ØHRV-nytt Nr 1/2010 årgang 11 Redaksjonen avsluttet lørdag 6. mars 2010. Ansvarlige redaktører: Tlf: 9825 1625 Tlf: 901 86 701. 3045 Drammen 0681 Oslo

ØHRV-nytt Nr 1/2010 årgang 11 Redaksjonen avsluttet lørdag 6. mars 2010 Ansvarlige redaktører: Trond I. Østgaard Per Lillehagen Tlf: 9825 1625 Tlf: 901 86 701 E-post: trond.ostgaard@bi.no E-post: p-lill@online.no Peder Søbergsgate 26A Treskeveien 22 A 3045 Drammen 0681 Oslo Denne utgaven av ØHRV-nytt gjøres tilgjengelig i fargeversjon på klubbens hjemmeside på internett: www.ohrv.net (passord: medlem) Side Innhold: Side 2009 et vendepunkt for HR 2 M/S Fram til Norge 11 Hyggeligere med Hurtigruten! 2 Interiørbilder M/S Finnmarken 11 Medlemskontingent 2010 5 Sterke vinterpassasjertall 12 Hurtigruter dokker i Danmark 5 Is stoppet HR på Østlandet 12 Dikt 5 Unik hval-opplevelse 13 Hamsundsalongen 5 Årsmøte 2010 13 Nytt TV-infosystem 6 Britisk heder til Hurtigruten 14 Historikk om tidligere HR-skip 7 Nytt fra valgkomiteen 14 Odd Fellow klubbaften om bord 7 Vinner av kjentmannsprøven 14 M/S Fram og Anterpia 2010 8 Nye medlemmer 14 Heras forlis i Havøygavlen 8 Viktige datoer 14 Rederilogo på Hurtigruten 10 Lesernes egne bilder 15 Operacruise på M/S Trollfjord 10 Kjentmannsprøven 16 FORSIDEN: Nordlyset - Fra Hurtigrutens billedarkiv. Foto: Simen G. Fangel BAKSIDEN: Hvitmalte M/S Finnmarken i seilas i Karmøysundet 23. januar 2010 på vei mot Australia. Foto: Tor Arne Aasen, Stårheim. Bildene i bladet er tatt av Redaksjonen dersom annet ikke er oppgitt. 1

REDAKSJONENS FORORD Kjære medlemmer, samarbeidspartnere, ansatte i og på Hurtigruten, Hurtigruteentusiaster og venner av Hurtigruten - velkommen til årets første utgave av ØHRV-nytt, påskenummeret! Østenfjeldske Hurtigrutevenner (ØHRV) fyller 10 år den 30. juni 2010, noe som skal markers på årsmøtet i slutten av oktober med M/S Trollfjord fra Tromsø til Trondheim. Hurtigruten skal nå målsettingen om lønnsomhet i 2010, sier administrerende direktør Olav Fjell. Fjerde kvartal - et nytt steg i riktig retning Hovedtrekk i fjerde kvartal 2009: Underskudd på 180 millioner, en forbedring på 380 millioner kroner fra samme kvartal i 2008 som var preget av nedskrivninger og tap ved salg av virksomheter - Forbedret resultat (EBITDA) for MS Fram i Antarktis med 45 millioner kroner - Økt gjennomsnittspris og lavere kostnader ga forbedret drift på norskekysten Antall gjestedøgn på norskekysten var 6,4 % lavere enn året før i fjerde kvartal, men prisvekst på 12,5 % bidro til noe høyere inntekter. Explorerskipet MS Fram hadde et godt kvartal i Antarktis, med en bedring på hele 45 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2008. Tidligere sesongstart, flere passasjerer til høyere priser og lavere kostnader gir skipet et EBITDA-resultat i balanse. 2009 - ET VENDEPUNKT FOR HURTIGRUTEN Et vendepunkt - Hurtigruten ASA meldte dette på sin hjemmeside i februar, og viser til følgende hovedtrekk for 2009: - Resultatforbedring på 658 millioner kroner - Stor omstilling og nedbemanning - Lavere kostnader - Ny aksjonærstruktur - Godt utgangspunkt for 2010 Hurtigrutens konsernresultat for 2009 er et underskudd på 28 millioner kroner som er 658 millioner kroner bedre enn resultatet på -686 millioner kroner i 2008. 2008-regnskapet ble belastet med 384 millioner kroner for nedskrivning og tap ved salg av virksomhet. Den underliggende drift er bedret med 203 millioner kroner. Antall gjestedøgn i rundreisesegmentet ble redusert med 5,4 %. Nedgangen i gjestedøgn fra distansereiser ble hele 10,3 % hovedsakelig på grunn av svakere marked i et vanskelig år. Kapasiteten ble redusert, slik at utnyttelsen av flåten var på nivå med året før. Inntektsbortfallet ble imidlertid mer enn kompensert gjennom lavere kostnader til drivstoff, mannskap og salg- /administrasjon samt bidraget fra utleien av MS Nordnorge. - Året 2009 har vært et utfordrende år for mange. Hurtigruten er fornøyd med det antall passasjerer og priser som er oppnådd innenfor rundreisesegmentet i 2009. Vi er skuffet over tilbakegangen fra de som reiser kortere strekninger og vil sette i tiltak for å vinne disse gjestene tilbake i 2010, sier administrerende direktør Olav Fjell. - Resultatet for 2009 er bedre enn de mål som ble presentert eiere og banker i forbindelse med refinansieringen vinteren 2009. Vi er tilfreds med resultatutviklingen så langt og har tro på at HYGGELIGERE MED HURTIGRUTEN! - Hadde jeg valgt byssa på Oslofjord, hadde jeg neppe vært forfatter, og i alle fall ikke skrevet boka Hurtigruta. For det var med hurtigruta jeg oppdaget at det fantes et Norge nord for Trondheim, forteller Æres-Pål til ØHRV-nytt. Nå er det 50 år siden foreningens første æresmedlem Pål Espolin Johnson (Æres-Pål) mønstret på Nordenfjeldskes Håkon Jarl i Bergen en junidag i 1959. Det sto mellom potetskrellerjobb på Amerikabåten og dekksguttjobb på hurtigruta. Han valgte det siste. Det fikk følger for unge Espolin. Fire av hans ni bøker har Nord-Norge som tema. Og det ble 3 ½ år i Troms og Finnmark. - Jeg flyttet til Tønsberg som 12-åring. Ble dratt mot havna og det yrende livet der. Skip som kom og gikk, skip som ble bygget og reparert på Kaldnes Mek. verksted. Og byens hvalflåte koka Pelagos og svermen av hvalbåter. Som en andemor og ungeflokken. Rustne som skrapjern når de