Egge tildelingsområde SA - Bestandsplan for hjortevilt for årene 201-201 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning... 2 2. Historikk... 2 2.1 Oversikt over jaktfelt, samt fellingsstatistikk for elg... 2 2.2 Irregulær avgang elg... 3 2.3 Slaktevekter elg, gjennomsnittsvekter:... 4 2.4 Sett elg... 2. Beiteskader... 2. Sett hjort under elgjakta og antall felt hjort... 2. Rådyrfellinger... 3. Målsetting... 3.2. Egne målsetninger for Egge tildelingsområde... 3.2.1 Elg... 3.2.2 Hjort... 3.2.3 Rådyr... 4. Fellingskvoter... 4.1 Elg... 4.2 Hjort... 4.3 Rådyr.... Jaktidsbestemmelser.... Påkjørte dyr etc..... Feilfellinger.... Regler for omfordeling av elg.... Rapportering og kontroll.... Utøvende jakt og samarbeidsordninger... 11 11. Økonomi... 11 11.1. Drift av tildelingsområdet... 11 11.2. Prising av jakt/utbytte til grunneiere... 11. Tiltak... 11.1. Pleie av beite....2. Andre hjelpetiltak langs vei etc..... Planperiode, revisjon... 14. Søknad om godkjenning av bestandsplanen... 1. Kommunens behandling av bestandsplanen...
1. Innledning Denne bestandsplanen er et resultat av viltmyndighetenes målsetting om en lokal og stammevis forvaltning av hjorteviltet, der målsettinga blant annet er at rettighetshaverne skal få bedre styring med forvaltninga. Egge tildelingsområde SA er en sammenslutning av grunneiere innenfor det arealet som framgår av oversikt over jaktfelt i punkt 2.1. Tildelingsområdets formål og arbeidsfelt går fram av lagets vedtekter. 2. Historikk 2.1 Oversikt over jaktfelt, samt fellingsstatistikk for elg. Jaktfelt navn: Jaktf. Tellende areal nr. dekar Selli-Egge 4 00 Oksås-Sneve 0 2 Asp - Svenning 1 Sunnan-Marka 3 32 Følling 4 400 Rømo 31 By-Hallem 22 Fossem 20 34 Sum 411 Det tellende arealet består av 3 1 dekar produktiv skog, 2 221 dekar uproduktiv skog og 2 dekar myr. Totalarealet for eiendommene som går inn i valdet, inklusive dyrket mark er 2 4 dekar. Elgfellinger Egge Sum Kalv 1, år 2, år ant. elg Oks Ku Oks Ku Oks Ku 20 0 1 2014 1 201 3 14 3 Sum 3 4 2 1 22 2 20-201 22,1 % 2,2 % 14, %,3 %, % 1,1 % Tildelt: Prosentkrav: Fellingsprosent:, % Kalv >40% 4 % Ungdyr >% 2 % Eldre ku <1% 1 % Alle okser <0% av voksne 3 % Alle prosentkrav i avskytningsplanen for perioden 20-201 ble innfridd. Det ble søkt om en kvote på til sammen dyr, mens det ble felt dyr (fellingsprosenten ble dermed,). Valdets målsetning om et ku-okse-forhold under 3,0 i de fleste jaktfeltene ble innfridd, gjennomsnittet for de tre åra ble henholdsvis 2,3; 2,14 og 2,. Nivået på bestanden vurderes til å være noe redusert i perioden 20-201, ut i fra sett-elg- og fellingsstatistikk. Målsetningen om å felle de minste kalvene er møtt med bestemmelsen om å tildele ekstra kalv hvis det felles kalv under 40 kg, og det ble til sammen tildelt to kalver etter denne regelen i åra 20-201. - 2 -
Felt elg etter alder og kjønn 0 0 Antall felt elg 0 40 30 20 0 3 3 1 11 4 14 3 3 4 1 3 4 4 3 11 1 1 11 11 1 4 1 1 1 20 1 4 2 4 14 22 1 3 4 3 4 4 1 1 4 1 14 11 1 1 14 11 3 3 2 4 10-1 -2-3 -4 - - - - - -00-01 -02-03 -04-0 -0-0 -0-0 - -11 - - -14-1 Ku eldre Ku 1, år Kukalv Okse eldre Okse 1, år Oksekalv 2.2 Irregulær avgang elg Avgang av elg utenom ordinær jakt i Egge Antall elg 4 Ikke sortert på årsak før 2004 2 0 1 1 2000 2001 2002 2003 2004 200 200 200 200 200 20 2011 20 20 2014 201 Fra 1. mars i oppgitt år til 1. mars i året etter Ulovlig felt Påkjørt av bil Påkjørt av tog Andre årsaker Antall eldre ku, uavhengig av årsak - 3 -
