Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk



Like dokumenter
Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk

Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk. Kull studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for tannteknikerutdanningen. Innledning. Formål. RETHOS Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Studieplan for tannteknikerutdanningen. Kull

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

Studieplan 2019/2020

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Studieplan 2016/2017

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Anestesisykepleie - videreutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan 2019/2020

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2019/2020

Sosialt arbeid, sosionom

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

Studieplan. Studieår Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

RAMMEPLAN FOR BIOINGENIØRUTDANNING

Studieplan 2019/2020

Programplan for bachelorstudiet i tannteknikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Høgskolen i Oslo og Akershus

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Programplan for bachelorstudiet i tannteknikk

Studieplan 2019/2020

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING

Studieplan 2009/2010

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2017/2018

Anestesisykepleie - videreutdanning

Studieplan Studieår

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Studieplan 2019/2020

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2014/2015

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan 2017/2018

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2016/2017

Studieplan for KJEMI

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan studieår Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Master i idrettsvitenskap

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Barnevern, barnevernspedagog

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Transkript:

1 Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk Bachelor Programme in Dental Technology 180 studiepoeng Kull 2006-09 Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 Innledning Bachelorstudiet er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, 3-2 og 3-3. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan for studiet. Studieplanen er vedtatt av Studieutvalget 19.6.2006 med siste endring vedtatt av Avdelingsstyret 17.6.2008. Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i tannteknikk og gir 180 studiepoeng. Studiet kvalifiserer til autorisasjon som tanntekniker i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har tilegnet seg kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Studentene skal planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er også å utdanne kandidater som kan samarbeide tverrfaglig i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. Tannteknikkstudiet har derfor 15 studiepoeng felles med de andre studiene ved Avdeling for helsefag innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Tannteknikeren arbeider på oppdrag fra tannlege. Tannteknikerens første kontakt med et protetisk arbeid er som regel et avtrykk fra en tannlege. Avtrykket er en detaljert gjengivelse av forholdene i pasientens munn og danner hovedgrunnlaget for tannteknikerens arbeid. Ved framstilling av forskjellige typer modeller får tannteknikeren en nøyaktig kopi av denne delen av pasientens munnhule. Modellen må ha meget høy likhetsverdi fordi det protetiske arbeidet blir laget på basis av denne modellen. Tannteknikeren regnes som produsent av medisinsk utstyr i henhold til de nye EU-direktivene og norsk lovtilpasning til disse. Direktivet om medisinsk utstyr spesifiserer vesentlige krav til helse, sikkerhet og miljø ved medisinsk-tekniske produkter og setter krav til produsentene om at slike egenskaper skal kunne dokumenteres. Dette øker behovet for forskning innen det materialtekniske feltet og innenfor produktutviklingen. Det er naturlig at deler av den faglige forskning og videreutvikling også skal finnes innenfor det dentaltekniske miljøet. Tannteknikk er et formende fag. Alle arbeider formes etter anatomi og tannmorfologi, individuelt for hver pasient. Yrket er helsefaglig fordi tannteknikeren produserer erstatninger for tapt tannsubstans, tenner og nærliggende vev, og disse er medisinske produkter og hjelpemidler plassert mot vev. Det kreves at utøveren av faget har relevant teoretisk kunnskap, håndlag, tekniske og praktiske ferdigheter, form- og fargesans. Pasienter er avhengig av sine proteser både fysisk og psykisk. Protesen er en individuelt tilpasset kjeve- eller tannerstatning, og kvaliteten på sluttproduktet er av stor betydning. Et dentalteknisk produkt kan føre til helseskader hos pasienten hvis materialvalg, konstruksjon og materialbehandling ikke er riktig utført. Studiet har to alternative studieretninger, henholdsvis fast og avtakbar protetikk. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse og tilleggskrav om ett av fagene: 2MX, 2MY, 3 MZ, 2FY eller 2 KJ. I tillegg til dette bør studenten ha gode manuelle ferdigheter og teknisk innsikt, være praktisk anlagt og ha god form- og fargesans. Dentalteknikk er et håndverk, og studenter uten nevnte kvalifikasjoner vil få problemer med den reelle yrkesutøvelsen og praktiske delen av studiet. Mål Tannteknikk er et helsefag med naturvitenskap, teknikk og formgivning som vesentlige deler av innholdet. Studiet og yrkesidentiteten er knyttet til en teknologisk og håndverksmessig tradisjon.

3 Tannteknikk er ikke en terapeutisk yrkesutøvelse fordi kontakten med pasienten er knyttet til framstilling av tanntekniske produkter. En tanntekniker arbeider med mange forskjellige materialer som keramer, metaller, plast etc. og følger kompliserte prosedyrer som forutsetter god materialkunnskap. For å sikre at det ikke oppstår uheldige følgetilstander, eventuelt helseskader, hos brukere av dentaltekniske produkter, må tannteknikeren også ha inngående kunnskap om de forskjellige konstruksjoner og teknikker. Det stilles store krav til forsvarlig behandling av materialer, og tannteknikeren må et nært samarbeid med hele tannhelsegruppen, særlig med tannlegen. Målet med studiet er at studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i faget og lære seg de praktiske ferdighetene for framstilling av riktige tannerstatninger. De skal gjennom studiet tilegne seg ferdigheter på et nivå som gjør at de selvstendig kan planlegge samt produsere enkle tannerstatninger. Studentene skal utvikle den handlingskompetanse som er nødvendig for en videre faglig utvikling og forskning innen det dentaltekniske området. Ved siden av faglig opplæring skal studiet legge til rette for en begynnende sosialisering til yrket og til samarbeidet innenfor helsefagene. For at framtidens tannteknikere skal kunne fylle yrkesfunksjonen på best mulig måte tar studiets mål, innhold og organisering hensyn til prognoser, mål og prioriteringer som skisseres i nasjonal tannhelseplan. Det vil si at utdanningen av tannteknikere baserer seg på - en utvikling mot en helhetlig behandling innenfor tannhelsetilbudet hvor de ulike profesjonene samarbeider og utfyller hverandre - behovet for tannhelsetjenester til eldre og spesielle pasientgrupper med oral funksjonshemming - behovet for større grad av forskning, planlegging, økonomisk vurdering og nytteverdi ved utforming og innføring av nye produkter innenfor dental teknologi - forebyggende og tannhelsefremmende tiltak - behovet for å være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet Etter endt studium skal studentene - kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse - kunne dokumentere eget arbeid og utføre prosjektarbeid - kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn - kritisk analysere og vurdere eget arbeid for å sikre produktets kvalitet, tilfredsstille pasientens behov, faglige krav og myndighetenes bestemmelser - kunne utvikle, synliggjøre og styrke det særegne ved tannteknikerfaget, men samtidig kunne se nødvendigheten av å integrere sin faglige kompetanse i et felles system ved utvikling av felles referanser innen tannhelsegruppen - kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene - kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper - vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter - identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid - reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter - vise kunnskap om konfliktløsning ene i studieplanen er forankret i disse læringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hvert emne og fellesmodulene under Innhold.

