Takk til: Holmestrand En plass på jorden Raketa Hilde Herming Holmestrand museum Siw Urå Camilla Bruerberg Marie Olaussen Eivin Berger Janne Hjemtvedt En Guanabana Muffins produksjon
Leder Velkommen til byen vår! Holmestrand, en liten perle med utsikt mot øst over den langstrakte Oslofjorden. Du har nettopp overskredet 12 000 innbyggere. Du blir omtalt som byen under fjellet, men egentlig strekker du deg langt videre over det idylliske fjellet også. Du er en by og kommune som oppfyller alle krav for en drømmeby. Skogdekte fjell side om side med grønndekte enger og åkrer. Vender vi blikket mot øst ser vi en slående utsikt over en mørkeblå fjord, og gjett hva; Jammen meg har du også en kyststripe der vi alle mildt sagt kan boltre oss i tang. Du har blitt knyttet opp mot trelasthandel, seilskuter og den berømte aluminiumsindustrien. Men vet du? Du er så mye mer enn det! Holmestrand er en sommerby i egen sjanger, og alle andre årstider er minst like vakre. Blant de 12 000 innbyggere du bærer med din kraft, finnes det en rekke personer som stikker seg ut. Holmestrand er rett og slett en by som bærer på en hel del kreativitet. Likevel finnes det noen som omtaler Holmestrand som et og annet pisshull i snøen. Stemmer dette? Hva er Holmestrand, hvem er Holmestrand og hvorfor reiser vi oss ikke opp her og nå og bryter ut i et gledeshyl over hvor heldige vi er som bor i Holmestrand? Vel, i dette magasinet skal vi bevise for deg hvor innflytelsesrik og attraktiv Holmestrand er som by. Akkurat her og nå. Guanabana Muffins Holmestrandsprosjektet Redaksjonen Holmestrand har lenge vært en idyllisk by langs Oslofjorden. Dette er den selvsagt fremdeles! Likevel er det noe med Holmestrand som gjør den så interessant og spennende. Kunstnergruppen Raketa, bestående av en billedkunstner, arkitekt, komponist, pedagog, designer og en forfatter har satt i gang dette prosjektet for å skape et poetisk og alternativt portrett av Holmestrand by. Fra venstre: Lisa Marie Eri, Henriette Johansen og Synne Øynes Vestlie Prosjektet inkluderer både skoleelever, lokalavisa og kulturhuset og blir kalt Holmestrand, en plass på jorden. Foto: Lisa Marie Eri
Holmestrand i forandring s. 5 s.13 Visste du at.. litt av hvert om byen! Holmestrands livslinje s.7 s.15 Siw Urå gir byen danseglede Camilla Bruerberg - en kreativ sjel s. 9 s. 17 Martin Sagen 8. klasse intervjuer Holmestrand stasjon - hva hender? s.11 s.18 Lille Holmestrand samler byen Gullkorn Barn om fjellet s.12 s.19 Norges vakreste hjem ønsker deg velkommen inn
Holmestrand - I forandring Holmestrand har stadig vært i endring. Helt tilbake til 1752 da Holmestrand fikk byprivilegier og fram til nå kan man se tydelige forskjeller på hva som har endret seg, mens noe fremdeles er gansek det samme. Gamle fotografier: HOLMESTRAND MUSEUM Foto: LISA MARIE ERI Der politistasjonen ligger i dag. En vei med mye trafikk i mange år. Krysset i Holmestrand.
