STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 29.05.2012 Tidspunkt: 09:00 Komite kultur, næring og miljø Møterom Halsen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74 83 35 03. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Mottakere som ikke mottar fullstendig sakskart i papirutgave finner disse på kommunens hjemmeside; http://innsyn.stjordal.kommune.no/modules/innsyn.aspx?mode=mo&selpanel=1 OBS: Merk møtetidspunkt! Stjørdal, 23.05.2012 Merethe Strand Hamborg/sign leder Grete Moe sekretær Side1
Saksliste for Komite kultur, næring og miljø i møte 29.05.2012 PS 35/12 PS 36/12 Innhold Saker til behandling Kjøp av forsvarseiendommen VEGSLETTA (Øyanmoen) Vurdering av tilbudt kjøp av forsvarets fjellanlegg på Reppe Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr X 2012/1612 2012/1721 PS 37/12 Innføring av Stjørdalskortet 2011/5445 PS 38/12 PS 39/12 PS 40/12 PS 41/12 PS 42/12 Bestandsplan for elg og hjort 2012-2014 - Forra Sør driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2012-2014 - Hegra Flora driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2012-2014 - Forra Nord driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2012-2014 - Lånke driftsplanområde Dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Kari Stamnes 2012/2930 2012/2930 2012/2930 2012/2930 2011/5277 Side2
Side3
Sakertilbehandling Side4
Sakertilbehandling Side5
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X10 Arkivsaksnr: 2012/1612-6 Saksbehandler: Gunnar Børset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 35/12 29.05.2012 Formannskapet Kommunestyret Vurdering av tilbudt kjøp av forsvarseiendommene Vegsletta og areal ved Stjørdal museum/værnes kirke Rådmannens forslag til innstilling: 1. Stjørdal kommune ønsker å kjøpe de tilbudte forsvarsarealene Vegsletta (teig 2 av gnr. 107 bnr. 1) og eiendom ved Værnes kirke/stjørdal museum (parsell av gnr. 107 bnr. 1). 2. Det kreves takstnemnd for begge eiendommene, og endelig beslutning om kjøp tas når takstnemndas resultat foreligger. Til komite KNM, formannskap og kommunestyre: 1. Vegsletta: kartskisse (reg.plankart med ny fylkesveg). 2. Vegsletta: takst ved Takst-Forum Trøndelag 12/1-12. 3. Vegsletta: takst ved Nylander 9/5-12. 4. Areal ved Værnes kirke/stjørdal museum: reguleringsplankart museumsutvidelse med innlagt ny fylkesvegtrase. 5. Areal ved Værnes kirke/stjørdal museum: takst ved Takst-Forum Trøndelag 16/1-12. 6. Areal ved Værnes kirke/stjørdal museum: takst ved Nylander 9/5-12. 7. Areal ved Værnes kirke/stjørdal museum: kjøpekontrakt 2004 Opplysningsvesenets Fond. 8. Areal ved Værnes kirke/stjørdal museum: kjøpekontrakt 2005 Skifte eiendom. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 9. Juridisk vurdering av prisfastsetting ved rettslig skjønn ved advokatfirmaet Bjerkan & Stav ans 11/5-12. 10. Beskrivelse av avhendingsprosessen. 11. Opplegg takstnemnd. Side6
Sammendrag: Kommunen ønsker å kjøpe begge disse eiendommene, og krever takstnemnd for å få en uavhengig verdivurdering av arealene som kommunen mener forsvaret ved Skifte eiendom har priset for høyt. Takstnemnda skal avgi sine avgjørelser klare innen 14/6, og det tas sikte på sluttbehandling i kommunestyrets møte 21/6. Saksopplysninger Saken gjelder: Kommunen har varslet bruk av forkjøpsrett til to forsvarsareal like øst for sentrum som skal avhendes (selges), og har deretter fått tilbud om kjøp av arealene til markedspris ihht forsvarets avhendingsregelverk. Nærmere omtale av arealene og kommunens interesse står nedenfor. For begge areal viser takstene innhentet av partene stort sprik i synet på arealenes markedsverdi: - Vegsletta: 38,7 mill.kr kontra 52,5 mill.kr. - arealet ved Værnes kirke/stjørdal museum: kr. 570.000,- kontra 2,8 mill.kr. Det tas som utgangspunkt at kommunen ønsker å kjøpe begge arealene. Saken belyser Skifte eiendoms prisforlangende og kommunens syn på verdiene. Videre tas standpunkt hvordan endelig pris fastsettes og hvordan kjøpene eventuelt skal finansieres. Tidsfrister Skifte eiendom styrer prosessen og kan innen akseptable grenser sette korte frister for kommunens avklaringer. De krever at kommunen i kommunestyremøte 31. mai 2012 tar stilling til tilbudene og eventuelt krav om bruk av takstnemnd. I tilfelle krav om takstnemnd forbereder Skifte eiendom nemnda slik at den kan avgi sine takster innen 14. juni. Kommunen sender sine innspill til takstnemnda umiddelbart etter at saken er behandlet i kommunestyret. Kommunens sluttbehandling blir i kommunestyret 21. juni. Med endelig takstresultat klart torsdag 14. juni er det ikke mulig å få til ordinær utsending av saksframlegg. På grunnlag av forutgående behandling legger administrasjonen fram saksframlegg i gruppemøtene mandag 18 juni. Om Forsvarsbygg/Skifte eiendom og avhending av forsvarseiendommer Forsvarsbygg ved avdeling Skifte eiendom har de siste årene avhendet en stor mengde areal og bygg som det ikke lengre er bruk for. Inntektene går til styrking av forsvarets budsjetter. Etter flere runder i rettsvesenet og i Stortinget er det i dag slik at andre statlige etater, fylkeskommune og kommune i denne rekkefølge - har forkjøpsrett til eiendommen til markedspris. Dersom forkjøpsrett ikke benyttes legges eiendommen ut for salg i det åpne marked. Ved uenighet om verdien når forkjøpsrett benyttes, har Skifte eiendom i samarbeid med KS etablert en ordning med takstnemnd. Det er fast engasjert to takstmenn som engasjerer en tredje med lokalkunnskap. Nemnda tar imot innspill fra partene og fastsetter på selvstendig grunnlag endelig verdi. Kjøperen får deretter en kort frist for å vurdere om han godtar prisen eller om han trekker seg fra forkjøpsretten. I såfall legges eiendommen ut på det åpne marked, og kommunen kan da by på linje med andre interessenter. Side7
