Kartlegging av amerikansk hummer (Homarus americanus) i Oslofjorden. (Foreløpig rapport. Endelig rapport vil bli utarbeidet etter sesonglukking av hummerfisket i Oslofjorden) Gro I. van der Meeren, Austevoll havbruksstasjon, Havforskningsinstituttet, 5392 Storebø Kees O. Ekeli, Akvariet i Bergen, PB 1870, 5817 Bergen Sammendrag I 1999 ble det levert to hummere fra Bunnefjorden til Akvariet i Drøbak. Grunnen var at hummerne var avvikende i utseende. Både morfologi og genetiske analyser viste at de var amerikanske hummere (Homarus americanus). Akvariet i Bergen, sammen med Havforskningsinstituttets, tok initiativ til Kartlegging av amerikansk hummer i Oslofjorden. Det ble i august 2000 etablert et nettverk mellom Akvariet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Akvariene i Drøbak og Risør, Oslofjorden Fiskerlag og Fiskeridirektoratet, Region Skagerakkysten. I ettertid er Akvariet i Ålesund, Møreforsking og Universitet i Trondheim koblet inn. Til første uke i desember er det registrert 24 hummere. Åtte, levert til Drøbak, Flødevigen ved Arendal og Ålesund, har alle morfologiske trekk som renrasete amerikansk hummer. Fangstene har vært små, men innblanding av amerikansk hummer er et nasjonalt problem. Registreringene viser en opphopning ved større byer, særlig med internasjonal flyplass like ved. Regelverket ved import av levende hummere er tilsynelatende i liten grad fulgt opp. Det vil være behov for en løpende overvåking av kysten med særlig tanke på nyutsatt, importert hummer, i tillegg til lokale undersøkelser for å se om det kan forkomme hybrider i de områdene det nå er påvist gjentatte utsettinger over mange år, slik som i indre Oslofjord. Austevoll / Bergen desember 2000. 1
Historikk: I november 1999, ble det levert to hummere fra Bunnefjorden ved Oslo til Akvariet i Drøbak. grunnen var at lokale fiskere syntes hummerne var avvikende i utseende. Akvariet tok kontakt med Akvariet i Bergen ved Kees Ekeli, som igjen tok kontakt med Havforskningsinstituttet ved Gro I. van der Meeren, for å vurdere hva slags hummere det var. Både morfologiske trekk og genetiske analyser viste at det var amerikanske hummer (Homarus americanus) som var innlevert. Begge var hunner og en hadde egg som var i klekkefasen. Hummerne er i ettertid tatt i forvaring i utstillingen ved de to akvariene. Hummerne var så små at de neppe var utsatt, men kanskje klekket ut lokalt. Dette er bekymringsfullt, da det kan bety at det kan finnes tilstrekkelig av denne fremmede arten til at den reproduserer seg. Problemene rundt slike introduksjoner av en konkurrent til opprinnelige arter er, kort fortalt, at det kan ha negativ innvirkning gjennom økt konkurranse om mat, skjul og partnere, hybrider med redusert forplantningsevne, og en adgang for sykdom som ikke forekommer hos den opprinnelige arten. I tillegg kommer også potensielle negative ringvirkninger på bunndyrsamfunnet generelt (se Fisken og Havet nr 2, 2000 og Marmenell nr 1, 2000). Akvariet i Bergen tok initiativ til videre aksjon, for å finne ut hva fangsten av amerikansk hummer i Norge kunne innebære. Dette resulterte i to søknader: a) Kartlegging av amerikansk hummer i Oslofjorden der 250 000 kr ble søkt dekket gjennom Fiskeridirektoratet, og b) Samkvem mellom amerikansk og europeisk hummer, der 258 000 kr ble søkt fra Norges forskningsråd. Akvariet i Bergen vil i tillegg bidra til begge prosjektene med egeninnsats av omtrent samme verdi. Prosjektene ble utformet av forsker Gro I. van der Meeren fra Havforskningsinstituttet, i samråd med Kees O. Ekeli og Stig Sægrov ved Akvariet i Bergen, og sendt medio desember 1999. Kartlegging Oppstart I juli 2000 bevilget Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet