OPPGVEN Samlokaliseringen av Nicolai Tangens kunstsamling og Sørlandet kunstmuseum i et nytt museumsanlegg gir en kunstinstitusjon i fremste klasse. I Silobygget møter norsk modernistisk kunst en slektning fra arkitekturen; en elegant representant fra funksjonalistismens glansperiode. yggets arkitekter, Korsmo og asland, var blant funksjonalistenes fremste; bygget skal huse arbeider av ledende kunstnere fra samme periode og den etterfølgende rike norske modernismen - som Rolf Nesch, Johs Rian, nna-eva ergmann, Gunnar S Gundersen. Kilden og kunstmuseet i Siloen vil, sammen med kulturskolen, danne et kulturelt kraftsenter i byen, i nær tilknytning til kulturaktivitetene, kunstnerverkstedene og det kulturhistoriske museet på Odderøya. Kilden og kunstmuseet representerer det etablerte kulturlivet; kulturskolen rommer kulturens framtid, der det høstes inspirasjon og kunnskap fra Kilden og Siloen for å bli såkorn for nye kulturelle uttrykk. TOMT Dette kulturelle kraftfeltet skal veves inn i den nye bystrukturen langs Silokaia Kanalbyen - og knytte den sammen med Kvadraturen og den nye bydelen på Lagmannsholmen. Med den nye kanalen trekkes vannet inn og aktiviserer de bakre byrommene, og det åpnes for et sett av ulike måter å forholde seg til vannet på - fra den høye kaifronten til intime byrom i nærkontakt med sjøen og båtlivet. Reguleringsplanen legger til rette for forholdsvis høy utnyttelse av området mellom siloen og Sjølystveien, og konkurranseprogrammet inviterer til at høydereguleringene utfordres. KONSEPT Kilden og Siloen står som aktører på en scene, med byen som publikum. De danner et PERSPEKTIV LGMNNSHOLMEN markant par, der den samlede helheten skapes av innbyrdes kontraster. Siloens ytre er verneverdig; transformeringen til kunstmuseum skal ivareta byggets tydelige identitet i bybildet. For å skape gode rom for samling, publikum og ansatte, må bygget utvides. Utvidelsen legges på østsiden av bygget, som en smal, høy lamell som spiller sammen med - og opp mot - Siloens volumer. I farge og form snakker de to byggene med hverandre, men skiller lag i materialitet: der siloen er lukket, tung, får tilbygget en mer åpen og lett karakter med fasadekledning i opakt glass, med innslag av transparente felter. Spenningen mellom de to byggene dramatiseres i det høye, smale, glassoverdekkede mellomrommet. De to bygningskroppene forbindes med broer i ulike høyder, posisjoner og vinklinger, som innbyr til stadig nye, overraskende opplevelser av rommet, bygningskroppene og gløttene ut mot fjord og by. Silobyggets konstruksjoner og rom utnyttes til å skape variasjoner i romlige opplevelser og srom av ulik størrelse og karakter, supplert med ytterligere romlige variasjoner i nybygget, lamellen og legger til rette for opplevelsesrike vandringer gjennom museet og ene. Lamellen og Siloen framstår som et tvillingpar; et kraftfullt markering av kunstmuseet. Dette underbygges av at lamellen er gitt samme høyde som Siloen og med det utfordrer reguleringsplanens høydebegrensning. Kulturskolen utgjør et eget bygningsvolum, der rommene og aktivitetene omkranser en indre «gate» sydende av aktivitet - og med korte avstander over til Kilden og kunstmuseet. 1 TTT PÅ KORNET KUNSTMUSEUM OG KULTURKVRTL I KRISTINSND P L N - O G D E S I G N KO N KU R R N S E MI 2 0 1 6
