp (obligatorisk for å få bachelorgraden) Det er mulig å erstatte inntil to av kursene med videreutdanningskurs, jf kursplanene for 3. studieår ved offentlig styring. Fordypning i Samfunnsøkonomi 60 studiepoeng - i samarbeid med økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Økonomiutdanningen har et samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO) som innebærer at våre bachelorkandidater i økonomi og administrasjon skal kunne tas opp på masterstudier i samfunnsøkonomi ved UiO. For opptak til masterstudiet kreves det at våre studenter velger fordypningen i samfunnsøkonomi som 3. år i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Det kreves et godt grunnlag i økonomi og metode før studentene kan tas inn på masterstudiet, og kurstilbud og undervisning i dette tredje studieåret skjer i samarbeid med UiO. Etter fullført og bestått studium oppnår kandidatene en bachelorgrad i økonomi og administrasjon med fordypning i samfunnsøkonomi. 8

Studentene har følgende fag i 3. år (hvert fag er på 10 sp): Høst Konjunkturer, ledighet og økonomisk politikk (UiO), (Econ2310) Vekst og næringsstruktur (UiO), (Econ 2915) Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og øk. Politikk (UiO), (Econ3610) Vår Internasjonal finans Bacheloroppgave Valgfritt emne internasjonale rettsforhold el. strategiøkonomi Kursene som Universitetet i Oslo er ansvarlig for er markert UiO. Årsstudiet i økonomi og administrasjon Studenter som har fullført og bestått det 2-årige økonomisk-administrative høgskolekandidatstudiet eller tilsvarende studium ved andre høgskoler, kan søke opptak (lokalt) til årsstudiet i økonomi og administrasjon. Det må vedlegges vitnemål for fullført og bestått studium. Søknadsfrist er 15. mai. Studenter som tas opp til årsstudiet i økonomi og administrasjon og ønsker en bachelorgrad i økonomi og administrasjon, kan søke om å få tildelt graden. Det vil bli foretatt en individuell vurdering i forhold til om man oppfyller faglige og formelle krav til graden. Eksterne søkere må også dokumentere at de har gjennomført et større selvstendig arbeid på minimum 5 studiepoeng ved egen skole. Ved opptaket vil gjennomsnittskarakter på vitnemålet for økonomisk-administrativ utdanning bli lagt til grunn dersom det er flere søkere enn antall plasser. Antall ledige plasser vil avhenge av hvor mange av våre egne bachelorstudenter som skal fortsette i 3. år, samt hvor mange overflyttingsstudenter vi har. I tillegg til de norske bachelorstudentene, er det mange utenlandske utvekslingsstudenter på det tredje studieåret. I flere kurs foregår derfor undervisningen på engelsk. For utenlandske studenter som søker opptak til 3. år utenom våre utvekslingsprogrammer, kreves det TOEFL-test med poengscore på minimum 500 (papir-basert) eller minimum 170 (computer-basert), eller IELTS-test med minimumsscore på 5,0. Søkere fra de 5 nordiske land som har engelskkunnskaper som tilfredsstiller kravet for å søke opptak på universitet/høgskole og utenlandske studenter med engelsk som morsmål, er unntatt fra kravet. I tillegg kreves norskkunnskaper, enten Bergenstesten med minimum 450 poeng eller Norsk for fremmedspråklige, trinn 3, med karakteren 3,0 eller bedre. Studier i utlandet Økonomiutdanningen har avtaler om studentutveksling med flere høgskoler og universiteter i Europa, USA, Canada, Sør-Amerika og Australia. En oversikt over Økonomiutdanningens og HiOs partnerskoler finnes på følgende nettsted: http://www.hio.no/content/view/full/3361 og 3362 Studentene kan reise ut i det femte og/eller sjette semesteret. De som vil studere i utlandet, må velge fordypning i økonomi og administrasjon i det tredje studieåret. 9