1550: Starten på Holmestrands karriere som en liten havneby der Nederlenderne hentet og fraktet tømmer. 1840: Holmestrand fikk som tredje by i Norge sitt første kurbad. 1881: Holmestrand stasjon med togforbindelse til Drammen og Oslo ble åpnet. 1899: Holmestrands offentlige døveskole stod ferdig. 2009: Det blir vedtatt i de berørte kommunene at jernbaneutbyggingen 1752: Holmestrand fikk byprivilegier og ble kjøpstad. 1843: Holmestrands egen lokalavis, Jarlsberg avis, ble etablert 1884: Holmestrands søndre del ble lagt i aske da byen opplevde en ødeleggende bybrann. Olav Duun (nynorskforfatter) bodde i Holmestrand fra 1908 til 1939. Huset hans er nå et museum. 1964: Holmestrand som kommune ble dannet da Botne kommune og Holmestrand ble slått sammen Foto: LISA MARIE ERI
Sørger for nyskapende mote til menn. Camilla Bruerberg (27) er en av mange kreative sjeler i Holmestrand som har kjempet for det hun brenner for, i tillegg til å nå den; nemlig å designe. Tekst og foto: LISA MARIE ERI Tre på rad Hva ville du vist fram til noen som aldri før har vært i Holmestrand? - Hagemannsparken og den vakre plasseringen dens ved vannet. Jeg hadde en bestemor som bodde ved Hagemann og har vært mye der i barndommen min. Ellers har vi flotte skiløyper i Botnemarken som er verdt en tur! Det fineste bygget i Holmestrand? - Det er mange fine bygg i Holmestrand, men jeg liker spesielt godt framsiden på Hotel Societeten og den lille kirkegaten. Huset der Påsan holder sin frisørsalong er også veldig fint. Hva mener du om togbane utbyggingen i Holmestrand? - Jeg syntes dette vil gi en fin beliggenhet med masse potensial for historie. Jeg er også veldig åpent for nye prosjekter både her i Holmestrand og ellers. Alt nytt er ikke en selvfølge at er stygt? Jeg gleder meg til å se mer til byggingen av brygga, og ikke minst tror jeg all denne byggingen vil skape mer bevegelse i byen. I mylderet av tekstiler, skisser, strikke- og sysaker har Camilla Bruerberg et hjørne i stuen viet til lesing av hennes mange fargerike bøker. På veggen over symaskinen henger skissene på rekke og rad. - Disse skissene har jeg laget for hånd og med Photoshop. Da setter jeg sammen forskjellige stoffer, mønstre og illustrasjoner, forteller Camilla. En svært opptatt fru Bruerberg ønsker meg velkommen i det jeg tripper opp trappen til leiligheten hennes. Med utsikt mot havet ligger leiligheten fint og sentralt i lille Holmestrand. Her bor Camilla med sin ektemann som hun møtte på en folkehøgskole da hun studerte koreansk kampsport. Kreativ sjel Det er ingen tvil om at denne kvinnen er kreativ. En bokhylle fylt med bøker med alt fra gamle japanske ornamenter, til bøker om moderne strikk og spesialiserte motebøker for menn står pent plassert langs veggen. Jeg får servert en varm kopp yasminte, mens Camilla har satt seg godt til rette i den sorte skinnsalongen. - Det var først da jeg var 23 år det gikk opp for meg at det var designer jeg ville bli. Jeg har alltid vært kreativ, og tok utdanningen min på den Norske Kunsthøgskolen i Oslo. Egentlig var ikke det planen i det hele tatt, da drømmen min fra da jeg var liten var å bli paleontolog, forteller Camilla muntert. Foretrekker herredesign At Camilla først og fremst skaper herreklær framfor kvinneklær, er av den enkle grunn at det er det som faller seg naturlig inn for henne. - Jeg syntes det rett og slett er gøyere å designe for menn framfor kvinner. Jeg har aldri vært den personen som har lest og fulgt med i moteblader og slikt. Personer som bærer mine design er oftest veldig fargerike og kreative sjeler, de liker å leke seg med klær og skille seg ut. Interesse fra begge kjønn. Det er også mange kvinner som er interessert i å gå i Camilla Bruerbergs plagg. Dette syntes selvsagt Camilla er strålende, og forteller at kolleksjonen hennes kan sees på som en unisex kolleksjon. Når jeg spør hva menn bør bære til sommeren mener Bruerberg at de først og fremst bør føle seg vel i det de kler seg i, ellers er det alltid lov å utforske med forskjellige tekstiler, former og farger. - T-skjorte og shorts er alltid en slager, sier en smilende Camilla før hun tar en slurk fra tekoppen sin. Personer som bærer mine design er fargerike og kreative sjeler Første fullstendige kolleksjon På veggen bak meg henger det en stor oppslagstavle fylt med haugevis av vakre skisser. Bruerbergs siste kolleksjon, Archaeopteryx ble en stor slager på Oslo Fashion Week med mange gode tilbakemeldinger. Da visningen foregikk var salen fullstappet og endte med stående applaus fra publikum. - Det som inspirerte meg under min siste kolleksjon var urskog, natur og vitenskap. Som liten ville jeg bli paleontolog, og i og med at dette er min første hele kolleksjon syntes jeg det er litt symbolsk og kalle kolleksjonen min for Archaeopteryx, som er den første fuglen under dinosaurtiden. Altså er kolleksjonen min basert på mine interesser og menneskenes og dyrenes roller i naturen. Bare framtiden viser. For tiden er Camilla Bruerberg opptatt med sitt neste prosjekt, samtidig som hun driver med produksjon og salg av kolleksjonen. Jeg er nok ikke alene om at det blir spennende å se hva som venter bak Camilla Bruerbergs neste prosjekt. Bare tiden vil vise hva som venter bak neste sving! I mellomtiden ser både vi og Camilla Bruerberg fram mot å nyte en deilig sommer her i Holmestrand.