Årsak til avgang er ikke nøyaktig registrert på valdnivå før 2004, men en stor andel skyldes påkjørsler. Det foretas systematisk vegetasjonskontroll på mest belastende strekningene, og vi ser ikke behov for å utvide dette til nye strekninger. 2.3 Slaktevekter elg, gjennomsnittsvekter: Slaktevekt elgkalv 0 0 Kg slaktevekt 0 0 4 40 - - - -00-01 -02-03 -04-0 -0-0 -0-0 - -11 - - -14-1 Oksekalv Kukalv Lineær (Oksekalv) Lineær (Kukalv) Slaktevekt elg 1, år 10 10 10 140 Kg slaktevekt 0 0 1 0 0 0 - - - -00-01 -02-03 -04-0 -0-0 -0-0 - -11 - - -14-1 Okse 1, år Ku 1, år Lineær (Okse 1, år) Lineær (Ku 1, år) Vektene har vist en bra stabilitet over år, selv om flere av trendlinjene viser en svak nedgang siden 1. - 4 -
2.4 Sett elg Diagrammene viser utviklingen for valdet totalt siden 10. Sett elg 00 1,20 Antall jegerdager og antall observsjoner 00 00 400 300 200 0 1, 1,00 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,40 Antall sett elg pr. dag pr. jeger 0 10-1 -2-3 -4 - - - - - -00-01 -02-03 -04-0 -0-0 -0-0 - -11 - - -14-1 Antall jegerdager Sett elg totalt Sett elg pr. dag pr. jeger 0,30 Sett kalv pr. ku og pr. kalveku Antall sett kalv pr. ku/kalveku 1,0 1,0 1,40 1,30 1,20 1, 1,00 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,40 0,30 0,20 0, 0,00 10-1 -2-3 -4 - - - - - -00-01 -02-03 -04-0 -0-0 -0-0 Sett kalv pr. kalveku Sett kalv pr. ku Felte dyr - -11 - - -14-1 Kalv pr. kalveku kan være et godt mål på hvor stor andel eldre og store kyr en har i bestanden. Hvis Kalv pr. ku øker eller minker, er det et tegn på at bestandens evne til å produsere kalv blir bedre eller dårligere. Ingen av disse verdiene viser noen vedvarende trend, selv om det har vært variasjon. Antall felte dyr 0 0 0 40 30 20 0 - -
Finner en nedgang i slaktevekter på kalv og kviger, nedgang i tvillingrate (sett kalv per kalveku) og nedgang i andel kyr med kalv, er dette en klar indikasjon på at stammens størrelse er årsak til en kvalitetsforringelse. Noen tydelig slik effekt går ikke fram av våre data. 2. Beiteskader Gjennomsnittlig beiteuttak - sett elg pr. dag 0 % 1, 0 % 0 % 40 % 20 % 1,00 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,40 0,30 0,20 0, Sett elg pr. dag pr. jeger 0 % 2000 2001 2002 2003 2004 200 200 200 200 200 20 2011 20 0,00 Furu Bjørk Vier ROS Einer Sett pr. dag Lineær (ROS) Lineær (Bjørk) Denne plansjen viser en markant økning i beiteuttaket på lauvtreartene i undersøkelsen i 20, spesielt i forhold til perioden 2003-200. Det er ikke foretatt noen tilsvarende beiteundersøkelser etter 20. Materialet er lite, og er dermed nokså usikkert, men tilsier at avskytingen bør holdes på et høyere nivå enn i perioden 200-200, da det ble felt elger, mens det ble felt 11 elger i perioden 20-20. Både elg og hjort kan forårsake betydelige beiteskader også på jordbruksvekster og fôrlager (rundball og plansilo). Inngjerding kan avhjelpe noe av dette, men det kan også være aktuelt å øke avskytingen. Grunneierne er oppfordret til å melde inn beiteskader, men det har ikke kommet inn noen alarmerende rapporter. Økt avskyting i enkelte områder vil være en konkret vurdering hvert enkelt år, jf. punkt 4.1 a). 2. Sett hjort under elgjakta og antall felt hjort År Bukk Hind Kalv Ukjent Sum sett Fellinger 200 1 1 2 0 200 1 1 2 0 200 1 1 0 200 2 2 0 20 2 2 1 2011 1 1 1 3 3 20 3 4 3 1 20 3 1 0 2014 3 2 2 201 2 1 1 4 2 I bestandsplanperioden 20-201 var det tildelt 30 hjorter, og det ble felt til sammen 4 i jaktfeltene 4 Følling og Rømo. - -