Skifte eiendom mener at uenighet om prisen ikke kan avgjøres ved rettslig skjønn. En juridisk betenkning fra advokatfirmaet Bjerkan & Stav bekrefter dette (vedl.9), og kommunen må forholde seg til opplegget med takstnemnd. Om arealet «Vegsletta» Se kart vedlegg 1. Skifte eiendom benevner arealet som «Øyanmoen» eller teig 2 av gnr. 107 bnr. 1. Til daglig brukes navnet Vegsletta på arealet, Øyanmoen er betegnelsen på hele militærleiren på Værnes. Arealet er på ca 74 daa, men når areal til den nye fylkesvegen fra rundkjøring E14 ved Ligaard til Kirkevegen FV32 (Øyanvegen) og til avsatt trase til ny fylkesveg 32 langs Evja trekkes fra, gjenstår ca 55 daa som kan bygges ut. I forslaget til ny arealdel til kommuneplanen er de 55 daa avsatt til næringsformål med utnyttingsgrad BRA 100-140%. Det tenkes at plasskrevende varegrupper som bilsalg bør tillates på arealet, men ikke handel som naturlig bør være i sentrum eller som kan innvirke negativt på trafikkflyten. Det er ikke mottatt innsigelser eller protester til dette. Den nye fylkesvegen fram til Kirkevegen (Øyanvegen) ferdigstilles i løpet av våren, mens vegen langs Evja sørover mot Værnes kirke kun er regulert. Kommunens interesse for arealet er forankret i tidligere vurderinger av strategier for næringsutvikling. Med Sutterø fullt utbygd har kommunen mangel på sentrumsnært areal for kategori 2-areal (salg, kontor og lettere produksjon). Dette området vil primært passe for kategori 2, men gir også visse mulighet innen kategori 1 (forretning og kontor med høyere besøksfrekvens) og muligens noen bedrifter i kategori 3 (arealkrevende industri, lager og transport). Med TRONDOS utbygging på Lillemoen og etablering av nytt veisystem antas at arealet vil bli attraktivt. Dersom kommunen skal fortsette sin aktive rolle som utvikler av næringstomter bør kommunen kjøpe arealet. Kommunen har god erfaring med denne rollen, og det er heller ikke mange andre aktører som har økonomi og kompetanse til å byggemodne et slikt areal. Dvs at med kommunen som kjøper er man sikret at arealet tas i bruk så fort som praktisk mulig. Om arealet ved Værnes kirke/stjørdal museum Se kart vedlegg 4. Skifte benevner arealet som parsell av gnr 107 bnr 1 eiendom ved Værnes kirke. Parsellen er på ca 19 daa, derav ca 4 daa som i 2002 ble regulert til utvidelse av museumsområdet. I tillegg er det i gjeldende (og ny kommuneplan) avsatt trase til ny fylkesveg 32 langs Evja. Denne traseen beslaglegger ca 3 daa av parsellen. Kommunen og Skifte eiendom ser ut til å være enige om at påregnelig bruk av arealet i framtiden er avgrenset til formål knyttet til kirka og museet. Nærheten til museet, kirka og at det er kulturminner på parsellen (kalkovnen + ikke utgravde områder) gjør annen utnytting uaktuell. I tillegg vil arealet i framtiden kun bli en smal kile mellom dagens og ny fylkesvei, området er i flystøysone 3 og også kulturlandskapshensyn vil slå inn på utnyttelsen av restarealet. Kommunens interesse skyldes ansvaret for å sikre museets og kirkas behov for framtidige arealutvidelser. Museumsutvidelsen er regulert, mens kirkas parkeringssareal vest for dette kun er etter avtale med forsvaret. Kirka har sterkt behov for sikring og utvidelse av plassen. Side8
Vurdering Verdsetting av Vegsletta Takst-Forum Trøndelags takst 52,5 mill.kr. har klare mangler i sitt grunnlag og for optimistiske forutsetninger. Det er ikke omtalt at søndre del av området faller innenfor den sterkeste flystøysonen, dvs at visse typer bygg må støyisoleres ekstra. Det er heller ikke foretatt undersøkelser av grunnforhold eller forurensing, slik at det hefter usikkerhet til disse forholdene. Taksten fra Nylander setter markedsverdien til 38,7 mill.kr. Det synes også som en urealistisk høy verdi av flere årsaker: Areal til nye fylkesveger har ingen egen markedsverdi. De 19 daa som medgår er verdsatt til 300 kr/kvm, dvs 5,7 mill.kr. I erstatningssammenheng ville arealet fått 0- verdi siden næringsarealet ihht kommuneplanen ikke kan bygges ut FØR ny veg er bygd. Fradrag for kostnader pga rekkefølgebestemmelser/utb.avtaler er satt til 400 kr/kvm (BRA) jfr tomtesalgene på Lillemoen. Det er imidlertid opplagt at denne utbyggingen skiller seg fra Lillemoen med mer oppfylling og større andel interne anlegg, og kommunen antar ut i fra vurdering av erfaringstall at opparbeidelseskostnadene blir vel 500 kr/kvm. Rentekostnad: ingen av takstene tar høyde for rentebelastningen ved byggemodning i trinn og tomtesalg over 15-20 år. Kommunens anslag er at tomtekjøpet bør ta høyde for 3-4 mill.kr i netto rentekostnad. Grunnforhold: er ikke undersøkt, og det hefter særlig usikkerhet til vegbygging langs Evjegrøfta. Forurensing: er ikke undersøkt, men merkostnad med oppdukkende forurensing må det forutsettes at forsvaret tar ansvar for. Flystøy: særlig søndre del med støysone 3 (sterkest belastning) vil innebære noe økonomiske følger for utbyggerne. Eventuelt kjøp finansieres med låneopptak. Omkostninger ca 3% kommer i tillegg til kjøpesummen. Kapitalkostnaden legges inn ved rullering av økonomiplanen. Det anbefales at kommunen krever takstnemnd. Verdsetting av arealet ved museet/kirka Med enighet om synet på påregnelig utnytting av parsellen, finner kommunen det underlig at Takst-Forum Trøndelag setter markedsverdien til 150 kr/kvm, sum 2,8 mill.kr. Kommunen kan ikke se at parsellen har reell markedsverdi, men aksepterer at areal uten markedsinteresse også skal gis en viss verdi. Nylander har satt verdien til 30 kr/kvm, sum kr 570.000. Dette bygger på at kommunen ved Stjørdal museum i 2004 kjøpte naboarealet østenfor fra Opplysningsvesenets fond for 35 kr/kvm (vedl.7). Det var den gang ansett som en svært høy erstatning for dyrket mark uten annen Side9
alternativ utnyttelse enn til ny veg og museumsformål. Forsvarets areal er bortsett fra kulturminnet og kirkas parkeringsplass kun uproduktivt «krattareal», og bør verdsettes deretter. I 2005 fikk kommunen tilbud på kjøp av det regulerte museumsarealet for 2 kr/kvm (vedl.8)! Det er uklart hvorfor dette kjøpet til totalt kr 10.000,- ikke ble fullført, men det uttrykker en ærlig mening fra forsvarets side på arealet reelle verdi slik det er formulert i kjøpekontraktes pkt. 2: Kjøpesummen er avtalt til rund sum kr 10.000,-. Dette tilsvarer om lag 2 kr/kvm som er gjengs pris for denne type areal (noe ravine og vassyk mark med krattskog på). Det er også tatt hensyn til reguleringsformålet i prissettingen. Disse forutsetningene har ikke forandret seg siden 2005, og kommunen anser dette som er sterk føring for verdsettingen. Eventuelt kjøp finansieres over ubundet kapitalfond/disposisjonsfond 2569990, og anses som forskuttering ovenfor Stjørdal museum KF og Stjørdal kirkelige fellesråd. Omkostninger ca 3% vil komme i tillegg til kjøpesummen. Det anbefales at kommunen krever takstnemnd. Side10
Side11
Side12
Side13
Side14
Side15
Side16
Side17
Side18
Side19
Side20
Side21
Side22
Side23
Side24
Side25
Side26
Side27
Side28
Side29
Side30
Side31
Side32
Side33
Side34
