Lunde kirke - Slokkeanlegg KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL D Beskrivende del 1 Tilbudsdokument 28.05.2014 JKSA EGWA PADA Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. Av Godkj. av Utarbeidet av: Tittel: COWI Konkurransegrunnlag, del D Beskrivende del Dokumentnummer: Revisjon: Antall sider: D 1 21
D1 Beskrivelse av byggeobjektet D1.1Funksjonskrav og spesifikasjoner for anlegget 1.1.1 Orientering Dette er en vurdering av slokkesystemer for Lunde kirke samt med funksjonskrav og systemspesifikasjon for priskonkurranse. I utgangspunkt vurderes det både vannbaserte og gassbaserte slokkesystemer: Sprinkler Vanntåke Inergen slokkegass eller liknende 1.1.2 Funksjonskrav Slokkeanlegget er et tiltak for å øke sikkerheten til det hos Riksantikvaren listeførte kirkebygget og for å kompensere for mangler i forhold til dagens sikkerhetsnivå, bæring i tre, uklassifiserte dører, brennbart materiale etc. I utgangspunktet ønskes kirken beskyttet også utvendig. Funksjonen til det fulldekkende slokkeanlegget er å gjøre kirkebygget mindre sårbart for brannspredning via gjennomføringer og overfor svakheter som midlertidig kan oppstå. Eksempelvis dører som kan bli stående åpne i lengre tid under evakuering og redning eller i forbindelse med oppussing og flytting m.v. Anlegget skal være en autonom, driftssikker og robust sikkerhetsbarriere med lang levetid som fungerer uavhengig av ordinære brannsikkerhetstiltak og begrenser brann til lokal skade. Installasjon må være skjult og diskret så langt praktisk mulig. Ytelseskrav til vannbaserte slokkesystemer (sprinkler og vanntåke), forutsatt rett vanntrykk, er å automatisk slokke eller minimum kontrollere brann. Ytelseskrav til gasslokkeanlegg er å slokke brann raskt og effektivt. 1.1.3 Vurdering av slokkeanlegg Sprinkler Et sprinkleranlegg er et rørsystem, som er tilkoblet til den offentlige vannledningen eller private vannbasseng/vanntank ved hjelp av en sprinklerventil. Fra denne ventilen er det lagt opp rør som fordeler vann i bygningen via sprinklerhoder. Sprinkler kan slokke eller kontrollere brann raskt og effektivt. Det finnes ulike typer sprinkleranlegg, bl. an. våtanlegg, tørranlegg, pre-actionanlegg og delugeanlegg. Her listes fordeler og ulemper ved bruk av sprinkler på Lunde kirke: Fordeler Stor erfaring med bruk av sprinkler Effektiv Ulemper Eget vannbasseng eller vannledning fra elva må bygges Tørranlegg må benyttes på kald loft, våpenhus, klokketårn og krypkjeller pga. frostfare Vannskader etter utløsing Side 2 av 21
Vanntåke Vanntåke er et brannslokkingsystem hvor vanndråpene er svært små. Systemet utløses vanligvis med flere dyser samtidig (delugesystem) i sonen der brann ble detektert med et eget dedikert system. Vanntåke kan deles inn i 3 klasser, men det utelukkes ikke ingen av klassene så lenge funksjonskravet overbevisende innfris: Høytrykk vanntåkeanlegg (35-140 bar) Mellomtrykk vanntåkeanlegg (12-35 bar) Lavtrykk vanntåkeanlegg (5-12 bar) Vanntåkeinstallasjoner er i dag ikke underlagt ett bestemt regelverk i Norge, men slike fins i andre regioner globalt og/eller for gitte anvendelser. Det fins anerkjente tester for tåkedyser i gitte anvendelser og det fins standarder for design og installasjon. Systemene varierer mhp. driftstrykk og dekningsområder per dyse. Hver produsent har egen designmanual basert på utførelsen i tester. Det forutsettes at disse følges. Her listes fordeler og ulemper ved bruk av vanntåke på Lunde kirke: Fordeler Små dimensjoner på dyser, rør, koplinger og oppheng Estetiske faktorer Redusert vannforbruk og mindre krav til vannforsyning Ulemper Vanntåkesentral trenger litt mer plass i forhold til