4 Innhold Oversikt over hoved- og delemner fremgår av tabellen på neste side. Innholdet er delt inn i fem hovedemner som består av delemner. Innenfor hovedemnene naturvitenskaplige emner, samfunnsvitenskaplige og humanistiske emner, dentale materialer og næringsdrift er samtlige delemner obligatoriske (65 sp). I det største hovedemnet, protetikk, er det både obligatoriske delemner (85 sp) og emner innenfor valgt studieretning (30 sp). Innhold Omfang i studiepoeng Naturvitenskapelige emner 20 sp 1A Tannmorfologi 10 1B Biologi 5 1C Kjemi 5 Samfunnsvitenskaplige og humanistiske emner 15 sp 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode 3 2B Etikk 6 2C Profesjon, samhandling og kommunikasjon 6 Dentale materialer 15 sp 3A Dental materiallære 10 3B Dentale materialer og biologiske reaksjoner 5 Næringsdrift 15 sp 4A Arbeidsmiljø og kvalitetssikring 5 4B Økonomi 5 4C Digital markedsføring 5 Protetikk Obligatoriske emner 85 sp 5A Grunnleggende. protetikk 1 20 5B Grunnleggende protetikk 2 15 5C Design 5 5L Profesjonell samhandling 15 5K Klinisk protetikk 10 5 L Implantatbasert- og kombinasjonsprotetikk 5 5M Fordypning i protetikk 15 Studieretning A Fast protetikk 30 sp Studieretning B - Avtakbar protetikk 30 sp 5D Metallkeram 15 5G Partiell- og hel protetikk 15 5E Helkeram 1 10 5H Ortodontisk apparatur 10 5F Helkeram 2 5 5I Helsett 5 Naturvitenskapelige emner 20 studiepoeng De naturvitenskapelige emnene er grunnlaget for å forstå menneskekroppen, sykdom og funksjonshemning. Studentene skal tilegne seg forståelse, kunnskap og ferdigheter om betydningen av

de orale protesers utforming i forhold til funksjon. Kunnskapen skal gjøre det mulig for studentene å kunne bidra faglig til at det enkelte mennesket får tannerstatninger og orale proteser som gjør det mulig å fungere optimalt. 1A 10 studiepoeng Tannmorfologi Gjennom delemnet skal studentene tilegne seg kunnskap om de temporære og permanente tennenes makroskopiske anatomi samt deres anatomiske variasjonsformer. Studentene skal innøve manuelle ferdigheter slik at de kan gjengi de enkelte tenner og utforme disse med vekt på den aktuelle bittfunksjon og estetikk. Studentene skal kunne - redegjøre for de permanente tenners makroskopiske anatomi, anatomiske variasjonsformer og tennenes nomenklatur - bruke riktig terminologi på tannflater, retning og plan - beskrive tennenes form ved bruk av formspråk og skisser - vise sammenhengen mellom teknikk, materiale og form - Det temporære tannsett, tanngrupper og morfologi - Det permanente tannsett, tanngrupper og morfologi - Nomenklatur og tannbenevningssystemer - Terminologi og formspråk - Formlære 1B Biologi 5 studiepoeng Hensikten med delemnet er at studentene skal tilegne seg grunnleggende forståelse for det biologiske miljø der dentaltekniske arbeider skal virke. Emner som cellebiologi inngår i delemnet. Studentene skal kunne - gjøre rede for humane cellers oppbygging og funksjon - navngi de forskjellige stadier i utviklingen, samt hvilke celler som står for produksjon av hårdvev under tanndannelsen - beskrive dannelsen av underkjeve, overkjeve, ansiktsskjelett, tungen, kinnet og den store spyttkjertelen - navngi strukturer i et longitudinelt snitt av en tann i periodontiet - gjøre rede for hode- og halsmuskler, kjeveleddets oppbygging og funksjon - beskrive tennenes forskjellige funksjoner - beskrive mekanismer og følgeskader for sykdommene karies, gingivitt og periodontitt - Cytologi - Orale vevs histologiske oppbygging - Embryonal tannutvikling og tennenes mineralisering - Generell anatomi - Hode og halsens anatomi - Oral patologi og tannsykdommer 5

6 1C Kjemi 5 studiepoeng Målet for delemnet er at studentene skal tilegne seg den forkunnskap som er nødvendig for videre studium og for forståelsen av hovedemnet dentale materialer. Studentene skal kunne - gjøre rede for kjemiske begreper og reaksjoner innen de sentrale temaene - utføre enkle beregninger innen delemnet - Symboler, generelle begreper, støkiometri - Mengder, reaksjoner, tilstander - Kjemisk termodynamikk - Oppløsnings, syre-, base-, reduksjons-oksydasjons reaksjoner - Ph-, spenningsrekke, korrosjon Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 15 studiepoeng Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på felles verdigrunnlag. Felles innholdsdel skal bidra til at studentene tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse innen en felles referanseramme for yrkesutøvelsen. Gjennom studiet skal studentene utvikle et helhetlig syn på mennesket, vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og ivareta brukernes autonomi og rett til medbestemmelse. Felles innholdsdel skal også bidra til studentene stiller spørsmål som utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger og at de utvikler evne til tverrfaglig samarbeid. og sentrale temaer innenfor emnene er samlet under fellesmodulene 1 og 2. Fellesmodul 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp (Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 sp, etikk 4 sp, profesjon, samhandling og kommunikasjon 4,5 sp) Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Sentralt i dette er et helhetlig syn på mennesket, respekt for menneskets integritet og rettigheter, samt brukernes autonomi og rett til medbestemmelse. Fellesmodul 1 inneholder grunnleggende kunnskap om profesjonen, men har hovedvekt på samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner som skal danne felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene. Formålet er å danne basis for et godt tverrfaglig samarbeid til beste for brukerne. Studentene skal kunne - redegjøre for helsefagenes tradisjoner og tenkemåter - redegjøre for ulike kunnskapssyn som har betydning for helsefaglig praksis - søke og kritisk vurdere ulike kilder - kjenne til ulike metodiske tilnærminger for å innhente og vurdere kunnskap - redegjøre for etiske begreper og teorier - vise innsikt i og drøfte etiske dilemmaer - utvise relasjonskompetanse og respekt for andre - redegjøre for begreper og teorier i mellommenneskelig kommunikasjon og samhandling - beskrive ulike kunnskapsbegreper som har betydning for helsefaglig praksis - redegjøre for relevante lover, forskrifter og avtaler