KILDEN TEKN.YGG P-HUS sjølystveien KILDEN hc-p innlasting under tak N skulptur SITUSJONSPLN 0 PERSPEKTIV: MUSEET SETT FR SJØLYSTVEIEN KULTURSKOLEN hovedinngang sjølystveien lanternin kranskulpturen sporparken SILOEN HOTELL glasstak inngang restaurant mulighet for separat biblioteksinngang kulturtorget sitteplass ved kanalen gangbro til kanalbyen vyakse sjø - paradeveien skulptur kanalen sjølystveien KNLYEN Det nye hotellet legges ut mot kanalen og aktiviserer torget, og blir en fond for trafik- sceneinngang som kunstmuseets hovedinngang. En indre, gjennomskjærende ken langs kanalen og Sjølystveien. «gate» ligger i fortsettelsen av gaten mellom Kilden og verkstedbygget, og inngår i Gatene mellom byggene aktiviseres med utadrettede funksjoner på bakkeplan og en kontinuerlig siktlinje fra Kildens nord-østre hjørne fram til den nye kanalen. spennende innkikk i museet og kulturskolen. Hotellets sokkel favner om torget ut mot kanalen og skaper en lun plass i sola. Hotellrommene gis en fantastisk utsikt over fjorden, byen og Odderøya. Hotellets høyere SITUSJONEN; PLNDISPONERING del markerer bygget som fond for kanalen og veien; bygget sidefløy er trappet ned «Kulturtorget» samler funksjoner som identifiseres i egne, dedikerte bygningsvolum- og gir luft og rom mot museet og den bakenforliggende kulturskolen. er; hhv museet, kulturskolen og hotellet, i en kvartalsstruktur. Den sørvendte fløyens høyde utfordrer reguleringsplanens gesimshøyde på 16 me- Gaten sør for Kilden opparbeides som hovedadkomst for bil til området. Den avs- ter. Siktlinjene fra veien opp mot Odderøya ut mot kanalen og havnebassenget er luttes i en tydelig plassdannelse ut mot kaia; kunstmuseets forplass. Museets inngang imidlertid ivaretatt - med godt monn. henvender seg både til ankommende i bil og til gående langs kaia. Varetransport til iltrafikk til kunstmuseet, kulturskolen og hotellet avvikles i en gatestruktur som følg- museet avvikles i bakkant av forplassen; skjermet mot denne. er opp reguleringsplanens intensjoner. Kulturskolen legges i et eget bygg sentralt på tomta, med kort avstand til så vel Kildens SITUSJONSPLN N TTT PÅ KORNET 2 KUNSTMUSEUM OG KULTURKVRTL I KRISTINSND P L N - O G D E S I G N KO N KU R R N S E MI 2 0 1 6
SITUSJONSSNITT -, PERSPEKTIV SETT FR INNLØP KNL SIKTLINJE FR GNGVEI ODDERØYHLLEN - SJØEN FSDE - SETT FR NORD FSDE - SETT FR SØR PERSPEKTIV: FLYFOTO FR SØR FSDE - SETT FR SJØEN 3 TTT PÅ KORNET KUNSTMUSEUM OG KULTURKVRTL I KRISTINSND P L N - O G D E S I G N KO N KU R R N S E MI 2 0 1 6
foajé kilden handicap-p skulptur oppstillingsplass lastebil hovedinngang varemottak entre utpakking kranskulpturen butikk 100m2 lager til butikk billettsalg +3,28 lage, transport foaje +2,50 250m2 møteplass sporparken event 100m2 undervisningsrom pedagogisk virk. 175m2 garderobe verksted WC WC inngang restaurant mulighet for separat biblioteksinngang utleie 140m2 restaurant service utleie fagbibliotek bibliotek 50m2 kulturtorget sitteplass ved kanalen gangbro til kanalbyen PERSPEKTIV HOVEDTRPP PLN 1 C+2,5 1:200 4 TTT PÅ KORNET KUNSTMUSEUM OG KULTURKVRTL I KRISTINSND P L N - O G D E S I G N KO N KU R R N S E MI 2 0 1 6