kom hjem ved påsketid, skinnende som nye når de dro. Men mest var det de svarte Wilhelmsen-båtene med hvit rand langs siden som dro. Jeg leste skipslista hver uke, eventyrlysten rusket og slet i meg. Hver gang et skipsfløyt trengte inn gjennom skolevinduet oppunder Slottsfjellet, forsvant læreren og krittstrekene i ei skodde. Jeg drømte meg til sjøs. Ut på de store hav. Rio, Bombay, New Orleans. Jeg gjorde meg ferdig med skolen og kastet loss men istedenfor Rio, Bombay og New Orleans ble det Stamsund, Kjøllefjord og Berlevåg! Jeg har aldri angret på det valget, forteller Æres-Pål. - Hvordan smakte det første møte med sjøfolkene om bord? - Jeg hadde jo fått oppdragelse i heimen, og bukket pent og strakte frem labben til den første jeg møtt med uniform. Jeg trodde minst det var kapteinen, men det var stuerten og han 2

interesserte seg ikke for dekksgutter og sendte meg fremover i dekksgangen til båsen som var frøyværing og snakket som en foss. Knapt til å begripe for en østlending. Men lugar fikk jeg, og genser med NFDS på. Og mitt første oppdrag: Pusse klokka frempå bakken! Med saltsyreboks og tvistdott gøyv jeg løs. Etterpå var det messingpuss på broen. Aldri har vel metallet der oppe skint slik. Jeg var livende redd for ikke å gjøre det bra nok, og bli kastet på land i Florø eller Ålesund. Den samme angst følte jeg da jeg første gang hadde ansvar for akterfortøyningen alene. Det var lørdagsanløp i Tromsø. Medstrøms og stint av folk på kaia. Akterskipet var alt på vei utover. Da kastet jeg for livet - og råkte en tromsømann i hatt og penfrakk som stod helt inne ved pakkhusveggen. Den steinharde taukula satt som et skudd i nakkegropa. Hadde jeg truffet litt høyere opp, kunne jeg vært drapsmann! - Dekksgutten skrev vel ikke hjem til mor om slikt? - Nei, det skal være sikkert. Postkortene handlet om lofotfjell, samer og midnattsol. Men tro det eller ei for noen år siden underholdt jeg på en mimretur for gamle hurtigrutefolk, om bord i Richard With. Da kom en kar opp til meg, strakk frem labben og sa Takk for sist!. Han hadde en dårelokk i panna som jeg syntes å dra kjensel på, selv om den var noe grånet. Det var jungmannen fra Troms! Han senket blikket mot skotuppene da jeg minnet ham om saker og ting, men sto smilende ved sine synder! - Det var dramatiske saker. Men hvordan bodde nå denne kraftkasteren om bord? Hvordan var lugarforholdene på et skip bygget i Ålborg i 1952? - Lugaren min var et stinkende, innrøkt krypinn forut i dekksgangen. Lugarkompisen var gamle Olsen fra Norge, en vegaværing som var både alvorsmann og skrønemaker, og som hadde mønstret på for å lufte seg litt før han gikk over i pensjonistalderen. Han var sjelden våken uten å røyke, skrubbet klærne sine med piassavakost og Ata på dørken ute i dusjen, og hadde samlemani på knapper! Passasjerfarten var det reneste Gosen forn knappesamler Olsen. Æres-Pål som dekksgutt og førstereis juli 1959. 19 år før "Bibelen" ble sjøsatt! (foto: ukjent. Utlånt av PEJ) - Det var vel mer standsforskjell om bord enn i dag, vil vi tro "Olsen fra Norge" maler skutesida - med buksa godt fortøyd oppunder armhulene - og matroslue som i marinen. Det var stil ombord i gamle dager! (foto: utlånt av PEJ) - Hva med den kvinnelige betjening, hvor holdt de til? - Hvordan det var når det var liggedøgn i Bergen, skal være usagt. Men offisielt holdt de til ett dekk under oss. Det var truseveita, også kalt belsen. Kokkene var de eneste av gutta som var betrodd å dele kvarter med damene. De voktet dyden i skipsdypet. Men dekksfolkene hadde andre markeder passasjerene! Jeg gikk hundevakta fra tolv til fire. Det gjorde et visst inntrykk hver gang jeg purret avløseren, en jungmann fra Troms. Det lå alltid et kvinnfolk i køya hans. Det fikk så være. Men det var en ny en hver natt! Det var sterke saker for en dydig førstereis. - For det første var det jo strengt skille mellom 1. og 2. plass blant passasjerene. På 1. plass satt de handelsreisende og turistene, akterut i kafeteria og damesalong holdt de innfødte til. Det var der selve livet ble levd. Også besetningen var klassedelt. På toppen bodde Vårherre selv, kapteinen og hans overstyrmann, begge med utsikt forover. På samme dekk fant du to loser og to billettkontorstyrmenn, og dessuten gnisten og hans radiostasjon. Alle fikk pusset sine sko og børstet sine uniformsjakker. Det sørget lugarpika for. Maskinsjefen og et par maskinister bodde midtskips på stormdekket. De måtte bo så nær de to motorene Håkon hadde som den eneste av gammelbåtene så de kunne ligge i sin køye å høre om skipets hjerte slo et urent slag. De hang også gjerne på rekka og besiktiget passasjerstrømmen som klatret opp landgangen. Man hadde ikke seilt jorda rundt akkurat, men likevel kunne det være vel verd å følge med. - Og så var det skipets overtjener. Hun hadde lugar i ensom majestet midtskips på A-dekk. Det sto Overtjener med store forniklede bokstaver over døra hennes. Hun hadde en liten rund glugge over den vesle sofaen. Men halve året var jernluka for, og ventilen mer under vann enn over. Da levde overtjeneren hermetisk som i en boks. Men dette kan Æres-Frid fortelle mer om enn jeg (æresmedlem Halfrid Halvorsen, Æres-Frid). 3