2. Rådyrfellinger Jaktområde Fellinger 200 200 200 200 200 20 2011 20 20 2014 201 Følling - Rømo 2 3 2 0 0 1 2 2 0 2 Egge grunneierlag 14 4 1 1 2 0 1 1 Sunnan - By 2 4 0 0 2 1 0 3 2 1 Selli - Egge 3 3 11 3 4 0 2 Sum 2 34 1 11 3 3. Målsetting I likhet med de tidligere planperiodene legges Steinkjer kommunes målsetninger til grunn i avskytingsplanen. 3.2. Egne målsetninger for Egge tildelingsområde 3.2.1 Elg a) Oppnå et sett-ku-pr-okse-forhold under 3,0. b) Holde et stabilt nivå på antallet elg i bestanden. c) Felle de minste kalvene og de minste dyrene også i øvrige årsklasser. d) Utføre tiltak ved vanskelige vinterbeiteforhold. e) Bidra til å begrense problemene med elg kontra trafikk. 3.2.2 Hjort For å redusere risikoen for konflikter med trafikk og landbruk ønskes det ikke å stimulere til en økning av hjortebestanden. 3.2.3 Rådyr Det ønskes å øke eller stabilisere bestanden i alle jaktområder. Gaupa anses å være en vanskelig kontrollerbar faktor. Under elgjakta 201 ble det sett en gaupe på jaktfelt 4, og i februar 201 ble det felt en gaupe både på jaktfelt 4 Følling og By. 4. Fellingskvoter 4.1 Elg a) Styret, i samråd med representanter for jaktfeltene, fordeler fellingskvoten til det enkelte jaktfelt med bakgrunn i areal, tidligere års jaktresultat, tilgangen på elgbeite, trafikkproblematikk og øvrige bestemmelser i bestandsplanen. Det skal tas hensyn til skader på skog og innmark. Foruten eventuelle beiteregistreringer utført i tildelingsområdets regi, oppfordres også jegere og grunneiere til å vurdere vinterbeitetilstanden. b) Det kan tildeles dyr etter alder og kjønn (kalv unntatt), såkalt full rettet avskyting. - -
c) Deler av fellingskvoten kan holdes tilbake, og styret kan etter eget skjønn fordele ekstra dyr fra en eventuell reservekvote. Jaktfelt som ønsker endret tildeling må sørge for å ha ajourførte registreringer på www.settogskutt.no. d) Av dyrevelferdmessige årsaker stimuleres det til felling av spesielt små kalver ved å automatisk tildele jaktfeltene en ekstra kalv hvis en skutt kalv har slaktevekt under 40 kg, såfremt det er ledig kvote i valdet. e) Planlagt årlig avskyting: År Antall elg 201 0 201 0 201 0 Til sammen elger i treårsperioden f) Avskytingen av ungdyr (kalv og 1,-åringer) skal være minst % av felte elger. Kalv skal utgjøre minst 40 % av det totale uttaket. g) Beskatningen av kyr 2, år og eldre skal ligge i intervallet -1 % av felt kvote. h) Felling av okse 1, år og eldre skal ikke overstige 0 % av felte voksne dyr. i) Kalv kan alltid felles i stedet for annet tildelt dyr. j) Av dyrevelferdmessige årsaker skal kalveførende ku ikke felles fra kalven(e). Dersom kua likevel felles oppfordres det til at også kalven(e) felles så snart som mulig, uavhengig av om jaktfeltet ønsker å ta disse kalvene på egen kvote, såfremt det er ledig kvote i valdet. Det samme gjelder for morløse kalver som observeres under jakta. k) Egge tildelingsområde planlegger å holde seg innenfor de overnevnte prosentvise fordelingene av felt elg hvert enkelt år i avtaleperioden. Hvis det oppstår avvik i forhold til dette i et enkeltår, vil dette bli forsøkt korrigert det påfølgende år. 4.2 Hjort a) Styret kan stille tildelingsområdets kvote på hjort til fri disposisjon for alle jaktfeltene, dette forutsetter fortløpende varsling ved fellinger. b) Planlagt årlig avskyting i perioden: År Antall hjort 201 201 201 Til sammen 21hjorter i treårsperioden c) Kalveførende hind bør ikke felles fra kalven(e). Dersom hinden likevel felles bør også kalven(e) felles såfremt det er ledig kvote i valdet. - -