7 - beskrive beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse- og sosialsektoren - redegjøre for retten til brukermedvirkning - beskrive utviklingen av profesjonsrollen - anvende grunnleggende prinsipper i forbedringskunnskap - vise ferdigheter i problemløsning og arbeid i gruppe - Tradisjoner og tenkemåter i helsefagene - Ulike vitenskapssyn - Kunnskapshåndtering - Metoder for innhenting og behandling av data - Grunnleggende etiske teorier - Etikk, moral og praktisk handling - Profesjonsetikk - Taushetsplikt - Dagsaktuelle etiske dilemmaer - Kulturmøter, kulturforståelse og tverrkulturell samhandling - Samhandling og konfliktløsning - Helse- og sykdomsforståelse - Helselovgivning - Forvaltnings- og beslutningsnivåer - Samarbeidspartnere - Brukerperspektiv og brukermedvirkning - Fag, yrke, utdanning - Prinsipper for forbedringskunnskap på system- og individnivå Fellesmodul 2 Bruker og helsearbeider 5 sp (Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 sp, etikk 2 sp, profesjon, samhandling og kommunikasjon 1,5 sp) Modulen omhandler kunnskap om og refleksjon over samarbeid med bruker og relevante faggrupper i utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering. Studentene skal kunne - reflektere over forholdet mellom teori og praksis - bruke relevante vitenskapelige prinsipper og metoder - vise ferdighet i forbedringskunnskap og dokumentere sitt arbeid skriftlig - reflektere over empatiens rolle i yrkesutøvelsen - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - vise ferdigheter i å gjøre hverandre bedre i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Vitenskapsteori og forskningsmetode - Forskningsetiske grunnprinsipper - Vitenskapelige prinsipper og metoder - Kunnskapsbasert praksis - Kvalitetssikring Etikk - Empati - Etiske refleksjonsmodeller, dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Mangfold, identitet, kjønnsroller og generasjoner - Yrkesetiske retningslinjer Profesjon, samhandling og kommunikasjon - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold

8 - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning - Rammer Dentale materialer 15 studiepoeng I hovedemnet dentale materialer skal studenten tilegne seg kunnskaper om de dentale materialers oppbygging og egenskaper samt ferdigheter i bruk av disse. Studenten skal tilegne seg kunnskap ut fra et materialteknisk, vitenskapelig grunnlag. Studenten skal behandle materialene riktig og kjenne til materialenes anvendelsesområder og begrensninger. Videre skal studenten tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom egen erfaring med dentale materialer på et nivå som gjør det mulig å trekke egne konklusjoner og valg basert på forskningsdokumentasjon. 3A 10 studiepoeng Dental materiallære Studenten skal tilegne seg materialtekniske kunnskaper som har særlig betydning innen tannteknikk. Studenten skal utvikle grunnleggende kunnskaper og forståelse, blant annet for fysiske tilstander som mikro- og makrostrukturer og for de fysikalske og kjemiske egenskapene til keramer, plast og metaller samt bindingsmekanismer mellom disse. Studenten skal under laboratorieprøving oppdage materialenes egenskaper ut fra mekaniske, termiske og kjemiske påvirkninger. Dette skal dokumenteres sett i relasjon til de dentale materialene tannteknikerne bruker i sin praksis. Prosesser som støping, varmebehandling, polymerisering og sintring av keramer, inngår. Studenten skal gjøre rede for betydningen av og tolke produktdatablad og forskningsresultater. Studenten skal dokumentere forståelse av fasediagrammets betydning, ha kjennskap til testmetoder og på bakgrunn av dette gjøre riktige materialvalg i forhold til det ferdige produktets funksjon. Studenten skal også kunne behandle materialene riktig slik at materialenes egenskaper ivaretas. Dentale materialtyper vil omhandle de vanligste materialene tannteknikeren bruker i sitt arbeid. Sammensetning, egenskaper og bruksområder for materialene vil her være sentralt. Studenten skal gjennom teoretisk tilnærming sette seg inn i de konsekvenser feil behandling av materialer kan føre til. Studenten skal også kunne gjøre materialvalg ut i fra den individuelle pasients behov og produktets funksjon. Studenten skal kunne beskrive og drøfte sitt materialvalg ved forskjellige pasienttilfeller. Studenten skal kunne - gjøre rede for sammenhengen mellom materialegenskaper og deres sammensetninger, framstillingsmetoder og behandling - gjøre rede for materialvalg ut i fra den individuelle pasients behov og produktets funksjon - vise tekniske og manuelle ferdigheter som ivaretar materialets egenskaper - Fysiske tilstander - Elektriske- og elektrokjemiske egenskaper - Termiske egenskaper - Overflateegenskaper - Mekaniske egenskaper - Optiske egenskaper - Fasediagrammer - Varmebehandling - Diverse materialtyper

9 3B 5 studiepoeng Dentale materialer og biologiske reaksjoner Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg kunnskap om hva de dentale materialene kan utløse av toksikologiske og allergiske reaksjoner og generelle bivirkninger hos pasientene. Studenten skal ha kunnskap om årsaker til slike reaksjoner og til hva tannteknikeren kan gjøre for å redusere negative biologiske reaksjoner. Studenten skal redegjøre for hvilke forholdsregler som skal følges og hvilke hensyn som skal tas i de tilfeller hvor det brukes flere materialtyper ved samme pasienttilfelle. Studenten skal - vise kunnskap om hva de dentale materialene kan utløse av toksikologiske og allergiske reaksjoner og generelle bivirkninger hos pasientene - vise kunnskap om årsaker til slike reaksjoner og til hva tannteknikeren kan gjøre for å redusere negative biologiske reaksjoner - skal redegjøre for hvilke forholdsregler som skal følges og hvilke hensyn som skal tas i de tilfeller hvor det brukes flere materialtyper ved samme pasienttilfelle - Allergi - generelle prinsipper - Toksikologi generelle prinsipper - Mikrobiologi generelle prinsipper - Dentale materialer og mikrobiologi - Biologiske studier; cellekultur - Utløsning av dentale materialer - Bivirkninger av dentale materialer Næringsdrift 15 studiepoeng Tannteknikeren defineres som produsent av medisinsk utstyr i EU-direktivet. Dette innebærer at tannteknikeren må ha kjennskap til de myndighetskrav, lover og dokumentasjonskrav som stilles til produsenten. Tanntekniske laboratorier drives vesentlig som private foretak. Markedsføring, bedriftsøkonomi med kalkulasjon samt kvalitetssikring er nødvendig kunnskap for en sikker og ansvarlig drift. Studenten skal sette seg inn i de merkantile og fagspesifikke temaer som vil berøre driften av tanntekniske laboratorier. 4A 5 studiepoeng Arbeidsmiljø og kvalitetssikring EU-direktivet om medisinsk utstyr stiller krav til kvalitetssikring av rutiner på laboratorier og nøyaktig dokumentert oppfølging. Studenten skal kunne - håndheve forskrift om medisinsk utstyr, kjenne myndighetskrav og ha en grunnleggende forståelse av loven og de krav som stilles. - definere omfang, formål, ansvar og plikter som reguleres av direktivet. - håndtere innkjøp, produksjon og klage/reklamasjon, ut fra myndighetskrav, kundekrav, faglige krav og bedriftsinterne krav. - ved avviksbehandling trekke egne konklusjoner og valg - utarbeide og forstå bruken av arbeidsbeskrivelser og nødvendigheten av et arbeidskort og arbeidets historikk samt kunne reflektere over når det bør settes i verk korrigerende tiltak