magasin NT KUNSTMUSEETS PLNLØSNING Kunstmuseets planløsninger gir bred variasjon i srom - karakter, størrelser og form - og byr på ulike alternative vandringsruter for publikum gjennom ene. Lett tilgjengelighet direkte til ulike sarealer gir gode muligheter for temporære er og for dedikerte publikumsbesøk. Det er lagt til rette for effektive interntransporter av varer og personer. Publikumsarealene Museets hovedinngang, med billettsalg og butikk, ligger mot forplassen mellom Siloen og Kilden, og nås lett så vel av gående som bilende. Eksisterende dekke rives slik at inngangsetasjen gis dobbel høyde. Langs fasaden mot kaia ligger område for «events»/skiftende aktiviteter, og et areal som tenkes (utleid) til kafé/restaurant, med vestvendt uteservering. I partier danner en ny yttervegg i glass lagt innenfor den eksisterende fasaden, en arkade og sprer dagslyset fra de eksisterende åpningene i fasaden innover i publikumsarealene. Publikumsgarderober og toaletter er lagt under de eksisterende silokonstruksjonene. I det som utgjør Siloens første byggetrinn, rives innvendige silovegger og erstattes av søyler med tilhørende avstivende konstruksjoner i stål. Publikum møter et fantastisk, vertikalt rom, med en hovedtrapp som svinger seg oppover i varierte løp og overraskende vendinger. To silosylindre benyttes som heissjakt for store publikumsheiser, som også kan bringe publikum opp på taket av siloen. Også den nærliggende vareheisen kan ved behov tjene som publikumsheis. Utstillingsrommene fordeler seg med en rik variasjon av størrelser og former, og museet byr på et utall alternative vandringsruter gjennom sarealene. I eksisterende silokonstruksjon etableres dekker i ulike nivåer, og det oppstår små, runde, intime rom for av bilder og skulpturer i små formater. I disse arealene dannes et klassisk, «Faaborgsk» museumsforløp, der den besøkende kan vandre gjennom en serie av mindre, identiske srom. Variasjon i romhøyder utnyttes til spennende og overraskende romopplevelser og siktlinjer mellom rom i ulike etasjer. I «lagerbygget» rives dekket mellom 5. og 6. etasje, og det etableres et stort srom med god etasjehøyde og overlys, godt egnet for større objekter, tematiske og temporære er. I den nye lamellen etableres en serie med srom lagt over hverandre i fem etasjer, med mulighet for varierte dagslysinnslipp og mulige utkikk mot Odderøya. Salene er delvis åpne ut mot «glassgaten» og Siloen. kontor konserveringsverksted 150m2 administrasjon 200m2 cellene i siloen +6,0 åpent møterom +9,74 +8,57 +8,9 STERK KONTRST MELLOM UTSTILLINGSOMRÅDENES KRKTER auditorium 300m2 felles møterom 165m2 møterom kontor +17,9 +19,07 hallene i nybygget SNITTPERSPEKTIV FOJE OG UTSTILLING PLN 2 C+8,9 +16,8 +15,57 +16,8 c+ 38,9 +14,4 +34,28 kafeteria c+ 35.6 +11,8 +13,1 470m2 +14,4 balkong salen i siloen cellene i siloen hallene i nybygget DIGRM: SIRKULSJON I UTSTILLINGENE PÅ HOVEDPLN +26,0 +33,0 +31,12 +24,85 +19,07 +30,6 +23,72 +21,4 +29,45 +27,15 +20,23 +28,30 +22,55 c+ 30.6 c+ 26.0 c+ 21,4 magasin 470m2 200m2 200m2 +14,4 PERSPEKTIV: KONTKT UTSTILLINGSHLLENE MOT MELLOMROMMET magasin magasin NT +17,9 +11,8 +10,83 +8,9 +16,74 +15,57 +9,87 +13,1 +14,4 administrasjon c+ 16.8 c+ 14,4 c+ 11,8 c+ 8,9 +7,45 +6,0 c+ 6,0 PLN 3 C+11,8 PLN 4 C+14,4 OG 16,8 1:200 butikk +4,56 foaje +3,28 pedagogisk teknikk c+ 2,5 c-,0,5 SNITT -, 1:200 5 KUNSTMUSEUM OG KULTURKVRTL I KRISTINSND P L N - O G D E S I G N KO N KU R R N S E MI 2 0 1 6 TTT PÅ KORNET
