Bli med på laget! S E N T E R PA RT I E T
SENTERPARTIET
SENTERPARTIET
Velkommen med på laget! Hva er det vi i Senterpartiet har å tilby deg som nytt medlem? Hva er det du bør vite mer om Senterpartiet, annet enn at vi har en god politikk for by og bygd? I dette heftet får du en liten innføring i hva vi står for, både for stortingsperioden 2009-2013, men også hva vi har stått for historisk og ideologisk sett. Her får du en innføring i hvordan du sjøl kan være med og være en politisk kraft i ditt lokal- og/eller fylkeslag. Vi er en medlemsorganisasjon som søker makt for å prege samfunnsutviklinga med våre verdier. Vårt viktigste fundament i politikken er derfor deg som deler våre synspunkt og som vil bringe det videre til andre. Ditt lokallag er, som du ser også et annet sted i dette heftet, første trinn i Senterpartiets organisasjon. Deretter kommer fylkeslaget og så det sentrale nivået i partiet. Når du melder deg inn hos oss, blir du en del av partiet og får også en del rettigheter og plikter. Rettighetene er imidlertid flere enn pliktene! Som medlem er du forpliktet til å følge partiets vedtekter, bestemmelser og retningslinjer og det er når du har betalt medlemskontingenten at dine rettigheter trer i kraft. Oppslutningen vår ved valg og medlemmene våre gir grunnlag for hvor stort gjennomslag vi får i politikken. Som medlem i Senterpartiet kan du være med og påvirke partiets politikk og dermed samfunnsutviklingen mellom hvert valg. Takk for at du vurderer å velge eller har valgt Senterpartiet det er et godt valg!
Våre 10 hovedsaker Et grønnere næringsliv der du bor Storstilt satsing på klimavennlig energi 1Senterpartiet vil ha et framtidsretta og grønt næringsliv som bidrar til å redusere klimagassutslippene. Vi vil bedre lønnsomhet for dem som bygger ut ny fornybar energi som vind, vann og bioenergi, øke støtten til forskning og utvikling og omlegging fra fossil til fornybar energi og til energiøkonomisering. Rikelig tilgang på fornybar energi skal blant annet sikre folk og næringsliv i Norge ett konkurransefortrinn i forhold til resten av Europa. Vi vil elektrifisere petroleumssektoren, slik at CO 2 -utslippene blir redusert. Vi vil skjerme særskilt verdifulle havom-råder fra petroleumsvirksomhet og ikke åpne for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. 2 Nyskaping og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter Senterpartiet vil legge til rette for et mangfoldig og nyskapende næringsliv. Små og mellomstore bedrifter må bedres gjennom å styrke egenkapitalsituasjonen og gi like sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere. Vi vil fjerne skatten på arbeidende kapital for selvstendig næringsdrivende, utvikle skattefunnordninga, fortsette arbeidet med forenkling for næringslivet og fjerne revisjonsplikten for små selskaper. 3Økt norsk matproduksjon i en verden som sulter Norge er forpliktet til å bidra mest mulig til global matproduksjon for å møte befolkningsveksten og stanse sultproblemene. Vi vil legge til rette for matproduksjon i hele landet. Vårt knappe fulldyrkede jordbruksareal og våre beitearealer må sikres gjennom et lovmessig vern. De som produserer mat skal ha en anstendig inntekt gapet mellom bøndene og andre grupper i samfunnet må reduseres kraftig. Bedre samferdsel der du bor 4 Krafttak for økt vedlikehold og investeringer på veinettet vårt Senterpartiet vil bygge landet og gi folk mulighet til å bo der de vil og sikre et aktivt næringsliv over hele landet. Nasjonal Transportplan med 154 milliarder kroner til veisatsing i tirårsperioden, skal følges opp. Vedlikehold og investeringer på fylkes- og stamveiene skal økes. Midlene til fylkesveier skal trappes opp. Økt frekvens og kapasitet på ferjene er viktig for å sikre alle et heldøgns veinett, og en årlig rassikringsmilliard må på plass for å sikre trygg framkomst. 5Grønn samferdsel Senterpartiet vil øke tempoet i utbyggingen av jern banen ytterligere og bygge dobbeltspor i Intercity- triangelet og rundt de store byene. På alle nye strekninger bør det tilrettelegges for hastigheter på opp mot 250 km/t der det er mulig.
