Læreplan i naturfag - kompetansemål

Like dokumenter
8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Grunnleggende ferdigheter

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Årsplan i naturfag 9.klasse

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag for 8. klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Årsplan Naturfag 2015/2016

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Årsplan Naturfag 2016/2017

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Fagrapport Naturfag 2014/2015

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

04. september Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Fag: Naturfag Årstrinn: 10.trinn Lærere: Marit L. Ramstad. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Årsplan i naturfag 9.klasse

Lokal læreplan i naturfag 8

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Årsplan i naturfag for 8. klasse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

FAGPLAN/ÅRSPLAN FAG: NATURFAG TRINN: 10 ÅR:

Transkript:

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 10.KL - justert 1. september 2016 ( Rekkefølgen på temaene kan bli endret ) Aktuelle lesestrategier: BISON Tankekart i oppstart av kapittel (Hente inn kjent informasjon) To-kolonne-notat (Begrepsavklaring) Parkeringsplassen (Finn ord som er vanskelig for en 5.klassing) VØL skjema (Vet ønsker å vite Har lært) Ordkart /Begrepskart Læreplan i naturfag - kompetansemål Hovedinnhold Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen

identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen

beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene

Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser Periode Tema Læringsmål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 3-6 5 uker 3 uker Kap.5: Svart gull Råolje og raffinering Karbonets kretsløp Drivhuseffekt Kap.4: Organisk kjemi 4.1 og 4.2: Hydrokarboner Kap.7: Sex Om det å få barn, og det å unngå å få barn. Kunne forklare hvordan råolje, naturgass og kull er blitt til. Kjenne fotosyntesen og celleånding(forbrenning) Skrive forklarende og argumenterende tekster m/ref. til relevante kilder -Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, - Muntlig forklare i grupper - Filmer - Skriftlige oppgaver -Bygge molekyl med kulepinnemodell - Elevøvelser CO2 s. 318-321 - Helsesøster gir informasjon og veiledning. - Viten.no/global oppvarming - Kraftskolen.no - Energiveven.no - miljo-status.no.

46-2 4-5 uker 4 uker Kap. 4: Livets kjemi 4.3-4.6 Organisk kjemi Kap.6: Energi for framtiden Hvilke energikilder skal vi satse på? seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort. -Kunne kort beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår. Hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater: Kunne undersøke, beskrive og gi eks på fremstillingsmåter og bruksområder Kunne gi eksempler på folkemedisin, bl.a. den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin. -Kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke fornybare energikilder. -Diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på. -Vurdere kritisk innhold fra - Film: «Kjærlekens Mirakel», film av Lennart Nilsson - Elevøvelser: - Bygge molekyler med kule-pinnemodell - Diskusjon: Hva er det viktigste for et legemiddelselskap, å tjene penger eller helbrede? s.200 s. 204-207 - Lesestrategier: Livets kjemi elevark - Elevøvelser s.280-283 - DVD: «Kraftskolen» - Dammskolen.no: Energi, se oppgaver i permen. PowerPoint: Organisk kjemi Innleveringsoppgav e om fornybar energi + holde foredrag for klassen eller ei gruppe.

aviser og media om tema. 41-45 5 uker Kap.2: DNA og arvelære Hvordan går egenskapene i arv? Kunne gjøre greie for celledeling og for genetisk variasjon og arv. Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien. - Elevøvelser: - PTC s.66, - seigmannskoden s.82, Det genetiske hjulet fra Tellus Tegne krysningsskjema s.99 101 - Lesestrategier: - 2014Utdelthefte (Venndiagram, to-kolonnenotat) Viten.no: genteknologi 34-39 Kap. 3: Perpetuum mobile Læren om energi og effekt. Kunne gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. Kunne gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. - Elevøvelser; - Friksjonsfritt luftputefartøy 115 - Redd egget s.121 - Jetbåt s.131 - Skråplanet s.138 s.149 150 - - PowerPoint: KrefterElev Fagsamtale Kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker.

12-13 TENTAMEN og MUNTLIG PRØVEEKSAMEN Kap.1: En jord i forandring 15-18 19 > Hvordan forandrer jorda seg geologisk. Repetisjon og jobbe mot de ulike kompetansemål Kunne forklare hovedtrekk for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teorieene. Kompetansemål etter 10. trinn - Elevøvelser s. 57 59 - Viten.no: Norge blir til - Lesestrategi: Oppgavehefte kap 1, se fagsider naturfag - Oppgavehefte Livet blir til, Se fagsider naturfag Gjennomføre prøvemuntlig og øve på muntlig fremføring Muntlig eksamen Prøvemuntlig Muntlig eksamen