sprinkler Vedlikehold kan være mer komplisert i forhold til sprinkler Vanligvis noe dyrere enn sprinkler Innstilling Slokkegass er en spennende løsning, men erfaring i bruk i verneverdige bygninger er liten og det kan være problematisk mhp. ukontrollert luftlekkasje (dvs. gjentenningsrisiko) og plassbehov for gassflasker. Det kan være vanskelig å tette loft, klokketårn og krypkjeller. I tillegg kan anlegget ikke beskytte kirken utendørs så et vannbasert slokkeanlegg vil måtte installeres uansett for å beskytte utvendige fasader. I utgangspunkt anbefales derfor et vannbasert slokkeanlegg for Lunde kirke. Vanntåke foretrekkes framfor sprinkler, men sprinkler er uansett aktuelt. Hensikten med vanntåke framfor sprinkler er diskret installasjon, rask kontrolleffekt, og begrenset bruk av vann. Overflødig vannavrenning kan medføre vesentlig vannskade. 1 Spesifikasjoner Side 3 av 21
1.1 Teknisk spesifikasjon Prosjekteringsregler For design av sprinkleranlegg aksepteres NS-EN 12845:2004+A2:2009. Installasjon av sprinklersystemer skal tilfredsstille FG - CEA 4001. Vanninnlegg For design av vanntåkeanlegg aksepteres NFPA 750: 2010, CEN TS 14972:2011 eller NS-EN 12845:2004+A2:2009 avhengig av type system som tilbys og dokumentasjonen det har. Hvis NS EN 12845 benyttes må komponenter i ventiltre og røranlegg følge dette slik at alle dyser får det trykk de skal ha og kan forsyne dekningsarealet. For andre system som følger NFPA 750 eller CEN TS 14972 må det framlegges tilsvarende komponentdokumentasjon (LPCB LPS 1283, FM 5560 eller andre anerkjente). Detaljprosjektering skal komplettere dette tekniske konkurransegrunnlaget og forutsettes utført av entreprenør/leverandør/produsent hvis ikke annet avtales. Det regelverket som dokumentasjonen fra produsent forholder seg til skal benyttes til prosjektering og dokumentasjon av det tilbudte systemet. Stikkledning fra kommunalt ned inn til kirken er ca. 100 m lang og dimensjon på 25mm. Vanninnlegget i kirken er i dag kun til forbruk. Kommunal vannledning har maks kapasitet på 48 l/min og trykk på rundt 5 bar. Kapasiteten på brønnen er ca. 70m 3 / døgn. I tillegg finnes det vanninnlegg fra elva til servicebygget (58 mm), men det er ikke sikret mot frostfare på de siste 20 m ved elva. Avstand mellom servicebygget og elva er 105 m. Tilbydere skal inkludere pris for vannbasseng /nye vanninnlegg dersom installasjon av slokkeanlegg krever det. Graving, rørlegging, tilbakefylling og asfaltarbeider skal være med i prisen. Krav til vannforsyning for tilbudte system skal angis. Vannforsyningstid Dersom det er nødvendig å begrense virketid er krav minst 30 min, basert på maksimal innsatstid 20 min og tid til omkobling til bilpumpe hvis behov. Plassering av sentral Plassering av sprinkler- eller vanntåkesentral skal være på servicebygget som ligger 35 m fra kirkebygget. Det finnes et rom på 10,5 m² og takhøyde over 2 m inne i servicebygget som er tilgjengelig for plassering av sprinkler- eller vanntåkesentral. Rommet må oppvarmes. Rørføringer Pumper Vanntåkedyser Rørføringer og ventilplassering skal ta hensyn til verneverdi. Pumpe utføres iht. systemets godkjenning og regelverk for installasjon. Ved svikt i en pumpe må normalt vannforsyning ivaretas av andre pumper eller av hovedvann. I stedet for pumpe nr. 2 kan det vurderes påkobling for brannbilpumpe i muren, dersom tilbudt system er egnet og en grundigere vurdering støtter det. Dyser som tilbys skal være testet iht anerkjent protokoll og akkreditert laboratorium iht en standard/testprotokoll fra en av følgende instanser. Godkjenningssertifikat / testprotokoll skal vedlegges. BSI CEN Annex A Side 4 av 21