tak Siloens øverste etasje utnyttes som en større sflate. Eksisterende oppbygg over taket erstattes av en overlyskonstruksjon i samme høyde og bredde. I rommet mellom silo og lamell utnyttes gulvflaten i 1. etasje til skiftende er. Museumskaféen legges i øverste etasje i lamellen, og tilbyr en diametralt annen opplevelse enn kaféene på kaiplanet. Fra kaféen og den skjermede uten er det fantastisk utsikt over byen, havna og over Odderøya mot fjorden. Nicolai Tangens samlinger/s samlinger Utformingen og fordelingen av sarealene legger godt til rette for å dedikere rom og flater - av ulik størrelse og karakter - til de respektive samlingene slik at de er identifiserbare i det samlede anlegget. Pedagogisk virksomhet realene for pedagogisk virksomhet er, sammen med biblioteket, lagt på gateplan i lamellen; lett tilgjengelig fra og i visuell kontakt med kulturskolen. Varelogistikk, magasiner, administrasjon Varemottak og utpakking med tilhørende lager er lagt med skjermet tilkomst fra gaten. Det eksisterende trappe-/heistårnet utnyttes som heissjakt for en stor vareheis med 4 meters høyde. Magasinene, inkludert konservereingsatelier, er lagt over to etasjer i «lagerbygget». dministrasjonen er samlokalisert med møterom og auditorium på plan 2 i lamellen. Tekniske rom Tekniske rom er lagt i lamellens underetasje. Eksisterende silosjakter benyttes for føringer; lamellen forsynes fra egen sjakt. KULTURSKOLENS PLNLØSNING Kulturskolens er utformet som en forholdsvis lav bygning som det er lett å orientere seg i. Funksjonene er samlet om en indre gate vrimlehall - som strekker seg gjennom bygget. Gaten samler byggets brukere og publikum i et «kulturverksted» - åpent over flere plan - i byggets midte, uten tradisjonelle «back-» og «front-stage»-arealer. En høy 1. etasje rommer de større salene (black-box, konsertsalene for akustisk og rytmisk musikk, dans og øvingssal), garderober og lagre. realene for billedkunst ligger på plan 2, sammen med administrasjon og personalrom. Undervisnings- og øvingsrom og studio for musikk er lagt på plan 3. Tekniske rom i underetasje. KONSTRUKSJONER OG MTERILER Lamellen oppføres med bærende konstruksjoner i betong. Ytterveggene kles med opakt glass, med transparente felter for dagslys og utsyn. Det nye kunstmuseet beholder Siloens identitet som en tydelig markør i bybildet; lamellens fasader utføres i hvitt glass som spiller sammen med siloens hvitmalte betong - i kontrast til de omkransende byggene, som får kledning i mørkere fargetoner. Siloens yttervegger i betong isoleres på innsiden. Så langt mulig beholdes røffheten i eksisterende konstruksjoner og materialer i interiørene. +34,28 lager teknisk +24,85 +23,72 +22,55 +33,0 +21,4 +31,12 +30,6 teknisk 150m2 pause renholdsentral avfallrom KULTURSKOLEN PLN 1 C+2,0 +34,28 c+ 35.4 verksted 50 m2 PLN 5 C+21,4 PLN 7 C+30,6 1:200 +33,0 åpent kafeteria 300m2 PLN 9 C+38,9 PLN U C-0,5 465m2 KULTURSKOLEN PLN 2 C+10,9 +29,45 +26,0 +28,30 +27,15 PLN 6 C+26,0 PLN 8 C+35,4 PLN U1 C -0,5 303 PLN 1 C +2,5 1656 PLN 2 C +8,9 1056 PLN 3 C +11,8 1200 PLN 4 C+ 14,4/16,8 1200 PLN 5 C +21,4 786 PLN 6 C + 26 786 PLN 7 C +30,6 736 PLN 8 C +35,4 960 PLN 9 C +38,9 53 SUM 8736 RELER R: HOTELLET TYPISK PLN KULTURSKOLEN PLN 3 C+14,4 6 KUNSTMUSEUM OG KULTURKVRTL I KRISTINSND P L N - O G D E S I G N KO N KU R R N S E MI 2 0 1 6 TTT PÅ KORNET