Mange, mange år var dette hennes hjem ombord. Hun fordrev fritiden blant annet med å spille grammofon favoritten var Nidelven stille så vakker du er. Hun ble da heller aldri helt fortrolig med opprørt hav. Men da er vi lenger fremme i tida. Det var først som reiseleder på Håkon Jarl at jeg ble kjent med Halfrid fra Ylvingen. Da hun gikk i land, hadde hun seilt i 42 år, i hovedsak for Nordenfjeldske. Og alle disse sjøfolkene spiste på ikke mindre enn fire forskjellige steder! Kaptein, maskinsjef, stuert, overstyrmann, loser, postmenn og reisefører spiste i salongen på første plass. Men ikke ved samme bord! Kapteinen satt i ensom majestet ved vindusbord på babord side, de øvrige flokket seg på styrbord. På dekket under var det ikke mindre enn tre messer: Offisersmesse for gutta med mindre gull på armen, betjeningsmesse for jentene fra truseveita og mannskapsmesse. - Hva slags opplæring fikk en førstereis landkrabbe? Det var så som så med opplæringen, forteller Æres-Pål videre. Første natta ble han beordret til rors, og losen forventet at han var utlært fra første minutt: - Den ene losen var en grinebiter. Han gav meg kompasskursen, og kjeftet så fort jeg avvek en grad eller to. Jeg likte meg ikke når han sto og fulgte med i kompasset der fremme. Det var bedre når han så andre veier, ikke minst akterover. Men der tok jeg feil. Plutselig kunne han hogge i så hjertet hoppet i brystet. Han hadde betraktet kjølvannstripa. Den så ut som en slalomløype! Men den andre losen var en kjernekar. Han stilte seg ved siden av meg, og viste meg hvor mye ror jeg skulle bruke for hver ordre fem styrbord, ti styrbord osv. Og han lærte meg å støtte opp når ny kurs var nådd. Det gav ro og trygghet. Jeg var mektig stolt da jeg ble hentet opp til rors av selveste kaptein Fjeld andre gangen vi gikk inn i Trollfjorden. - Hva med kostholdet på ei hurtigrute for 51 år siden? - Jeg led ingen nød, men det var vel ikke en eneste gang vi anløp Trondheim på morgenkvisten uten at jeg gikk på Havnekafeen og mesket meg med dobbel karbonade med løk og speilegg på toppen. Saken var vi hadde en messegutt i mannskapsmessa som var en gris. Voksduken var gromøkkete, sure vaskefiller lå slengt i krokene, seige og stinkende. Og gutten selv, stakkar, var svart som feieren. Etter at jeg var gått i land, ble han tatt på land og spylt av dekksfolkene. Stuerten var mer opptatt av flaska enn av å ta tak. Det gjorde ikke rederiet heller. Det var før kjøleskapets tid om bord. Pålegg og matrester svettet i skapet ute i messegangen i solvarmen. Vi mistet en førsteklasses tømmermann på griseriet. Han hadde seilt ute og var bedre vant. Jeg skrev et brev til direktøren om det etter at jeg hadde mønstret av. Det skulle jeg visst ikke gjort. Dekksgutter gjør ikke slikt. Men han var ikke langsint. Da jeg giftet meg om bord 16 år etter, rev han i kunstverk i gave, og champagne på hele laget! - Og overlevde gjorde du - Det gjorde jeg, men dekksguttlivet var ikke uten farer. Postlemmen hadde ikke vært godtatt av Arbeidstilsynet i dag. Før hvert anløp måtte en av oss ned og lempe ut postsekker fra postrommet og stue dem i seilet som lå utslått på lemmen. Lemmen fylte bare halve lukeåpningen. Et feilsteg og det bar utfor i dypet av rommet, og du var ferdig. Jeg grøsser ennå ved tanken. Det hendte vi holdt på endog før luka var tatt av, og det var tussmørkt på lemmen. Men det styggeste jeg var ute for, var nok da jeg holdt på å bli klemt til pannekake mellom skottet nede i rommet og et hiv med Mackøl fra Tromsø. Men Båsen så faren og fikk hivd seg mellom med sine bjørnekrefter. - Men du har vel først og fremst gode minner siden du fortsatt holder kontakten med din gamle arbeidsplass hurtigruta! - Det har jeg. Nesten bare gode minner. Tørke teaken i midnattsola over oljeblanke Loppa, stå utkikk i baugen i den illeluktende utkikkspelsen, duvende på Austhavet i slake dønninger. Se absolutt ingen ting, lytte til sjøen som vasker langs skutesiden og en konsert av tåkelurer fra skip fjernt og nær. En gang glemte jeg meg fullstendig. Det var letnet, og jeg fortsatte å stå. Jeg nøt det. Da hørte jeg i callingen fra brua: E du somna ta, dækken, eller e du blitt turrist? Men først og sist er det jo minnet om menneskene om sjøfolkene som sitter i bakhodet. Mange av dem hadde jeg kontakt med i årevis etterpå. Flere har jeg skrevet om i Ka du trur? De ble gode venner. Og fra min reiseledertid på 60-tallet utviklet det seg videre. I Rørvik sitter Odd Grindvik, skipper og pensjonist. Han har jeg fulgt siden han var junior styrmann i billettkontoret. Han ble lært opp av kaptein Dahl-Stamnes som jeg fulgte like til han døde. Og i Trondheim har jeg jo Halfrid vår Æres-Frid. På årsmøtet forleden år innvoterte broren min og jeg henne like godt i familien Johnson! Det sier vel det meste. Ja, hurtigruta er en uutslettelig del av mitt liv. Den har gjort mitt liv rikere. Det hender jeg sier til kona: Husk hva det skal stå på gravsteinen min: Hyggeligere med Hurtigruten! Nordenfjeldskes gamle slagord! M/S Haakon Jarl for sørgående i Lofoten påsken 1973 Foto: Tore Espolin Johnson 4