i felleskap midlene til kartleggingsundersøkelsen av amerikansk hummer i Oslofjorden. Det ble i august 2000 etablert et prosjektnettverk der Havforskningen samarbeider med Akvariet i Bergen, Akvariet i Drøbak og Akvariet i Risør, Oslofjorden Fiskerlag og Fiskeridirektoratet, Region Skagerakkysten. Sekretær ved Oslofjorden Fiskerlag har stilt opp som koordinator og formidler mellom fiskerne og prosjektledelsen. Både Fiskeridirektoratets regiondirektør i Kristiansand og fiskerikontoret i Fredsrikstad har vist stor interesse for prosjektet, gjennom informasjon og tilrettelegging for innsamlingen. I ettertid er også Akvariet i Ålesund, Møreforsking og Universitet i Trondheim, ved Trondhjems biologiske stasjon koblet inn. Havforskningsinstituttet har faglig ansvar, mens Akvariet i Bergen har prosjektledelse og ansvar for drift av prosjektet. Rutiner for innsamling av dyr og fangst informasjon er utarbeidet og gjort kjent for alle samarbeidspartene. Det er trykt opp en etterlysningsplakat med bilder, beskrivelse og telefonnumre til prosjektledelsen. Her var det også bekjentgjort at ved bekreftelse av innlevert amerikansk hummer, vil fiskeren få betalt for hummeren og en økonomisk belønning i tillegg. 2
Plakaten ble distribuert til fiskemottak og andre aktuelle steder over hele Oslofjordområdet, i tillegg til å bli sendt ut som en pressemelding. Godkjente mottakssteder for levende hummer på Øst-og Sørlandskysten blir ved Akvariet i Drøbak, Vasser Fiskemottak, Akvariet i Risør og Flødevigen Forskningsstasjon. Her er det personer med opplæring i å skille artene. Ved tvil, så blir hummeren likevel tatt i mot, for å avgjøre art ved genetisk analyse. Skulle noen amerikansk eller mulig amerikansk hummer dukke opp andre steder i landet, så er Akvariet i Ålesund, Møreforsking og Universitetet i Trondhjem, ved Trondhjems biologisk stasjon spesielt varslet om kartleggingsprosjektet og registreringsrutinene. Gjennom pressemelding og en serie intervjuer med media, er det spredt informasjon til folk flest, om at Akvariet i Bergen eller Havforskningsinstituttet kan kontaktes av enhver som har spørsmål eller fangster som vedkommende lurer på. Fiskeridirektoratet ga dispensasjon fra minstemålsbestemmelsene samt reglene for fangstsesong for fire utvalgte fiskere, som vil levere mulig amerikansk hummer fra sine områder, som ligger i Bunnefjorden, innerst i Oslofjorden og ytterst ved Hvaler og Tjøme/Nøtterøy. Disse startet et systematisk fiske fra 1 september, der hele fangsten dagbokføres og all amerikansk hummer leveres til Akvariet i Drøbak. På grunn av små fangster ble en merke/gjenfangst undersøkelse i Bunnefjorden henlagt. Disse fiskerne fikk kun 34 hummere samlet gjennom hele september. Dette ikke var tilstrekkelig hummer til å merke, for å få gjennomføre en pålitelig bestandsanalyse. Ved Hvaler ble det registrert 84 hummere samme tid, men da dette er utenfor område der det er sikre registreringer av amerikansk hummer, var bestandsanalyse ikke prioritert. Gjennom Norges dykkerforbund og dykkertidsskrifter, er observasjoner fra dykkere er ønsket velkomne. Det er samtidig lett gjort for dykkeren å ta feil ved artsbedømmelsen og dessuten er faren for å rive av klør stor. Vi finner det derfor tilrådelig å gjøre det klart at det ikke er anledning for dykkerne å fange inn hummer, uansett art. Derimot vil det lokale fiskerlaget være takknemlig for informasjon, så de kan sette ut teiner der dykkere eventuelt har sett hummer som kan være av amerikansk avstamning. Ved åpningen av hummerfisket i oktober, var etterlysningen etter amerikansk hummer så langt vi har erfart alminnelig kjent langs kysten av Oslofjorden og sørlandskysten, samt over