Oppussing av gamle Vestfoldsbanen. Questions to the Mountain I samarbeid med Holmestrandsprosjektet har elever ved Montesorri skolen 1.- 4. klasse jobbet med Holmestrand og Holmestrands grunnmur, nemlig fjellet. Hva vil dem stille fjellet om mon tro? Foto: HOLMESTRAND MUSEUM Det har foregått mye prat rundt oppusingen av Holmestrand. Både brygger og jernbaner skal endres og fikses på. Hva er det vi kan forvente å se framover? Tekst og foto: LISA MARIE ERI Den 27. april inngikk det norske jernbaneverket en kontrakt med sveitsiske Marti Contractors og islandske IAV om bygging av en to kilometer lang dobbelsporet tunnel i Vestfoldbanen ved Holmestrand. Det går på skinner. En sum på hele 414 millioner kroner inngår i kontrakten, og det er første gang at en så stor utenlandsk entreprenør har fått en slik kontrakt i et norsk jernbaneprosjekt. Strekningen den dobbelsporede tunnelen følger er 12,3 kilometer lang, og er bygd for en fart på 249 kilometer i timen. Det vil da bli muligheter for tog i strekningen Holm - Holmestrand - Nykirke. Dette er planlagt å stå ferdig Hva som vil skje med Holmestrand stasjon etter byggingen av den nye stasjonen i fjellet er ennå uklart. sommeren 2015, i følge Jernbaneverket. Siden Jarlsbergbanen, eller Vestfoldbanen som den kalles i dag har stått nesten uendret siden 1882, er det mange forventninger til det endelige resultatet. Den nye Holmestrand stasjon vil ligge inne i fjellet. I et rom med 250 meter strekning på hver side, og 35 meter bredde vil det være rikelig med plass i den store hallen. Det er også blitt diskutert om en heis i fjellet som gjør det enkelt å transportere seg opp og ned til sentrum. Det er ennå ingen endelige svar rundt dette, men det forekommer mange positive tilbakemeldinger fra både kommunen og innbyggere i Holmestrand. Folk spekulerer. Når den nye jernbanen blir tatt i bruk er det flere som undrer over hva som vil skje med gamle Holmestrand stasjon og togskinnene som strekker seg gjennom Holmestrand by. - Vi holder akkurat grensen på 6 meter mellom huset og togskinnene, så det blir veldig spennende og se hva som vil skje med denne togruta når stasjonen forsvinner inn i fjellet! Det skal bli fint å få fjernet denne Berlinmuren som har delt Holmestrand i to så lenge, forteller Marie Olaussen som bor rett ved togskinnene i Kirkegata. Astrid: Hvordan ble du så hard? Dette har noe med at alle stoff i naturen har et punkt hvor de er flytende. Hvis du varmer opp en stein veldig mye vil den bli til lava. Et bedre eksempel er is. Is er et mineral og hvis du varmer opp dette får du... vann. Alle ting i naturen kan du få til å flyte. Når temperaturen blir lav nok stivner de og blir til fast stoff eks. is. Ulf: Har du noen verdifulle steiner i deg? I Holmestrand er det nok ingen hel-edelstener. Det finnes noen halv-edelstener som agat og ametyst. Det er bedre forhold for å finne kobber, som inneholder litt sølv og gull. I 1890 årene ble det lett etter gull i Holmestrand. Jeg tror ikke de fant så mye, men det ble prøvd tatt ut en 5-6 plasser bla. på Gullhaug og i Løvaldalen. Her kan vi se rester etter dette den dag i dag. I Angers kleiv ble det etter sigende funnet sølv en gang i tiden. Dette er faktisk mulig! Det går noen ganger i sandsteinen som ligger under basalten som inneholder blyglans og sølv! Hillevi: Hvorfor er det gress på det? Hvorfor kan ikke fjellet gå? Gress og planter gror på fjellet fordi det inneholder mange forskjellige mineraler som plantene trenger. Etter hvert som årene går, smuldrer fjellet opp og blir til jordsmonn. Det er derfor det blir grønnere på noen steder hvor det er næringsrike mineraler inni fjellet. Fjell kan gå! De går bare så utrolig sakte. Vi vil nesten ikke merke det pga at mennesker lever så kort tid. Om en million år vil det se helt anderledes ut rundt oss. Landet vil bli høyere det stiger med ca. 1-2 cm pr 100 år. Birk: Hvorfor er fjellet så stille? Stille? Fjell bråker bare innimellom. Når det blir jordskjelv gir fjellet fra seg mye lyd. Dette skjer heldigvis ikke her hvor vi bor nå lenger. For 290 millioner år siden var det andelenes. Da bråket det veldig mye rundt her når Holmestrandsfjellet ble dannet! Carolin: Hvorfor er det gull i fjellet, hvorfor er det snø? Gull er et grunnstoff og et metall. Metall og grunnstoff er det all stein er bygget opp av bare at de er blandet sammen. Noen er sjeldnere enn andre og gull er en av de som er sjeldnest. Det er en del gull i Norge, men ikke så mye i Holmestrand. Snø er faktisk et mineral som først var vann og ble til damp. Når dette kom høyt opp i luften ble det kaldt og laget bittesmå krystaller som ramler ned over oss om vinteren. Se på snø i