4.3 Rådyr Forutsatt at kommunen gir tillatelse til kvotefri jakt stilles et fritt antall rådyr til disposisjon for jaktfeltene, med følgende føringer: a) Avskytingen av kje legges opp til totalt å bli minst 0 % av totalt antall felte rådyr. b) Beskatningen av råer (geiter) skal helst ikke overstige 20 % av felt antall. c) Kjeførende rå bør ikke felles fra kjeet/kjea. Dersom råa likevel felles, bør også kjeet/kjea felles. d) Felling av råbukk skal helst ikke overstige 30 % av det totale antall felte rådyr. Med bakgrunn i målsetningene og punktene ovenfor søker Egge tildelingsområde om tillatelse til kvotefri jakt på rådyr fra Steinkjer kommune, jf. 20 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt.. Jakttidsbestemmelser Styret har anledning til å innskrenke jakttidene innenfor de jakttidsrammer som er fastsatt i sentral, og eventuell lokal forskrift om jakt- og fangsttider. Det er ønskelig at fredningsperioden fra 2. til. oktober videreføres. Felling i strid med styrevedtak om jakttid vil bli behandlet som feilfelling.. Påkjørte dyr etc. Fra jaktstart og fram til jaktslutt, kan dyr som er avlivet av kommunen av dyrevernmessige årsaker, tas på tildelingsområdets kvote. Dyret kan overdras til et av jaktfeltene som har ledig kvote for aktuell dyrekategori, og jaktfeltet der dyret ble felt skal ha prioritet.. Feilfellinger Dersom det i et jaktfelt felles flere dyr enn tildelt eller dyr av feil kjønn/alder skal valdansvarlig varsles snarest. a) Styret kan vedta at feilskutte dyr skal overdras til et jaktfelt som ønsker å ta dyret på egen kvote, eller selges til inntekt for tildelingsområdet. b) Dersom det ikke er ledig kvote for det feilskutte dyret innen tildelingsområdet, skal kommunen varsles snarest. Det jaktlaget som har felt dyret skal bære konsekvensen av feilfellinga. Av dette følger at det er den enkelte jeger som må svare for eventuelle bøter eller annen straff fra det offentlige. c) Det jaktlaget som har felt dyret har uansett ansvaret for flåing, slakting og transport. Slaktet skal leveres uten omkostninger (inkludert fellingsavgift) for mottaker. d) Ved feilfellinger som ikke må varsles til kommunen, kan tildelingsområdets styre ilegge et gebyr på opptil kr. 3 000,-. Slike styrevedtak kan overprøves av årsmøtet. - -
. Regler for omfordeling av elg Tildelt elg som ikke er felt før 1. november trekkes eventuelt inn og fordeles på nytt etter styrets skjønn, forutsatt at jakttida for elg er utvidet til etter 31. oktober.. Rapportering og kontroll Ved innsamling av kjever, kjønnsorgan etc. iverksatt av myndighetene, skal styret informere jaktfeltene om dette. Jaktfeltene er selv ansvarlige for levering til rett tid på rett sted. Varsling og rapportering under punktene g) til og med k) skal skje uoppfordret til valdansvarlig. Hvem som er valdansvarlig går fram av www.settogskutt.no. a) Godt rengjorte underkjever (minst en kjevehalvdel med alle fortenner) av all elg og hjort skal innleveres hvert