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X10 Arkivsaksnr: 2012/1721-3 Saksbehandler: Gunnar Børset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 36/12 29.05.2012 Formannskapet Vurdering av tilbudt kjøp av forsvarets fjellanlegg på Reppe Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunen fremmer krav om å benytte forkjøpsrett til å erverve eiendommen gnr. 160 bnr. 45 fjellanlegg på Reppe. 2. Markedsverdi kr. 450.000,- aksepteres. 3. Endelig kjøpekontrakt skal godkjennes av formannskapet. 4. Kjøpet finansieres ved å belaste Kapitalfondet (kjøp/salg av næringsareal). Til komite kultur, næring og miljø og formannskap: 1. Verditakst datert 29/2-12. 2. Kartskisse. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 3. Varsel om avhending av eiendommen datert 5/3-12. 4. Svarbrev fra kommunen datert 2/4-12. Sammendrag: Kommunen aksepterer verditaksten og fremmer krav om å benytte forkjøpsrett til å erverve eiendommen. Kjøpekontrakt skal godkjennes av formannskapet. Saksopplysninger I mars i år mottatt kommunen formelt varsel fra Forsvarsbygg/Skifte eiendom om at forsvarets fjellanlegg Reppe gnr. 160 bnr. 45 skal avhendes. Statlige etater, fylkeskommunen og vertskommunen ble informert om sin anledning til å nytte forkjøpsrett på eiendommen. Varslet omfattet en verditakst datert 29/2-12 som setter markedsverdi kr. 450.000,- på eiendommen (vedl. 1). Side35
Eiendom, fjellanlegg og tidligere bruk mm er greit beskrevet i taksten. Kort oppsummeres at eiendommen er på vel 8 daa, derav 3,5-4 daa i et stort sett flatt uteareal nord for selve fjellanlegget. Resten av eiendommen er en bratt fjellskrent. Fjellanlegget har en hovedinngang lengst øst på utearealet, men har flere åpninger som er murt eller fylt igjen (vedl. 2). Fjellanlegget ble nedlagt for ca 10 år siden og bærer preg av det. Hovedfunksjonen til anlegget var som reservetårn/kommandosentral for forsvaret på Værnes. Mtp miljøhensyn gjenstår noen avklaringer før anlegget avhendes, men rydding pågår. I brev til Skifte eiendom 2. april ba kommunen om et møte med Skifte eiendom om saken (vedl. 3). Møte og befaring ble gjennomført 15. mai, dessverre med frafall for saksbehandler i Skifte eiendom. Kommunens deltagere fikk dog en grei gjennomgang av både utearealet og fjellanlegget ved en representant fra Forsvarsbygg/drift. Arealet er regulert til offentlig bebyggelse båndlagt forsvarsformål. Vurdering Kommunen ønsker å kjøpe arealet for å sikre seg eiendomsrett- og styring med arealet. Årsakene er flere, bl.a. for å unngå uønskede etableringer på eiendommen. Det fryktes at kriminelle MC-klubber kan være interessert i slike lokaliteter. Dernest har utearealet en beliggenhet og utforming som gjør det egnet til kommunalt bruk (lager etc). Etter nærmere vurdering og evt omregulering kan arealet også være aktuelt å tilby næringsdrivende til leie eller kjøp. Under forutsetning av at utearealet lar seg benytte til nye formål, anses prisen på kr. 450.000,- som akseptabel. Det utgjør vel 100 kr/kvm for det utnyttbare arealet. Kommunen fremmer derfor krav om å benytte sin forkjøpsrett til å erverve eiendommen. Dersom kommunen får endelig tilbud om kjøp må kjøpekontrakt godkjennes av formannskapet. Side36
Side37
Side38
Side39
Side40
Side41
Side42
Side43
Side44
Side45
Side46
Side47
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2011/5445-3 Saksbehandler: Bjørn Bremseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 37/12 29.05.2012 Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Innføring av Stjørdalskortet Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Stjørdalskortet innføres i en prøveperiode fra august 2012 til årskiftet 2013/2014 og vil inkludere bruk av Svømmehallen (offentlig bading), Squashallen i Hegra og treningsrommet i Stjørdalshallen til en årspris på kr. 4000.- for enkeltpersoner over 16 år og kr. 25 000.- for firma. 2. Det legges frem en evaluering og ny økonomisk vurdering av Stjørdalskortet i samme sak som den årlige prisjustering av kommunale idrettsanlegg høsten 2013. Til formannskap, komiteer, nemnder: Til kommunestyret: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. K.sak 107/11 Idrettsanlegg Utleiesatser 2011. 2. K.sak 88/09 Skoler og idrettsanlegg Utleiesatser 2010. 3. K.sak 106/10 Idrettsanlegg Utleiesatser 2011. 4. PS.nr 75/09 Ny storhall - Din Arena Sammendrag: Det foreslås innføring av «Stjørdalskortet», et tilbud til privatpersoner over 16 år og firma om et årskort for bruk av Svømmelhallen (off.badetider), Squashhall i Hegra og Treningsrommet i Stjørdalshallen. Dette er tenkt for å øke aktiviteten/bruken av hallene, samtidig som det er et ønske om økt fysisk aktivitet blant vår innbyggere jfr. samhandlingsreformen. De som anskaffer Side48
seg Stjørdalskortet kan da fritt bruke svømmehallen under åpningstiden for offentlig bading, bruke treningsrommet når det er tilgjengelig og booke timer i Squashhallen. Saksopplysninger I vurderingsavsnittet i K.sak 107/11 Idrettsanlegg Utleiesatser 2011 ble det skrevet bl.a følgende om hvorfor Stjørdal kommune ønsket å innføre Stjørdalskortet: «Rådmannen ønsker nå å innføre Stjørdalskortet for voksne brukere og bedrifter for den nye Stjørdalshallen, Hegrahallen og Svømmehallen. Samhandlingsreformen som iverksettes fra 01.01.12 har bl.a en målsetting til kommunene om å bidra i større grad til det forebyggende arbeid for den enkelte innbyggers helse. Samhandlingsreformen innebærer en målrettet satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Gjennom ny folkehelselov som trer i kraft 1. januar 2012 får kommunene et helhetlig ansvar for innbyggernes helse og en plikt til å forebygge sykdom. Hvordan samfunnet utvikles har ikke bare stor betydning for helsen til den enkelte. Det har også betydning for hvordan helsen er fordelt i befolkningen. Utjevning av sosiale helseforskjeller er et av de viktigste målene med den nye loven om folkehelsearbeid. For å fremme fysisk aktivitet og folkehelse er tilrettelegging og tilgjengelighet til kommunale idrettsanlegg en vesentlig del av kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid. Pris og tilgjengelighet viser seg å være effektive virkemidler for å fremme folkehelsa og redusere sosiale forskjeller i helseatferd. Innføring av Stjørdalskortet og videreføringen av ordningen med åpen hall vil være viktige tiltak i Stjørdal kommunes strategi for å møte samhandlingsreformen. Disse tiltakene vil gi mulighet for at flere grupper av befolkningen kan nyttiggjøre seg av de kommunale idrettsanleggene både ved at de tilbys et rimelig treningstilbud (gratis ved åpen hall) og ved at de også favner de som ikke ønsker tilbud om en organisert idrett..» Vurdering Når nå saken fremmes på nytt er Rådmannens argumentasjon den samme som i K-sak 107/11 men vil belyse saken i økonomisk perspektiv og om det dreier seg om kryssubsidiering. Saken har vært vurdert av jurister som bl.a sier følgende: «Ulovlig kryssubsidiering vil blant annet oppstå der kommunale midler benyttes til å dekke hele eller deler av kostnaden knyttet til kommersiell aktivitet. Kommersiell aktivitet skal være «stand alone», altså dekke egne kostnader. Merk at det ikke er forbudt å kryssubsidiere «andre veien», ei heller mellom ulike kommersielle aktiviteter.» Videre skriver juristene: «I dette tilfelle vil