FM IMO LPCB UL VDS Prinsippet er at i et hvert rom skal de(n) anvendte vanntåkedysene: Ha vann-trykk og -kapasitet ved dysenippel iht testdokumentasjon. Ha dokumentasjon på relevant test for rommets bruk og geometri. Monteres iht produsentens anvisning for montering som i godkjent test. Brannalarm Prinsippet åpner for bruk av ulike typer dyser i ulike rom i samme rørnett. Når ikke annet er særskilt dokumentert og angitt av RIBr skal alle dyser yte «slokking eller minimum kontrollere brann» i rommet de er i. Testdokumentasjon som ikke verifiserer ytelseskravet blir avvist. Når vanntrykk og kapasitet er som spesifisert anses ytelsen til dysene å være minst likeverdig med sprinkler i kirkene. Dersom det benyttes rørsystem iht. NS EN 12845 for vanntåke, må det dokumenteres hvordan sikkerhet mot tetting i vanntåkedyser pga. partikler ivaretas (vannets renhet). Dyser må tilfredsstille krav for å hindre tetting iht. den standarden de er testet etter. Kirken har eksisterende brannalarmanlegg med overføring til 110 sentral. Tilbud skal medta kostnad for å tilkoble slik at alarmanlegget overvåker sprinkler- eller vanntåkesystem og overfører "utløst sprinkler"- alarm til 110 sentral, og varsel om feil. Frostutsatte områder Kirkesal og sakristi holdes på ca. 10 grader. Frostutsatte rom i kirken er: loft, våpenhus, krypkjeller og klokketårn. Tilbyder kan velge den løsning som er best ved bruk av eget utstyr. Tørt anlegg basert på detektorstyrt pre-actionventil for hele kirkebygget kan aksepteres hvis anlegg kan dreneres betryggende. Soneanlegg for frostutsatte rom er mulig. Skadefølsomt innhold Kirkesal har skadefølsomt inventar som kan ta stor skade av vann: altertavlen og prekestolen. Løsning kan måtte tilpasses: f eks strategisk plassering av dyser eller sprayimpulsens retning ved altertavlen og/eller vannløselig farge slik at vann treffer foten av tavler, men ikke direkte treffe dem. Må avtales med COWI og dokumenteres for anlegget. Utendørs dekning I utgangpunktet ønskes kirken beskyttet mot brann også utvendig. Tilbyder bes om å tilby løsning for utvendig dekning som opsjon, og denne må dokumenteres best mulig. Eier kan beslutte å ikke bestille utvendige delen av anlegg, til fordel for ingen dekning eller alternativ løsning. Det kan også tilbys egen løsning for utendørs dekning hvis man finner at det er bedre enn del av anlegget som dekker innendørs. Tegning Tilbud skal inkludere pris for å komplettere tegninger med spesifiserte fordelingsrør og grenrør/dyserør samt trykkfallberegninger iht. produsentens systemkrav. Tilbyder skal levere komplett tegningssett. Side 5 av 21
Detaljprosjekteringen skal skje i samarbeide med eier mhp. Diskret montasje etc. Det kan bli mulig å avtale levering av kladd for rentegning av andre i ettertid, men tilbudet skal være komplett inklusive ferdig tegningssett. Romspesifikasjon Romtabell angir hvert rom i kirken med areal og takhøyden. Det skal tilbys én bestemt type dyse for hvert rom. Hver dyse må være kompatibel med den rørdimensjon, tilgjengelig vanntrykk og vannets renhet som anlegget forsyner respektive rom med. Nr Romtype Areal [m²] Høyde [mm] 1 Krypkjeller 150 1000 Dysetype (Tilbyder fyller ut) Antall dyser (Tilbyder fyller ut) Kommentar (Tilbyder fyller ut) 2 Kirkesal 85 5116 3 Sakristi 1 4 2700 4 Sakristi 2 4 2700 5 Galleri 1 (1. 55 2700 etasje) 6 Våpenhus 15 2700 7 Galleri 1 (2 55 2384 etasje) 8 Galleri 2 5 2384 9 Galleri 3 5 2384 10 Klokketårn 15 2635 (2.etasje) 11 Klokketårn 15 10237 (3.etasje) 12 Loft 155 4167 1.2 Tegninger Figur 1: Lunde kirke 3.etasje. Frostutsatte områder (11, 12) er markert i blå. Side 6 av 21