TTT PÅ KORNET OPPGVEN Samlokaliseringen av Nicolai Tangens kunstsamling og Sørlandet kunstmuseum i et nytt museumsanlegg gir en kunstinstitusjon i fremste klasse. I Silobygget møter norsk modernistisk kunst en slektning fra arkitekturen; en elegant representant fra funksjonalistismens glansperiode. yggets arkitekter, Korsmo og asland, var blant funksjonalistenes fremste; bygget skal huse arbeider av ledende kunstnere fra samme periode og den etterfølgende rike norske modernismen - som Rolf Nesch, Johs Rian, nna-eva ergmann, Gunnar S Gundersen. Kilden og kunstmuseet i Siloen vil, sammen med kulturskolen, danne et kulturelt kraftsenter i byen, i nær tilknytning til kulturaktivitetene, kunstnerverkstedene og det kulturhistoriske museet på Odderøya. Kilden og kunstmuseet representerer det etablerte kulturlivet; kulturskolen rommer kulturens framtid, der det høstes inspirasjon og kunnskap fra Kilden og Siloen for å bli såkorn for nye kulturelle uttrykk. TOMT Dette kulturelle kraftfeltet skal veves inn i den nye bystrukturen langs Silokaia Kanalbyen - og knytte den sammen med Kvadraturen og den nye bydelen på Lagmannsholmen. Med den nye kanalen trekkes vannet inn og aktiviserer de bakre byrommene, og det åpnes for et sett av ulike måter å forholde seg til vannet på - fra den høye kaifronten til intime byrom i nærkontakt med sjøen og båtlivet. Reguleringsplanen legger til rette for forholdsvis høy utnyttelse av området mellom siloen og Sjølystveien, og konkurranseprogrammet inviterer til at høydereguleringene utfordres. KONSEPT Kilden og Siloen står som aktører på en scene, med byen som publikum. De danner et markant par, der den samlede helheten skapes av innbyrdes kontraster. Siloens ytre er verneverdig; transformeringen til kunstmuseum skal ivareta byggets tydelige identitet i bybildet. For å skape gode rom for samling, publikum og ansatte, må bygget utvides. Utvidelsen legges på østsiden av bygget, som en smal, høy lamell som spiller sammen med - og opp mot - Siloens volumer. I farge og form snakker de to byggene med hverandre, men skiller lag i materialitet: der siloen er lukket, tung, får tilbygget en mer åpen og lett karakter med fasadekledning i opakt glass, med innslag av transparente felter. Spenningen mellom de to byggene dramatiseres i det høye, smale, glassoverdekkede mellomrommet. De to bygningskroppene forbindes med broer i ulike høyder, posisjoner og vinklinger, som innbyr til stadig nye, overraskende opplevelser av rommet, bygningskroppene og gløttene ut mot fjord og by. Silobyggets konstruksjoner og rom utnyttes til å skape variasjoner i romlige opplevelser og srom av ulik størrelse og karakter, supplert med ytterligere romlige variasjoner i nybygget, lamellen og legger til rette for opplevelsesrike vandringer gjennom museet og ene. Lamellen og Siloen framstår som et tvillingpar; et kraftfullt markering av kunstmuseet. Dette underbygges av at lamellen er gitt samme høyde som Siloen og med det utfordrer reguleringsplanens høydebegrensning. Kulturskolen utgjør et eget bygningsvolum, der rommene og aktivitetene omkranser