år, hvis ikke annen beskjed blir gitt. Korrekt utfylte kjevelapper og kjevelappskjema leveres samtidig. b) Hanlige kjønnsorgan fra voksen elg skal innleveres hvert år, hvis ikke annen beskjed blir gitt. c) Hunlige kjønnsorgan (livmor med to eggstokker) fra voksen elg innleveres hvert år, hvis ikke annen beskjed blir gitt. d) Sett-elg- og sett-hjort-data skal registreres på nettstedet www.settogskutt.no senest dagen før pålagte kjeveinnleveringer underveis i jakta, og senest dagen etter jaktas utløp. Sett-elg-data skal også ajourføres den 31.oktober. Felling av hjort skal registreres så snart som mulig, senest dagen etter felling. e) Sesongen skal bekreftes avsluttet for elg- og hjortejakta på nettstedet www.settogskutt.no senest dagen etter jaktas utløp. f) Slaktevekter for elg og hjort skal registreres på www.settogskutt.no innen 1 uke etter jaktas utløp. Slaktevekt skal som hovedregel være basert på veiing av slaktet etter avkjøling. Skuddskadet kjøtt skal regnes med. g) Felling av rådyr skal rapporteres til valdansvarlig innen 1 uke etter jaktas utløp. Kjønn og alder (kje eller voksen) skal oppgis. h) Alle jaktlag må oppnevne en jaktleder som kommunen, styret og nabojaktfeltene kan forholde seg til under jakta. Navn, adresse og telefonnummer for jaktleder skal innrapporteres før jaktlaget starter jakt på hjort eller elg. i) Alle jegere/jaktlag må dokumentere at de har tilgang til godkjent ettersøkshund før jakt på rådyr, hjort eller elg startes. j) Alle jaktfelt må oppgi hvem som står som ansvarlig for innbetaling av fellingsavgifter og andre avgifter/gebyrer til tildelingsområdet. Hvem den/de ansvarlige er må innrapporteres skriftlig før jakta startes. For øvrig er det opp til grunneierne i jaktfeltet hvordan de vil organisere seg og sikre seg oppgjør fra jaktlaget/jaktlaga. k) Jegerne pålegges å registrere, og så snart som mulig rapportere, ethvert avvik fra en normal helsetilstand hos hjorteviltet. l) Ønsker om endring i inndeling av, og grenser for, jaktfelt må innmeldes innen 1. april. Styret skal ikke tillate endringer som gjør arronderingen vesentlig dårligere. - -
m) Styret kan innføre kontrollordninger av felte dyr i de enkelte jaktfeltene. n) Ved for sen eller mangelfull innlevering/rapportering under punktene a) til og med i) kan styret ilegge et gebyr opptil kr. 1 000,- for hvert punkt. Slike styrevedtak kan overprøves av årsmøtet.. Utøvende jakt og samarbeidsordninger a) Hver jeger og hvert jaktlag er ansvarlig for at utøvelsen av jakta skjer i henhold til bl.a. Lov om viltet, Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, Forskrift om forvaltning av hjortevilt og Forskrift om utøvelse av jakt og fangst, herunder varsling og ettersøk av påskutt eller såret vilt. b) Det enkelte jaktfelt er forpliktet overfor tildelingsområdet i henhold til tildelingsområdets vedtekter og bestemmelser. Det forutsettes at alle jaktlag og jegere blir gjort kjent med regelverket. c) Dyrene kan kun felles på det jaktfeltet som har fått tildelingen. d) Samarbeidsordninger mellom jaktfeltene må være godkjent av styret. e) Ved pliktig ettersøk skal valdansvarlig og berørte jaktlag varsles så snart som mulig. 