10 - Lover og forskrifter - Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter - Internkontroll og kvalitetssikring - Avfallsproblematikk - Helsefare på tanntekniske laboratorier - Ergonomi - Innkjøp - Produksjon - Klager og reklamasjon - Administrative rutiner - Forskrift om medisinsk utstyr 4B Økonomi 5 studiepoeng Delemnet legger vekt på den daglige drift av et tannteknisk laboratorium. Det fokusere på grunnleggende kunnskap innen bedriftsøkonomi og ledelse i små bedrifter. Studenten skal kunne - redegjøre for bedriftsøkonomiske hovedtrekk i små og mellomstore bedrifter - dokumentere forståelse for de mekanismer som virker inn på den økonomiske driften - Fagspesifikk kalkulasjon og lønnsomhetsanalyse - Import av tanntekniske produkter - Ledelse av tannteknisk laboratorium 4C 5 studiepoeng Digital markedsføring Delemnet legge vekt på informasjons- og kommunikasjonsteknologi som redskap for markedsføring av tannteknisk virksomhet og samarbeid med andre aktører i tannhelseteamet. Læringmål Studenten skal kunne - grunnleggende begreper i markedsføring - lage nettsted for å markedsføre virksomheten og kommunisere med kunder - Markedsanalyse og -vurdering - Juridiske bestemmelser - Utvikling av nettside Protetikk Totalt 115 sp Obligatoriske emner 85 sp og studieretningsemner 30 sp. Hovedemnet består av framstilling av tanntekniske produkter. Studenten skal bruke kunnskap fra de øvrige teoretiske emnene og på den måten oppleve sammenhengen mellom teori og praksis. Protetikk integrerer teknologiske, helsefaglige og formgivende kvalifikasjoner, og studenten skal gjennom veiledning og refleksjon utvikle sin handlingskompetanse. Handlingskompetansen skal innbefatte tekniske og formgivende ferdigheter samt evnen til problemløsning. I tillegg skal viktige

kvalifikasjoner som samarbeidskompetanse og planleggingsferdigheter vektlegges. Gjennom laboratoriearbeidet skal studenten vise en begynnende sosialisering til det helsefaglige og tanntekniske miljøet ved at han/hun tilegner seg faglig kunnskap og gjør seg kjent med kultur og normer innen tannteknikerprofesjonen. Progresjonen i protetikk starter med innføring av enkelt tannteknisk arbeid som framstilling av modeller, avtrykkssjeer og prøveplater med bittvoller. Videre vil studenten arbeide med framstilling av partielle proteser, helproteser, kroner, broer og innlegg. Praksis skal gi studentene mulighet til å tilegne seg nødvendige ferdigheter i protesefremstilling. Studentene skal tilegne seg instrumentkunnskap og gjøre seg kjent med de maskiner, instrumenter og det utstyr som er på laboratoriet. Studentene skal kunne bruke og vedlikeholde utstyret etter forskriftene. Studieretningene gir mulighet for faglig fordypning innen fast eller avtakbar protetikk. Delemnene i fast protetikk gir mulighet til fordypning i helkeramiske, metallkeramiske kroner og broer. Delemnene i avtakbar protetikk omfatter ulike tannoppstillingssystemer, fremstilling av hele- og partielle proteser, ortodontisk apparatur og skinner. 5A Grunnleggende protetikk 1 20 studiepoeng Studenten skal tilegne seg grunnleggende forståelse for konstruksjonsprinsipper og formgivning innen avtakbar/fast protetikk. Studenten skal konstruere og framstille partielle proteser, helproteser, single kroner og enkle innlegg og tilegne seg kunnskap om nødvendige betingelser for et optimalt resultat i forhold til konstruksjon og materialvalg. Det legges vekt på sammenhengen mellom form, farge og funksjon og pasientens tilvenning til og akseptering av protesen. Studenten skal kunne - gjøre rede for betydningen av avtakbare protesers utforming i forhold til psykologiske, funksjonelle, estetiske og fonetiske aspekter - vise grunnleggende kunnskap om kroner som hjelpemiddel til å opprettholde eller gjenskape pasientens bittfunksjon - gjøre rede for begrepene modellfremstilling, modellering, pressing, støping, scanning, polymerisering, renovering, porselensoppbygging og skjelettbehandling - fremvise egenproduserte modeller, individuelle avtrykkskjeer, avtakbare proteser og fullkroner - fremvise riktig behandling av materialer og bruk av maskiner i et helse-, miljø- og sikkerhetsperspektiv - bruke grunnleggende fagterminologi i skriftlig og muntlig kommunikasjon - reflektere over egen faglig prosess og dokumentere eget arbeid - Kjeveleddets funksjonelle anatomi og fysiologi - Innføring i tannoppstilling av helproteser - Artikulasjonslære - Framstilling av gipsmodeller - Oralfysiologi i relasjon til partiell protetikk og helprotetikk - Aktive og passive retensjonselementer ved partielle proteser - Tannoppstilling ved partielle og hele proteser - Immediatproteser - Rebaseringer og reparasjoner - Behandling og bearbeiding av voks, gips, metylmetakrylat - Arbeidsmodeller for støpt protetikk - Preparering og avtrykksmetoder - Rehabilitering av reduserte tannsett med innlegg og separate kroner 11