kryssubsidiering oppstå hvis prisen Stjørdal kommune tar for Stjørdalskortet ikke er tilstrekkelig til å dekke driften av treningsrommet, men i stedet dekkes av det kommunale budsjettet.» Rådmann vil ikke si at man driver kommersiell virksomhet ved å tilby Stjørdalskortet. Det er kun tenkt at våre flotte idrettsanlegg skal være tilgjengelig for flere som ønsker fysisk aktivitet. Det er ikke i en hensikt å konkurrere med treningsstudioene, men at personer som ønsker variert trening kan gis et tilbud til egentrening innen områdene svømming, squash og styrketrening. Å lage en kostnadskalkyle på driftskostnaden for treningsrommet i Stjørdalshallen etter 2 mnd. drift av hallen for Stjørdalskortet vil være vanskelig og beheftet med stor usikkerhet. Kostnadskalkylen skal dekke en andel av kostnaden til treningsrommet, svømmehallen og squashhallen, da bruk på dagtid samt lag og foreninger treninger også skal også ha en del av kostnaden. Hvor mange kort man vil selge er også vanskelig å anslå da man er usikker på hvor populært dette blir. Side49
Det vil derfor være bedre å gjøre en evaluering/etterkalkyle i ettertid (etter et års drift) når de fleste kostnader er kjent og riktige forutsetninger kan tas. Prisen på kortet kan da evt. endres hvis kalkylene tilsier det. En sammenligning av de ulike treningssentrene kun på årspris viser at kommunens pris er sammenlignbar med disse tilbudene, men disse sentrene har åpent 12 måneder i året. Treningssenter Årskort Spenst Stjørdal 6000.- Hell Treningsstudio 3999.- Zone 24 3600.- Impuls 3588.- Det anbefales at man til høsten i sak om priser idrettshaller 2013 vedtar å innføre kortere stengetid i våre haller, dvs. at de kun er lukket i juli måned og de budsjettmessige konsekvensene av det tas inn i budsjett for 2013. Prisen til firma på kr 25.000,- er fastsatt med erfaringer fra Hitra kommune og gjelder 2 personer pr time.. I K-sak 107/11 ble det skrevet om følgende om firmakortet: «Denne ordningen benyttes bl.a i Hitrahallen med meget gode erfaringer. De kaller kortet for Hallkortet og deres filosofi er i liket med Stjørdal kommune et ønske om mer aktivitet for innbyggerne i Stjørdal kommune som igjen vil skape mer aktivitet også i tilstøtende anlegg. Hitra har pr dato firma kort til 25.000,-, men opplyser at de vil øke denne prisen ved neste pris justering.» Firmakort kan brukes av flere og kan benyttes av forskjellige personer fra dag til dag Side50
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2012/2930-2 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 38/12 29.05.2012 Bestandsplan for elg og hjort 2012-2014 - Forra Sør driftsplanområde Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt, vedtas Rådmannens forslag til bestandsplaner for elg og hjort i Forra Sør driftsplanområde for perioden 2012 2014 som vedlagt. Til formannskap, komiteer, nemnder: Vedlegg: Bestandsplan for elg og hjort 2012-2014 - Forra Sør driftsplanområde Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forskrift om forvaltning av hjortevilt 2012-02-10-134 Saksopplysninger Den 15. februar i år trådte det i kraft en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. I den nye hjorteviltforskriften er kommunens overordna ansvar videreutviklet og framhevet gjennom å tydeliggjøre at det må utarbeides kommunale mål for utviklingen av hjorteviltbestandene. Slike kommunale målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. Kommunene har en overgangsperiode på 5 år å tilpasse seg den nye hjorteviltforskriften. Det ble også vedtatt nye jakttider fra og med 2012, den største endringen en betydelig utvidelse av jakt på hjort, som nå starter 01.09 og varer til og med 23.12. Forskriften som regulerte inn pause i elgjakta i Stjørdal ble samtidig opphevet, slik at elgjakta nå går sammenhengende fra 25.09-31.10. Bestandsplanenperioden 2007-2011 for Forra Sør driftsplanområde er nå utløpt, og skal derfor fornyes for en ny periode. Side51
Resultater for bestandsplanperioden 2007 2011 Målsetting Resultat/ gj.sn Tildeling i perioden 225 199 Årlig uttak av elg 35-45 34-43 Ungdyr min 65 % 75,90 % Kalv av ungdyr ca 50 % 69,50 % Okse maks 20 % 15,60 % Ku maks 15 % 8,50 % Fordeling hann/hunn ca 50/50 59,2/40,8 Ku:okse x 3,34:1 Tildelte og felte dyr År 2007 2008 2009 2010 2011 Totalt Tildelt totalt 45 45 45 45 45 225 Felt Hannkalv 13 16 10 8 8 55 Felt Hokalv 9 6 10 13 12 50 Felt Hanndyr 1,5 år 8 5 6 6 7 32 Felt Hodyr 1,5 år 3 2 4 1 4 14 Felt Hanndyr Eldre 7 9 2 8 5 31 Felt Hodyr Eldre 3 5 2 3 4 17 Felt totalt 43 43 34 39 40 199 Fellingsprosent 95,56 95,56 75,56 86,67 88,89 88,40 Bestandsutvikling År 2007 2008 2009 2010 2011 Kommentar Sett elg pr. jegerdagsverk 0,84 0,79 0,80 0,77 0,71 Stabil-noe avtgede Sett ku pr. okse 3,57 3,03 2,82 2,90 4,39 Negativ-Høy Sett kalv pr. ku 0,75 0,50 0,50 0,57 0,41 Noe avtagende Sett kalv pr. kalvku 1,22 1,25 1,20 1,13 1,04 Negativ-avtagende % ku m/kalv av alle kyr 60,75 40,37 41,12 50,42 38,24 Negativ-avtagende % okse felt av sette okser 50 38,89 21,05 34,15 38,71 Høyt uttak % kalv felt av sette kalver 27,50 40 37,04 30,88 35,71 Bra uttak % ku felt av sette kyr 5,61 6,42 5,61 4,20 5,88 Stabil-Lav Av sett elg data kan det tyde på at det er for mye hunndyr i forhold til hanndyr i bestanden. Vurdering Etter den nye forskriften skal kommunen forvalte hjorteviltbestandene etter vedtatte mål som skal være etterprøvbare. For å utarbeide og å forankre målsettinger for forvaltningen av hjorteviltbestandene i kommunen, er vi avhengige av en prosess der alle interessenter får delta for å påvirke dette målet. Samtidig er kommunen pålagt å utsende fellingstillatelser innen 15.06 hvert år i forbindelse med hjorteviltjakten. På bakgrunn av dette rekker vi ikke å vedta mål for forvaltning av hjortevilt pga knapphet på tid. Kommunene skal innen en overgangsperiode på 5 år ha innordnet seg etter den nye forskriften. Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig at målsettingene for hjorteviltforvaltningen blir forankret gjennom ny landbruksplan som er på trappene. Forra Sør driftsplanområde søkte om godkjenning av en ny 5-årig plan. Kommunen er i utgangspunktet positiv til en 5-årig plan, men grunnet den nye hjorteviltforskriften vurderer Rådmannen det som hensiktsmessig at det kun vedtas en plan for 3 år i denne omgang. Bakgrunnen er at målene da blir innlemmet i driftsplanområdet innen hjorteviltforskriftens overgangsperiode som er fastsatt til 5 år. Driftsplanområdet er innforstått med dette. Side52