11. Økonomi 11.1. Drift av tildelingsområdet a) Til drift av Egge tildelingsområde kan det kreves inn en avgift i henhold til tildelingsområdets vedtekter. b) Ved salg av feilfelte dyr, påkjørte dyr etc., som tas på tildelingsområdets kvote, tilfaller inntekta tildelingsområdet. c) For å dekke utgifter til forvaltningsmessige tiltak, kan det hvert år søkes om tilskudd fra det kommunale viltfondet. Tilskudd fra dette fondet kan gis til tiltak for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Fondet kan også brukes til tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring forvoldt av hjortevilt. 11.2. Prising av jakt/utbytte til grunneiere Prising av jakt, fastsetting og utbetaling av utbytte til grunneierne, er Egge tildelingsområde SA uvedkommende. Hvis enkelte grunneiere eller jaktfelt mener at det økonomiske utbyttet kan økes med en endret avskytingsstrategi eller andre tiltak i tildelingsområdets regi, oppfordres disse om å fremme forslag om dette overfor tildelingsområdets styre eller årsmøte.. Tiltak Vinteren og vinterbeite er en flaskehals for hjorteviltet, og i den sammenheng må man være bevisst på verdien av viktige vinterbeitetreslag som f. eks. rogn, osp og selje. - 11 -
.1. Pleie av beite. a) I kantsoner rundt innmark kan det bevisst produseres vintermat for elgen. Rogn, osp og selje spares og eventuelt kappes i brysthøyde. Det samme gjelder i kantsoner i forbindelse med vassdrag og skogsveier. b) I forbindelse med ungskogpleie i skogbruket bør man i de områder elgen beiter vinterstid, spare og eventuelt kappe i brysthøyde rogn, osp og selje. Der beitetrykket er stort vil elgen også beite bjørk. I kraftlinjegater kan disse treslaga behandles på samme måte. Dette må gjøres i samarbeid med ansvarlige for rydding av linja. c) Kantvegetasjon mot myrer, vassdrag og flatekanter kan gi gode beiter. d) Ved hogst bør det settes igjen vegetasjon som kan gi skjul og beiteproduksjon. e) Unngå høstpløying av dyrka mark i et belte på minimum fem meter nærmest skogkanten..2. Andre hjelpetiltak langs vei etc. a) I snørike vintre kan tildelingsområdet iverksette fôring med rundballer, oppkjøring av spor og eventuelt nedfelling av beitetrær over beitehøyde. Styret oppnevner ansvarlige for å vurdere behovet og til å utføre disse tiltakene. Fôring og sporkjøring har vist seg å være spesielt aktuelt i området ved Saursaunmyra ut i fra trafikale hensyn. b) Tildelingsområdet skal være en pådriver for rydding langs sterkt trafikkerte veier og langs jernbanen. c) Lagring av rundball nært bilvei og jernbane bør unngås. d) Tilrettelegg for felling av rødrev, da rødrev er en betydelig predator på rådyrkje. e) Kartlegg og merk plasser i enga hvor råa har lagt igjen kje, og ta hensyn under slåtten.. Planperiode, revisjon Planperioden fastsettes til 3 år. Kommunen kan etter første og andre avtaleår vurdere om intensjonen i bestandsplanen er oppfylt, inkludert årlig avskyting og rammer for avskyting. Kommunen kan si opp avtalen dersom det er vesentlige avvik fra planen. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. - -
14. Søknad om godkjenning av bestandsplanen Bestandsplanområde Egge tildelingsområde søker med dette Steinkjer kommune om godkjenning av bestandsplanen for elg og hjort, samt om kvotefri jakt på rådyr. Godkjenningen gjelder punktene 3.2; 4; og. Steinkjer. 30. april 201 sted dato Odd Jerpstad valdansvarlig 1. Kommunens behandling av bestandsplanen Bestandsplan fra bestandsplanområde: Egge tildelingsområde for perioden: 201 201 godkjennes. sted. dato kommunens viltansvarlig - -