et mikroskop og du vil se mange rare former. Nikolai: Hvorfor er fjellet så nærme byen? Det er ikke fjellet som er nær byen, men byen som er nær fjellet. Det var at det passet så fint med de tre holmene som lå i ly under fjellet at det ble lagt en by her. Etter hvert som det ble brukt for mer plass fylte de stein og løsmasser fra det som hadde løsnet fra fjellet ut mellom holmene. Det ble også bygget flåter som mesteparten av byen står på i dag. Har du noen verdifulle steiner i deg? Esmeralda: Hvorfor er fjellet så blått? Det er fordi det er et mineral som heter pyroksen inne i bergarten. Dette kan spille oss et puss når vi ser dette i dagslys og basalten kan få en blå/grøn farge. Hannah: Kan det være hull i nettingen? Hvordan vet de at det er nok? Hvorfor er det snø på fjellet om sommeren? Hvis det raser mye stein ned på nettingen kan den bli ødelagt. Den tåler ikke tyngden hvis det raser ut store blokker fra fjellet. Dette kan skje spesielt om våren da det er når isen smelter, at steinen løsner fra fjellet. Det kan komme ras uten at noen kan se det på forhånd. Fjellet har sitt eget liv og vi vet ikke bestandig når ting vil skje. Snøen du finner på fjellet om sommeren er for det meste rester fra vinteren. Det kan komme nysnø på sommeren også. Dette er fordi det ligger så høyt og det er mye kaldere i lufta desto høyere du kommer. Ulrich: Hvordan oppstår fjellet? Fjell kan oppstå på flere måter. Vulkaner og sprekker med lava er det som har laget Holmestrandsfjellet sammen med jordskjelv. For ca 290 millioner år siden revnet Oslofjorden opp helt til Mjøsa. Da var det mange vulkaner her sammen med sprekker som lavaen rant ut av. Etter hvert ble det store jordskjelv som gjorde at Holmestrandsfjellet fikk den formen det har i dag. Ismar: Hvorfor kommer snøskred? Snøskred kommer av at det er forskjellige lag med snøkrystaller nedover i snømassene. Noen av disse er store og noen er små. Der hvor det er store krystaller vil det være mer luft mellom krystallene. Når det blir tungt nok over vil dette luftrommet bli presset sammen og laget med de store krystallene vil begynne å gli hvis det er bratt nok. Trym: Hvordan finner man vulkaner? De vulkanene vi finner spor av rundt oss i dag har vært kjempestore. Vi finner disse i Ramnes, Hillestad, Sande og Tofte. Disse kan vi finne igjen fordi bergartene er helt anderledes enn de vi ser rundt oss i dag. Disse bergartene som har kommet ut av disse er slipt vekk av mange istider. Holmestrandsfjellet ble dannet ved at sprekker med lava kom opp til overflaten og den fløt utover som en tynn suppe. Dette skjedde mange ganger, 27 ganger i Holmestrand, og til slutt ble lagene veldig mange slik at det ble sånn som vi ser det i dag. Gulbrand: How do they hammer you so you don t fall down? Why don t you crumble when they dig or hammer you? De som skal bygge i fjellet må være veldig forsiktige når de sprenger og jobber med fjellet. Det er alltid vanskelig da fjellet kan ha mange overraskelser på lur når du kommer inn i det! Fjellet vil kunne rase ofte. Derfor er det veldig viktig at de som jobber med det er forsiktige og sikrer seg når de lager tunneler og veier. Det blir boret inn bolter og støpt betong for at vi skal være sikre når vi kjører i feks en tunnel. Lily: Hva er det inni fjellet? Inne i fjellet er det mye av det samme som vi ser på utsiden. Noen ganger kan det være hulrom med krystaller og andre ganger kan det være vann. De som har boret etter vann i Holmestrandsfjellet har ofte funnet mye vann som kommer fra sprekker og hulrom. Ellers er fjellet ganske massivt med spesielt basalt og rombeporfyr som hovedbergart. Sofie: Hvor stor er du? Holmestrandsfjellet strekker seg fra Sande til Horten. I Holmestrand er det ca 70 meter høyt. Hvis du står på Utsikten i Roveveien vil du få en følelse av hvor høyt det er. Hva syntes du om togbaneutbyggingen? Tekst og foto: LISA MARIE ERI Jon Halvard Fjelbo Tunheim (19) - Jeg syntes det er fint. Da slipper vi alle toglydene i byen. Jonathan Coralles (28) - Dette syntes jeg er helt genialt. Det får vekk all støyen inn i fjellet! Hans Kristian Skontorp (17) - Dette syntes jeg er veldig bra. I og med at jeg tar tog til skolen her i Holmestrand fra Tønsberg hver dag, håper jeg dette vil gi mindre forsinkelser. Britt Revne (64) - Dette syntes jeg er veldig bra. Jernbanen bort fra byen, samtidig som vi får nye og moderne baner og tog som er up to date. Og om det blir til denne heisen i fjellet er dette bare tommel opp! Hans-Jørgen Søgård (17) - Jeg syntes dette er flott! Det kommer til å gå oftere tog i timen, pluss at det er større sjanse for at det åpner opp en kiosk, noe som er veldig bra for Holmestrand.
