Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Like dokumenter
EcoManage Improved development and management of energy and water resources

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

EcoManage. Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser. Brukermøte november 2015

The effects of change in climate and irrigation practice on the water resources in Kizilirmak River Basin, Turkey.

1 Atle Harby, CEDREN

The building blocks of a biogas strategy

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Behov for (elektrisk) energilagring

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

WP 2: Indeksar for energieffektivitet

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Europeiske FOU muligheter innen energiområdet

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Generalization of age-structured models in theory and practice

Forvaltning av energi og miljø - uforenlig med dagens system?

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Europeiske energiscenarier

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger?

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

SusWater prosjektet. NVE m.m. den 19. januar 2016

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa

please register via stads-self-service within the registration period announced here: Student Hub

Marin Prosjektering. IMT linjevalg 2012

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Grønne obligasjoner- Et verktøy for klimafinansiering og miljømessig integritet. Klimamarin 2017, 7. desember 2017 Alexander Berg CICERO klimafinans

The benefits and effects of cross-border transmissions

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Hvordan forene miljø- og energipolitiske hensyn i norsk fornybar energipolitikk? Noen tanker. på RA 1 CenSES seminar

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

Pumpeturbiner og Tekniske Utfordringer

WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET.

Energieffektiv elektrisitetsproduksjon

NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Vannkraft Ren energi som verdens batteri

Hvilken rolle spiller solenergi for nullutslippsbygg i Norge?

Research on Low Carbon Emissions - Road Transport in Norway

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Project manager of the MSG6-model (Leading computable general equilibrium model of the Norwegian economy).

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT

IRENA. IEA delegatsamling 4. februar Underdirektør Øivind Johansen. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Revision of hydropower licenses - prioritisation of rivers for environmental improvement Nordic WFD Conference Reykjavik 27.

Satellite Stereo Imagery. Synthetic Aperture Radar. Johnson et al., Geosphere (2014)

Interreg Energi, klima og miljø. Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi

Energi Foreningen. Hans Petter Kildal VP Sustainability

Geotermisk energi. Inga Berre

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Smart Grid aktiviteter og FoU

Vannmagasiner med mange bruksområder

ROS analyse for samfunnskritiske IKT systemer. Utfordringer og muligheter 24/11-05

COUNTRY REPORT- NORWAY

GAINING THROUGH TRAINING CAPACITY BUILDING FOR THE HYDROPOWER SECTOR IN AFRICA

EN SIKKER OG BÆREKRAFTIG FREMTID - Slik legger vi tilrette for omstillingen

Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss?

Allokering i fleirbruksmagasin og tilpassing av eksisterande LCA-modellar for beregning av vannfotavtrykk

Midler til innovativ utdanning

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Avslutning og vegen videre

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Transnova Konferansen 2014

Little Mountain Housing

Understanding Social and Environmental Conflicts in Mining Exploration Simexmin May 18, 2016 Alan Dabbs Social Capital Group. Tia Maria Conflict

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

Intro til. SusWater prosjektet ved Audun Ruud, SINTEF Energi/NINA

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Internasjonale aktiviteter innenfor funksjonskontroll med bidrag fra PFK

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN. SINTEF Energy Research

Energihandel og miljø 2020 Resultater fra delprosjekt III. Strömstad november 2012 Stig Ødegaard Ottesen

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

Status Aker Verdal Mai 2010

Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge, NMBU Inge E. Danielsen, Gåebrien Sijte, Røros

EU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi

Multimedia in Teacher Training (and Education)

Transkript:

Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU

Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy Økosystemtjenester Miljø versus kraftproduksjon Restaurering av vassdrag

IPCC (2011) raised the attention IPCC Special Report on Renewable Energy (2011): - What is the potential for renewable sources to replace fossil-based fuels? - Technologies were compared with respect to several different factors (volume, costs, environmental performance, etc.)

EcoManage - Improved development and management of energy and water resources Sammenligning av miljøvirkninger småskala vannkraft, stor vannkraft og vindkraftanlegg Multi-criteria analysis applied to environmental impacts of hydropower and water resources regulation projects

Energi-indikatorer i energiproduksjon (WP2) Hvor mye energi må du investere i forhold til hva du får tilbake?

Nøkkelfunn Energi-indikatorer i energiproduksjon (WP2) Vannkraft har klart høyest energieffektivitet sammenlignet med de andre vurderte elektrisitetsteknologiene, etterfulgt av vindkraft. Opprustning og utvidelse av vannkraftanlegg gir har en svært høy energieffektivitet, spesielt målt gjennom EPR (forlenget levetid med små investeringer). Termisk produsert elektrisitet fra bioenergi, gass og kull har generelt en mye lavere energieffektivitet enn vannkraft og vindkraft. Resultatene tyder på at flere norske vannkraftverk har en like god eller bedre energieffektivitet, målt ved EPR, enn mange internasjonale anlegg. Pt ikke mulige å skille på magasin versus elvekraftverk eller små versus store

Vannforbruk ved el-produksjon (WP 3) Internasjonalt orientert problemstilling IPCC Special Report on Renewable Energy (2011): - The different technologies benchmarked with respect to various criteria, including water needed to produced 1 MWh electricity (water consumption)

Water consumption from energy generation: Source: IPCC SRREN, 2011 Main source of loss: evaporation 209 m 3 /MWh ~0 m 3 /MWh

Why concern about water consumption? Very limited data/investigations Very rough and general numbers applied as typical water footprint A great need of real and realistic studies diversifying the situation A great need for development of concept of assessment Reputational risk Growing debate on the water footprint of hydropower Potential very controversial topic (ref. emissions of green-house gases from reservoirs), i.e. great political/ reputational risk ISO-standard under development Main source of loss: evaporation from reservoir surfaces

The water use, Kizilirmak Reservoir evaporation Irrigation

Nøkkelfunn Sammenligning småskala vannkraft, stor vannkraft og vind Small-scale HP scores worst on 3 out of 4 criteria Large HP and wind have overall similar performance Results are case-specific Our parameters do not cover all environmental aspects Careful design of projects can improve performance

Nøkkelfunn Multi-kriterieanalyse i vannforvaltning Rapportering av resultater fra workshop og etterarbeid (for Miljødirektoratet) MCA allerede i bruk innen energi og miljøforvaltningen, men ikke på en bevisst og systematisk måte. Eksempel: revisjonsarbeidet fra NVE / MD

Ecosystem services: Win-win between hydropower projects and across river basins and off-setting Improved environment Project 2 Starting point More power

Oppsummert Energiindikatorer relevant for politikkutvikling nasjonalt/internasjonalt nivå Sammenligning tradisjonelle miljøvirkninger mellom teknologier - relevant for politikkutvikling nasjonalt/internasjonalt nivå Vannforbruk ekstremt viktig tema internasjonalt Multi-kriterianalyse viktig for åpen, systematisk avveining for beslutningsstøtte Økosystemtjenester viktig for å finne de optimale løsninger i balanse mellom miljø og kraftproduksjon, internt i vassdrag og mellom vassdrag Ref. Vanndirektivet, revisjon, etc.