12 - Konstruksjonsprinsipper for krone - Produksjon av innlegg og kroner - Metall og porselen 5B Grunnleggende protetikk 2 15 studiepoeng Delemnet bygger på 5A Grunnleggende protetikk 1. Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om muligheter og metoder innen fast og avtakbar protetikk. Gjennom teoretiske studier skal studenten tilegne seg kunnskaper om hel- og partiell protetikk, innlegg, kroner og broer, som hjelpemiddel til å opprettholde eller gjenskape pasientens bittfunksjon. Studenten skal kjenne til de kliniske og laboratorietekniske faktorene som har betydning for framstilling av et optimalt produkt. Gjennom laboratoriepraksis skal studenten innøve manuelle ferdigheter, som blant annet innbefatter tannoppstilling, polymerisering og renovering av avtakbare proteser, modellering av kroner og broer, støping, lodding/sveising og porselensoppbygging. Studenten skal også ha kunnskap om de nødvendige betingelser for et optimalt resultat i forhold til konstruksjon og materialvalg. Studenten skal kunne - gjøre rede for konstruksjonsprinsipper for krone- og broprotetikk - redegjøre for bruk av individuell konus - planlegge konstruksjon av støpt partiell protetikk - vise manuelle ferdigheter, som innbefatter selvstendig arbeidsgang innen helproteser, dr. Gysis tannoppstilling, single kroner i metallkeram og helkeram, samt enkle gull- og helkeramiske innlegg - utforme protesens ytre flater med maksimal retensjon - presentere sine faglige resultater skriftlig og muntlig - Ortofunksjon - Artikulasjonslære - Behandlingsmuligheter ved funksjonsrelaterte sykdommer - Bittskinner og tannbeskyttelse - Kliniske aspekter ved avtakbar protetikk - Farge, form og funksjon relatert til avtakbar protetikk - Oralfysiologi i relasjon til avtakbar protetikk - Aktive og passive retensjonselementer ved avtakbar protetikk - Tannoppstilling og utforming av hel protetikk - Kliniske aspekter ved krone og brokonstruksjoner, diagnostikk og behandling - Preparering og avtrykksmetoder - Rehabilitering av reduserte tannsett med innlegg og separate kroner - Rehabilitering av reduserte tannsett med brokonstruksjoner - Konstruksjonsprinsipper for krone- og broprotetikk - Produksjon av innlegg, kroner og broer i forskjellige materialer - Klinisk tilpassing og sementering av tannerstatninger 5C Design 5 studiepoeng Delemnet fokuserer på sammenhengen mellom form, farge og funksjon ved produksjon av dental protetikk. Farge som virkemiddel for visuell reduksjon eller forstørrelse av form, samt blanding av farger for å oppnå den individuelle pasients tannfarge, er viktige kunnskapsområder. Studenten skal kunne - vise kunnskaper og ferdigheter om sammenhengen mellom manuell formgiving og visuell oppfattelse

- vise klinisk tilpassing og sementering av tannerstatninger - skape harmoni i et redusert tannsett med vekt på form - vise kunnskap og ferdigheter som kan brukes i praktisk arbeid, hvor form- og fargemanipulering er nødvendig for å ivareta funksjon og estetikk. - Det additive og subtraktive fargesystem - Fra to til tredimensjonal form - Organisk form utviklet fra geometriske grunnformer - Betydning av dentale materialers tekstur - Bruk av fargekontraster - Fargefysikk - Optikk 5J Profesjonell samhandling 15 studiepoeng Studenten skal utvikle ferdighet i samarbeid med de andre profesjonene i tannhelsegruppen gjennom deltakelse i reelle faglige arbeidsoppgaver og utfordringer på laboratoriet. I dette samarbeidet skal studenter med fordypning i fast protetikk delta i fremstillingen av metallkeramiske og helkeramiske tannerstatninger med ulike typer brenn- og pressmaterialer. Studenter med fordypning i avtakbar protetikk, skal delta i fremstillingen av partiell- og helproteser, eventuelt støpte proteser, enkle skinner og ortodontisk apparatur. Studentene skal bruke scanner og annet utstyr knyttet til fremstillinger av tannerstatningene. 13 Studenten skal kunne - velge ut egnete materialer til det aktuelle oppdraget - fremstille enkle kroner, broer, innlegg, fasetter/helsett, partielle og hele proteser på et klinisk akseptabelt nivå - samarbeide i en yrkesmessig sammenheng og kritisk kunne vurdere faglige handlinger i praksis - vise ferdighet i skriftlig, muntlig og digital kommunikasjon - dokumentere og reflektere over eget faglig arbeid - drøfte betydningen av godt samarbeid i et tannteknisk laboratorium og i tannhelseteamet - Fremstilling av ulike kroner, broer og innlegg/helsett, partielle og hele proteser - Valg og bruk av ulike materialer - Kommunikasjon i problemløsningsfasen / behandlingsforslag - Organisering og arbeidsfordeling 5K - Klinisk protetikk 10 studiepoeng Modulen danner grunnlag for kunnskap om tilgrensende fagområder gjennom praksis på tannklinikk/tannlegekontor, hos kjeveortoped, tannteknisk laboratorium, sykehus eller hos klinisk tanntekniker. Uavhengig av praksissted skal samarbeidsperspektivet mellom de ulike yrkesgruppene i tannhelseteamet stå i sentrum. Studenten skal - utarbeide en skriftlig rapport til samarbeidende helsepersonell vedrørende tekniske løsninger og

14 behandlingsmuligheter - beskrive et utviklingsområde innen praksisfeltet klinisk protetikk - Protetiske løsninger i behandlingssammenheng - Pasientbehandling og kommunikasjon - Bittfysiologi - Avtrykkstaking og -behandling - Materialvalg - Anamnese 5L Implantatbasert- og kombinasjonsprotetikk 5 studiepoeng Delemnet bygger på 5G Partiell- og helprotetikk/5d Metallkeram. Studenten skal sette seg inn i betingelser og muligheter innen implantatbasert- og kombinasjonsprotetikk. Kunnskapen skal danne grunnlag for videre spesialisering innenfor områdene. Studenten skal etter å ha gjennomført delemnet ha kjennskap til aktuelle behandlingsmuligheter på et grunnleggende plan. I laboratoriet skal studenten utprøve forskjellige teknikker innen framstilling av implantatbasert- og kombinasjonsprotetikk, og gjennom egen erfaring forstå kompleksiteten og de krav som stilles ved denne form for protetikk. Delemnet bygger OGSÅ? på 5D Metallkeram/5G Partiell- og helprotetikk og legger vekt på den faste og avtakbare protetikkens terapiplanlegging, arbeidsgang og ulike alternative løsninger innenfor implantatbasert- og kombinasjonsprotetikk. Studenten skal sette seg inn i betingelser og muligheter innen kombinasjonsarbeider. Kunnskapen skal danne grunnlag for videre spesialisering innenfor de to fagområdene. Studenten skal kunne - drøfte ulike behandlingsalternativer innen implantatbasert protetikk for å opprettholde eller gjenskape pasientens bittfunksjon - ha manuelle ferdigheter, som innbefatter behandlingsplanlegging, modellfremstilling, konstruksjon og fremstilling av ulike komponenter og tannerstatningsløsninger - Kliniske aspekter ved implantologi, diagnostikk og behandling - Kliniske aspekter ved kombinasjonsprotetikk, diagnostikk og behandling - Forberedende protetisk arbeid - Fremstilling av modeller og innsetting i artikulator - Fast og avtakbar protetikk som en helhetlig restaurering - Fremstilling av proteser med faste og avtakbare komponenter 5M Fordypning i protetikk 15 studiepoeng Studenten skal fordype seg innen sitt valgte fagområde. Studenten skal ta ansvar for egen kunnskapsutvikling både teoretisk og ferdighetsmessig, ved å benytte litteratur, veiledere på utdanningen og ulike vitenskapelige metoder. Arbeidet skal vise at studenten kan anvende sin kunnskap i en yrkesmessig sammenheng og kritisk kan analysere og vurdere eget arbeid for å sikre produktets kvalitet, tilfredsstille pasientens behov, faglige krav og myndighetenes bestemmelser.