MEDLEMSKONTINGENT FOR 2010 Vi minner om at medlemskontingenten for 2010 forfaller til betaling 31. mars. Medlemmer som ikke betaler blir deretter strøket uten purring. Innbetalingsgiro er sendt til alle registrerte medlemmer i god tid før forfall. Medlemskontingent for enkeltmedlemmer er kr. 150,- og hustandsmedlemmer kr. 225,-. I fall noen medlemmer ikke har mottatt giro så er klubbens kontonummer: 0535.45.21050 Trollfjord ved kaj i Fredericia, 27. januar 2010. Foto: Anders Riis. HURTIGRUTER DOKKER I DANMARK Medlem Anders Riis i Danmark har sendt oss dette: Efter at Hurtigruten i 2008 lod M/S Vesterålen få sit vinter-eftersyn i Danmark som det mig bekendt første Hurtigruteskib i nyere tid, har gæstfriheden hos skibsbygger Thomas Andersen og hans medarbejdere på Fredericia Værft åbenbart været så stor, at dokning i Danmark nu er blevet rutine. I januar 2009 kunne vi således se M/S Trollfjord anløbe Fredericia for eftersyn, for at blive afløst af M/S Midnatsol til dokning i Fredericia begyndelsen af februar. Mig bekendt er det første gang, Trollfjord anløber Danmark, mens vi tidligere har haft fornøjelsen af Midnatsol. Som tredje skib i denne vinter kommer nu kronjuvelen - M/S Lofoten - som har planlagt sin årlige dok hos Orskov Yard i Frederikshavn, hvor man fortsætter direkte til efter ordinær ankomst Bergen fredag 12. februar 2010. Jeg har heller ikke hørt om, at M/S Lofoten tidligere har anløbet Danmark - så er det i hvert fald mange år siden. DIKT Vi takker medlem Birger Oldervik i Trondheim som har sendt oss dette diktet, som er hentet fra tiden da Hurtigruten hadde klasseindeling på passasjerene. Han skriver: Dette er et dikt som jeg har mottat i gave fra en kompis og som jeg vil dele med mine hurtigruteentusiaster. På Hurtigruten Og hurtigruta gyne langs det vakre helgeland, og måsen den flyg bak og skåle litte grainn. Og fine pasasjera op-på førsteklas-ses dekk, Dem kaste brød og rekker ut i vestavind og trekk. Og måsen spise mat med apetitt og gluspe skrik. Og første klassen føle sæ så gavmild og så rik. Nor smørbrød-fatet snart er tømt og rekan dem er vekk. Da dale det ei måsskit-rus mot andre-klassens dekk. En andre-klasses pasasjer må ut og vask sin hatt. Mens første-klassen står og glaner og flire som besatt. Og så må pasasjeran spis og såve seg ein blund. Og måsen skrik og flyr i land i Brønøysund. HAMSUNDSALONGEN M/S MIDNATSOL Alle skipene i hurtigrutens flåte er utsmykket med variert og flott kunst, utført stort sett av anerkjente norske kunstnere. Uansett hvilket skip man befinner seg om bord i kan man rusle rundt, som om man var på et kunstgalleri, å beundre flotte kunstarbeider. Denne gangen skal vi fokusere på Hamsundsalongen om bord på M/S Midnatsol. Midnatsol i Danmarks største flydedok, Fredericia Værfts dok 1,i Fredericia, 5. februar 2010. Her kan skibe op til 227,5 m længde og 35 m bredde dokkes. Foto: Anders Riis 2009 var som kjent Hamsundåret og i den forbindelsen hadde hotellsjef (og ØHRV medlem) Steinar Olsen laget ned et formidabelt arbeid i og skaffe til veie et portrett i bronse av forfatteren Knut Hamsund. Laget av Stine Marie Velten 5

Edfeldt, født i Oslo i 1975, men bor og arbeider nå i Amsterdam. Samtidig har han fått laget og satt opp to flotte montrer hvor i det ene oppbevares første utgaven av romanen August fra 1931, som er en gave fra Hamsundentusiast Kirsten Hedvik Rasmussen i Danmark. Om bord har de til utlån flere av Knut Hamsunds romaner når du er på reise med skipet. I 2009 var det også produsert en egen Hamsundvin som man fikk kjøpt om bord i hurtigruteskipene. Maleriene i Hamsund salongen er malt av kunstneren Kenneth Blom, født i Danmark, men bor i Oslo. Kenneth Blom studerte under kunstner og professor Arvid Pettersen fra Bergen, som har utsmykket spisesalen ombord i Midnatsol. Det var en fornøyelse å kunne sitte i panoramasalongen å følge skipets kurs, fart samt bildene av alle attraksjonene og fyrene langs leia. På det nye systemet var det ny kartpakke som viser: Havn: Skipets kart i hensiktmessige sekvenser Skipets posisjon kurs fart Bilder fra alle fyr som passeres, også nedlagte fyr. Bilder fra øvrige severdigheter som passeres. Kart fra havnen med angivelse av HR (bykart) Seilas videre. Nordgående og sørgående seilas (power point) Forhistorisk plakat (sentrale havner) Bilde fra havnen flyfoto - oversiktsfoto. Dette informasjonsprogrammet burde vært standard på alle hurtigrutens skip. Ombord traff jeg kaptein Arild Hårvik å kunne ikke unnlate å skryte av det flotte nye TV- informasjons system de hadde fått om bord. Han kunne fortell at det var utviklet om bord i M/S Midnatsol. Skulle det være andre skip i Hurtigruten som ville være interessert i dette infosystemet, kan de ta kontakt med kapteinen på M/S Midnatsol. Hotellsjef Steinar Olsen foran portrettet i bronse av Knut Hamsund En av TV-skjermene i Panoramasalongen To av maleriene til Kenneth Blom i Hamsundsalongen M/S MIDNATSOL MED NYTT TV-INFORMASJONS SYSTEM Deler av redaksjonen (Per) var på reise med M/S Midnatsol fra Bergen til Tromsø på starten av det nye året. Og oppdaget til sin, og passasjerenes store glede at det var kommet nytt informasjonsystem på TV-skjermene om bord i skipet. Kartet som viser hvor vi befinner oss i leia. 6