Organisering og arbeidsmåter Krav til studieprogresjon Studiet er krevende og forutsetter at man er student på heltid. Det gis ikke tilbud om deltidsstudium. Studenter som har akseptert studieplass, kan bruke inntil to år utover normert studietid til å fullføre studiet. Se nærmere informasjon i heftet Viktig studieadministrativ informasjon. Også i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo finner du nærmere informasjon om studieretten, bl.a. når det gjelder tap av studierett. Vær spesielt oppmerksom på at man kan miste studieretten dersom man har brukt tre forsøk ved eksamen, og at man må vente tre år for å kunne søke nytt opptak til studiet. Forskriften regulerer også mulighetene for å innvilges permisjon i studiet. For å begynne i 2. studieår kan en maksimalt - etter ny/utsatt eksamen i august/september - ha ett hengefag fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt ha to hengefag fra 1. og 2. studieår for å begynne i 3. år. I motsatt fall må en vente med å fortsette i henholdsvis 2. eller 3. år, og man kan i så fall be om at plassen blir reservert til neste studieår, jf reglene om at man kan bruke inntil to år utover normert tid til å fullføre studiet. For studenter som får plassen reservert, er det en forutsetning at studenten innen neste studiestart tilfredsstiller kravet. Ved sykdom kan det i særskilte tilfeller gis dispensasjon fra regelen om maksimalt antall hengefag. For å ta eksamen i enkelte fag, forutsettes det at spesielle fag tidligere i studieløpet er bestått (eventuelt innvilget fritak for på grunnlag av tilsvarende kurs fra andre studier). Det vil være angitt i den enkelte kursbeskrivelse dersom det stilles slike krav. Så lenge en har studierett ved studiet, betaler en ikke eksamensvederlag for ny/utsatt eksamen, forbedring av karakterer eller andre enkelteksamener. Dette gjelder også studenter som er innvilget permisjon og studenter som har fått reservert plass i henholdsvis 2. eller 3. år til neste studieår. Arbeidsmåter Studentene har ansvar for egen læring. Dette krever både deltagelse i undervisningen, selvstendig arbeid og samarbeid med andre studenter. Studentene blir ved studiestart inndelt i grupper. Undervisningen blir gitt i varierende form ved bruk av forelesninger i auditorier, klasseromsundervisning, gruppearbeid og prosjektarbeid. Selv om det ikke er obligatoriske forelesninger, forutsettes det at studentene møter regelmessig til undervisningen. Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av det økonomisk-administrative studiet. Studentene oppfordres til å benytte datateknologien i arbeidet med lærestoffet i de fleste fag, og det forventes at man også ellers er fortrolig med PC-bruk, som for eksempel e-post og Fronter (se nærmere informasjon under avsnittet Informasjon/frister). Studentene får utdelt egen e-postadresse ved studiestart, og mye informasjon gis til studentene over e-post og Fronter. Prosjektarbeid er en viktig del av studentenes arbeid med lærestoffet, og i flere fag er det et krav for å kunne avlegge eksamen at man har fått godkjent et prosjektarbeid. I andre fag vil det bli vurdering underveis i form av for eksempel tellende prøver eller innlevering av oppgaver, eventuelt sammen 10

med en slutteksamen. Valg av studieretning og valgfag Det er felles opptak til det 3-årige bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og til det 3-årige revisorstudiet, men innen 1. mars i første studieår må studentene velge hvilket av disse to studiene de skal fortsette på. I tillegg må de som velger bachelorstudiet i økonomi og administrasjon velge valgfag innen denne datoen. Forkurs i matematikk Undervisningen i Matematikk bygger på et nivå tilsvarende 2MX, 2MZ fra videregående skole. Studenter som ikke har disse forkunnskapene, tilbys et forkurs i 1. semester. Mer om innholdet i forkurset finnes under kursbeskrivelsen for Matematikk. Pensum Den oppsatte pensumlitteratur i den enkelte kursbeskrivelse kan bli endret på kort varsel. Det er derfor viktig å holde seg orientert om hva som er pensum, for eksempel på forelesningene. Praksis Det er ikke praksis i studiet. Vurdering og eksamensordning I valg av vurderingsformer ser vi hvert studieår som en helhet. Vurderingsformer og arbeidskrav vil bli tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Som en generell regel vil tradisjonelle slutteksamener sees på som mest hensiktsmessig på innføringskurs med mange studenter, mens mappevurdering og andre vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i kurs med mindre grupper av studenter. Det vektlegges at studentene totalt sett i løpet av studieåret skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. Vi ser fagene i hvert studieår i sammenheng slik at arbeidsbyrden fordeles best mulig ut over hele studieåret for studentene. Ekstern sensor vil brukes aktivt for kontroll av studieopplegg og til vurdering av eksamen. Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra fag til fag avhengig av faglig og pedagogisk opplegg. Vurderingsformer/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte kursbeskrivelse. Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Eventuelt benyttes Bestått/Ikke bestått. Det vil være angitt i kursbeskrivelsen hvilket vurderingsuttrykk som brukes. Registrerte studenter blir når de semesterregistrerer seg og bekrefter sin utdanningsplan - automatisk oppmeldt til alle ordinære eksamener, jf fastsatt eksamensplan for det kull en tilhører, så fremt en ikke er innvilget permisjon eller har fritak for enkeltfag. Det er derfor viktig at man gir 11