Figur 2: Lunde kirke 2.etasje. Frostutsatte områder (10) er markert i blå. Figur 3: Lunde kirke 1.etasje. Frostutsatte områder (6) er markert i blå. Side 7 av 21
Figur 4: Lunde kirke- snitt. Frostutsatte områder(1, 6, 10, 11, 12) er markert i blå. Krypkjelleren (1) ligger under kirkesalen med inngang fra utsiden av kirken. Side 8 av 21
Konkurransegrunnlag Lunde kirke - Slokkeanlegg ann og avløp kart ved Lunde kirke. Avstand mellom kirken (1) og servicebygget (2) er på 35m. Elva ligger ca. 105 fra servicebygget. Side 9 av 21
2 Bilder Figur 6 og 7: Kirkesal og galleri. 2 små sakristier ligger ved siden av alteret. Side 10 av 21
Figur 8 og 9:Alteret og sakristiet nr.1 Figur 10 og 11: kald loft over kirkesalen. Side 11 av 21
Figur 12 og 13: Kald loft og inngang til kald loft. Side 12 av 21
Figur 14 og 15: Klokketårnet (3.etasje) Figur 16 og 17: Klokketårnet (2. og 1. etasje). Side 13 av 21
Figur 18 og 19: Krypkjelleren og inngang til krypkjelleren. Det anbefales å lukke inngangen til krypkjelleren (f.eks. med dør) slik at man ikke har tilgang. Side 14 av 21
Figur 20 og 21: Servicebygget og eksisterende vanninnlegg fra elva. Figur 22: Lunde kirke og servicebygget Side 15 av 21
3 Henvisninger Bergsager L.A., Walaker S.H., Storstein B., 2012, INERGEN i verneverdige bygninger, Hovedprosjekt utført ved Høgskolen Stord/Haugesund NS-EN 15004: 2008 - Faste brannslokkesystemer - Gass-slokkesystemer - Del 1: Planlegging, installasjon og vedlikehold FG CEA 4001: Sprinkler systems: Planning and Installation NS 3420 - Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner NFPA 750: 2010 - Standard on Water Mist Fire Protection Systems CEN/TS 14972:2011 - Faste brannslokkesystemer - Vanntåkesystemer - Dimensjonering og installering NS-EN 12845:2004+A2:2009 - Faste brannslokkesystemer - Automatiske sprinklersystemer - Dimensjonering, installering og vedlikehold Side 16 av 21
D1.2 Teknisk orientering - Administrasjon, Rigg og Drift Generelt Hvor annet ikke er angitt gjelder NS 3420 "Beskrivelsestekster for bygg og anlegg", versjon 4.utg. 201101, som tekniske bestemmelser. Der det er gitt supplerende beskrivelser gjelder disse foran bestemmelsene i NS 3420. Materialer, utførelse og kontroll skal tilfredsstille Norsk Standards regler med mindre annet er beskrevet eller vist på tegninger. For de faggrupper hvor det ikke foreligger norsk standard, men hvor det foreligger anerkjente normer eller forskrifter med hensyn til materialer eller arbeidets utførelse, skal også disse følges. Likeledes skal forskrifter og anvisninger utarbeidet av de respektive produsenter eller deres representanter følges, med mindre tiltakshaveren gir særskilt tillatelse til å fravike disse. Prisgrunnlag og mengdeberegningsregler fremgår av beskrivelsen og mengdefortegnelsen. Hvor disse reglene avviker fra NS 3420, f.eks. ved bruk av andre enheter i postene i mengdefortegnelsen, eller andre avvik, gjelder de angitte regler/ beskrivelser/ enheter foran bestemmelsene i NS 3420. Alle priser skal, hvor intet annet er uttrykkelig angitt, omfatte levering og montering inklusive alle hjelpe- og underlagsarbeider for å oppnå et fullverdig resultat, selv om disse arbeider ikke utrykkelig er spesifisert i etterfølgende beskrivelse. Offentlig saksbehandling Prosjektet behandles på ordinær måte i samsvar med Plan- og bygningsloven. Forhold på byggeplassen Byggherrens byggeplassadministrasjon Byggherren administrer ikke byggeplassen. Ansvaret er overlatt til totalentreprenøren. Totalentreprenøren må samarbeide med kirkens administrasjon slik at arbeidet kan utføres rasjonelt og til minst mulig sjenanse for kirkens drift. Beliggenhet og atkomst Atkomstmulighetene er gode da Lunde kirke ligger tett inntil fylkesvei 468 med tilrettelagt parkeringsplass. Rundt tomten er det dyrkbar mark. Side 17 av 21