Vi vil utrede høgfartstog mellom Oslo og de største byene i Sør-Norge, samt Oslo Trondheim og Oslo Gøte borg. Senterpartiet vil ha grønne biler på veiene og vil gi 40 000 kroner i vrakpant for bytte til miljøvennlig bil. 6Superbredbånd! Vi vil bygge ut fiberbasert kommunikasjonsnett i hele landet og sikre at bedrifter, offentlige institu sjoner og alle husholdninger får tilgang til fiber - basert bredbånd innen 2015. Slik skal vi gjøre det mulig for folk å bo og jobbe der de vil. 40 000 nye årsverk til lokal velferd 7 Flere lærere er viktigere enn heldagsskole Senterpartiet vil prioritere ressurser til flere lærere i klasserommet og til kompetanseutvikling hos lærerne. Flere og bedre lærere vil gi et bedre tilbud til den enkelte elev. Gjennom lærere med autoritet skapes ro og orden i klasserommet, hvor læreren får være lærer og hvor hver enkelt får tilpasset undervisning. Mer 8praktisk retta skolehverdag Senterpartiet vil ha en mer praktisk retta skole hverdag slik at under - visninga blir mer relevant også for den som er en god praktiker. Bedre rådgivning og tettere oppfølging av den enkelte i grunnskolen er i tillegg viktig for å redusere det store frafallet i den videregående skolen. Vi vil etablere en utdanning for de som skal være rådgivere i skolen og en rådgivningstjeneste på nett slik at ungdommer får bedre hjelp til å gjøre de rette valgene. Nær 9og trygg eldreomsorg Senterpartiet vil gi et botilbud som passer den enkelte og legge bedre til rette for at de som ønsker det skal kunne bo hjemme. Vi vil gi eldreomsorgen et kvalitetsløft gjennom flere ansatte og bedre dekning av leger og andre fagpersoner. Helsetjenester skal nærmere dit folk bor og vi vil ha et omsorgstilbud som sikrer gode helsetjenester for eldre med et sammensatt sykdomsbilde. Senterpartiet vil øke utbyggingen av sykehjemsplasser og omsorgsboliger og sikre et godt aktivitets tilbud. Garantist for selvstendighet og nasjonal råderett 10 Senterpartiet er garantisten mot en ny EU-søknad og tar opp kampen mot at makta flyttes til Brussel. Den europeiske unionen samsvarer ikke med våre mål og verdier om økt folkestyre, reduserte økonomiske forskjeller mellom folk og ei langsiktig forvaltning av naturressursene.
Senterpartiet ideologi og historie Senterpartiet setter mennesket og miljøet i sentrum. Den enkeltes rettig - heter har verdi bare når de blir sett i forhold til andres rettigheter. For stor frihet for noen fører til mindre frihet for andre. Hensynet til naturgrunnlag og miljø må overordnes andre kortsiktige hensyn. Senterpartiets ideologi bygger i praksis på tre ideer: ansvarsideen fellesskapsideen forvalterideen Disse ideene går igjen i de lange linjene i Senterpartiets politikk: Desentralisering av bosetting, makt og kapital. Sterk vekt på folkestyre og deltakelse fra den enkelte. Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet. Forvaltning av naturgrunnlag og miljø. Nasjonal råderett over naturressursene. Kulturell identitet. Rettferdig fordeling både nasjonalt og internasjonalt. Trygghet for liv, helse og eiendom. Privat eiendomsrett for de mange. Blandingsøkonomi. Forpliktende internasjonalt samarbeid mellom sjølstendige land. Senterpartiet har samarbeidet dels til høyre, dels til venstre, avhengig av når strømninger innenfor andre partier har gjort det lettere å få gjennomslag for vår politikk. Senterpartiets historie For å forstå Senterpartiets ideologi og plass i det norske samfunnet, må vi kjenne litt til partiets historie. Senterpartiet er ikke blant de eldste partiene i Norge; stiftet i 1920 kom partiet etter både Høyre, Venstre og Arbeider - partiet. Begrepet «senter» skriver seg fra den franske revolusjonens dager, da en begynte å snakke om høyre, venstre og senter (eller sentrum). Ordet «senter» markerer en politikk midt i det politiske spekter, som tar avstand fra det ekstreme og som gjerne medvirker til samlende politiske løsninger. Men Senterpartiet har også røtter i bøndenes kamp for bedre kår og mot embetsmannsveldet. Partistifting Da bøndenes faglige organisasjon, Norsk Landmandsforbund (senere Norges Bondelag) ble opprettet 1896, var det et utrykk for klar mistillit overfor de to store politiske partiene Høyre og Venstre. Norsk Landmands - forbund var hovedsakelig ute etter å ivareta bøndenes økonomiske forhold, men allerede tidlig på 1900- tallet ble tanken om å danne et «bondeparti» diskutert. I 1919 opprettet Norsk Landmandsforbund en «linjekomité» som skulle ta stilling til videreføring av den politiske virksomheten til forbundet. På tross av at flertallet i komitéen var imot et eget bondeparti, ble