HISTORIKK OM TIDLIGERE HURTIGRUTESKIP Kilde: Hurtigruten Sjøveien mot nord Dag Bakka jr. Ofotens Damskibsselskap i Narvik var stiftet i juli 1912 ut fra misnøye med Saltens Dampskibsselskaps ruter på Ofotfjorden og hadde i 1914 startet en ekpressrute mellom Narvik og Trondheim. bord. To dager senere gikk det nordover med tyske bergtropper som skulle settes inn i kampene ved Mosjøen. Da Nordnorge kom til Hemnesberget ved 18:30-tiden 10. mai ble det tyske krigsflagget heist, og soldater og materiell satt i land under motstand fra britiske styrker. Om kvelden kom to britiske jagere til, og Nordnorge ble senket på dypt vann like utenfor kaien i Hemnesberget. Ofoten Damskibsselskap satte inn Barøy som erstatning fra sommeren 1940. Da Samferdselsdepartementet høsten 1935 tok opp spørsmålet om en syvende rundtur, tilbød Ofoten å sette inn dampskipet Nordnorge, på betingelse av at Narvik nå skulle få et ukentlig anløp. Etter forhandlinger ble selskapet tatt opp i den eksklusive krets av hurtigruteselskaper fra 1. november 1936. Nordnorge var levert fra Trondhjems Mek. Verksted 18. januar 1924, spesielt bygget for ruten mellom Narvik og Trondheim. Som nytt var skipet på 873 brt og 181 fots lengde. Det var bygget som stormdekker med den tradisjonelle oppdeling i tre klasser, med 1. plass akter, 2. midtskips og 3. plass forut. I Kystfart hadde den sertifikat for 270 passasjerer. D/S Nordnorge Foto: fra Internett Maskinen var av triple ekspansjonstype på 1000 ihk, som ga 12 knop i rutefart. Nordnorge var et vakkert skip med klassiske proporsjoner, og samtidig blant de siste tradisjonelle kystruteskip. Ruten var lagt opp med avganger fra Trondheim hver tirsdag kl. 12:00, med anløp av byene nordover og korrespondanse i Lødingen med TFDS ekspressrute Lødingen Tromsø. Da det i 1936 ble klart at skipet skulle inn i Hurtigruten, ble det sendt til Trondhjems Mek. Verksted for ombygging. Her ble skroget forlenget 20 fot til 991 brt, og innredningen ble forandret med en ny og utvidet 3. plass midtskips. Kjølerom ble installert, mens navigasjonsutrustningen ble styrket med ekkolodd, elektrisk logg og radiotelefon. I det ytre ble skipet mer imponerende, med broen bygget opp et dekk, men mistet mye av sin tidligere eleganse. Nordnorge la ut på sin siste tur fra Narvik 30. oktober 1936, ankom Trondheim, losset og fortsatte til Bergen hvor den la ut på sin første tur i Hurtigruten 3. november kl 10:00. Skipet gikk fast innom Narvik og gikk videre via Lødingen og Tjeldsundet. Med Ofotens inntreden i Hurtigruten var målet nådd ruten var bygget opp til daglige avganger. Seilingsplanen forutsatte 14 skip, men i denne flåten rangerte Nordnorge blant de mindre og mer saktegående skip. 9. april 1940 lå Nordnorge til sin årlige dokksetting i Trondheim, og rederiets ruteskip Barøy var satt inn som avløsing. Det var meningen at den skulle inn igjen i ruten dagen etter, og etter å ha blitt utrustet og bunkret gikk den i opplag i Nyhavna. 7. mai ble skipet rekvirert av tyskerne. Selskapets folk ble beordret i land og tysk besetning kom om D/S Nordnorge etter ombygging i 1936 Tegning fra: Internett ODD FELLOWS I OSLO ARRANGERTE KLUBBAFTEN OM BORD I MS TROLLFJORD Medlem Jon Lillehagen i Oslo har sendt oss denne saken: Onsdag 13. januar arrangerte 3 losjer av Odd Fellow i Oslo klubbaften med ledsagere, venner og bekjente om bord i MS Trollfjord. Totalt 120 personer tok del i arrangementet. Kvelden startet med et hyggelig besøk i skipets restaurant. Her ble det servert nydelig Nord-Norsk buffe med dertil godt drikke. Atmosfæren og stemningen var særdeles god, og mat og drikke smakte fortreffelig. Kaffen ble servert utenfor amfiet. Kveldens store attraksjon var et billedkåseri av Per Lillehagen og hans opplevelser med MS Fram i Antarktis og på Grønland. Utrolig vakre og flotte bilder, videoklipp, - og interessante historier tok oss med på en reise som ga en forsmak på hva som venter de som tar turen med Hurtigrutens MS Fram til Antarktis og Grønland. En engasjert og flink kåsør gjorde denne forestillingen til en meget hyggelig og minneverdig opplevelse. 7

Etter seansen i amfiet, var planen at de av deltagerne som ønsket det, skulle få en omvisning i skipet. Imidlertid var det svært mange arrangement rundt i skipet denne kvelden, så omvisningen dessverre måtte avlyses. Imidlertid var skipet åpent, og mange benyttet allikevel anledningen til å bese skipet, samt besøke ulike fasiliteter ombord utover kvelden. utenlandsk postvesen avbilder en hurtigrute på et filatelistisk produkt. For en som er både hurtigruteentusiast og frimerkesamler er dette spesielt interessant. En stor takk til besetning om bord på MS Trollfjord for god planlegging og gjennomføring av arrangementet. Foto: Trond Gansmoe Johnsen En engasjert kåsør Per Lillehagen Foto: Jon Lillehagen HERAS FORLIS I HAVØYGAVLEN I påskeutgaven 2004 (ØHRV-nytt 1/2004) hadde vi med en dramatisk beretning om Heras forlis, og lokalbefolkningens heroiske redningsaksjon ved Havøygavlen i mars 1931. Flere av bladets lesere har anmodet oss om vi kunne ta inn igjen denne tragiske beretningen om Heras forlis ved Havøygavlen. Fra medlem Toralf Wallenius i Kjøllefjord har vi mottatt følgende: Interesserte tilhørere fra Odd Fellow losjene Foto: Jon Lillehagen Jon Lillehagen Loge nr. 1 Norvegia Jeg har et blad Ultima Thule hvorfra jeg har sakset M/S Hera s skjebne. Jeg reiste faktisk med skipet et par ganger som 9 åring. Tenkte dere ville lese dette. Vi gjengir artikkelen vi mottok fra Thoralf Wallenius i sin helhet, og den er skrevet av Ellinor Frantzsen. M/S FRAM OG ANTVERPIA 2010 Medlem Trond Gansmoe Johnsen i Sigerfjord