BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN

2 Rapporten presenterer resultater fra registrering av bisam i 2002. Dette er en oppfølging av systematiske undersøkelser av bisam i Pasvik naturreservat som ble påbegynt i 1994. Materialet fram til 2000 er tidligere presentert i en større rapport og i en fagartikkel i tidsskriftet Fauna. Oppfølgingen 2002 er en del av det feltbiologiske arbeidet som utføres for Fylkesmannen i Finnmark. Vi har valgt å bruke navnet bisam og ikke det tidligere bisamrotte. Svanhovd miljøsenter 11. november 2002 Steinar Wikan prosjektleder

3 REGISTRERING AV BISAM 2002 SYSTEMATISKE UNDERSØKELSER I PASVIK NATURRESERVAT Bisam (eller bisamrotte) er en nordamerikansk gnager som etter utsetting har spredd seg over store deler av Europa. Den første implanteringen i Europa skjedde i Böhmen i daværende Tyskland i 1905. Fra 1919 og utover ble det satt ut mer enn to tusen individ på tre hundre forskjellige lokaliteter i Finland. Også i Russland ble bisam satt ut i stor skala. En oppdrettsstasjon ble anlagt på Solovetskij-øyene i Kvitsjøen i 1927, og i perioden 1931-1936 ble ca. tusen individ implantert på Kolahalvøya. Fra bestandene i Finland og Russland har arten spredd seg til Sverige og Norge. Hele den norske bestanden finnes i Finnmark. De systematiske registreringene begynte i Pasvik naturreservat i 1994. Fyldig rapport for perioden 1994-2000 er tidligere utarbeidet (Wikan 2000a), og en faglig bearbeidelse er trykket i tidsskiftet Fauna (Wikan 2000b). Resultatene for 2001 er presentert i en mindre rapport (Wikan 2002). Registreringen i 2002 er gjort etter samme metodikk som tidligere år. De kjente lokalitetene fra året før ble kontrollert på våren. Utover sommeren ble lokalitetene sjekket nå og da, og det er ført notater om tilfeldige observasjoner. I perioden 7.-10. november 2002 ble det foretatt systematiske tellingen av bisamhus langs norsk side av Pasvikelva i naturreservatet, det vil si på strekningen Hestefoss-Jordanfoss. Det er brukt samme soneinndeling som tidligere (figur 1). Beskrivelse av sonene finnes i samlerapporten for årene 1994-2000 (Wikan 2000a). Isen på Pasvikelva gikk om lag to uker tidligere i 2002 enn det som er vanlig, og den frøs også til to uker tidligere enn normalt. Bestandene av vannplanter var større og tettere enn tidligere år, og det kunne man også merke i Pasvik naturreservat under registreringen i november. En tett bestand av vannplanter stakk opp av isen på steder hvor disse tidligere har vært kraftig nedbeitet. Resultatet av tellingen Undersøkelsen våren 2002 viste at arten fantes i alle koloniene som ble registrert høsten før, unntatt ved Lyngmo. Der synes dyrene å være forsvunnet. Heller ikke utover sommeren ble det registrert aktivitet på denne lokaliteten. Ellers virket det som vinteren 2001-2002 forløp bra for dyrene. Bisam ble ofte sett ved Noatun, Gjøkbukta, Nyrud og Bjørnholmen. Også utenfor reservatet syntes det som overlevingen hadde gått bra. Bisam er registrert ved Vaggetem, Nordvestbukta, Stenbakk, Skrotnes, Svanvik og Bjørnsund, og i flere av sidevassdragene

4 til Pasvikelva. Det synes likevel ikke som arten økte betydelig utover sommeren. Tvert i mot virker det som dyrene er blitt sjeldnere å se utover høsten. Også ved Svanvik var det bra med bisam på sommeren, men antallet stagnerte, og bestanden gikk tilbake på høsten. På strekningen Melkefoss til Lille Skogøy (Mennika) ble det observert en del aktivitet av bisam langs iskanten på våren, og inntrykket var at vårbestanden var på omtrent samme nivå som i 2001. I snøperioden ble det også i 2002 meldt om bisam som vandret langs bilveiene. Figur1. Undersøkelsesområdet i Pasvik naturreservat med inndeling i tellesoner for bisam.