resultatet på landsmøtet i juni 1920 et vedtak om at «Norsk Landmands - forbund går over til et eget politisk parti». Bondepartiet var født, selv om navnet først ble tatt i bruk i 1922. Partiets første program var nasjonalt i innhold. Vern om norsk selvstendighet, norsk næringsliv og norske seder, skikker og språk stod sterkt i bondereisningen. Man hevdet bygdefolks interesser, men hadde også generelt et sosialt siktemål for virksomheten. Allerede ved stortingsvalget 1921 gjorde partiet seg sterkt gjeldende og fikk 17 stortingsrepresentanter og 118 000 stemmer. Johan E. Melbye var partiets første formann. Fra Bondeparti til Senterparti Bondepartiet var først og fremst et næringspolitisk kamp parti. Bondepartiet ville snu strømmen tilbake til jordbruk, fiske og skogbruk, «fremme landsbygdens interesser og ta vårt eget land i besittelse», som Melbye formulerte det. I de første mellomkrigsårene var partiet preget av forestillingen om å «spare seg ut av krisa», men tvilen tok etterhvert til å melde seg om dette var riktig strategi, særlig etter at Bondepartiet kom i regjering i 1931. Skiftet kom ved kriseforliket mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet i 1935, der Bondepartiet fikk gjennomslag for store deler av landbrukspolitikken sin, samtidig som de to partiene ble enige om en mer ekspansiv økonomisk politikk finansiert av høyere omsetningsavgift. Etter krigen var partiet nede i en bølgedal. Veien ut av bølgedalen gikk gjennom et stadig bredere engasjement for næringspolitisk likestilling, like trygder for alle, og mot skolenedlegginger og kommunesammenslåing mot lokalbefolkningens vilje. Partiet var i ferd med å få en langt bredere identitet enn navnet Bondepartiet tilsa. Senterpartiet fra 1959 I 1959 førte ambisjonene om å gjøre partiet til et «liberalt sentrumsparti» med større appell til bredere velgergrupper til at partiet skiftet navn, selv om partiet fortsatt mente at «Bondeparti»-navnet var best. En gruppe gikk sterkt imot navneskifte, en annen gruppe kjempet for «bygde»-alternativet, mens en tredje gruppe ville ha et partinavn med «senter/sentrum» i som det svenske Centerpartiet, som hadde skiftet navn i 1957. I første omgang ble resultatet ingen av delene landsmøtet i 1959 døpte partiet om til Norsk Folkestyreparti (demokratene). Navnet holdt knapt et halvt år, før et ekstraordinært landsmøte samme år fastsatte navnet til Senterpartiet. Dette var et navn som signaliserte en plassering i det politiske landskapet, en ambisjon om å skape sentrums - politisk tyngdepunkt og et ønske om å trekke til seg flere velgere også i byene. Regjeringsmakt og EF-kamp Senterpartiet hadde i hele etterkrigstida fram til 1973 en jevn vekst og framgang fra valg til valg (21 representanter i 1973). Desentrali serings - tanken ble et stadig sterkere gjennomgangstema i partiets politikk, og på landsmøtet i 1965 ble partiets første prinsippprogram vedtatt. Programmet bar tittelen «Vilje til ansvar» og parolene var «desentralisering av befolkning, makt og kapital». Etter valget i 1965 ble den lange Ap-dominansen brutt ved at regjeringen Borten tok over. Det var Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som sammen utgjorde regjeringens parlamentariske grunnlag. Regjeringen sprakk i 1971 på EF-saken, etter at det ble klart at det var meningsforskjeller mellom regjeringspartiene som