bidrar med denne saken: I dagene 9. til 12. april blir den store internasjonale frimerkeutstillingen ANTVERPIA 2010 arrangert i utstillingssenteret Antwerp Expo i Antwerpen. I anledning utstillingen utkommer en rekke frimerker, som setter fokus på denne begivenheten. Blant annet utgir postverket i Belgia et miniark med flere frimerker, som viser ulike attraksjoner fra Antwerpen. På selve miniarket er det bilde av havna i byen og gjett hvilket skip som vises der? Til høyre i bildet ser vi tydelig ekspedisjonsskipet M/S Fram! Hvem vet, kanskje er dette første gangen et D/S Hera Foto: Per Lillehagen fra BDS-plansje Et 55 års minne: *storm og snøkov* Hera på grunn natt til 18. mars 1931 *Redningsbåtene knust* Svømte i land med redningsline * 56 berget i redningsstol * 7 omkom * Bål i bergklippe * Over fjellet etter hjelp * Brakk beinet og omkom * Havøysundværinger til unnsetning * I tau opp lia * Hera brakk i to * De skipbrudne tatt hånd om * 4 druknede i Garpholvika * Minnehøytidlighet i Breisundet * 8

Kongens gullmedalje i edel dåd * Heralia og Jernbergvarden* Alf Evensen fra Hammerfest var passasjer på Hurtigruteskipet Hera den stormfulle natta for 55 år siden. Han ble den gang intervjuet av Vest- Finnmark Arbeiderblad, og slik skildrer han det tragiske forliset, der 7 menneskeliv gikk tapt. Utpå natta satte det inn med sterk storm og snøkov. De passasjerene som hadde lagt seg, ble plutselig vekket av et par tunge støt da skipet tørnet mot land. De fleste sprang med en gang på dekk, men det oppstod ingen panikk. Klokka var da omkring 01.30. Da folk var kommet på dekk, ble det gjort forsøk på å sette ut redningsbåtene. Det viste seg imidlertid umulig å få båtene på sjøen, da de i den voldsomme sjøgangen ble kunst imot skipsiden. Skipet annenstyrmann, Einar Ramm fra Fana ved Bergen, tilbød seg å svømme i land med redingsline, og klarte det etter et par forgjeves forsøk. Den høye sjøgangen vanskeligjorde redningsarbeidet. En for en ble passasjerene og mannskapet halt i land, men redningstolen var like meget under vann som over på grunn av at skipet stadig kastet på seg, og redningsarbeidet tok to og en halv time. Tre dampskipspiker, en kokk og en handelsreisende mistet taket i redningslinen og falt ut av stolen og druknet. Den norske konsulen i Petsamo, Raumeino, hadde tatt sin tre år gamle datter i armene da han ble halt i land. Han mistet imidlertid taket når stolen gikk under og den lille ble borte i brottene. Frøken Forberg fra Hammerfest falt også ut av redningstolen, men hun klarte å svømme til land hvor hennes bror fikk trukket henne opp. De siste som forlot skipet var kaptein Aslak Lose og førstestyrmannen. Da alle var kommet i land, gikk de over et berg, hvor de fant en liten fjellklippe. De klarte å få tent et bål så de fikk litt varme. De fleste var nokså medtatt etter strabasene, -verst var det for fyrbøterne som hadde vakt under forliset, de hadde bare tynne klær på seg. ulltepper. Det var dårlig med skiutstyr i den tida, så det var bare å grynne oppover i snøskavlene. De aller fleste som var med på redningsaksjonen er borte nå, men Håkon Mathisen, 78 år, husker ennå denne marsdagen i 1931: Hvem som kom med budet husker jeg ikke, men vi starta herfra i 7-8 tida om morgenen. Lensmann Høydahl var vel den som ledet hjelpeaksjonen. Jeg dro sammen med bror min, Reidar, og Erling Mikkelsen. Vi hadde med hver sin hespe tau, vi regna med at det ville bli bruk for det. Hvor hen der ute i Gavlen Hera hadde gått på visste vi ikke sikkert, bare at det måtte være på austsida siden folk hadde kommet seg opp. Det var mye folk på vei foran oss, vi var vel omtrent 40 personer fra bygda som var med er opp. Det var et forferdelig syn som møtte oss. Sjøen var kolossal, og det store skipet rulla frem og tilbake i brottene. Det lå en engelsk tråler utenfor i Breisundet, men det var ingen mulighet for dem å gi noen hjelp, men de ble nå liggende der ei stund utover dagen, de så jo at det var kommet folk til for å hjelpe de skipbrudene. Vi bela tauet rundt et berg, og noen gikk ned for å hjelpe til med oppstigningen. Det var den ytterste plassen mot Gavlen hvor det er mulig og komme seg opp, litt lengre vest hadde det ikke vært fotfeste engang - bare bratte berget rett i havet. Jeg ble igjen opp for å ta imot folk, og den første som kom opp var en fyrbøter. Han hadde bare tøfler på bena og en tynn jakke. Han frøs forferdelig, det var bare å vrenge av seg frakken og kle på han, før vi gav oss i vei ned fjellet. Den andre jeg fulgte ned var ei eldre kone som var på tur til sykehuset i Hammerfest. Det var så vidt liv i henne da vi fikk henne inn på Øytun. Flere var jo eldre folk som var nokså forkommende når de kom seg opp lia, noen måtte fraktes ned med kjelke. Heldigvis var det ikke skaresnø så det gikk ganske greit med opptigningen. Fire skiløpere som hadde deltatt i et kretsrenn i Gamvik, Bjarne Olsen, Ove Klykken og Gunnar Aakerø fra Hammerfest, og Alfred Sivertsen fra Alta tilbød seg å prøve den vågsomme turen over fjellet til Havøysund etter hjelp. Det var kraftig snøstorm, og like før redningsmannskapene kom, hadde en gruppe på 8-9 stykker bestemt seg for å gå etter dem. Blant disse var gamle smed Iver Jernberg fra Balsfjord. Et stykke opp i fjellet falt Jernberg og brakk et ben, og ledsagerne måtte