Kommentarer til resultatene for bestandsplanperioden 2007-2011: Avskytingsprofilen viser at sluttresultatet ligger nære rammen i bestandsplanen. Det er felt 75,9 % ungdyr der planen sier minst 65 %. Av dette er 69,5 % kalv. Av felt ku er snittet 8,5 % i planperioden. Dette er innenfor planen som sier maks 15 %. Av ku/okse forholdet indikerer snittet 3,34:1 at det kan være en for høy andel ku i forhold til okser i bestanden. Ku/okse forholdet for hele kommunen er i samme periode 2,9:1. I neste planperiode er det ønskelig at avskytingen av ku ligger tett opp mot 15 % for å arbeide med å oppnå et ku/okse forhold på 2:1. Avskytingsprofilen viser med unntak av kalv, at det er hanndyr som er mest etterstrebet. Totalt ble det felt 59,2 % hanndyr i perioden. Slaktevektene er relativt stabile men 1,5 åringene av både hann og hodyr har relativt lave slaktevekter. Noe av årsaken kan også være at det har vært to tøffe vintere i planperioden. Jevnt over i hele kommunen så er det 1,5 årige og eldre hanndyr som er mest etterstrebet. Dette vises også av fellingsrapporter og sett elg data. Videre fremkommer det at det er en skjev kjønnsfordeling i bestanden der det er en overvekt av hunndyr i bestanden. Dette kan være en konsekvens av at det felles mest hanndyr av bestanden. Snittet i kommunen er 2,9 ku pr okse. Lav gjennomsnittsalder på oksene i kombinasjon med få okser pr ku, kan ha negativ innvirkning på brunst og bedekning. Spesielt yngre hodyr kan komme senere i brunst ved mangel på eldre store elgokser i bestanden. Konsekvensen av sen bedekning er at kalver fødes senere, blir mindre under jakta (rød-kalver), dårligere rustet til påfølgende vinter og vil være en liten åring neste høst. Når det er få okser i bestanden er det også påvist en sammenheng med at det fødes flere hokalver enn hannkalver. Det blir en negativ sirkel og dårlig avlsstrategi. Forskning har vist at et ku/okse-forhold som ikke overstiger 2,0 gjør at man unngår de fleste problemene som følger med en lav okseandel i bestanden. Rådmannen mener det er fornuftig at driftsplanområdene i kommunen arbeider mot et mål med et ku/okse forhold på 2:1. Dette betyr at det må legges opp til en noe hardere avskyting av 1,5 årige og eldre hodyr enn tidligere, og en oppfordring til å spare store okser. Elgbestanden i Stjørdal kommune er stor og robust, men man ser også av slaktevektene en negativ trend med lettere slaktevekter av alle kategorier dyr. Dette kan tyde på en høy bestand i forhold til godt beite, slik at en noe hardere avskyting av produksjonsdyr vurderes som fornuftig forvaltning. For å redusere terskelen ovenfor jegeren til å felle flere små hodyr, fremmer Rådmannen forslag om å definere elg slik i driftsplanene: Elg: I den praktiske jakten definerer vi dyr etter punktene under, fordi det er god forvaltning å ta ut små kuer: -Ungdyr er kalv, alle dyr på 1,5 år, og andre hunndyr som veier mindre enn 150 kg. -Okse er hanndyr på 2,5 år og eldre. -Ku er hunndyr på 2,5 år og eldre og som veier over 150 kg. I avskytingsavtalen er det likevel alder som kategoriserer dyrene, og ikke vekt. På grunn av at samtlige driftsplanområder har en relativt lav fellingsprosent av eldre hodyr i forhold til fellingstillatelsene, og at det er ønskelig med at fellingsprosenten på hodyr skal opp, kan dette bidra for å oppnå ønsket ku/okse forhold. Å stimulere for økt uttak av små og dårlige avlsdyr vil aldri være et sjansespill. Det er de store produktive elgkuene som er verdifulle for bestanden. De produserer store kalver med de beste forutsetningene for en sunn og robust elgbestand med gode slaktevekter. Side53
Det tildeles inntil 150 valgfrie dyr i planperioden for Forra Sør driftsplanområde, i henhold til avskytingsavtalen i bestandsplanen. Hjort Hjorten observeres oftere i kommunen og det skytes flere dyr for hvert år, slik at bestanden av denne er i vekst. Når det gjelder kunnskap om hjort og hjorteforvaltning er dette på et generelt lavere nivå sammenlignet med elg. Dette fordi det er viet mindre ressurser og oppmerksomhet på hjort av både forskning og forvaltning, spesielt i vår region. Vi har hatt hjorten en del år i Stjørdal, men det er kun i de senere årene at det kan sises at hjorten har tatt seg opp til en større og betydelig bestand, og da spesielt i de østlige dalførene i kommunen. Kunnskap fra forskning som er innhentet fra vestlandshjorten er ikke direkte overførbar til innlandshjorten vi har i vår region. Frem til nå har det i Stjørdal mer eller mindre vært lite planbasert avskyting av hjort. Det er eldre bukker som har vært mest etterstrebet, og det er i mindre grad blitt skutt planmessig gjennom bestanden slik vi gjør i med elg. Stjørdal kommune er med i Hjorteviltregion 1, som er et samarbeidsråd mellom kommunene Meråker, Stjørdal, Verdal, Levanger og Frosta, i tillegg til fylkeskommunen og fylkesmannen. Her tar vi opp regionens bestandsutvikling, fellingsresultater, tildelinger, irregulær avgang, diskusjoner knyttet til felles problemstillinger, tolking av regelverk med mere. I år vil det bla bli diskutert behovet for å fremskaffe mere kunnskap og forvaltningsråd om innlandshjorten i vår region. Behovet for dette er ytterligere aktualisert gjennom at jakttidene for hjort nå er vesentlig forlenget og at det er kommet en ny hjorteviltforskrift som pålegger kommunene å vedta forvaltningsmål. Kommunens frist for å vedta målsettinger for hjortebestanden er den samme som for elg. Rådmannen finner det derfor hensiktsmessig at vi gjennom prosessen med landbruksplanen kommer frem til målsettinger for hjortebestanden. Ønsker vi å øke bestanden, stabilisere eller redusere? Her er det mange interesser som må veies som for eksempel beiteskader på innmark, barskrelling på skog, viltpåkjørsler, salg av utmarksprodukter knyttet til hjortejakt og samfunnets aksept for denne blandingen. Hjortejakten i Stjørdal frem til nå har ikke bidratt til å redusere bestanden. Etter samtaler med alle ledere i driftsplanområdene er det både enighet og ønske i at avskytingen av hjort må bli mere planbasert, der det skytes gjennom bestanden, og ikke selektivt på de største dyrene, og spesielt bukker. Forra Sør driftsplanområde tildeles 100 hjort i planperioden etter avskytingsavtalen i bestandsplanen. Innen kommende bestandsplanperiode på 3 år anbefaler Rådmannen at bestandsplanen for hjort og elg til driftsplanområdet godkjennes som forelagt. Side54