5 Den systematiske tellingen av bisamhus i november 2002 bekrefter synsinntrykkene. Bestanden har gått tilbake i 2002 i forhold til de to forrige årene. Ved nøye granskning kom en fram til åtte overvintringshus og huler (tabell 1). Husene er gjennomgående av mer beskjeden dimensjon enn vanlig, og det tyder på at hvert av dem bare inneholder ett eller et fåtall individ. Veletablerte kolonier med ett eller flere større overvintringshus og diverse forrådslagre er ikke funnet i 2002. Ved Bjørnholmen (sone II) var det sett stor aktivitet på våren og forsommeren, men likevel ble ingen hus eller sikre huler funnet. Et forrådslager på sørsiden av holmen tyder imidlertid på at det er hule i nærheten. Den re-etablerte kolonien på sørsiden av Nyrud var intakt med to hus ved den gamle broa (sone III). På Nyrudneset (sone IV) ble det også i 2002 bare funnet ett overvintringshus, samme antall som i 2001 og det laveste som har vært. Huset var imidlertid av større dimensjon enn de andre som ble registrert. Heller ikke i Gjøkbukta (sone V) synes aktiviteten å være i fremgang. For første gang på lenge var det ingen hus og forrådslagre i takrørskogen. Ved elveutløpet var et hus bygd omkring en jernramme som ligger i starrvegetasjonen, på samme sted hvor det ble funnet et forrådslager og pustehull i isen i november 2001. Ved Noatun (sone VI) hvor det var bra fremgang i 2001, har aktiviteten stagnert. De store husene på nordsiden av neset er borte, men ett nytt hus er kommet tett inn mot gresskanten der forsvarets scooterløypa går i land. Det satt tre bisam på iskanten, og det viser at huset er bebodd. Hulen under vierbuskene i kanten av åkeren er fortsatt intakt, men bare ett individ ble registrert. Nord for Noatun (i sonene VII og VIII) er bestanden gått ytterligere tilbake. Ingen hus ble observert, heller ikke på den gamle lokaliteten tett ved gården Lyngmo. Registreringen i november 2002 påviste altså seks hus, en sikker hule og en antatt hule, til sammen åtte overvintringsboliger. I tabell 1er resultatet fra 2002 sammenlignet med tidligere år. Tabell 1. Registrering av overvintringshus og huler for bisam i Pasvik naturreservat 1994-2002. Sone Lokalitet 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 I Hestefoss 1 - - - - - - - - II Bjørnholmen 3 8 6 5 2 1 1 1 1 III Nyrud - 8 5 6 - - - 2 2 VI Nyrudneset 7 7 9 4 2-3 1 1 V Gjøkbukta 3 5 9 8 3 1 2 2 1 VI Noatun 7 10 12 18 3 1 2 4 3 VII Oterholmen 1 4 4 5 4 1 1 - - VII Lyngmo 2 3 6 8 6 1 2 1 - IX Jordanfoss - - - 1 - - - - - Sum 24 45 51 55 20 5 11 11 8 Antall overvintringshus pr. kilometer strandlinje brukes for å beskrive bestandstettheten. Figur 2 viser hvordan dette har svingt i undersøkelsesområdet gjennom perioden 1994-2002.