Visste du at..? Om du er fra Holmestrand eller ei, er det veldig greit å vite litt om området du befinner deg i! Holmestrand er kjent som byen under fjellet. Holmestrand er navnet på en kommune og by i Vestfold. Som kommune huser byen vår tre kirker: Holmestrand kirke (1674), Botne kirke (middelalderen) og Hillestad kirke (1724). Holmestrand Petanqueklubb er den klubben i Norge som huser flest medlemmer med over 80 personer. En 18 hulls golfbane, samt svømme- og idrettshall er tilgjengelig for alle. Over 50 foreninger og lag eksisterer i Holmestrand i dag. Alt fra danseskole, fotball, håndball, tennis, ridning og seiling. Holmestrand har to offentlige badeplasser. Dulpen og Hagemann. Holmestrand fra luften. Foto: LISA MARIE ERI Hva er ditt favorittsted i Holmestrand? Tekst og foto: LISA MARIE ERI Morten Bekkestad (21) - Nå bor ikke jeg i Holmestrand, men jeg velger nok Dulpen. Su China (38) - Hele Holmestrand er veldig fint, men favorittstedet i Holmestrand blir her i restauranten Chinaa House. Håvard Vildalen (10) - Dulpen er mitt favorittsted i Holmestrand. Jeg liker å spille fotball, og det kan man gjøre der! Daniel Jacobsen (20) - Helt klart Dulpen. Der er det stille og rolig, med fin strand og mange folk. Alexander Halle Skarpeid (17) - Mitt favorittsted i Holmestrand må vel bli basketball banen på Gjøklep Ungdomsskole. Der pleier jeg ofte å henge med venner.
Kilden til Holmestrands danseglede! Med mange års danseerfaring, inspirerer og motiverer Siw Urå unge, danseglade elever ved Danseløven ballettskole. Tekst: SYNNE ØYNES VESTLIE Foto: LISA MARIE ERI Vi møter Siw Urå på slutten av den faste ballettklassen hun har hver mandagskveld dette semesteret. Ivrige dansere viser stort engasjement og danseglede, samt stor interesse. Vi setter oss ned for å ta en prat på gulvet. I år ligger antall dansere på rundt 160 elever ved danseløven ballettskole, men med tilbud fra kulturskolen er det rundt 200 i alle aldersgrupper som benytter seg av et dansetilbud i Holmestrand by. - Det har aldri vært så mange med på danseskolen som det er i år, og det er et veldig stort engasjement. Flest er fra Holmestrand, men vi har også dansere fra både Horten, Hof og Re. De mest populære partiene er street, show og regga, altså såkalt morsom dans der man også utrykker et vist skuespill gjennom dansen. Regga er også ganske nytt, så det har nok kanskje noe å gjøre med stor pågang. Det er helt klart at dans er noe som faller i smak hos mange i Holmestrand. Barn helt nede i 4 års alderen møter opp på hver undervisningstime for å lære nye dansetrinn og for å ha det gøy med andre barn i samme aldersgruppe. - Det fine er at man allerede så tidlig kan se hvem som kan bli potensielle dansere i fremtiden. Danseglede og motivasjon er minst like viktig som teknikk, når det kommer til det å bli profesjonell danser, forteller Siw Urå. Siw har i samarbeid med Mari Johnsrud utviklet en egen gruppe som har fått navnet Split. - Split er en dansegruppe med spesielt dedikerte dansere som ønsker å drive med dans så profesjonelt som mulig. Vi ville gi et tilbud til de som bit på hvordan noen jobber med dans. De får også muligheten til å jobbe sammen mot noe kreativt, og utvikle seg som danser. Dansekompaniet har hatt flere oppdrag etter oppstart i 2009, blant annet for høyskolen i Vestfold, på julegateåpningen og på gamlehjemmet. Ifølge Siw er tilbakemeldingene positive, og de har fått god omtale. - Medlemmene av dansekompaniet har fått bedre kontakt seg imellom enn de andre danseklassene, ettersom det blir mer internt når man jobber sammen flere timer av gangen i helgene. Dessuten jobber alle sammen mot et felles mål. Vi bruker profesjonelle koregrafer, som kommer opp med Danseglede og motivasjon er minst like viktig som teknikk. koreografier i alt fra moderne til hip hop. Siw er utdannet danser og ballettpedagog fra den norske balletthøyskole, og har i mange år vært en del av De damene, en duo bestående av Siw Urå og Gro Malones som reiser rundt på forskjellige begivenheter og framfører danseshow. Hva syntes du om de kulturelle tilbudene i Holmestrand? Hanna Lunde Steen (18) Sigrun Bøe (17) Saman Bashiry (17) Eivin Berger (40) Leon Marin Teien (51) Tekst og foto: LISA MARIE ERI - Jeg vet vi har gode tilbud i Holmestrand innen idrett og slikt, men har ikke satt meg helt inn i dette. Jeg syntes det er mye bra om sommeren! - Jeg syntes faktisk vi har utrolig bra tilbud i Holmestrand. Man må bare være kreativ og lete, så er det overraskende hva slags fritidsidretter og tilbud vi har her i Holmestrand som er tilgjengelige for alle aldre. - Av det jeg vet, så er det mye bra i Holmestrand. Jeg har spesielt sansen for seiling. - Først og fremst syntes jeg Holmestrand burde få kino. Det som nå blir det gamle togstasjonsbygget kunne bli et kulturhus for ungdom, mens brygga kunne blitt utnyttet mye bedre. Lille Holmestrand cafè er bra! - Jeg syntes de kulturelle tilbudene i Holmestrand er bra. Vi har Holmestrand Kulturfestival, vi har idrettsforeninger og hvis ikke har vi andre kulturelle tilbud i nærheten i og med at vi ligger såpass sentralt i Vestfold.