BESTANDSPLAN FOR ELG- OG HJORTEFORVALTNING FORRA SØR DRIFTSPLANOMRÅDE 2012-2014 Bestandsplanen gjelder forvaltning av Meraker Brugs eiendom som er godkjent som tellende areal av Stjørdal kommune. AS Meraker Brug leier i tillegg utmarksareal av flere grunneiere i nedre deler av Forradal (2 600 daa), samt arealer av Sigmund Kulås/ Jon Magne Bremseth (911 daa). Meraker Brug leier bort areal til Åstjønna Jaktlag (4 075 daa), Hegseth/Lilleflor jaktlag (500 daa) og Gunnar Daniel Fordal (200 daa). Til sammen utgjør dette 4 775 daa. Totalt tellende areal i bestandsplanen er dermed 48 002 daa. Valdet er delt opp i følgende jaktfelt pr. mars 2012: Jaktfelt 1 - Nedre deler av Forradal på begge sider av Forra. Jaktfelt 2 - Sørsiden av Forra/Vigda fra Limdalen til grense mot statsallmenningene. Jaktfelt 3 - Nordsiden av Vigda/Forra mot Åstjønna og grense mot statsallmenningene. Jaktfeltene er skissert på kart vedlagt planen. Kontaktmann / ansvarshavende for planområdet er Jakob Haugen. All forvaltning av hjortevilt innenfor planområdet skal forvaltes med grunnlag i Viltloven av 29. mai 1981 nr. 38 og senere endringer med følgende forskrifter: Forskrift om forvaltning av hjortevilt av 15. feb 2012 Forskrift om utøvelse av jakt og fangst av 22. mars 2002 Side55
Resultater for bestandsplanperioden 2007 2011 Målsetting Resultat/ gj.sn Tildeling i perioden 225 199 Årlig uttak av elg 35-45 34-43 Ungdyr min 65 % 75,90 % Kalv av ungdyr ca 50 % 69,50 % Okse maks 20 % 15,60 % Ku maks 15 % 8,50 % Fordeling hann/hunn ca 50/50 59,2/40,8 Ku:okse x 3,34:1 Tildelte og felte dyr År 2007 2008 2009 2010 2011 Totalt Tildelt totalt 45 45 45 45 45 225 Felt Hannkalv 13 16 10 8 8 55 Felt Hokalv 9 6 10 13 12 50 Felt Hanndyr 1,5 år 8 5 6 6 7 32 Felt Hodyr 1,5 år 3 2 4 1 4 14 Felt Hanndyr Eldre 7 9 2 8 5 31 Felt Hodyr Eldre 3 5 2 3 4 17 Felt totalt 43 43 34 39 40 199 Fellingsprosent 95,56 95,56 75,56 86,67 88,89 88,40 Bestandsutvikling År 2007 2008 2009 2010 2011 Kommentar Sett elg pr. jegerdagsverk 0,84 0,79 0,80 0,77 0,71 Stabil-noe avtgede Sett ku pr. okse 3,57 3,03 2,82 2,90 4,39 Negativ-Høy Sett kalv pr. ku 0,75 0,50 0,50 0,57 0,41 Noe avtagende Sett kalv pr. kalvku 1,22 1,25 1,20 1,13 1,04 Negativ-avtagende % ku m/kalv av alle kyr 60,75 40,37 41,12 50,42 38,24 Negativ-avtagende % okse felt av sette okser 50 38,89 21,05 34,15 38,71 Høyt uttak % kalv felt av sette kalver 27,50 40 37,04 30,88 35,71 Bra uttak % ku felt av sette kyr 5,61 6,42 5,61 4,20 5,88 Stabil-Lav Av sett elg data kan det tyde på at det er for mye hunndyr i forhold til hanndyr i bestanden. Kommentarer: Avskytingsprofilen viser at sluttresultatet ligger nære rammen i bestandsplanen. Det er felt 75,9 % ungdyr der planen sier minst 65 %. Av dette er 69,5 % kalv. Av felt ku er snittet 8,5 % i planperioden. Dette er innenfor planen som sier maks 15 %. Av ku/okse forholdet indikerer snittet 3,34:1 at det kan være en for høy andel ku i forhold til okser i bestanden. Ku/okse forholdet for hele kommunen er i samme periode 2,9:1. I neste planperiode er det ønskelig at avskytingen av ku ligger tett opp mot 15 % for å arbeide med å oppnå et ku/okse forhold på 2:1. Avskytingsprofilen viser med unntak av kalv, at det er hanndyr som er mest etterstrebet. Totalt ble det felt 59,2 % hanndyr i perioden. Side56
Slaktevektene er relativt stabile men 1,5 åringene av både hann og hodyr har relativt lave slaktevekter. Noe av årsaken kan også være at det har vært to tøffe vintere i planperioden. 1. HOVEDMÅLSETTING Innenfor planområdet skal planen skal bidra til: At forvaltningen ivaretar hjorteviltets (elg og hjort) sunnhet og produktivitet og leveområdenes produktivitet og mangfold. Forvaltningen legges opp slik at det på tilgjengelig elgbeite blir en størst mulig produksjon og et størst mulig kjøttuttak basert på store avlsdyr. At eventuelle skader som elgen påfører jordbruk, hagebruk, skogbruk og trafikk blir holdt innenfor akseptable nivå. At forvaltningen utøves på en slik måte at elgen ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller større skade på eiendom. At utøvelse av elgjakta foregår på en slik måte at den ikke er til nevneverdig hinder for utøvelse av annen aktivitet i utmarka. At forvaltningen legger til rette for en langsiktig næringsmessig og rekreasjonsmessig utnyttelse av elg- og hjorteressursene. 2. DELMÅL Ivareta og tilrettelegge gode vinterbeiter i området. Opprettholde eller bedre kvaliteten på elgstammen med større dyr og høyere gjennomsnittlig slaktevekt hos alle aldersgrupper. Dette skal oppnåes i planperioden bl.a. ved å tilstrebe en fordeling ku/okse på 2:1 i sett elg materialet. Legge til rette for en aktiv forvaltning gjennom fremme av gode hjorteviltbiotoper og andre skjøtselstiltak. Det skal legges til rette for utøvelse av flerbruk og samjakt (samtidig utøvelse av storviltjakt med småviltjakt, bærplukking og andre aktiviteter innen friluftsliv) Dette blir viktigere nå, i og med at jakttidene for storvilt er blitt vesentlig forlenget. 3. ELG PLAN FOR BESTANDSSTØRRELSE I avtaleperioden skal en tilstrebe og holde elgstammen innen bestandsplanområdet omtrent på det nivået vi har ved fastsettelse av planen. Dette tilsier en elgstamme på et nivå hvor det kan felles mellom 40-60 dyr pr. år. Side57
ÅRLIG UTTAK I PLANPERIODEN Totalt uttak ved ønsket størrelse på elgstammen bør årlig være på om lag 40 60 dyr, dvs. inntil 150 dyr i planperioden. Fellingstillatelser til det enkelte jaktfelt innen bestandsplanområdet skjer årlig ihht. de rammer som planen legger opp til. AVSKYTNINGSAVTALE I samsvar med den avskytningsprofil som er angitt i bestandsplanen er det inngått følgende avskytningsavtale mellom bestandsplanområdet og Stjørdal kommune: Elg: I den praktiske jakten definerer vi dyr etter punktene under, fordi det er god forvaltning å ta ut små kuer: -Ungdyr er kalv, alle dyr på 1,5 år, og andre hunndyr som veier mindre enn 150 kg. -Okse er hanndyr på 2,5 år og eldre. -Ku er hunndyr på 2,5 år og eldre og som veier over 150 kg. 1. Denne avtale er å forstå som en avskytningsavtale, og dermed en forvaltningsplan for elgstammen i det ovennevnte vald. 2. Avtalen gjelder for 3 år regnet fra og med 2012 (2012 2014). Viltmyndigheten fastsetter etter anbefaling fra bestandsplanområdet en total kvote for disse 3 årene. Kvoten tildeles som valgfrie dyr og fastsettes til 150 dyr i planperioden. 3. Avskytingen i planperioden tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder, og ikke avhengig av vekt. Avskytingen skal være: Ungdyr min. 70 % (kalv og alle dyr på 1,5 år) Okse maks. 15 % (2,5 år og eldre) Ku maks. 15% (2,5 år og eldre) 4. Av ungdyrkvoten skal kalv utgjøre ca. 50 %. 5. Av den totale kvoten skal det tilstrebes mest mulig lik fordeling mellom hanndyr og hunndyr. 6. Kalver under 40 kg belastes ikke av kvoten, men kommer i tillegg til de 150 tildelte dyrene. 7. Kalveførende ku må ikke felles fra kalven. Hvis kua ved et uhell felles, bør også kalven felles. Ved endrede forutsetninger i forbindelse med avtalen, kan den kommunale viltmyndighet / jaktrettshaver bestemme at avtalen skal revideres. Side58