15 Studenten skal - kunne fremstille tanntekniske produkter og/eller tannerstatninger på et klinisk akseptabelt nivå - vise kunnskap om datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig og muntlig formidling og profesjonell holdning til forsknings- og utviklingsarbeid. - vise kunnskap om de kliniske og laboratorietekniske faktorene som har betydning for fremstilling av et optimalt tannteknisk produkt - vise grunnleggende forståelse for design med særlig tanke på pasienttilvenning og krav til estetikk i et sosialt perspektiv Studieretning A - Fast protetikk 5D Metallkeram 15 studiepoeng Etter gjennomført delemne skal studenten selvstendig kunne framstille separate kroner, innlegg og broer i metall og metallkeramikk på et faglig akseptabelt nivå, samt større arbeider under veiledning. Det legges spesielt vekt på større metallkonstruksjoner/skjeletter, helstøp, lodding og sveising, samt sammenhengen mellom form, farge og funksjon, og pasientens tilvenning til og akseptering av protesen. Studenten skal tilegne seg kunnskap om muligheter og metoder innen fast protetikk. Gjennom teoretiske studier skal studenten tilegne seg kunnskaper om innlegg, kroner og broer, som hjelpemiddel til å opprettholde eller gjenskape pasientens bittfunksjon. Studenten skal kjenne til de kliniske og laboratorietekniske faktorene som har betydning for framstilling av et optimalt produkt. Gjennom laboratoriepraksis skal studenten innøve praktiske og manuelle ferdigheter, som blant annet innbefatter modellering, støping, lodding, sveising og porselensoppbygging. Studenten skal kunne - gjøre rede for kliniske og laboratorietekniske faktorer av betydning for fremstilling av et optimalt MK produkt - vise kunnskap om konstruksjon av innlegg, kroner og broer slik at pasientens bittfunksjon opprettholdes eller gjenskapes - planlegge konstruksjon av innlegg, kroner og broer - kunne velge ut og anvende materialer i forhold til aktuell konstruksjon - ha fremstilt større metallkonstruksjoner under veiledning - vise manuelle ferdigheter som innbefatter selvstendig arbeidsgang på et faglig akseptabelt nivå innen separate kroner, innlegg og broer i metall og metallkeramikk - designe MK kroner og små broer med særlig tanke på pasienttilvenning, individuelt tilrettelagt i henhold til arbeidskort Sentrale tema - Kliniske aspekter ved krone og brokonstruksjoner, diagnostikk og behandling - Preparering og avtrykksmetoder - Rehabilitering av reduserte tannsett med innlegg og separate kroner - Rehabilitering av reduserte tannsett med brokonstruksjoner - Klinisk tilpassing og sementering av tannerstatninger - Konstruksjonsprinsipper for krone- og broprotetikk - Produksjon av innlegg, kroner og broer i forskjellige materialer

16 5E Helkeram 1 10 studiepoeng Studenten skal orientere seg og gjøre seg kjent med ulike helkeramiske fremstillingsteknikker og materialer. Studenten skal utvikle grunnleggende forståelse for farge, form og funksjon, med særlig tanke på pasienttilvenning til fast protetikk og krav til estetikk i et sosialt aspekt. Etter gjennomført delemne skal studenten selvstendig kunne framstille separate kroner i forskjellige materialer på et faglig akseptabelt nivå. Studenten skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter innen bruk av helkeramer i krone og broprotetikk. Studenten skal også tilegne seg teoretisk kunnskap og ferdigheter i bruk av programvare for scanning, konstruksjon og produksjon. Dette inkluderer forståelse for teknologiens begrensninger og muligheter. Studenten skal ha grunnlag for å følge med i den teknologiske utviklingen og vise forutsetning for å ta i bruk datastyrte prosesser for fremstilling og produksjon av tannerstatninger. Studenten skal kunne - utvise grunnleggende forståelse for farge, form og funksjon innen helkeramiske single tannerstatninger - beskrive datateknologiens muligheter og begrensninger ved fremstilling av helkeramiske tannerstatninger - redegjøre for kliniske og laboratorietekniske faktorer som har betydning for fremstilling av et optimalt produkt innen helkeram - vise kunnskap om konstruksjon av helkeramiske innlegg og kroner slik at pasientens bittfunksjon opprettholdes eller gjenskapes - begrunne valg av anvendt teknologi og materialer i forhold til aktuell preparasjon og kasus - vise ferdighet i bruk av programvare for scanning, konstruksjon og produksjon av single helkeramiske tannerstatninger - fremstille freste helkeramiske single tannerstatninger basert på datateknologi under veiledning - vise manuelle ferdigheter som innbefatter selvstendig arbeidsgang på et faglig akseptabelt nivå innen single helkeramiske kroner og innlegg individuelt tilpasset arbeidskort og fargeuttak - Optiske egenskaper - Fargefysikk - Ulike helkeram - Dataassistert konstruksjon og produksjon - Fremstilling av helkeramiske kroner og innlegg - Presskeramer 5F - Helkeram 2 5 studiepoeng Delemnet bygger på 5E Helkeram 1og gir studenten mulighet til å videreutvikle seg innen fagområdet helkeram. Studenten skal skaffe seg teoretisk kunnskap om kliniske aspekter ved helkeramiske restaureringer gjennom nyere forskning innen feltet. Studenten skal kunne benytte ulike materialer og teknikker i praktisk laboratoriearbeid. Hensikten med delemnet er at studenten gjennom kommunikasjon og samarbeid med tannlege og eventuelt pasient, skal utarbeide tekniske forslag til behandling, fremstille konstruksjonene og dokumentere resultatene.