beskjed til skolen dersom man slutter ved studiet, slik at man ikke blir stående oppmeldt til eksamener man ikke skal ta. En kan ikke velge å utsette eksamener til senere semestre, og en har heller ikke lov til å melde seg opp til eksamen på høyere nivå enn det årstrinnet en er registrert som student på. Når det gjelder klage på karakter vises det til 5-3 i Lov om universiteter og høgskoler, samt til informasjon om prosedyrene som er utarbeidet av høgskolen sentralt. Ved mappevurdering kan man normalt kun klage på endelig karakter på mappen. Dersom mappen inneholder deler som er av en slik art at bedømmelse ikke kan etterprøves, vil det normalt ikke være klagemulighet på mappen. I fag med mappevurdering, hvor det er oppgitt konkret hvor mange prosent den enkelte del i mappen skal utgjøre og det blir gitt en karakter for hver gjennomført del, kan det klages på de delkarakterer som kan etterprøves. Klagefrist gjelder i så fall i forhold til kunngjøring av sensur på den aktuelle delen. Studentene er forpliktet til å sette seg inn i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, Utfyllende regler for eksamen og annen informasjon som blir gitt i forbindelse med eksamen. Bruk av kalkulator ved eksamen Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat. Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter. Eksternt utstyr kan ikke brukes under eksamen, slik som ekstra minne- og kassettfunksjon. Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett. Kalkulatoren skal ikke avgi lyd. Kalkulatorminnet skal tømmes før eksamen. Unntak: Ved eksamener hvor det er tillatt med alle skrevne og trykte hjelpemidler er det ikke nødvendig å tømme minnet. Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides før den enkelte eksamensperiode. Arbeidskrav Arbeidskrav er knyttet opp mot eksamensretten, og dersom arbeidskravet ikke er godkjent vil man bli nektet adgang til eksamen i faget. Det kan være forprøve, prosjektarbeid eller annet. Eventuelle arbeidskrav vil være angitt i den enkelte kursbeskrivelse, og det er viktig at studentene gjør seg kjent med disse så snart det enkelte kurs starter. Prosjektarbeid og andre arbeidskrav må leveres/gjennomføres innen fastsatte frister. Overskridelse av fristen medfører at en ikke får avlegge eksamen i faget. Faglærer vil gi beskjed om frist. For mer informasjon om arbeidskrav viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon, bl.a. i tilfeller hvor det er innført nye arbeidskrav. Vitnemål For fullført og bestått studium utstedes vitnemål med tittelen Bachelor i økonomi og administrasjon. De som har tatt fordypning i Samfunnsøkonomi eller Organisasjon og ledelse, vil få med dette som undertittel. Studenter som er innvilget fritak i enkeltfag, vil på vitnemålet få påført FRITATT for faget. Det overføres ikke karakterer fra andre skoler. 12

Dersom en tar hele eller store deler av studiet som privatist, uten tidligere å ha vært tatt opp som ordinær student ved Økonomiutdanningen, har man også rett til vitnemål dersom fag tatt ved andre utdanningsinstitusjoner godkjennes og en til sammen har dekket alle fagene i henhold til vår studieplan og ellers tilfredsstiller kravene i henhold til høgskolens forskrift om bachelorgrader. Det samme gjelder for studenter som er overflyttet fra andre høgskoler. For studenter som er tatt inn på årsstudiet i økonomi og administrasjon (3. år) vil det derimot bli foretatt en individuell vurdering om hvorvidt man fyller de faglige krav til bachelorgraden og til høgskolens generelle krav til en bachelorgrad. På et eventuelt bachelorvitnemål vil de to første årene bli innpasset som ekstern utdanning for søkere som er tatt inn på årsstudiet. Fritak i fag/overflytting fra andre skoler Studenter som har tatt ett eller to år av et tilsvarende studium ved andre høgskoler, kan fortsette sine studier ved Økonomiutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Dette kan gjøres på to måter. En kan enten søke opptak til 1. år på ordinært vis gjennom Samordna Opptak, og deretter søke fritak for de fag som er avlagt ved andre høgskoler. Man vil da kunne starte direkte på vårt andre år dersom en etter fritaksbehandlingen mangler maksimalt ett fag fra vårt første år. For å kunne starte direkte i tredje år kan en maksimalt mangle to fag. Det er imidlertid enkelte fag i 2. og 3. år man ikke får tatt, før visse fag på lavere årstrinn er besått. Eventuelle fag en mangler fra vårt første eller andre år, må tas før det kan utstedes vitnemål. Frist for å søke om fritak er 5. september, og det søkes samlet for alle fag en ønsker fritak for. Se heftet Viktig studieadministrativ informasjon for mer informasjon i forbindelse med fritak. En annen mulighet er å søke overflytting til 2. eller 3. år ved å søke direkte til høgskolen og ikke via Samordnet opptak. Overflytting er kun aktuelt dersom en har bestått henholdsvis 1. eller 1. og 2. år av samme studium ved en annen offentlig høgskole i Norge. Øvrige må søke via Samordna opptak. Studenter som overflyttes fra andre skoler må dokumentere at de har 5 studiepoeng selvstendig arbeid fra tidligere skole, dersom de ikke tar Samfunnsvitenskapelig metode hos oss, jf kravene i høgskolens bachelorforskrift om selvstendig arbeid. Ved søknad om overflytting må det vedlegges karakterutskrift og kopi av studieplanen som viser fagsammensetning/oppbygning av studiet. Eventuelt kan man søke opptak til Årsstudium i økonomi og administrasjon dersom man har bestått 2-årig økonomisk-administrativ høgskolekandidatstudium eller tilsvarende utdanning som i all hovedsak dekker de to første årene av bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Årsstudiet tilsvarer 3. år ved vårt bachelorstudium, men studentene er ikke nødvendigvis kvalifisert for bachelorgraden etter bestått årsstudium. Dette vurderes individuelt på grunnlag av søknad. For mer informasjon om overflytting til høgskolen vises det til følgende nettside: http://www.hio.no/content/view/full/31805 Regelverk og utfyllende bestemmelser Det vises for øvrig til Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, Utfyllende bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av eksamen ved Høgskolen i Oslo. Disse finner du på nettet http://www.hio.no/content/view/full/5448 13