4. HJORT Resultat for forrige planperiode Målsetting Resultat Ungdyr min 40 % 48 % Kalv min 20 % 27,40 % Hind/kolle maks 20 % 16,40 % Hanndyr av eldre dyr maks 65 % 69,80 % Hanndyr/Hunndyr i % x 64,4/35,6 Tildelt og felt hjort År 2007 2008 2009 2010 2011 Total Tildelt totalt 30 30 30 30 30 Felt Hannkalv 1 1 2 4 2 10 Felt Hokalv 2 0 3 2 3 10 Felt Hanndyr 1,5 år 4 1 2 1 3 11 Felt Hodyr 1,5 år 1 0 0 2 1 4 Felt Hanndyr Eldre 3 5 3 7 8 26 Felt Hodyr Eldre 0 5 3 2 2 12 Felt totalt 11 12 13 18 19 73 Fellingsprosent 36,67 40 43,33 60 63,33 48,6 Sett hjort Snitt Sett hjort pr. jegerdagsverk 0,48 Sett kolle pr. bukk 2,09 Sett kalv pr. kolle 0,60 Sett spissbukk pr. bukk 0,18 % bukker felt av sette bukker 45,77 % koller felt av sette koller 9,84 % kalver felt av sette kalver 18,99 Kommentarer Avskytingsprofilen viser at resultatet ligger nære rammen i bestandsplanen for 2007-2011. Det som kan kommenteres er at det med unntak av kalv er felt en relativt stor andel 1,5 årige og eldre hanndyr i forhold til hunndyr. Fellingsprosenten viser at det er god margin for å fylle tildelt kvote. Dette vil sannsynligvis kunne forbedres i neste planperiode pga en betydelig forlenget jakttid på hjort. PLAN FOR BESTANDSSTØRRELSE Hjortebestanden har utviklet seg raskt i Forradal. Utviklingen er positiv og bestanden er i dag både god og jaktbar. Hjortebestanden har utviklet seg til en ressurs for rettighetshaverne og den har etter hvert blitt ett spennende tilbud til jegerne. Bestanden kan økes, men det er viktig å følge utviklingen og forvalte bestanden slik at den ikke blir så stor at bestanden utgjør alvorlige skader på skog og innmark. Bestanden søkes Side59
forvaltet ihht dette. I avtaleperioden søkes det å stabilisere hjortestammen på et nivå hvor det årlig kan felles om lag 40 dyr pr. år. ÅRLIG UTTAK I PLANPERIODEN Det åpnes i denne planen for muligheter for ett årlig uttak av inntil 35 hjort, totalt 100 dyr i bestandsplanperioden. Fellingstillatelser til det enkelte jaktfelt innen bestandsplanområdet skjer årlig ihht. de rammer som planen legger opp til. AVSKYTNINGSAVTALE I samsvar med den avskytningsprofil som er angitt i bestandsplanen er det inngått følgende avskytningsavtale mellom bestandsplanområdet og Stjørdal kommune: 1. Denne avtale er å forstå som en avskytningsavtale, og dermed en forvaltningsplan for hjortebestanden i det overnevnte vald. 2. Avtalen gjelder for 3 år regnet fra og med 2012 (2012-2014). Viltmyndigheten fastesetter etter anbefaling fra bestandsplanområdet en total kvote for denne tidsperioden. Kvoten tildeles som valgfrie dyr og fastsettes til 100 dyr i planperioden. 3. Avskytning av kalver og 1 ½ åringer legges opp til å bli minst 40 % av totalt felte hjorter. Kalv bør utgjøre minst 30 % av totalt felte dyr i bestandsplanområdet. 4. Beskatningen av hinder (koller) bør ikke overstige 20% av felte dyr. 5. Kalveførende hind (kolle) må ikke felles fra kalven. Dersom dette likevel skjer bør også kalven felles. 6. Felling av bukker 1,5 år og eldre, må ikke overstige 60 % felte eldre dyr (1,5 år og eldre) i avtaleperioden. 5. TILTAK I PLANPERIODEN 1. Skape gode beiter og livsvilkår ved å integrere viltforvaltninga i skogbehandlingen: a) Ikke rydde bjørk, selje, vier, osp, rogn og einer annet enn der de er i direkte konflikt med produksjon av tradisjonelle treslag for skogbruket. Gjennom dette akseptere økt lauvinnslag i framtidsskogen. b) Unngå skogsprøyting i viktige vinterbeiteområder for elg. c) Sette igjen kantvegetasjon mot myrer, vassdrag og lite trafikkerte veier. Side60
d) Toppkappe selje og bjørk som skal reguleres bort. Prioritere områder hvor man regner med at man oppnår størst effekter, spesielt i forhold til problemer med påkjørsler langs vei og jernbane samt i vinteroppholdsområder. e) Gi sluttavvirkningene mest mulig mosaikkpreg som ivaretar skjul i tillegg til stor beiteproduksjon i kantsoner. De naturlige terrengformasjonene bør utnyttes ved gjennomføring av dette tiltaket. g) Vurdere etablering av viltåkre m.v. h) Videreføre praksisen med størst avskytning i områder hvor man erfaringsmessig har størst beitetrykk både på skog og innmark. 2. Utøve effektiv og human jakt ved å: a) Kreve at hvert jaktlag har tilgang til ettersøkshund (i henhold til offentlig regelverk). b) Sørge for at jegerne driver god skytetrening. c) Utøve et internt oppsyn for blant annet å oppnå intensjonene i avskytningsavtalen, jfr. pkt. 7 i denne bestandsplanen. 3. Skaffe data for elgstammen ved å: a) Pålegge alle jaktlag å fylle ut sett-elg/sett-hjort skjema. Kontaktmannen lager et sammendrag som oversendes kommunen b) Alle dyr som felles skal veies av den/de som bestandsplanområdet bestemmer. c) Hvert enkelt lag skal gi en kort skriftlig vurdering av elgstammen og dens leveområde. d) Samle inn materiell og andre opplysninger og levere dette på en forsvarlig måte i tråd med kommunens pålegg. 7. REVISJON/OPPSIGELSE AV AVTALEN I PERIODEN Den kommunale viltmyndighet kan hvert avtaleår vurdere om intensjonene i driftsplanavtalen, inkludert avskytningsavtalen, er oppfylt og kan allerede da si opp avtalen dersom den er misligholdt. Bestandsplanområdet tilstreber å nå målene i avskytningsplan og bestandsplan i løpet av perioden. Dersom partene ser at bestandssituasjonen endres kraftig i avtaleperioden så kan partene i fellesskap komme fram til endret totaltildeling. Side61
Ved misligholdelse av avtalen, kan tildelingen for driftsplanområdet bli gjort etter alternativ 1 i hjorteviltforskriftene, det vil si at kvoten tildeles som kalv, voksne hanndyr og valgfrie dyr. Ved direkte misbruk av avtalen vil bestandsplanområdet få tildelt kvoten slik at forutsetningene og intensjonene i driftsplanen er oppfylt. Dato: For bestandsplanområdet Dato: For Stjørdal kommune Side62
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2012/2930-1 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 39/12 29.05.2012 Bestandsplan for elg og hjort 2012-2014 - Hegra Flora driftsplanområde Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt, vedtas Rådmannens forslag til bestandsplaner for elg og hjort i Hegra Flora driftsplanområde for perioden 2012 2014 som vedlagt. Til formannskap, komiteer, nemnder: Vedlegg: Bestandsplan for elg 2012-2014 - Hegra Flora driftsplanområde Bestandsplan for hjort 2012-2014 - Hegra Flora driftsplanområde Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forskrift om forvaltning av hjortevilt 2012-02-10-134 Saksopplysninger Den 15. februar i år trådte det i kraft en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. I den nye hjorteviltforskriften er kommunens overordna ansvar videreutviklet og framhevet gjennom å tydeliggjøre at det må utarbeides kommunale mål for utviklingen av hjorteviltbestandene. Slike kommunale målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. Kommunene har en overgangsperiode på 5 år å tilpasse seg den nye hjorteviltforskriften. Det ble også vedtatt nye jakttider fra og med 2012, den største endringen en betydelig utvidelse av jakt på hjort, som nå starter 01.09 og varer til og med 23.12. Forskriften som regulerte inn pause i elgjakta i Stjørdal ble samtidig opphevet, slik at elgjakta nå går sammenhengende fra 25.09-31.10. Bestandsplanenperioden 2007-2011 for Hegra Flora driftsplanområde er nå utløpt, og skal derfor fornyes for en ny periode. Side63