17 Studenten skal kunne - drøfte farge, form og funksjon innen ulike typer helkeramiske tannerstatninger - drøfte datateknologiens muligheter og begrensninger ved fremstilling av helkeramiske tannerstatninger sett i lys av nyere forskning - planlegge konstruksjon av helkeramiske fasetter, innlegg, kroner og broer - begrunne valg av anvendt teknologi og materialer i forhold til aktuell preparasjon og kasus i samarbeid med tannlege og eventuelt pasient - selvstendig bruke programvare og ha manuelle ferdigheter for fremstilling av helkeramiske fasetter, innlegg, kroner og broer samt dokumentere resultatene - utarbeide tekniske forslag til behandling i samarbeid med tannlege og eventuelt pasient - Dataassistert konstruksjon og produksjon - Samarbeid og kvalitetssikring - Fremstilling av helkeramiske kroner og broer - Fremstilling av innlegg og fasetter - Farge og optikk - Kliniske aspekter - Aktuell forskning Studieretning B - Avtakbar protetikk 5G Partiell og helprotetikk 15 studiepoeng Studenten skal kunne tilegne seg praktiske kunnskaper innen fremstilling av støpte proteser og helproteser. Delemnet bygger på delemnet 5B Grunnleggende protetikk 2. Studenten skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter innen konstruksjonsprinsipper og konstruksjon av støpt partiell protetikk, og videreutvikle ferdigheter innen helproteser. Studenten skal i løpet av delemnet ha konstruert og framstilt partielle og hele proteser, samt ha kunnskap om de nødvendige betingelser for et optimalt resultat i forhold til konstruksjon og materialvalg. Det legges vekt på sammenhengen mellom form, farge og funksjon, samt pasientens tilvenning til og akseptering av protesen. Studenten skal kunne - vise kunnskap om de nødvendige betingelser for et optimalt resultat i forhold til konstruksjon og materialvalg til hel- og partiell protetikk - velge ut og anvende materialer i forhold til aktuell hel og partiell protetisk konstruksjon - ha manuelle ferdigheter som innbefatter selvstendig arbeidsgang på et faglig akseptabelt nivå innen støpt partiell protetikk - anvende kunnskaper om konstruksjonsplanlegging innen støpt partiell og helprotetikk slik at pasientens bittfunksjon opprettholdes eller gjenskapes, individuelt tilrettelagt i henhold til arbeidskort - utføre enkle reparasjoner og rebaseringer av helproteser - Investment - Metaller og legeringer - Kliniske aspekter ved partiell protetikk - Oralfysiologi i relasjon til partiell protetikk - Konstruksjonsprinsipper for partiell protetikk - Framstilling av partielle proteser i akryl, krom/kobolt og andre aktuelle materialer - Kliniske aspekter ved helprotetikk mot resttannsett - Oralfysiologi i relasjon til helprotetikk - Farge, form og funksjon relatert til individuelt tilpasset helprotetikk - Reparasjoner og rebaseringer av helproteser

18 5H 10 studiepoeng Ortodontisk apparatur Studenten skal tilegne seg en grunnleggende forståelse og ferdighet i klinisk ortodonti, og bruken av fast og avtakbar apparatur. Studenten skal fremstille ulike skinner, buer og ortodontisk apparatur.

Studenten skal kunne - redegjøre for de vanligste konstruksjonsprinsipper ved ortodontisk apparatur - vise grunnleggende forståelse for klinisk ortodonti i forbindelse med fast og avtakbar apparatur - ha fremstilt ulike skinner, buer og ortodontisk apparatur - Ortodonti - Bittutvikling i et ortodontisk aspekt - Kliniske aspekter på fast og avtakbar ortodontisk apparatur - Framstilling av stabiliserings - og avlastningsskinner 5I - Helsett 5 studiepoeng Delemnet bygger på 5G Partiell og helprotetikk og gir studenten mulighet til å videreutvikle seg innen fagområdet avtakbar protetikk. Hensikten med delemnet er at studenten skal kunne tilegne seg kunnskap og forståelse for konstruksjonsprinsipper og formgiving innen området. Studenten skal etter gjennomgått delemne ha konstruert og framstilt helsett til totalt tannløse pasienter ved å benytte ulike tannoppstillingssystemer. Studenten skal tilegne seg kunnskap om de nødvendige betingelser for et optimalt resultat i forhold til konstruksjon og materialvalg. Det legges vekt på sammenhengen mellom form, farge og funksjon og pasientens tilvenning til og akseptering av protesene. Studenten skal kunne - drøfte nødvendige betingelser for et optimalt resultat i forhold til konstruksjon og materialvalg ved fremstilling av helsett - anvende kunnskap om oral anatomi og bittfysiologi slik at pasientens bittfunksjon opprettholdes eller gjenskapes - redegjøre for de dentale materialers orale påvirkning med hensyn til bivirkninger, allergi og toksikologi - kjenne til fysiologiens og patologiens betydning i relasjon til helsett - anvende sin kunnskap om modellanalyse og design ved fremstilling av helsett - ha ferdigheter i tannoppstilling og utforming av helsett innen ulike systemer - utføre tannteknisk vedlikehold av helsett på et faglig akseptabelt nivå - Bivirkninger av dentale materialer - Ortofunksjon i relasjon til helsett - Oralfysiologi i relasjon til helsett - Tannoppstilling av helsett i ulike systemer - Artikulasjonslære - Symptomatologi, smitte og etiologi - Kliniske aspekter ved tannløse kjever og helsett - Modellanalyse - Farge, form og funksjon relatert til avtakbare proteser - Tannoppstilling og utforming av helsett innen ulike systemer 19 Internasjonalisering Studentene tilbys en utvekslingsperiode på 15 uker ved ulike utdanningsinstitusjoner i utlandet. Alle studentene kan søke dette alternativet. Utvekslingen er i 5. semester.