I tillegg viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon utarbeidet ved avdelingen. Dette heftet utdeles til alle nye studenter ved studiestart, og det omfatter en del viktige frister samt presiseringer rundt forhold hvor det ofte oppstår spørsmål eller misforståelser blant studentene. Studieadministrativ informasjon gis hovedsakelig til studentene via Fronter (vårt elektroniske kommunikasjonsverktøy) eller via e-post. I enkelte tilfeller kunngjøres informasjon ved oppslag eller deles ut. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg ajour med den informasjon som blir gitt. I all hovedsak vil nødvendig informasjon samt frister være oppgitt i heftet "Viktig studieadministrativ informasjon. En student som ikke overholder en frist, vil normalt ikke få sin sak behandlet. Ved sykdom eller annet fravær må derfor studenten sørge for å ta kontakt med servicesenteret eller en annen student som kan opplyse om gitt informasjon. Tilsvarende gjelder for studenter som er i utlandet som utvekslingsstudenter. Det kan i særlige tilfelle gjøres unntak. 14

Kursbeskrivelser Her følger en oversikt over fagene i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon: FAGBETEGNELSE Studie- Status poeng Bedriftsøkonomisk analyse m/ikt 20 Obligatorisk Investering og finansiering 10 Obligatorisk Operasjonsanalyse 10 Valgfag Finansregnskap med årsoppgjør 10 Valgfag Rettslære 10 Obligatorisk Stats- og forvaltningsrett 10 Valgfag Mikroøkonomi I 5 Obligatorisk Makroøkonomi og offentlig økonomi 10 Obligatorisk Mikroøkonomi II 10 Valgfag Matematikk 5 Obligatorisk Matematikk II 10 Valgfag Statistikk 5 Obligatorisk Samfunnsvitenskaplig metode 10 Obligatorisk Markedsføring 5 Obligatorisk Organisasjon I 10 Obligatorisk Organisasjon II 5 Obligatorisk Foretaksstrategi 5 Obligatorisk Praktisk kommunikasjon og organisasjon 10 Valgfag Negotiations and influencing 10 Valgfag English 1 (høst) 10 Valgfag English 1 (vår) 10 Valgfag English 1 (høst og vår) 20 Valgfag Fransk 10 Valgfag Finansstyring 10 Fordypning Strategiøkonomi 10 Fordypning Engelsk II: International Business Communication 10 Fordypning International Marketing 10 Fordypning International Economics 10 Fordypning International Finance 10 Fordypning Strategic Analysis 10 Fordypning Ledelse 10 Fordypning Internasjonale rettsforhold 10 Fordypning Bacheloroppgave 10 Obligatorisk Arbeidsrett 15 Bachelor ORGLED Organisasjonsutvikling og prosjektstyring 15 Bachelor ORGLED Ledelse og personalansvar 15 Bachelor ORGLED 15

Økonomisk organisasjonsteori og strategi 15 Bachelor ORGLED Prosjektoppgave 15 Bachelor ORGLED obligatorisk Konjunkturer, ledighet og økonomisk politikk 10 Bachelor Samfunnsøk. obligatorisk (UiO) Vekst og næringsstruktur 10 Bachelor Samfunnsøk. obligatorisk (UiO) Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk 10 Bachelor Samfunnsøk. (UiO) 16