store deler av vestlandet. Kees Ekeli fulgte oppstarten ved å reise rundt til fiskere i Østfold og Akershus og være tilgjengelig med informasjon og veiledning. All innsamlet hummer merkes individuelt og holdes levende. Det er nå adgang for publikum til å se amerikansk hummer på utstilling i alle de involverte akvariene. Genetiske prøver og hummer som ikke trenges til utstilling, blir i månedsskiftet november/desember overført til Akvariet i Beregn, der den skal lagres for genetiske og helsemessige undersøkelser og mulig bruk i atferdsforsøk. I tillegg til mikrosatelitt elektroforese analyser, vil det også bli foretatt DNA analyser ved Havforskningsinstituttet. Dette i samarbeid med forsker Knut Jørstad, som også er med i EU-prosjektet GEL (Genetisk kartlegging av hummer i Europa). Resultat Fram til 1 desember er det tatt i mot inn 24 hummere av mottaksstedene, 6 til Drøbak (inkl. de 2 fra 1999), 6 til Vasser, 6 til Risør, 3 til Flødevigen biologiske stasjon i Arendal, 2 til hummerklekkeriet på Kvitsøy, som samarbeider med Havforskningsinstituttet, og 1 til Ålesund. I tillegg er det rapportert om 4 hummere til, 3 ved Risør og 1 ved Kristiansand, som ikke er levert til mottaksstasjonene (se vedlagt fil am.hummer kart des 2000.doc ). 3
Åtte av disse har alle morfologiske trekk på at de er renrasete amerikansk hummer (se tabell) og regnes som meget sikre funn, selv om den genetiske testen gjenstår. I tillegg har vi en som har den karakteristiske rostrumtaggen, men ingen andre trekk, og 12 har farger som minner om den typiske fargen på amerikansk hummer, men ingen andre amerikanske trekk. Disse er vi mindre sikre på, og avventer de genetiske analysene. Eventuelle hybrider kan være vanskelig å artsbestemme, og hummer er uansett en art med stor fargevariasjon. Tabell over antatt amerikanske hummere fanget i norske farvann 1999-2000. De åtte første (fet font) regnes som sikre funn. Resten er mindre sikre, men det vil bli foretatt genetisk analyse av alle. Nr. Dato Dyp Redskap Sted Total (m) lengde (cm) Kjønn Utrogn Hvite felt Farge Ventral rostrum pigg 1 nov.99 Hummerteine Bunnefjorden 24,2 Hunn Nei Nei Brun/grønn Ja 2 nov.99 Hummerteine Bunnefjorden 27,5 Hunn Ja Nei Brun/grønn Ja 3 jul.00 Ikke opplyst Lillesand 30 Hunn Nei Nei Brun/grønn Ja 4 sep.00 5 Åleruse Slemmestad 27,9 Hunn Nei Nei Brun/grønn Ja 5 sep.00 5 Åleruse Sandefjord 28,8 Hann x Nei Brun/grønn Ja 6 mai.00 60 Garn Kristiansand ca. 29 Hunn Inn Nei Brun/grønn Knekt 7 sep.00 Ikke opplyst Ålesund? Hann x Nei Brun/grønn Ja, 2 stk 8 okt.00 Hummerteine Kristiansand Ikke innlevert Brun/grønn Ja 9 sep.00 5 Åleruse Tønsberg 23 Hunn Nei Ja Mørkbrun/hvit/blå Nei 10 okt.00 5 Hummerteine Slemmestad 21,8 Hunn Ja Nei Brun/gul Nei 11 okt.00 28 Hummerteine Rauer-Svenner 25,3 Hann x Ja Svart/brun/gul Nei 12 nov.00 23 Hummerteine Herføl 34,7 Hann x Ja Mørkbrun/gul Nei 13 nov.00 18 Hummerteine Kråkerøy 22 Hann x Nei Brun/gul Nei 14 nov.00 16 Hummerteine Ula 23 Hunn Nei Ja Sort/gul/hvit Nei 15 nov.00 40 Hummerteine Ula 23,4 Hunn Nei Nei Sort/gul/hvit Nei 16 nov.00 28 Hummerteine Øst for Svenner 22,4 Hunn Nei Ja Tigret gul/svart Nei 17 okt. 00 12 Hummerteine Fevikskilen 27 Hunn Nei Ja Svart Nedoverbøyd 18 okt. 00 Hummerteine Arendal 23,2 Hunn Ja Nei Brunspettet Nei 19 okt.00 19 Hummerteine Risør 24,7 Hann x Ja Svart Ja 20 nov.00 22 Hummerteine Arendal 18,8 Hann x Nei Brunspettet Knekt 21 nov.00 Hummerteine Arendal 20,5 Hunn Nei Ja Svart Antydning 22 des.00 Hummerteine Kristiansand? 23 okt.00 Hummerteine Kvitsøy? 