en indre «gate» sydende av aktivitet - og med korte avstander over til Kilden og kunstmuseet. Det nye hotellet legges ut mot kanalen og aktiviserer torget, og blir en fond for trafikken langs kanalen og Sjølystveien. Gatene mellom byggene aktiviseres med utadrettede funksjoner på bakkeplan og spennende innkikk i museet og kulturskolen. SITUSJONEN; PLNDISPONERING «Kulturtorget» samler funksjoner som identifiseres i egne, dedikerte bygningsvolumer; hhv museet, kulturskolen og hotellet, i en kvartalsstruktur. Gaten sør for Kilden opparbeides som hovedadkomst for bil til området. Den avsluttes i en tydelig plassdannelse ut mot kaia; kunstmuseets forplass. Museets inngang henvender seg både til ankommende i bil og til gående langs kaia. Varetransport til museet avvikles i bakkant av forplassen; skjermet mot denne. Kulturskolen legges i et eget bygg sentralt på tomta, med kort avstand til så vel Kildens sceneinngang som kunstmuseets hovedinngang. En indre, gjennomskjærende «gate» ligger i fortsettelsen av gaten mellom Kilden og verkstedbygget, og inngår i en kontinuerlig siktlinje fra Kildens nord-østre hjørne fram til den nye kanalen. Hotellets sokkel favner om torget ut mot kanalen og skaper en lun plass i sola. Hotellrommene gis en fantastisk utsikt over fjorden, byen og Odderøya. Hotellets høyere del markerer bygget som fond for kanalen og veien; bygget sidefløy er trappet ned og gir luft og rom mot museet og den bakenforliggende kulturskolen. Den sørvendte fløyens høyde utfordrer reguleringsplanens gesimshøyde på 16 meter. Siktlinjene fra veien opp mot Odderøya ut mot kanalen og havnebassenget er imidlertid ivaretatt - med godt monn. iltrafikk til kunstmuseet, kulturskolen og hotellet avvikles i en gatestruktur som følger opp reguleringsplanens intensjoner. KUNSTMUSEETS PLNLØSNING Kunstmuseets planløsninger gir bred variasjon i srom - karakter, størrelser og form - og byr på ulike alternative vandringsruter for publikum gjennom ene. Lett tilgjengelighet direkte til ulike sarealer gir gode muligheter for temporære er og for dedikerte publikumsbesøk. Det er lagt til rette for effektive interntransporter av varer og personer. Publikumsarealene Museets hovedinngang, med billettsalg og butikk, ligger mot forplassen mellom Siloen og Kilden, og nås lett så vel av gående som bilende. Eksisterende dekke rives slik at inngangsetasjen gis dobbel høyde. Langs fasaden mot kaia ligger område for «events»/skiftende aktiviteter, og et areal som tenkes (utleid) til kafé/restaurant, med vestvendt uteservering. I partier danner en ny yttervegg i glass lagt innenfor den eksisterende fasaden, en arkade og sprer dagslyset fra de eksisterende åpningene i fasaden innover i publikumsarealene. Publikumsgarderober og toaletter er lagt under de eksisterende silokonstruksjonene. I det som utgjør Siloens første byggetrinn, rives innvendige silovegger og erstattes av søyler med tilhørende avstivende konstruksjoner i stål. Publikum møter et fantastisk, vertikalt rom, med en hovedtrapp som svinger seg oppover i varierte løp og overraskende vendinger. To silosylindre benyttes som heissjakt for store publikumsheiser, som også kan bringe publikum opp på taket av siloen. Også den nærliggende vareheisen kan ved behov tjene som publikumsheis.