Resultater for bestandsplanperioden for elg 2007 2011 Målsettinger Resultat Uttak elg pr år 100-120 dyr 97-131 Tildeling i perioden 650 565 Ungdyr min 65 % 70,80 % Kalv min 40 % 46,20 % Ku maks 15 % 11,50 % Alle hanndyr maks 65 % 57,70 % Okse x 17,70 % Sett ku pr. okse x 2,36:1 Tildelt og felt År 2007 2008 2009 2010 2011 Total Tildelt totalt 130 130 130 130 130 650 Felt Hannkalv 23 16 32 28 31 130 Felt Hokalv 24 21 27 31 28 131 Felt Hanndyr 1,5 år 25 19 15 14 23 96 Felt Hodyr 1,5 år 11 9 4 9 10 43 Felt Hanndyr Eldre 16 18 14 23 29 100 Felt Hodyr Eldre 13 14 18 10 10 65 Felt totalt 112 97 110 115 131 565 Fellingsprosent 86,15 74,62 84,62 88,46 100,77 86,90 % Bestandsutvikling År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kommentar Sett elg pr. jegerdagsverk 0,59 0,58 0,64 0,55 0,61 0,58 Stabil Sett ku pr. okse 2,65 2,41 2,34 2,50 2,22 2,31 Stabil-Høy Sett kalv pr. ku 0,55 0,54 0,48 0,60 0,57 0,57 Stabil Sett kalv pr. kalvku 1,22 1,15 1,18 1,22 1,13 1,13 Stabil % ku m/kalv av alle kyr 44,93 45,29 40,08 47,72 49,37 49,53 Økende % okse felt av sette okser 26,32 24,54 18,36 20,13 20,11 28,42 Stabil % kalv felt av sette kalver 18,95 22,90 16,96 27,56 25,99 24,58 Stabil % ku felt av sette kyr 4,63 6,62 4,96 5,90 5,29 4,74 Negativ Vurdering Etter den nye forskriften skal kommunen forvalte hjorteviltbestandene etter vedtatte mål som skal være etterprøvbare. For å utarbeide og å forankre målsettinger for forvaltningen av hjorteviltbestandene i kommunen, er vi avhengige av en prosess der alle interessenter får delta for å påvirke dette målet. Samtidig er kommunen pålagt å utsende fellingstillatelser innen 15.06 hvert år i forbindelse med hjorteviltjakten. På bakgrunn av dette rekker vi ikke å vedta mål for forvaltning av hjortevilt pga knapphet på tid. Kommunene skal innen en overgangsperiode på 5 år ha innordnet seg etter den nye forskriften. Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig at målsettingene for hjorteviltforvaltningen blir forankret gjennom ny landbruksplan som er på trappene. Hegra Flora driftsplanområde søkte om godkjenning av en ny 5-årig plan. Kommunen er i utgangspunktet positiv til en 5-årig plan, men grunnet den nye hjorteviltforskriften vurderer Rådmannen det som hensiktsmessig at det kun vedtas en plan for 3 år i denne omgang. Bakgrunnen er at målene da blir innlemmet i driftsplanområdet innen hjorteviltforskriftens overgangsperiode som er fastsatt til 5 år. Driftsplanområdet er innforstått med dette. Side64
Kommentarer til resultatene for bestandsplanperioden 2007-2011: Avskytingsprofilen viser at sluttresultatet ligger nære rammen i bestandsplanen. Det er felt 70,8 % ungdyr der planen sier minst 65 %. Av felte ungdyr utgjør kalv 65,3 % med lik fordeling mellom hokalv og hannkalv. Av felt ku er snittet 11,5 % i planperioden. Dette er innenfor planen som sier maks 15 %. Av ku/okse forholdet indikerer snittet 2,36:1 at det kan være en for høy andel ku i forhold til okser i bestanden, selv om forholdet er lavere enn snittet i kommunen, som er på 2,9:1. Kommunen ønsker å jobbe for et mål mot 2:1. I neste planperiode er det ønskelig at avskytingen av ku ligger tett opp mot 15 % for å fortsette arbeidet med å oppnå ku/okse forhold på 2:1. Slaktevektene er relativt stabile med unntak av eldre hodyr som viser en noe negativ utvikling. Noe av årsaken kan også være at det har vært to tøffe vintre i planperioden. Jevnt over i hele kommunen så er det 1,5 årige og eldre hanndyr som er mest etterstrebet. Dette vises også av fellingsrapporter og sett elg data. Videre fremkommer det at det er en skjev kjønnsfordeling i bestanden der det er en overvekt av hunndyr i bestanden. Dette kan være en konsekvens av at det felles mest hanndyr av bestanden. Snittet i kommunen er 2,9 ku pr okse. Lav gjennomsnittsalder på oksene i kombinasjon med få okser pr ku, kan ha negativ innvirkning på brunst og bedekning. Spesielt yngre hodyr kan komme senere i brunst ved mangel på eldre store elgokser i bestanden. Konsekvensen av sen bedekning er at kalver fødes senere, blir mindre under jakta (rød-kalver), dårligere rustet til påfølgende vinter og vil være en liten åring neste høst. Når det er få okser i bestanden er det også påvist en sammenheng med at det fødes flere hokalver enn hannkalver. Det blir en negativ sirkel og dårlig avlsstrategi. Forskning har vist at et ku/okse-forhold som ikke overstiger 2,0 gjør at man unngår de fleste problemene som følger med en lav okseandel i bestanden. Rådmannen mener det er fornuftig at driftsplanområdene i kommunen arbeider mot et mål med et ku/okse forhold på 2:1. Dette betyr at det må legges opp til en noe hardere avskyting av 1,5 årige og eldre hodyr enn tidligere, og en oppfordring til å spare store okser. Elgbestanden i Stjørdal kommune er stor og robust, men man ser også av slaktevektene en negativ trend med lettere slaktevekter av alle kategorier dyr. Dette kan tyde på en høy bestand i forhold til godt beite, slik at en noe hardere avskyting av produksjonsdyr vurderes som fornuftig forvaltning. For å redusere terskelen ovenfor jegeren til å felle flere små hodyr, fremmer Rådmannen forslag om å definere elg slik i driftsplanene: Elg: I den praktiske jakten definerer vi dyr etter punktene under, fordi det er god forvaltning å ta ut små kuer: -Ungdyr er kalv, alle dyr på 1,5 år, og andre hunndyr som veier mindre enn 150 kg. -Okse er hanndyr på 2,5 år og eldre. -Ku er hunndyr på 2,5 år og eldre og som veier over 150 kg. I avskytingsavtalen er det likevel alder som kategoriserer dyrene, og ikke vekt. På grunn av at samtlige driftsplanområder har en relativt lav fellingsprosent av eldre hodyr i forhold til fellingstillatelsene, og at det er ønskelig med at fellingsprosenten på hodyr skal opp, kan dette bidra for å oppnå ønsket ku/okse forhold. Å stimulere for økt uttak av små og dårlige avlsdyr vil aldri være et sjansespill. Det er de store produktive elgkuene som er verdifulle for bestanden. De produserer store kalver med de beste forutsetningene for en sunn og robust elgbestand med gode slaktevekter. Det tildeles inntil 390 valgfrie dyr i planperioden for Hegra Flora driftsplanområde, i henhold til avskytingsavtalen i bestandsplanen. Side65