Hva er ditt favorittsted i Holmestrand? Botne marka er mitt favorittsted. Der liker jeg å trene eller være på tur med familien. Hva vil du vise fram til noen som aldri har besøkt Holmestrand? Den flotte utsikten og kombinasjonen vi har mellom sjø og innlandsnatur. Så har jeg jobbet på Holmestrand museum i min ungdom så det ville jeg vist og selvfølgelig aluminiumsmuseet. What makes you happy? (Du kan svare på norsk) Jeg blir glad av å nå mål jeg har satt meg men; ingen ting kan måles med den gleden man kjenner ved å glede andre. Hvor mange kvadratmeter er fabrikken på? Alle fabrikklokalene vi eier i Holmestrand er på tilsammen 105 000 kvadratmeter. Men, vi leier bort en god del av disse til andre. Vi bygger også ut ca 800 kvadratmeter på lakkanlegget som skal stå ferdig til sommeren. Hva ønsker du deg til jul, sånn innerst inne? Til jul ønsker jeg meg en fredelig og hyggelig tid sammen med familie og venner (og Playstation). Hva liker du å spise? Jeg er veldig glad i sånne fine middager med tre retter og gode viner til maten. Pizza er ikke så verst det heller. Er du på Facebook? Ja det er jeg, men jeg er veldig dårlig til å logge meg på. Hvor gammel er du? Jeg er 39 år. Hvilket sted vil du redde dersom vannet kom tilbake i Holmestrand, og byen ble liggende under vann? Det må bli Weidemannsgate 8 (som er Hydro). Et intervju med Martin Sagen Svar i forbindelse med Intervju med Martin Sagen, fabrikksjef Hydro Aluminium Rolled Products Holmestrand. Intervjuet av elever fra Gjøklep ungdomsskole, arbeidslivsfag, 8. klasse. Janne Hjelmtvedt er veldig glad for å stå i spissen for Holmestrand nye samlepunkt. Lille Holmestrand er en kaffebar som befinner seg i sentrum av Holmestrand. Kafeen ble åpnet 1. mai 2010 og har blitt et populært samlingspunkt i Holmestrand. Kafeen eies og drives av Janne Hjelmtvedt(36). Hvor mange jobber på Hydro, og kan du navnet på alle sammen? Det ca 410 ansatte. Jeg kan dessverre ikke navnet på alle men jeg jobber med å lære dem. På julebordene våre nå før jul hadde jeg en slags eksamen på om jeg kunne alle navnene. Av de 250 ansatte som kom på julebord kunne jeg cirka 220 navn. Jeg kan til sammen godt over 300 navn. Hvorfor valgte du jobben som sjef på Hydro? Fordi jeg så det som en spennende utfordring og fordi jeg er opptatt av å ta vare på og utvikle bedriften for fremtiden. Da jeg gikk på Gjøklep ungdomskole bestemte jeg med for å bli sivilingeniør. Selv om jeg den gangen ikke helt visste hva det innebar holdt jeg fast ved dette. Som 25 åring ble jeg etter endt utdannelse som sivilingeniør i metallurgi ansatt her på Hydro i Holmestrand. I årene som har gått har jeg hatt mange spennende oppgaver i forskjellige lederroller. Da den forrige sjefen sluttet falt valget på meg. I Hydro jobber vi hele tiden med å utvikle de ansatte og i min utviklingsplan var det allerede klart at jeg var en mulig kandidat til å ta over som sjef. Allikevel kom valget brått og jeg fikk ikke mer enn en dag til å bestemme meg. Det var også finanskrise på det tidspunktet som gjorde valget ekstra vanskelig. Hva er viktigst for deg i din arbeidsdag? Hver dag følger jeg opp produksjonen på alle maskinene våre gjennom et system som vi har tilrettelagt for dette. Vi kaller det tavlemøter. Mitt tavlemøte er kl 1145. Da kjenner vi i ledelsen fabrikken på pulsen. Det viktigste for meg er å se at alle teamene i bedriften fungerer og at alle får gjort jobben sin uten at noen skader seg samt at kundene får det de skal i tide. I tillegg er det viktig for meg å legge til rette for en fremtid for fabrikken. Hvor mye tjener du i året? Litt