24 nov.00 Hummerteine Kvitsøy? Mest oppsiktsvekkende var det at det i år ble rapportert inn minst 3 amerikanere i Aust og Vest Agder, mot bare 2 nye fra indre Oslofjord. Det er særlig i området Lillesand til Kristiansand de sikre registreringene av amerikansk hummer er gjort. Mai til august registreringene hadde bundne klør, men ikke de sist registrerte fra i høst. Forklaringen kan ligge i en ubekreftet informasjon om at en privatperson sist jul importerte 8 hummere fra Amerika for eget konsum. Alle rømte fra samlekista i sjøen etter kort tid. Vi har enda ikke fått kontrollert alle de oppfiskede hummerne, og er i gang med å sende ut etterlysning etter mer informasjon gjennom Lillesandposten. Det har blitt levert en del avvikende hummer i området mellom Risør og Grimstad, men her er vi i tvil om det er amerikansk hummer det er snakk om. De genetiske analysene vil her være avgjørende. Fra Vestfold har det kommet inn en del, men bortsett fra et tilfelle i Sandefjord, er de fleste litt tvilsomme. Igjen må vi vente på de genetiske analysene. I tillegg er det rapport en sikker amerikansk hummer fanget rett utenfor Ålesund. Det er dermed klart at innslag av amerikansk hummer ikke lenger er knyttet til et enslig lokalt utslipp i indre Oslofjord, men er et nasjonalt og vedvarende problem. 4
Da sesongen enda er i gang, så vil vi komme med en oppfølgingsrapport i januar, der hummerfisket vil bli fulgt ut året. Fangstdagbøkene er også under føring, så de blir rapportert da. Foreløpig viser de at fangstene er svært små, og det er ikke tatt amerikansk hummer av noen av disse fire fiskerne så langt i år. Konklusjon Det er for tidlig å dra noen endelig konklusjon av prosjektet, men det kan se ut som mistanken om en kraftig innblanding lokalt i Oslofjorden kanskje ikke var berettiget. Vi må imidlertid ta forbehold om at årets totale hummerfangster var så dårlige, at det er vanskelig å si noe som helst med sikkerhet. Undersøkelsen har imidlertid vist at innblanding av amerikansk hummer er et nasjonalt problem. Selv om fangstene har vært små og sporadiske, så er de svært spredt geografisk. Da vår egen hummerbestand er så svak som den er, så kan vi se at mer eller mindre overlagte utslipp av 1-15 amerikanske hummere i et område kan vises igjen i fangstene, og da vil de også kunne ha konsekvenser for den lokale hummerbestanden. I hvor stor grad amerikansk hummer interfererer med den lokale arten, vet vi i dag ingenting om. Dette vil bli sett nærmere på i prosjektet Samkvem mellom amerikansk og europeisk hummer. Det kan se ut som om gjenfangstene har en viss opphopning i områder med større byer, særlig med en internasjonal flyplass i nærheten. Det er også grunn til å anta at betingelsene for hummerimporten ikke alltid blir fulgt. For å få importtillatelse for amerikansk hummer betinger det at man enten koker hummeren ved ankomst og steriliserer transportutstyret, eller at det samme gjøres ved et godkjent mottakssted. Vi har i løpet av dette prosjektet sett og hørt om at dette ikke følges opp, bl. a er det observert levende amerikansk hummer solgt over disk i Trondheim. Vi kjenner ikke til om butikken hadde spesiell tillatelse for å gjøre dette. Videre har vi fra sikre kilder fått høre om at det har ved flere anledninger vært solgt levende amerikansk hummer om sommeren langs sørlandskysten, og vi kjenner som tidligere nevnt til et tilfelle hvor 8 importerte amerikanske hummer antagelig rømte fra en samlekasse i sjøen. Disse forholdene skyldes neppe bevisste regelbrudd, og er neppe enestående i sitt slag. Det skyldes heller mangel på informasjon rundt regelverket for import av amerikansk hummer, manglende forståelse for negative konsekvenser og mangel på oppfølging av regelverket. Det vil derfor være behov for en løpende overvåking av kysten med særlig tanke på nye utsettinger av importert hummer, og også lokale undersøkelser for å se om