det var umulig å bygge bro over. Senterpartiet kom deretter sterkt og klart ut på nei sida, og var dermed blant vinnerne av folkeavstemningen i 1972. Etter at EF-striden var over, beveget partiet seg ned i en bølgedal, og antallet stortingsrepresentanter ble nesten halvert fra 21 i 1973 til 12 i 1977. På 1980-tallet var oppslutningen stabil på rundt 6,5 prosent, og antallet stortingsrepresentanter vippet mellom 11 og 12. Partiet hadde regjeringsmakt i to perioder i åttiåra; i den utvidede Willochregjeringen fra 1983-86, og i Syse-regjeringen fra 1989-1990. Etter 1990 Etter hvert som EF-saken igjen for alvor kom på dagsordenen i 1990, merket Senterpartiet en økende tilstrømning til partiet. Ved kommuneog fylkestingsvalget i 1991 gjorde Senterpartiet sitt inntil da beste valg etter krigen, og oppnådde 12,0 prosent av stemmene ved fylkestingsvalget. Ekstra gledelig var det at partiet gikk fram i byene og igjen ble representert i bystyrene i de største byene. Framgangen fortsatte fram mot stortingsvalget i 1993. Det politiske miljø ble rammet av et jordskjelv og Senterpartiet fikk for første gang representanter fra alle 19 fylker, totalt 32 representanter og ble nest største parti på Stortinget. Partiet fortsatte sin sjølstendighetslinje som alternativ til både Høyre og Arbeiderpartiet. Desentralisering, distriktspolitikk, miljø, sosial likestilling og forvalteransvar er sentrale saker. Partiets sterke og klare engasjement i EU-saken er et forsvar for disse verdiene. Før valget i 1997 satte partiet det som mål å få etablert ei sentrumsregjering. Valget ga partiet en nedgang, men målet om ei sentrumsregjering ble nådd. Mindretallsregjeringen, Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble til tross for spådommer og et spesielt lite samarbeidsvillig stortingsflertall sittende til mars 2000. Regjeringen beviste at sentrum i norsk politikk var styringsdyktig. Også etter regjeringens fall fortsatte sentrumspartiens samarbeid. 2001 Partiet gikk til valg på sentrum som regjeringsalternativ også ved valget i 2001. Valgresultatet gjorde at Senterpartiet mistet vippeposisjonen det hadde hatt i lang tid. Kristelig Folkeparti og Venstre gikk i regjering med Høyre. Dermed ble Senterpartiet stående alene som forsvarer av sentrum i Stortinget. Partiet var klart i opposisjon til politikken fra stortingsflertallet. Senterpartiets mål om folkestyre, desentralisering, livskraftige distrikter, lokal verdiskapning, sosial likestilling, forvalteransvar og en miljøvennlig utvikling ble kraftig utfordret.
2005 Fram mot stortingsvalget 2005 ble det mer og mer klart for alle tillits- og folkevalgte i Senterpartiet og velgerne våre at en fortsatt regjering dominert av høyrekreftene i norsk politkk gikk i stikk motsatt retning av Senterpartiets politiske mål. Det kom derfor gradvis fram et ønske om å kunne inngå i en allianse med makt til å dra politikken i Senterpartiets retning. Alliansen med Arbeiderpartiet og SV ble enstemmig vedtatt på Senter - partiets landsmøte mars 2005. Senterpartiet gikk for første gang til valg i 2005 med et uttrykt mål om å denne en rød-grønn flertallsregjering. Senterpartiets hovedsaker ved valget var lokal velferd (herunder kom - muneøkonomi), samferdsel og næring samt frivillighet, idrett og kultur. Den rød-grønne alliansen vant valget og regjeringsplattformen ble framforhandlet på Soria Moria med godt gjennomslag for våre saker. Senterpartiet fikk fire departementer (Kommunal- og regional-, Sam ferdsel-, Olje- og energi- samt Landbruks- og matdepartementet). I tillegg hadde partiet statssekretærer ved Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet Finansdeparte mentet og Helse- og omsorgsdepartementet. 2009 Stortingsvalget i 2009 ga Senterpartiet en oppslutning på 6,2 prosent, en tilbakegang på 0,3 prosent men likevel 11 representanter. Det ble avgitt 165.005 stemmer for Senterpartiet. Arbeiderpartiet fikk 35,4 prosent, mens SV fkk 6,2 prosent. Sps mandat i Akershus falt ut, mens partiet fikk et nytt mandat fra Troms. Sp kunne notere seg framgang fra stortingsvalget i 2005 i fire fylker; Troms, Møre og Romsdal, Hordaland og Sogn og Fjordane. Valgresultatet var historisk. For første gang på over 40 år ble en flertallsregjering gjenvalgt. Liv Signe Navarsete ledet sin første valgkamp som partileder dette året, etter at hun i september 2008 tok over som partileder etter Åslaug Haga som gikk av på grunn av helsemessige problemer. I tillegg til denne korte oversikten over Senterpartiets historie kan du også bestille Senterpartiets historieverk i to bind ved å kontakte Sps hovedorganisasjon på 23 69 01 00 eller epost@sp.no