avhengig av hvordan det går og om det menes før eller etter skatt, men mellom en halv og en hel million. Hvordan er dagen på jobben din? Dagene mine er preget av møter, samtaler, planleggingsarbeid og utfordringer generelt. Jeg forsøker daglig å ta en runde i fabrikken for å se etter om alt er som det skal og lære meg noen nye navn. Som leder, hva er du dårligst på i forhold til dine ansatte? Siden jeg er veldig opptatt av muligheter kan nok mange synes at jeg er dårlig til å bestemme meg og gjøre ting fredig. Betyr det å være sjef at du går i veldig upersonlige klær, ikke banner og er kjedelig, i tilfelle hvorfor det? I Hydro er vi veldig opptatt av sikkerheten og ledelsen går derfor i arbeidsklær. Arbeidsklærene gir oss beskyttelse mot farene vi omgir oss med, det være seg flytende metall, kjemikalier eller skarpe kanter. Å bruke arbeidsklær synes jeg er veldig greit for da trenger jeg ikke tenke så mye på hva jeg skal ha på meg hver dag. Men, av og til må jeg reise i formelle møter rundt omkring hos kunder eller ledelse og da må jeg kle meg respektabelt. Jeg forsøker å unngå å banne fordi det blir litt vel utydelig kommunikasjon og fordi jeg i min posisjon må unngå å støte noen men heller være samlende. Dersom det menes kjedelig i den forstand at jeg ikke engasjerer meg vil jeg ikke si at jeg er kjedelig. Men, det kan være litt ensomt å være sjef for jeg må ha noe skille mellom det å være kompis og leder. Hvor mange Hydro-fabrikker finnes i Norge? Grovt sett finnes det fabrikker på Sunndalsøra, Høyanger, Årdal, Raufoss, Magnor og Karmøy i tillegg til Holmestrand. Disse er heleid av Hydro. Det finnes også andre deleide fabrikker som for eksempel Søral i Husnes og det finnes kraftverk. Svaret blir at det ligger fabrikker på 7 steder. Eksakt hvor mange fabrikker det er på hvert sted vet jeg rett og slett ikke. Er det en krevende jobb. Kan du begrunne svaret ditt? Ja jobben er krevende. Den er krevende fordi det ofte skal tas stilling til spørsmål som du aldri trodde du skulle komme opp i og fordi mye skal kommuniseres til mange. En jobb som leder av en stor fabrikk som dette bør være krevende ellers tror jeg det er feil person i rollen. Hvor mye betyr Hydro-fabrikken for samfunnet i Holmestrand? Den betyr ganske mye på godt og vondt. De ansatte tjener pengene sine her og vi har mange leverandører av varer og tjenester som helt eller delvis lever av å selge til oss. Samtidig blir det mye trafikk til og fra fabrikken. Det blir også støy og lukt fra fabrikken som ikke alltid er like hyggelig for omgivelsene. Folk flest er glad i arbeidsplassen sin og denne fabrikken har vært arbeidsplass for veldig mange i Holmestrand. Siden veldig mange har en form for tilknytting til den tror jeg den betyr ekstra mye for samfunnet i Holmestrand. Hvilke egenskaper/kvalifikasjoner synes du er viktig for at du skal ansette noen? Først og fremst er det viktig at den jeg ansetter kan bidra til at vi når målene våre. Deretter setter jeg nok stå på vilje, pålitelighet og at du er til å stole på fremst. En unik perle midt i sentrum Tekst: HENRIETTE JOHANSEN Foto: LISA MARIE ERI Hvor for valgte du å starte denne kafeen? - Grunnen til at jeg startet Lille Holmstrand var fordi jeg ville ha et sted i Holmestrand der folk kan samles og møtes i fine omgivelser. Det er et samlingspunkt for folk som både er fra Holmestrand, eller kommer utenbys. Hva fikk deg til å velge akkurat dette navnet? - Jeg ble inspirert av en venninne og syns at Lille Holmestrand passet veldig bra. Hva er Holmestrand for deg? - Jeg er født og oppvokst her, så for meg er Holmestrand alt!