NBED04H Bedriftsøkonomisk analyse m/ikt Gjelder for: 2006-2007 Semester: Første og Studium: Studiepoeng: 20 andre Bachelor obligatorisk Fagansvarlig: I. Aasbø Mål Studentene skal få innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne såvel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenheng. Studentene skal få grunnleggende kunnskaper om finansregnskapet og bokføringen av dette, herunder øvelse i årsoppgjør. En viktig del av kurset er å gi studentene innsikt i ulike modeller for driftsregnskap og budsjett, herunder oppøve forståelsen for modellene og drøfte ulike vurderingsproblemer i tilknytning til disse. Videre inngår å oppøve forståelsen for økonomistyring ved hjelp av budsjetter og driftsregnskap samt forståelsen for hvilke data fra driftsregnskapet som er relevante og irrelevante i ulike beslutningssituasjoner. Oppøving i evnen til å analysere data fra finansregnskapet er også en viktig del av arbeidet i dette faget. Faget skal også gi forståelse av hvor viktig bruk av IKT i bedriftsøkonomisk sammenheng er, herunder grunnleggende teoretisk innsikt og øvelse i programvare innen tekstbehandling, regneark, presentasjon og bruk av internett. Innhold Kurset består av tre delemner. Beskrivelse av disse: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse og innsikt om, og øvelse i bruk av IKT: Mål: Emnet skal gi de første og nødvendige grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode samt en oversikt over funksjonene i foretaket som økonomisk enhet. Hovedvekten legges på å øve inn bedriftsøkonomisk tankegang. Emnet skal være generelt og anvendelig for alle bransjer. Man skal forstå innholdet i aktuelle begreper og teorier, og gis innsikt i hvordan økonomistyringsdata kan benyttes til kontroll og beslutninger, og kunne utnytte dette i praksis. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om hvordan en datamaskin fungerer, og hvordan den kan brukes i forbindelse med nyttig programvare. Faglige elementer som dekkes: Bedriften og dens plass i det økonomiske system Økonomifunksjonens rolle og plass i bedriften Enkle investeringskalkyler Kostnads- og inntektsteori 17

Tilpasninger under ulike markedsformer Kalkulasjon og driftsregnskap Kalkyleformer Selvkost- og bidragsmetode Ulike driftsregnskapsformer Normalkostregnskap Standardkostregnskap Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) Internprising Noen spesielle beslutningsproblemer Kostnads-, resultat- og volumanalyse Optimalisering under restriksjoner Budsjettering Likviditetsstyring Datamaskinens oppbygging og virkemåte Opplæring i bruk av programvare for: Tekstbehandling Regneark Presentasjon Nettlesing Emnebeskrivelse i Grunnleggende regnskap Mål Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper om finansregnskapet og føringen av dette, herunder forståelse av begrepene utgifter, kostnader, utbetalinger, inntekter og innbetalinger samt beholdninger. Det skal dessuten legges stor vekt på å vise sammenhengen mellom transaksjonene og deres påvirkning på resultat og balanse. Studentene skal gjennomføre enkle årsoppgjør og kunne foreta ordinære årsoppgjørsposteringer med skatteberegninger og disponering av overskudd. Faglige elementer som bør dekkes: Regnskapets oppbygging, standard kontoramme og plan Registrering av forretningstransaksjoner MVA, arbeidsgiveravgift, skattetrekk og skattebetaling Transaksjonsprinsippet, sammenstillingsprinsippet og andre grunnleggende regnskapsprinsipper Avskrivninger Andre periodiseringer og avsetninger Generelle verdivurderingsregler for omløpsmidler og anleggsmidler Presentasjon av resultat og balanse etter regnskapsloven 18