det kan forkomme hybrider i de områdene det nå er påvist at det har vært gjentatte utsettinger over mange år, slik som i indre Oslofjord. Dette prosjektet har blitt presentert offentlig ved flere anledninger i løpet av høsten: Poster ved 6th International Lobster Conference and Workshop i Key west, Florida, USA, september 2000 (vedlegg 5) Demonstrasjon av amerikansk hummer ved Forskningsdagene i Bergen, september 2000 Rapport trykket og presentert ved ICES Annual Meeting i Brugge, september 2000 (vedlegg 6) Presentasjon i interne grupper og program ved Havforskningsintituttet Pressemelding 29 september 2000 (vedlegg 7) En rekke intervjuer med lokal- og riksaviser, dykkermagasiner, lokale fjernsynskanaler og radio, svenske aviser og magasiner 5
Løpende rapportering til Direktoratet for Naturforvaltning Informasjon til Danmark, der det er under utarbeidelse en større rapport om introduksjon av nye marine arter i Europa. Formidlingsliste: Havforskningsinstituttet ved Senter for havbruk 2000. Demonstrasjon på artsforskjellene under Åpen forksningsdag i Bergen, september 2000. Ekeli, K.O. 2000. Etterlysningsplakat om amerikansk hummer. Ekeli, K.O. og G.I. van der Meeren Oslo 2000. Invitert som innleggere til Orienteringsmøte om amerikansk hummer i Oslofjorden, Fiskeridepartementet, 11 mai 2000. van der Meeren, G.I. 2000. Notat Sammenlikning mellom amerikansk hummer (Homarus americanus) og europeisk hummer (Homarus gammarus), mai 2000. van der Meeren, G.I. 2000. Informasjonsinnlegg om prosjekt på amerikansk hummer på 2 programmøter ved Havforskningsinstituttet. van der Meeren, G.I. og K.O Ekeli. 2000. Amerikanere på villspor Homarus americanus i indre Oslofjord. Fisken og Havet nr. 2: 122-124/ Marmenell 1 / Marmenell 4. van der Meeren, G.I., K.O. Ekeli, Jørstad & S. Tveite 2000. Americans on the wrong side The lobster Homaus americanus in Norwegian waters. ICES CM 2000/U:20, 13 pp. van der Meeren, G.I., K.O. Ekeli, Jørstad & S. Tveite 2000. Americans on the wrong side Homaris americanus captured in Norwegian waters. Oral presentation at ICES 2000 Annual Science Conference, Brügge 27-30 September 2000. van der Meeren, G.I., K.O. Ekeli, K.E. Jørstad & S. Tveite 2000. Americans on the wrong side The lobster Homaus americanus in Norwegian waters. Poster presentation at Sixth International Lobster Conference 2000, Key West, 9-15 September 2000. Intervjuer og innlegg angående amerikansk hummer med Agderposten, Dagbladet, VG, svensk nyhetsbyrå, Land (svensk ukemagasin), Sambygdingen (Drøbak), Osloavisen, Fiskaren, Tønsberg Blad, Østlandssendingen, TV2 og NRK Hordaland/Dagsrevyen, mai-november 2000. 6
Statusrapport: Samkvem mellom amerikansk og europeisk hummer. Kartleggingen vist at det er en liten, men stadig utsetting av amerikansk hummer i Norge. Det er derfor av betydning å få sett på forholdet mellom de to artene, når de konkurrere om samme ressurser. I november 2000 bevilget Norges forskningsråd 68 000 kr, som da uløste 190 000 kr som allerede var øremerket prosjektet fra Fiskeridirektoratet. De planlagte eksperimentene vil bli gjennomført ved Akvariet i Bergen, med Gro I. van der Meeren som faglig prosjektleder. På grunn av den sene bevilgningen fra Norges forskningsråd, kunne ikke forsøkene kom i gang i 2000 som tenkt, men vil bli gjennomført i 2001. Vi er da avhengig av at de nødvendige midlene fra Fiskeridepartementet blir overført fra 2000 til 2001 (se foreløpig regnskapsoversikt). Det er likevel lagt ned et betydelig arbeid i 2000, gjennom videre planlegging av forsøkene, avtaler om innkjøp av forsøksdyr, litteraturstudier, og direkte kontakt med forskere fra flere land som har erfaring med hybridiseringsforsøk med de to artene. 7