Rigg og drift Entreprenøren står selv ansvarlig for å sette opp brakkerigg som er egnet til prosjektet. Byggherre stiller toalett til disposisjon som befinner seg i service-bygget nær kirken. Den enkelte entreprenør må bla selv besørge nødvendige stillaser og arbeidslys for eget arbeid, heising av eget utstyr, beskyttelse av eget kontraktsarbeid og kildesortering av eget avfall. Eget avfall skal daglig ryddes, sorteres og leveres til felles avfallsoppstilling. Hver enkelt entreprenør er ansvarlig for de skader på bærelag, dekke, rekkverk, styrekanter etc. på offentlige veier som skyldes han eller hans underentreprenørers bruk. Personbilparkering vil kun bli tillatt i begrenset omfang.. Entreprenør skal til enhver tid holde en ansvarlig anleggsleder / formann på stedet, som kan lede arbeidet og som har fullmakt til å treffe avtaler, også med økonomiske konsekvenser for entreprenøren. Entreprenøren eller hans daglige leder / formann skal være tilstede ved de regelmessige byggemøter og andre møter han måtte bli innkalt til. SHA Entreprenøren skal utarbeide SHA-plan for prosjektet. Planen skal inneholde de tiltak, rutiner, arbeidsbeskrivelser m.m., som skal til for fullt å ivareta sikkerhet, helseog arbeidsmiljø av eget personell, samt til annet personell på byggeplassen ved gjennomføring av egne kontraktsarbeider. For at dette skal fungere, forplikter entreprenøren tilsvarende å rette seg etter de tiltak m.m., som er påpekt fra andre entreprenører med hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Rent bygg Da bygget er oppført hos riksantikvaren som verneverdig bygning, det er derfor viktig at byggeprosessen skjer på en ryddig måte. Byggeprosessen skal utføres som Rent- Tørt Bygg, Forebyggende helsevern i bygninger, RIF 2007. Det skal gjennomføres kontinuerlig rydding/ fjerning av avfall og overflødige materialer gjennom hele byggeprosessen. Fremdrift Entreprenøren skal på bakgrunn av overordnet fremdriftsplan utarbeide egen fremdriftsplan for sine arbeider, i denne skal behov for riggplass fremkomme. Denne skal koordineres mot arbeider utført av andre entrepriser. Entreprenøren skal følge opp fremdriften på egne og underentreprenørers arbeid. Side 18 av 21
Prosjektering Entreprenøren er ansvarlig for alt nødvendig prosjekteringsarbeid i henhold til gjennomføringen av denne kontrakt : Entreprenøren må engasjere/benytte prosjekterende personell som tilfredsstiller kravene som stilles i Plan og bygningsloven til de relevante fag for kontrakten. Det skal gjennomføres en detaljprosjektering hvor entreprenøren og hans prosjekterende vil være prosjekteringsgruppen. Entreprenøren må: - utarbeide prosjekteringsmateriell for samordning mot andre leverandører og byggherren: o utarbeide prosjektnotater o utarbeide tegninger på dwg format Kvalitetssikring / kontrollplaner Entreprenøren skal ha et etablert og dokumentert kvalitetssikringssystem, og skal utarbeide en egen kvalitetsplan for denne kontrakt med kontrollplaner, sjekklister, system for avviksmeldinger og avviksoppretting. Planen skal stadfeste de kontroller som er påkrevd for å vise at arbeidet er utført etter spesifikasjonene, gjeldende regler og standarder. Den spesifikke kvalitetsplanen for dette prosjektet skal oversendes byggherren og skal kontinuerlig kunne fremlegges. Rapportering Det skal leveres en månedlig rapport fra entreprenøren med minimum status på prosjektering, fremdrift på byggeplass, SHA, avvik på kvalitet, økonomi og fremdrift. Det skal leveres en egen sluttrapport for avfallshåndteringen. FDV, merking og opplæring FDV dokumentasjonen skal dekke alle bygningsmessige og tekniske installasjoner slik at anleggets driftspersonale finner all nødvendig informasjon for rasjonell drift, vedlikehold og forvaltning. For alt utstyr skal det da leveres relevant teknisk dokumentasjon av komponenter, driftsbeskrivelse, feilsøking, vedlikeholdsaktiviteter og intervaller, målerapporter/ innmålingsrapporter og reservedelsliste. Det skal være med nødvendige henvisninger mellom tegninger, skjemaer og øvrig dokumentasjon. Side 19 av 21