Emnebeskrivelse i Finansregnskap med analyse Mål Emnet skal gi en grunnleggende innsikt i finansregnskapets oppbygging og rammebetingelser, gi en forståelse for og nødvendige kunnskaper i å behandle sentrale regnskapsmessige måleproblemer, utarbeide kontantstrømoppstilling og foreta regnskapsanalyse. Faglige elementer som bør dekkes: Krav til regnskapet Regnskapet som informasjonskilde Oppstillingsplanen for regnskapet, regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk Lover og regler knyttet til verdsettelse av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader Kontantstrømoppstillingen Sammenhengen mellom regnskap og skatt Regnskapsanalyse med nøkkeltallsanalyse av lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet Organisering og arbeidsmåter Det undervises hovedsakelig i plenumsforelesninger, men også gruppepresentasjoner vil benyttes. I tillegg gis det noe veiledning i grupper. Mye veiledning foregår gjennom internett. Arbeid med oppgaver er en vesentlig del av kurset. Som en del av kurset inngår et større prosjektarbeid i vårsemesteret. Stemplet og signert prosjektarbeid kan brukes som hjelpemiddel til eksamen, og er en forutsetning for å kunne besvare store deler av eksamen. Alle studenter skal i grupper i løpet av året lage en IKT-basert presentasjon i et bedriftsøkonomisk eller IKT-basert emne. Arbeidskrav Ingen Vurdering I vurderingen inngår en mappe og en skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Mappen teller 40 % og skriftlig eksamen teller 60 %. Mappen består av tre deler: temapresentasjon i gruppe (se ovenfor), 3-timers innleveringsoppgave (desember) og 1-times innleveringsoppgave (mars). Begge innleveringsoppgavene skjer ved bruk av PC på skolen. Nærmere informasjon om innhold og praktisk opplegg, samt dato vil bli gitt av faglærer. Det gis tilbakemelding etter hver del av mappen, men endelig karakter fastsettes til slutt. For å bestå mappen, må man ha deltatt på alle tre delene. Ved sykdom på presentasjonen, vil det bli gitt en ny mulighet i høstsemesteret. For studenter som ikke består mappen eller ønsker å forbedre karakteren, vil det i vårsemesteret bli gitt tilbud om nye innleveringsoppgaver. Faglærer gir beskjed om dato. Studenter som fortsatt ikke har bestått mappen eller ønsker å forbedre karakteren, må ta mappen på nytt sammen med neste kull. Alle tre delene må i så fall tas på nytt. Det gis graderte karakterer. For å bestå faget, må både mappe og skriftlig skoleeksamen være bestått. Man kan ta skriftlig eksamen selv om mappen ikke er bestått. Skriftlig skoleeksamen arrangeres i mai-juni. Det benyttes intern og ekstern sensor ved den skriftlige skoleeksamenen, og intern sensor ved mappeevalueringen. 19

Pensum Sending, Aage Grunnleggende regnskap, 2. utg. Fagbokforlaget Sending, Aage. Arbeidshefte i årsregnskap og regnskapsanalyse, 4. utg. Fagbokforlaget Sending, Aage. Innføring i bedriftsøkonomi, 4. utg. Fagbokforlaget Sending, Aage. Arbeidsbok til innføring i bedriftsøkonomi, 4. utg. Fagbokforlaget Sending, Aage. Driftsregnskap og budsjettering, 2. utg. Fagbokforlaget Sending, Aage. Arbeidshefte til driftsregnskap og budsjettering, 5. utg. Fagbokforlaget Sending, Aage. Case i bedriftsøkonomisk analyse, 4. utg. Fagbokforlaget Diverse materiell liggende på fagets nettside. 20

NINV05H Investering og finansiering Gjelder for: 2006-2007 Semester: Studium: Studiepoeng: 10 Tredje Bachelor obligatorisk Fagansvarlig: Ivar Bredesen Mål Kurset skal gi innføring i og grunnleggende forståelse av både kvalitative og kvantitative problemer innen foretakets investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet skal gi en innføring i fagets grunnleggende forutsetninger og angi et korrekt fundament for metoder og vurderinger i faget Innhold Budsjettering av kontantstrømmer Investeringskalkyler Verdsetting av obligasjoner Før og etter skatt-kalkyler Nominelle og reelle kalkyler Usikkerhet i real- og finansinvesteringer Finansieringskilder og kapitalmarkeder Effektiv rente Kapitalmarkedsteori Fastsettelse av avkastningskrav Styring av arbeidskapital Introduksjon til opsjonsprising Organisering og arbeidsmåter Det undervises hovedsakelig i plenumsforelesninger. Studentene vil i tillegg arbeide med løsning av oppgaver i selvstendige arbeidsgrupper. Forkunnskaper/sammenheng med andre fag Kurset bygger på Bedriftsøkonomisk analyse, Samfunnsøkonomi (mikro) og Statistikk. Arbeidskrav Det kreves at Bedriftsøkonomisk analyse er bestått før eksamen avlegges. Vurdering Individuell skriftlig eksamen over 6 timer avholdes i slutten av semesteret. I karaktersetting benyttes graderte karakterer. Ekstern sensor vil sammen med faglærer sensurere besvarelsene. Pensum Bredesen, Ivar. 2005. Investering og finansiering. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag, kap.1-15 Artikler og handouts 21