ta la ham ligge igjen. Dessverre omkom også han. Det var på skipperens vakt at ulykken skjedde. Skipperen var på brua og det var nødkikk på bakken. Det var voldsom storm og snøkov. Under sjøforklaringen i Hammerfest 20. mars kom man fram til at sterk strøm som økte etter hvert som uværet tiltok satte skipet tilbake i kurslinjen, og ble årsaken til grunnstøtningen. Da skiløperne tok seg ned til Havøysund gikk budet om den forferdelige tragedien som hadde skjedd som ildebrann ut i bygda. Mest menn, men også noen kvinner la av gårde mot Gavlen i uværet, noen hadde med seg ulltepper, andre kjelker med Havøygavlen ser vi på styrbord side rett før innseiling til Havøysund. Vindmølleparken er av helt ny dato Foto: Per Lillehagen Tredje gangen jeg kom opp på Gavlen var vel klokka blitt ca. 15.00, da var alle kommet opp. Vinden hadde spakna utover dagen, og snøfokket gav seg også. Da var Hera brukket av på midten, akterskipet var gått ned. 9

Av de som ble berga var det så vidt jeg vet ingen som strøk med av skader de pådrog seg under forliset, men det var en som brakk benet, Jernberg omkom oppe på fjellet. Han frøs i hjel ved siden av den varden som står på Gavlen. Det er nifst å tenke på at hadde de som var i lag med han fortsatt i den retninga som de hadde for å treffe på den varden, så ville de kunne gått utfor på den andre siden. Det er ikke lange stykket fra varden til det bærer utfor og rett og slett ned i havet på innersiden også. De skipbrudne ble tatt hand om på Øytun Ungdomskole og i Raschgården da de kom ned til bygda. Hjørdis Majala forteller at hun om morgenen fikk beskjed om å komme og hjelpe til i Raschegården. Hun viste ikke om forliset før hun kom dit, da var noen allerede kommet dit, og utover dagen ble det ganske fullt i huset. Det ble fyrt godt i alle rom, klær og mat ble brakt til veies. Store gryter med betasuppe ble kokt, og det var heller ikke mangel på hjelpende hender fra bygdefolket utover dagen. Mange var så forkomne at det tok lang tid før de kom til hektene igjen og kunne tro at de var berget. Sverre Isaksen bodde på den tiden i Hallvika, han var bare 16 år gammel. På den tiden var rekved et viktig tilskudd som brensel, særlig i uvær kunne det være mye som rak i land, derfor var han tidlig oppe den morgenen. Det gjaldt å komme først i rekvedfjæra. Mor hadde sett noe rødt som fór forbi kjøkkenvinduet da hun sto opp, men vi tenkte ikke noe på hva det kunne være, forteller han. Det var et grusomt vær, jeg måtte holde meg fast i et gjerde for å komme over mot Garpholvika, så langt det gikk. Videre var det bare å legge seg ned på kne og krype over eidet og ned bakken mot fjæra. Det første jeg så når jeg kom ned i vika var en rød livbåttank, og da skjønte jeg at det måtte ha skjedd et forlis. Fjæra var full av vrakgods, jeg tenkte først at det var en av de engelske trålerne som hadde forlist, de hadde hvite gummistøvler. Men da jeg kom nærmere så jeg at det var en kvinnekropp med bare et nattlinnet og et livbelte på seg. På livbeltet stod det malt Hera og da skjønte jeg at det hadde skjedd en forferdelig ulykke. Det bar hjem i full fart for å varsle far min, og sammen med to naboer ga vi oss i vei tilbake, men vi fant bare dette ene liket. Senere utover dagen spaknet været noe, og da vi igjen kom til Garpholvika fant vi to til. Vraket av Hera lå i mange år før havet malte det i stykker og dro det ut på dypet. Lia der folket tok seg opp har siden hatt navnet Heralia, og varden på Gavlen ble på folkemunne å hete Jernbergvarden, navn som for alltid vil være knyttet til denne store tragedien. Minnesteinen etter Heras forlis står på kaia i Havøysund Foto: Per Lillehagen REDERILOGO PÅ HURTIGRUTEN Fra medlem Trond Gansmo Johnsen i Sigerfjord har vi fått følgende beretning: De to eldste hurtigrutene har på samme måte som de nye skipene fått malt rederiets "logo" på skutesida. Bildet viser M/S "Lofoten" med rederinavnet akterut i nokså store og prangende bokstaver. Kanskje en helt unødvendig merking? For folk flest langs norskekysten kjenner Hurtigruta igjen - det skulle ikke være nødvendig å stave seg fram til at det er den man ser. Enda en ble funnet senere på dagen, mens tre aldri ble funnet. For det lille øysamfunnet ble Heraforliset en opprivende hendelse som gjorde et sterk inntrykk på alle. Omtent 1/5-del av befolkningen hadde vært med i hjelpeaksjonen på Gavlen, sikkert enda flere hjalp til med å ta hånd om de skipbrudene da de kom ned til bygda. Da sydgående hurtigrute neste dag kom opp og hentet dem, var nesten alt folket møtt opp på dampskipskaia for å se dem vel av gårde. Dampskipsselskapet (Bergenske, red. anmerkning) holdt kort etter en minnehøytidlighet i Breisundet og det ble lagt ned krans like utenfor vraket av Hera. Styrmann Einar Ramm ble kort tid etter dekorert med Kongens medalje for edel dåd i gull for sin bragd. Høsten 1939, i det første krigsåret, gikk han ned med et av Bergenske DSS s skip i Nordsjøen. 10 Foto: Trond G. Johnsen, Sortland OPERACRUISE PÅ M/S TROLLFJORD Hurtigruten har nok en gang stått som arrangør av et aldeles flott gjennomført operacruise. Operacruiset startet offisielt på seilas fra Trondheim 7. januar til Oslo via Bergen, med avsluttende nyttårskonsert lørdag 9. januar i det nye Operahuset i Oslo med påfølgende festmiddag ombord.