20 Flere av modulene i 2. og 3.studieår tilbys til studenter som studerer ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Organisering og arbeidsmåter Alle studentene følger samme studieløp i de tre første semestrene. Studieretning velges tidlig i 3. semester, jfr. Undervisningsplanen. Modul 8 velges i løpet av 5. semester. Tannteknikk er et helseteknisk fagområde hvor teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter henger nøye sammen. Organiseringen av undervisningen veksler derfor mellom ulike undervisningsog læringsformer. Teoretiske studier støttes av forelesninger, gruppearbeid, selvstudier og andre arbeidsmåter. Store deler av studiet er organisert slik at studentene arbeider problemorientert og i prosjekt. Metodene legger hovedvekt på at det studenten skal lære, skal innlæres ved egen aktivitet og gjennom samarbeid. Arbeidsmåtene skal fremme læringsprosesser som gjør studentene ansvarlig for egen læring. Det legges opp til at studentene får arbeidet jevnt og dokumentert sin læring gjennom obligatoriske arbeider og føring av loggbok. I hovedemnet Protetikk skal studentene utvikle sin yrkesidentitet gjennom samarbeid med medstudenter og andre helsefagstudenter, utøvende tannteknikere, tannleger og øvrig tannhelsepersonell. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet som blant annet innebærer at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Gjennom hele studiet må studentene arbeide med skriftlige oppgaver, individuelt og/eller i gruppe. Studentene får veiledende tilbakemelding på skriftlige og praktiske arbeider. Det forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Organisering Innholdet er organisert i elleve moduler; ni fagspesifikke og to fellesmoduler. Hver modul avsluttes med eksamen. Tabellen på neste side viser modulinndelingen med tilhørende praksisperioder og eksamener.

21 Organiseringen av studiet Semester Modul Praksis Eksamen 1 FM 1 Fellesmodul 1 Praksisbesøk Eksamen i Helseprofesjonenes grunnlag - Ind. muntlig eksamen 10 sp Modul 1 Naturvitenskapelige Eksamen i Naturvitenskapelige emner - Individuell mappeeksamen 20 sp emner 2 Modul 2 Eksamen i Protetikk 1 - Protetikk 1 3 Modul 3 Protetikk 2 4 Modul 4 Protetikk 3 Modul 5 Protetikk 4 5 Modul 6 Protetikk 5 Modul 7 Protetikk 6 6 FM 2 Fellesmodul 2 Modul 8 Protetikk 7 Modul 9 Protetikk 8 Praksis på tannteknisk laboratorium Praksis på tannteknisk laboratorium Praksis i klinisk protetikk Individuell mappeeksamen 30 sp Eksamen i Protetikk 2 - Skriftlig del i gruppe. Praktisk og muntlig del individuell 30 sp Studieretning A Eksamen i Metallkeram 1- Individuell praktisk eksamen 15 sp Eksamen i Helkeram 1- Individuell mappeeksamen 15 sp Eksamen i Fast protetikk og profesjonell samhandling - Individuell mappeeksamen Studieretning B Eksamen i Partiell- og helprotetikk- Individuell praktisk eksamen 15 sp Eksamen i Ortodontisk apparatur - Individuell mappeeksamen 15 sp Eksamen i Avtakbar protetikk og profesjonell samhandling - Individuell mappeeksamen 20 sp 20 sp Eksamen i Tannhelseteamet og dentalprotetikk - Hjemmeeksamen, individuell eller i gruppe 10 sp Eksamen i Bruker og helsearbeider - Prosjektoppgave i gruppe 5 sp Eksamen i Avanserte protetiske løsninger - Individuell mappeeksamen 10 sp Bacheloroppgave - Skriftlig del i gruppe. Praktisk og muntlig del individuelt 15 sp På siste side i studieplanen står tabell som viser oversikt over innholdet i modulene. Praksisstudier I moduler med ekstern praksis får studentene mulighet til å utvikle sine ferdigheter i et reelt laboratorium under veiledning av en autorisert tanntekniker. Studenten skal i størst mulig grad delta i den daglige produksjonen av tannerstatninger. Praksisperiodene kvalitetssikres gjennom samarbeidet mellom bedriften, studenten og utdanningen om et fast opplegg med obligatoriske oppgaver som skal utføres i praksisperioden. Modul 7 har praksisperiode i klinisk protetikk hvor studenten kan velge ett av følgende fire alternativer:

22 a Praksis på tannklinikk Praksisperioden er ved en tannklinikk eller tannlegekontor. Alternativet kan velges av alle studentene. b Praksis ved Fyrhuset Dental Praksisperioden er på utdanningens tannlegekontor og laboratorier som tar i mot arbeid fra institusjoner og tannlegekontorer. Studentbedriften drives av studentene ut fra bedriftsøkonomiske prinsipper. Alternativet kan velges av alle studentene. c Praksis hos kjeveortoped/på sykehus Praksisperioden vil være på en kjeveortopedisk eller annen avdeling på sykehus. Alternativet forutsetter at studenten har valgt studieretning B - avtakbar protetikk. d Praksis hos klinisk tanntekniker Praksisperioden er ved Århus universitet, avdeling for klinisk tannprotetikk. Alternativet forutsetter at studenten har valgt studieretning B - avtakbar protetikk. Det forventes at studentene både i ekstern og intern praksis forholder seg til pasientene i tråd med Lov om helsepersonell. Arbeidsmåter I de fleste modulene arbeider studentene med yrkesrelevante problemstillinger i form av problemorienterte oppgaver. Formålet er at studenten skal utvikle evner og kunnskap om datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig og muntlig formidling og utvikle en positiv holdning til forsknings- og utviklingsarbeid. Tegning og maling brukes for å utvikle form- og fargeforståelse. For å få veiledning må studenten innen fastsatte frister levere inn ulike typer av proteser med tilhørende skriftlig dokumentasjon gjennomført over tid. Ferdighetstrening Tannteknikk er et helseteknisk fagområde med praktiske ferdigheter som nødvendig forutsetning for en profesjonell yrkesutøvelse. Ferdighetstreningen har stor plass i studiet, slik at studenten kan oppleve trygghet i forhold til framtidig yrkesutøvelse. Gjennom refleksjon og øvelse skal studenten tilegne seg manuelle ferdigheter og dentaltekniske prosesser og rutiner. I tillegg skal studentene trene i kommunikasjon og samhandling. Store deler av ferdighetstreningen foregår under veiledning. Studentene får i deler av ferdighetstreningen erfare samarbeid med tannlege på utdanningens tannlegekontor. Forelesninger Forelesninger vil i hovedsak bli benyttet for å presentere nytt fagstoff eller ny fagterminologi som ikke er lett tilgjengelig, eller for å gi oversikt og sammenheng over et fagområde. Innenfor områder av fagfeltet hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende, benyttes også forelesninger. Ved problemorienterte oppgaver vil forelesningene komme som før og etter lesning. Det vil si først for å introdusere og inspirere til tema, og etter studentenes fremlegg vil det komme en oppsummerende etterlesning og tilbakemelding. Forelesninger kan kombineres med demonstrasjoner. Gruppearbeid Utdanningen gjør bruk av ulike former for gruppearbeid i løpet av studiet. Dette kan være veiledningsgrupper, pasientrettede grupper og prosjektgrupper. Gruppearbeid benyttes også når studentene skal arbeide med rutiner, kvalitetssikringsarbeid og vedlikehold, såkalte arbeidsgrupper.