vakreste Fra fattighus til Norges hjem Ekteparet Marie og Geir har brukt de siste årene til å restaurere og pusse opp et av Norges billigste hus til å bli Norges vakreste hjem. Tekst: HENRIETTE JOHANSEN Foto: HENRIETTE JOHANSEN Fattighuset fra start til slutt Da huset ble reist i 1762 med formål om å romme fattige og husløse bestod bygget av 8 rom, som hver hadde et lite vindu og en vedovn. Behovet for å romme fattige ble med tiden større og det ble derfor påbygd en annen etasje i 1828. Bygget bestod dermed av 16 rom. Bygget ble kraftig oppusset i 1910 og ble bygd om til en rekke leiligheter i 1932. Huset ble i 2003 fredet og i 2004 endte byggets karriere som fattighus. Marie Olaussen fikk nyss i huset gjennom sin stilling som nyhetsjournalist i Jarlsberg blad. I 2005 ble hun og Geir Dyrnes de heldige eierne av fattighuset, og det for kun 1 krone. Det påfulgte senere store summer til den omfattende restaure ringen som ble påbegynt samme år og forventes å være ferdig i juli. Marie og Geir kan derfor seks år senere si seg ferdige med restaureringen og konsentrere seg om selve oppussingen. Et møte utenom det vanlige Hun vinker i det hun kjører forbi. Jeg dro en tur på butikken for å kjøpe kjeks til oss, sier Marie i det hun går ut av bilen. Hun er en klassisk kvinne med egen stil. Marie er utadvendt og har en usedvanlig utstråling. Vi treffer Marie utenfor det røde fattighuset, som en gang i tiden var gult. Hun viser oss veien inn mellom to blå dører, som er de originale dørene til huset. Det første som slår oss er den sterke lukten av maling. Noen spør seg nok, hvorfor begynne på et så stort prosjekt? Marie legger ikke skjul på at det var mange grunner til å kjøpe fattighuset. Både tippoldefar og oldefaren min var tidligere bestyrere på fattighuset, understreker Marie. Takene er malt, gulvene byttet og vedovnene pusset. Marie og Geir har gjort det de kan for å holde huske hva hun brukte ettermiddagene til, for de siste årene har de kun inneholdt maling. Huset den dag i dag Bygget har nå blitt delt i tre, bestående av to leiligheter på 100 kvm i første etasje, hvor Maries bestemor skal få bo i en av dem. Andre etasje er på 200 kvm hvor Marie og Geir bor i sammen med sin datter Maren og sønnen Markus. Trappen opp i annen etasje er umalt. Marie åpner døren inn til sitt hjem, og det første vi møter er en gang på hele 18 meter. Gulvet er malt i en varm brunfarge. Alle soverommene har Marie lagt på høyre side, og det bevisst. Vi har lagt stue og kjøkken til den siden av bygget hvor solen holder seg lengst oppe, da holder soverommene seg kjøligere, legger Marie til. Vi lever på landet i byen! Et fredet hus Marie koker opp vann og fordeler ut koppene. På bordet setter hun en tallerken med to forskjellige typer kjeks. Til sist kommer en tekanne av gam
melt utseende. Marie forteller om Holmestrands historie og innrømmer det at hun er en ganske patriotisk kvinne Dette, svarer hun når jeg spør henne hvilket rom hun liker best i fattighuset. Jeg var i starten skeptisk til denne grønnfargen, men nå liker jeg den veldig godt. Det er noe helt spesielt ved å bo i et fredet hus. Det er påkrevd at fargene som var på veggene i det øyeblikket huset ble fredet skal bevares. Rommene i huset er derfor preget av nordiske farger. Med det fredede huset har det også kommet noen utfordringer. Siden huset var fredet, så kunne de ikke installere flere bad. Løsningen ble derfor å bygge et trappehus som ble bestående av bad, vaskerom og en trapp som fører opp til annen etasje. Et stort prosjekt Det å holde på med en oppussing som vi har gjort er nok kun for spesielt interesserte, sier Marie bevisst. Det Marie og Geir har gjort ulikt andre som pusser opp er at de har tatt alt på en gang. Det er vanlig at man tar badet et år og så stuen året etter, men her har vi gjort alt på en gang, forteller Marie. Også hagen har vært en jobb for seg selv. I fjor sommer ble det lagt gress og kjøkkenhagen ble etablert. Kjøkkenhagen gav oss grønnsaker gjennom hele sommeren, det er som livet på landet midt i byen, sier Marie. Norges vakreste hjem I 2010 ble fattighuset kåret til Norges vakreste hjem av TV2s seere og BoligPluss lesere. Det var ti hjem som konkurrerte om tittelen. Fattighuset skilte seg ut med blått soverom, grønn stue og sjokoladebrunt gulv og ble en publikumsvinner. Inspirasjonen har jeg fått fra engelske interiørbladet, men mye av det er ideer jeg selv har hatt, kommenterer Marie. Kjeksen er borte og tekoppene tomme. Vi går nok en gang gjennom den 18 meter lange gangen, ned den umalte trappen og ut gjennom de originale Masse jobb, mye moro.