NOPA06V Operasjonsanalyse Gjelder for: 2006-2007 Semester: Fjerde Studium: Studiepoeng: 10 Bachelor valgfag Fagansvarlig: Ivar Bredesen Mål Kurset gir innsikt i kvantitative metoder for å finne optimale løsninger på bedriftsøkonomiske beslutningsproblemer. Eksempler på slike er: Produksjonsplanlegging, porteføljeforvaltning, valg av reklamemedier i markedsføring, logistikkplanlegging. Metoder for håndtering av usikkerhet i slike problemer utgjør en vesentlig del av faget. Studentene vil etter endt kurs kunne formulere problemer, løse dem ved hjelp av datamaskin (Excel med tillegg) og tolke resultatene. Innhold Prediksjoner Lineær programmering Heltallsoptimering Lagermodeller Beslutningsteori Simulering Køteori Transportmodeller Organisering og arbeidsmåter Det undervises dels i plenumsforelesninger og dels gjennom studentveiledning. Studentene vil i tillegg arbeide med løsning av oppgaver i selvstendige arbeidsgrupper. Som en del av kurset inngår et obligatorisk prosjektarbeid som kan løses selvstendig eller i grupper på to eller tre studenter. Forkunnskaper/sammenheng med andre fag Kurset bygger på Bedriftsøkonomisk analyse og har sammenheng med Investering og finansiering og Statistikk. Arbeidskrav/ Fagkrav Godkjent/fullført prosjektarbeid og bestått bedriftsøkonomisk analyse er betingelser for å gå opp til eksamen. Vurdering Det avholdes individuell skriftlig eksamen på 4 timer i slutten av semesteret. Besvarelsene vurderes av faglærer og en ekstern sensor, som fastsetter karakterene i fellesskap. Den eksterne sensoren deltar i arbeidet med å kvalitetssikre eksamensoppgavene. Det benyttes graderte karakterer. Pensum Render, B., Stair, R. M. og Hanna, M. E.: Quantitative Analysis for Management (9. ed. Prentice Hall Utdelt materiale 22

NRE04H Rettslære Gjelder for: 2006-2007 Semester: Første og Studium: Studiepoeng: 10 andre Bachelor obligatorisk Fagansvarlig: A. J. Hofslett Mål Studentene skal få kunnskaper om rettsregler, deres formål, deres funksjoner og konkrete innhold innenfor sentrale områder i samfunnet, særlig i tilknytning til den økonomiske virksomhet. Videre skal studentene få trening i å analysere, vurdere og løse rettslige konflikter. Innhold Rettskildene Innføring i forfatningsrett Kontraktsrett Erstatningsrett Pengekravsrett Kjøpsrett Arbeidsrett Panterett og kausjonsrett Eiendoms-, tings- og konkursrett (kort innføring) Familie- og arverett Organisering og arbeidsmåter Antall undervisningstimer er ca. 80. Undervisningen veksler mellom forelesninger, dialog og gruppearbeid. I løpet av kurset vil det bli gitt en rekke praktikumsoppgaver. Disse skal løses enten i grupper eller av den enkelte. Gjennomgang av oppgavene vil bli gitt i plenum og til flere oppgaver vil løsningsforslag bli utlevert. Forkunnskaper/sammenheng med andre fag Ingen forkunnskaper. Faget har nær sammenheng med samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomisk analyse. Arbeidskrav/Fagkrav Ingen Vurdering Det avholdes skriftlig eksamen over 4 timer ved slutten av andre semester for studenter som har valgt bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Studenter som har valgt revisorstudiet, fortsetter med faget i 2. år og avlegger eksamen først etter tredje semester. Se kursbeskrivelse for Rettslære for revisorer. Eksamensbesvarelsene vil bli sensurert av faglærer og ekstern sensor. Det benyttes graderte karakterer. Pensum Gundersen, Fredrik Frank. 2003. Jus for økonomer, unntatt kapittel 10, 11 og 15 23

NSFVR05H Stats- og forvaltningsrett Gjelder for: 2006 2007 Semester: Tredje Studium: Studiepoeng: 10 Bachelor valgfag Fagansvarlig: A.J. Hofslett Mål Formålet med faget forvaltningsrett er å gjøre studentene kjent med rettsreglene omkring forvaltningsmyndighetenes virksomhet og deres utøvelse av forvaltningsmyndighet. I statsretten skal studentene få kunnskap om statssystemets juridiske oppbygning og grunnleggende kjennskap til reglene om de høyeste statsorganer, om deres oppgaver og myndighet og deres forhold til hverandre. Innhold Forvaltningsrett: Saksbehandlingsregler Offentlighetsloven Kontroll av forvaltningen Statsrett: Valgsystemet Stortinget (organisasjon og arbeidsoppgaver) Regjeringen (organisasjon og oppgaver) Forholdet Storting og Regjering Domstolen (organisasjon og oppgaver) Organisering og arbeidsmåter Det undervises ca. 45 timer. Undervisningen veksler mellom forelesninger, dialog og gruppearbeid. Forkunnskaper/Sammenheng med andre fag Faget har sammenheng med fagene rettslære, samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomisk analyse, investering og finansiering og organisasjon. Fagkrav Bestått rettslære kreves for å få avlegge eksamen. Vurdering I vurderingen inngår en mappe og en skriftlig skoleeksamen. Mappen teller 40% av endelig karakter, mens skoleeksamen teller 60%. I mappen inngår to arbeider, som vurderes av faglærer. Ekstern sensor godkjenner opplegget for mappevurderingen. Skoleeksamenen vurderes av intern og ekstern sensor. Både mappe og skoleeksamen må bestås for å bestå faget. Graderte karakterer benyttes. Ved ny/utsatt eksamen tas den delen (mappen eller skoleeksamen) som ikke er bestått. 24