6 2,5 Hus pr. km strandlinje 2 1,5 1 0,5 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Figur 2. Antall overvintringshus og huler pr. km strandlinje for bisam på norsk side i Pasvik naturreservat 1994-2002. Hvor mange bisam som overvintrer i hvert hus i Pasvik, vites ikke med sikkerhet. Vanligvis er det antatt at et vinterhus i gjennomsnitt inneholder en familiegruppe på fire dyr i november. Dette kan variere fra hus til hus. I enkelte er det trolig to voksne og fire-fem ungdyr, mens det i andre bare er en eller to voksne. For 1998 ble gjennomsnittstallet pr. hus satt til 3,5 dyr, fordi det ble observert en lavere ungeproduksjon dette året. De små husene og de få individene på hver lokalitet gjør at en i 2002 kun beregner 2,5 individ pr. hus (tabell 2). Tabell 2. Beregning av høstbestand av bisam i Fjærvann i Pasvik naturreservat 1994-2002. År Antall overvintringshus (norsk side) Antall overvintringshus pr. km strandlinje Beregnet antall individ pr. km strandlinje 1994 24 1,0 4,0 180 1995 45 1,9 7,5 350 1996 51 2,1 8,5 390 1997 55 2,3 9,2 410 1998 20 0,8 2,9 130 1999 5 0,2 0,8 35 2000 11 0,5 1,8 85 2001 11 0,5 1,8 85 2002 8 0,3 0,8 35 Beregnet høstbestand i Fjærvann (avrundet) Tabellen viser at antall individ pr. kilometer strandlinje ble beregnet til fire i 1994 og økte til over ni i 1997. Deretter sank det til under ett individ i 1999. Andre undersøkelser viser at ca. tre individ pr. kilometer strandlinje er en normal og god bestand. I Pasvik naturreservat lå tallet over dette nivået i perioden 1994-1997, men under i perioden 1998-2002.

7 Observasjoner tyder på at tettheten av bisam er omtrent lik på russisk som på norsk side av den del av Pasvikelva som danner Pasvik naturreservat (Fjærvann). Strandlinja er imidlertid noe lenger på norsk side enn på russisk. Dette er det tatt hensyn til i beregningen av totalbestanden (tabell 2). Jakt Interessen for jakt på bisam er liten i Sør-Varanger. Det er kjent at det våren 2002 ble skutt to individ ved Vaggetem og to ved Utnes nær Svanvik. Høsten 2002 ble det skutt to individ ved Skrotnes. Totalt uttak er neppe mer enn 12-15 dyr. Videre er det kjent at et par bisam druknet i fiskeredskaper i løpet av våren 2002. Predasjon Reven er trolig den viktigste predatoren i Pasvik. Under registreringen i november ble det observert at et par av husene hadde hatt besøk av rev. Bygningsmassen var imidlertid så fastfrosset at reven ikke kom seg inn til koloniene. Det virker som reven har vist mindre interesse for bisamhusene i 2002 enn tidligere år. Dette kan skyldes det rike smågnageråret. Andre predatorer er mink og ørn. Også gårdshunder tar ofte bisam, men det er ikke kjent at dette har skjedd i 2002. Spredning Det er fortsatt ikke noe som tyder på at bisamene har etablert seg vest for Tana. De forekomstene som var i Karasjok, Kautokeino og Porsanger på 1970-tallet, forsvant etter få år. Konklusjon Registreringen viser at bestanden av bisam i Pasvik naturreservat klarte seg godt gjennom vinteren 2001-2002, og antallet økte på forsommeren 2002. Bestanden gikk likevel tilbake utover sensommeren og høsten. Bare åtte overvintringshus ble registrert eller antatt i Pasvik naturreservat i november 2002. Den samme tendensen synes å gjelde også for andre deler av Pasvik. Spredningen vestover synes å være stoppet helt opp. Litteratur Wikan, S. 2000a. Bisamrotte. Registrering i Pasvik naturreservat 1994-2000. -Rapport Svanhovd miljøsenter, 17 s. Wikan, S. 2000b. Registrering av bisamrotte Ondatra zibethicus i Finnmark 1994-2000. -Fauna 53 (4), 218-233. Wikan, S. 2002. Bisamrotte. Registrering i Pasvik naturreservat 2001. -Rapport Svanhovd miljøsenter, 6 s.