Utstillingsrommene fordeler seg med en rik variasjon av størrelser og former, og museet byr på et utall alternative vandringsruter gjennom sarealene. I eksisterende silokonstruksjon etableres dekker i ulike nivåer, og det oppstår små, runde, intime rom for av bilder og skulpturer i små formater. I disse arealene dannes et klassisk, «Faaborgsk» museumsforløp, der den besøkende kan vandre gjennom en serie av mindre, identiske srom. Variasjon i romhøyder utnyttes til spennende og overraskende romopplevelser og siktlinjer mellom rom i ulike etasjer. I «lagerbygget» rives dekket mellom 5. og 6. etasje, og det etableres et stort srom med god etasjehøyde og overlys, godt egnet for større objekter, tematiske og temporære er. I den nye lamellen etableres en serie med srom lagt over hverandre i fem etasjer, med mulighet for varierte dagslysinnslipp og mulige utkikk mot Odderøya. Salene er delvis åpne ut mot «glassgaten» og Siloen. Siloens øverste etasje utnyttes som en større sflate. Eksisterende oppbygg over taket erstattes av en overlyskonstruksjon i samme høyde og bredde. I rommet mellom silo og lamell utnyttes gulvflaten i 1. etasje til skiftende er. Museumskaféen legges i øverste etasje i lamellen, og tilbyr en diametralt annen opplevelse enn kaféene på kaiplanet. Fra kaféen og den skjermede uten er det fantastisk utsikt over byen, havna og over Odderøya mot fjorden. Nicolai Tangens samlinger/s samlinger Utformingen og fordelingen av sarealene legger godt til rette for å dedikere rom og flater - av ulik størrelse og karakter - til de respektive samlingene slik at de er identifiserbare i det samlede anlegget. Pedagogisk virksomhet realene for pedagogisk virksomhet er, sammen med biblioteket, lagt på gateplan i lamellen; lett tilgjengelig fra og i visuell kontakt med kulturskolen. Varelogistikk, magasiner, administrasjon Varemottak og utpakking med tilhørende lager er lagt med skjermet tilkomst fra gaten. Det eksisterende trappe- /heistårnet utnyttes som heissjakt for en stor vareheis med 4 meters høyde. En høy 1. etasje rommer de større salene (black-box, konsertsalene for akustisk og rytmisk musikk, dans og øvingssal), garderober og lagre. realene for billedkunst ligger på plan 2, sammen med administrasjon og personalrom. Undervisnings- og øvingsrom og studio for musikk er lagt på plan 3. Tekniske rom i underetasje. KONSTRUKSJONER OG MTERILER Lamellen oppføres med bærende konstruksjoner i betong. Ytterveggene kles med opakt glass, med transparente felter for dagslys og utsyn. Det nye kunstmuseet beholder Siloens identitet som en tydelig markør i bybildet; lamellens fasader utføres i hvitt glass som spiller sammen med siloens hvitmalte betong - i kontrast til de omkransende byggene, som får kledning i mørkere fargetoner. Siloens yttervegger i betong isoleres på innsiden. Så langt mulig beholdes røffheten i eksisterende konstruksjoner og materialer i interiørene. RELER R PLN U1 C -0,5 303 PLN 1 C +2,5 1656 PLN 2 C +8,9 1056 PLN 3 C +11,8 1200 PLN 4 C+ 14,4/16,8 1200 PLN 5 C +21,4 786 PLN 6 C + 26 786 PLN 7 C +30,6 736 PLN 8 C +35,4 960 PLN 9 C +38,9 53 SUM 8736 Magasinene, inkludert konservereingsatelier, er lagt over to etasjer i «lagerbygget». dministrasjonen er samlokalisert med møterom og auditorium på plan 2 i lamellen. Tekniske rom Tekniske rom er lagt i lamellens underetasje. Eksisterende silosjakter benyttes for føringer; lamellen forsynes fra egen sjakt. KULTURSKOLENS PLNLØSNING Kulturskolens er utformet som en forholdsvis lav bygning som det er lett å orientere seg i. Funksjonene er samlet om en indre gate vrimlehall - som strekker seg gjennom bygget. Gaten samler byggets brukere og publikum i et «kulturverksted» - åpent over flere plan - i byggets midte, uten tradisjonelle «back-» og «front-stage»-arealer.