Pensum Kommentarutgavene til offentlighetsloven og forvaltningsloven Andenæs, Johs.: Statsforfatningen i Norge. Siste utg. Oslo:Universitetsforlaget. 25

NMIK06H Mikroøkonomi I Gjelder for: 2006-2007 Semester: Studium: Studiepoeng: 5 Første Bachelor obligatorisk Fagansvarlig: Robert G. Hansen Mål I mikroøkonomi I er målet at studentene skal gis en innføring i hvordan den økonomiske tilpasningen til bedrifter og husholdninger kan beskrives og analyseres, samt teori for samspillet mellom disse i ulike markedsformer. Studentene skal beherske det grafiske og matematiske analyseapparatet for konsumentens beslutninger basert på priser og inntekt, samt analyseapparatet for produsentens driftsbeslutninger under ulike målsettinger (profittmaksimering, kostnadsminimering) og markedsformer (fullkommen konkurranse, monopol). Studentene skal også øves i forståelsen av hvordan ulike former for offentlige inngrep virker på enkeltaktørenes tilpasning og prisdannelsen i markedet. Innhold Konsumentteori Produksjonsteori Elementær markedsteori (frikonkurranse, monopol, prisdiskriminering) Effektiv ressursbruk Virkninger av offentlige inngrep i markeder (prisreguleringer, avgifter/subsidier) Organisering og arbeidsmåter Det undervises i plenumsforelesninger og i mindre grupper. I tilknytning til forelesningene blir det gitt oppgaver som til dels blir gjennomgått av faglærer. Forkunnskaper/ Sammenheng med andre fag Kurset bygger på Matematikk. Arbeidskrav/ Fagkrav Ingen Vurdering Individuell skriftlig eksamen på 3 timer i slutten av første semester. I karaktersettingen benyttes graderte karakterer. Eksamensbesvarelsene blir bedømt både av intern og ekstern sensor. Litteratur og pensum Pindyck & Rubinfeld.: Microeconomics, kap. 1-4, 6-11, Prentice Hall. Siste utgave. Obligatorisk Hansen, Robert G.2005. Pristeori, studieguide fra BI Nettstudier. Anbefalt 26

NMAK07V Makroøkonomi og offentlig økonomi Gjelder for: 2006-2007 Semester: Studium: Studiepoeng: 10 Andre Bachelor obligatorisk Fagansvarlig: Robert G. Hansen Mål I makroøkonomi får studentene en innføring i hvordan den økonomiske aktiviteten i et land kan måles og forklares. Teori for økonomisk vekst forklarer den langsiktige økonomiske utviklingen i samfunnet, mens modeller som tar for seg årsaken til og virkningen av konjunktursvingninger tar utgangspunkt i et kortsiktig tidsperspektiv. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Eksempelvis forklares virkninger av endringer i renten på kronekursen, driftsbalansen og aktivitetsnivået i økonomien. Kurset tar også for seg uilke modeller som kan brukes til å forklare inflasjon, og hvorfor mange sentralbanker styrer etter bestemte inflasjonsmål i pengepolitikken. I offentlig økonomi belyses den offentlige sektors rolle når det gjelder å utnytte samfunnets begrensede ressurser mest mulig effektivt. Først redegjøres det for hva som skal til for at frie markeder skal gi et samfunnsøkonomisk effektivt resultat (generell likevekt). Deretter studeres ulike typer markedssvikt, og hva myndighetene eventuelt kan gjøre for å korrigere markedene. I denne sammenheng behandles ulike problemer knyttet til asymmetrisk informasjon, kollektive goder og eksterne virkninger. Innhold Makroøkonomi Nasjonalregnskap Økonomisk vekst Strukturell arbeidsledighet Konjunkturmodeller og virkningen av finans- og pengepolitikk Inflasjon Aktuelle økonomiske problemstillinger Offentlig økonomi Generell likevekt Asymmetrisk informasjon Kollektive goder Eksterne virkninger Organisering og arbeidsmåter Det undervises i plenumsforelesninger og i mindre grupper. I tilknytning til forelesningene blir det gitt oppgaver som til dels blir gjennomgått av faglærer. Det blir også gitt innleveringsoppgaver. 27