Ditt engasjement er avgjørende! Ved å bli medlem i Senterpartiet har du alle muligheter til å bli en avgjørende stemme og politisk kraft! Senterpartiet har tre nivåer du kan engasjere deg i: Lokallaget finnes i de fleste kommunene i landet, med eget styre som leder arbeidet. Velger utsendinger til nominasjonsmøter og årsmøtet i fylkespartiet. Fylkeslaget representert i samtlige 19 fylker og samordnes av et eget fylkesstyre som organiserer aktivitetene. Fylkeslaget velger utsendinger til landsmøtet i Senterpartiet, og oppnevner nominasjonskomité for fylkestings- og stortingsvalg. Nominasjonen skjer på et eget nominasjonsmøte med representanter valgt fra lokallagene. Hovedorganisasjonen samordner arbeidet i partiets høyeste organer landsmøtet, landsstyret, sentralstyret og arbeidsutvalget. Holder også tett kontakt mot stortingsgruppen og Sps medlemmer av Regjeringen. Stortingsgruppen har sitt eget sekreteriat. Senterbevegelsen Lokallagene i kommunene er grunnstammen i vår organisasjon. Disse lokallagene er organisert under sitt fylkeslag som igjen utgjør Senterpartiets hovudorganisasjon. Senterbevegelsen består av Senterpartiet, Senterungdommen, Senterkvinnene og Samepolitisk råd. Senterungdommen er vår ungdomsorganisasjon, med separat medlemsskap. Senterkvinnene er for alle kvinnelige medlemmer av partiet og Samepolitisk råd for medlemmer av partiet som er registrert i same - manntallet. Hva innebærer medlemsskapet for deg? Som medlem i Senterpartiet har du møte-, tale-, forslag- og stemmerett på lokallagets årsmøter, nominasjonsmøter, medlemsmøter og andre møter i regi av lokallaget. Du får også tilbud om å være med på studieringer for å få mer kunnskap om politiske emner, eller du kan komme med forslag til hvordan partiets politiske program skal bli. Senterpartiet er et grasrotparti, det vil si at det er hos medlemmene makta sitter. Ved å bli medlem kan du i tillegg til å ta på deg ulike verv, også bli nominert på kommunestyre-, fylkestings- eller stortingsvalglisten for partiet og eventuelt bli valgt inn. Men et medlemsskap i Senterpartiet medfører ingen tvang; det vil si at du sjøl avgjør hvor sterkt engasjert du ønsker å være. Vi håper du bruker ditt medlemsskap til å skaffe deg innflytelse ved å engasjere deg aktivt i og for partiet! Dersom du ikke betaler medlemskontingenten, er du ikke lenger medlem. Men du kan også miste medlemsskapet hvis du ikke retter deg etter partiets vedtekter, for eksempel ved å være medlem av og arbeide for et annet politisk parti, eller ved å opptre på en måte som skader Senterbevegelsen. Eksklusjoner er likevel svært sjelden kost i Senterpartiet.
Kontakt oss: SENTERPARTIET Akersgata 35 P.b. 1191 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 23 69 01 00 www.sp.no epost@sp.no Fylkeskontor: Epost: Telefon: Østfold: ostfold@sp.no 69 00 04 00 Akershus: akershus@sp.no 23 69 01 40 Oslo: oslo@sp.no 23 69 01 45 Hedmark: hedmark@sp.no 62 00 03 00 Oppland: oppland@sp.no 61 40 02 00 Buskerud: buskerud@sp.no 31 00 15 00 Vestfold: vestfold@sp.no 33 50 00 40 Telemark: telemark@sp.no 35 10 09 00 Aust-Agder: aust-agder@sp.no 37 40 11 00 Vest-Agder: vest-agder@sp.no 38 53 15 50 Rogaland: rogaland@sp.no 51 20 14 40 Hordaland: hordaland@sp.no 53 00 01 90 Sogn og Fjordane: sognogfjordane@sp.no 57 00 09 80 Møre og Romsdal: moreogromsdal@sp.no 70 30 50 00 Sør-Trøndelag: sor-trondelag@sp.no 73 10 09 50 Nord-Trøndelag: nord-trondelag@sp.no 74 60 00 60 Nordland: nordland@sp.no 75 42 19 90 Troms: troms@sp.no 93 85 23 17 Finnmark: finnmark@sp.no