Strukturering skal skje etter NS3451 bygningsdelstabellen, 2 siffer. Datafilene skal primært være på PDF format. All FDV dokumentasjon skal leveres digitalt i form av HTML-oppsett. Entreprenøren vil få tilsendt en ferdig katalogstruktur og menystruktur for HTML-oppsett. Arbeidet med FDV dokumentasjon skal skje parallelt med gjennomføringen av byggeprosjektet. Tegninger Alle tegninger og tegningslister skal være oppdaterte og i henhold til leveranse og utført arbeid ( som bygget tegninger). Skjemategninger skal vise de enkelte systemer med alle styrings- og reguleringsenheter inntegnet. Tegninger skal leveres digitale både i DWG format (AutoCad) og i PDF format (Adobe ACROBAT) Utvendige ledninger/rør skal innmåles og skal målsettes på tegning. Alle rettigheter til tegningsmaterialet og grunnfiler (i evtl andre formater, originale prosjektfiler) skal overføres til byggherre. Det skal i senere omforent omfang dokumenteres ved hjelp av digitale fotografier med forklarende tekst, foto av anleggsdelers oppbygging. Spesielt skjulte, nedgravde og kritiske installasjoner skal dokumenteres. Utførelse av kritiske komponenter skal dokumenteres med foto. Digitale foto skal være i JPG format. Merking Alle komponenter merkes i henhold til Statsbygg sitt TFM kodesystem. Utstyr merkes med graverte skilter festet med 2 stk skruer, hvor det er mulig, eventuelt med strips hvor dette er det mest naturlige. Skilt, svarte bokstaver på hvit bunn, skiltstørrelse ca. 60 x 20 mm. Bokstavstørrelse 4,5 mm. Side 20 av 21
Opplæring Det skal gjennomføres brukeropplæring slik at driftspersonalet settes i stand til å drifte og vedlikeholde leveransene i denne kontrakt. Entreprenøren skal i samarbeid med byggherre og bruker sette opp en fremdriftsplan for opplæring. Entreprenøren er ansvarlig for gjennomføring og dokumentasjon av at opplæringen er gjennomført med deltakerliste og emner som er gjennomgått. Entreprenøren skal tydelig angi de grunnleggende kunnskaper/forutsetninger som deltakerne i undervisningen behøver i god tid før opplæringen. Den ferdige FDV dokumentasjonen skal benyttes i undervisningen for alle bygningsdeler. Systemtester 1. Entreprenørene skal gjennomføre systemtester som skal dokumentere at anleggene fungerer for egen leveranse. Dokumentasjon oversendes byggherre når testen er utført. 2. Entreprenøren skal gjennomføre integrerte systemtester for å kontrollere at sammensatte system som flere entreprenører leverer ulike deler/delsystemer av fungerer sammen. Disse testene baserer seg på dokumentasjon fra entreprenørene på at de har testet det enkelte system/komponentene. Entreprenørene skal foreslå integrerte systemtester på utstyr de har levert eller montert. Byggherren skal varsles om disse og skal kunne delta. Dokumentasjon oversendes byggherre når testen er utført. 3. Entreprenøren skal gjennomføre hendelsesbaserte tester som en kontroll på at kritiske funksjoner fungerer som planlagt. Disse gjennomføres etter at integrerte systemtester er gjennomført og i orden for det enkelte emnet. Media Henvendelser fra media skal rettes til Sirdal Sokneråd. Firmaprofilering skal forhåndsgodkjennes av Sirdal Sokneråd. Side 21 av 21