Operaprogrammet ombord ble gjennomført med kjente operasangere som sopran Toril Carlsen, mezzosopran Rita Therese Ziem, tenor Marius Roth Christensen og baryton Ole Jørgen Kristiansen. Samt Helge Evju og Tore Dingstad på klaver. Konferansier var tidligere operasjef Bjørn Simensen. Det var et allsidig program som var satt opp, til stor glede og begeistring for de rundt 300 gjestene som var med på seilasen fra Trondheim til Oslo. INTERIØRBILDER FRA M/S FINNMARKEN Fra medlem Karl B. Langerud, Ølensvåg, har vi mottatt flere bilder fra endringene som er foretatt inne i skipet før det forlot veftet i Ølensvåg med kursen mot Australia. Her viser vi noen av bildene: Kaptein Arne Gran Erntsen overleverer blomster på vegne av skipet og Hurtigruten. Fra venstre mot høyre: sopran Toril Carlsen, baryton Ole Jørgen Kristiansen, mezzosopran Rita Therese Ziem, tenor Marius Roth og pianistene Helge Evju og Tore Dingstad Kafeteriaen på dekk 5 er blitt Internett café Foto: Karl B. Langerud Operacruisets leder Bjørn Henning Guldbrandsen sammen med konferansier og tidligere operasjef Bjørn Simensen Stiftstaden bar på dekk 7 er blitt trimrom Foto: Karl B. Langerud M/S FRAM TIL NORGE Like over påske blir M/S Fram å se på Vestlandskysten og i Oslo. Stavanger får besøk 11. april, Hardangerfjorden 12. april, Sognefjorden 13. april, Ålesund og Geiranger 14. april, Nordfjord 15. april, Bergen 16. april og Oslo 18. og 28. april som hhv. start og slutt for et Østersjøcruise. Bildekket er blitt til garderobe med vasker Foto: Karl B. Langerud M/S Fram 11

STERKE VINTER- PASSASJERTALL Aftenposten.no meldte 19. februar i år: Antallet rundreisepassasjerer, turister som tar turen fra Bergen til Kirkenes og tilbake på 11 dager, ligger an til å øke 45 prosent i årets første måneder. De totale bookingtallene for 2010 er opp 21 prosent så langt. - Det er en voldsom interesse i enkelte områder, som i Tyskland. Bookingen er skyhøyt over fjorårets, sier styreformann Trygve Hegnar. I fjor la han en kvart milliard på bordet for 20 prosent av selskapet, etter at bankene, staten og de gamle aksjonærene hadde spleiset på en ny start for Hurtigruten. Aksjonærene ble nærmest nullet ut, og fikk mulighet til å kjøpe aksjer til 1 krone. Staten jekket opp Hurtigruteavtalen som nå gir selskapet rundt 390 millioner kroner i året, og bankene reforhandlet. Nå ser Hegnars aksjekjøp ut til å bli en gullkantet investering. Da 2009-tallene ble lagt frem i går, viste de 28,5 millioner kroner i minus før skatt. Det er et tap som får avisredaktøren til å juble. Det er ikke sikkert alle har skjønt det. Men resultatforbedringen er nesten 700 millioner kroner fra året før. Jeg har ikke vært borti noe lignende selskap som går fra 686 millioner til 28 millioner i tap. Nøkternt sett er det heftige greier. Og det blir veldig bra i år, sier Hegnar. Ryddegutten er tidligere Statoil-sjef Olav Fjell. Verst har det gått ut over Hurtigrutens ansatte på land i Norge og i utlandet. Vi har halvert bemanningen på land. Men oppslutningen i organisasjonen har vært helt rørende. Jeg har aldri vært et sted der folk er så stolte av produktet sitt og så innstilt på at selskapet må reddes, sier Fjell til Aftenposten. Han ser svært lyst på selskapets fremtid. Selv etter vintersatsingen vi har hatt nå, er det ikke mer enn at vi utnytter litt over halvparten av kapasiteten vår på årsbasis. Tradisjonelt var det tre måneder med inntekter og ni måneder uten. Nå får vi bedring, men vi har fortsatt plass til veldig mange flere. Det er det store potensialet for oss. Vi har fått ned kostnadene, får vi fylt båtene blir dette veldig bra. Finnmark Dagblad (www.finnmarkdagblad.no) var inne på samme tema 18. februar i år: Per 15. januar i år hadde Hurtigruten booket 129.000 gjestedøgn for årets første tre måneder. Det er 45 prosent økning i forhold til samme tid i 2008. Og tre ganger flere enn i i 2005. I går kveld gikk hurtigruten MS Polarlys ut fra Bergen med 343 rundreisepassasjerer om bord. Påplusset distansepassasjerene vil det si fullt belegg. Og når Yngve Johannessen, kaptein om bord på MS Nordlys, legger fra kai i Tromsø nå på lørdag er det med 300 rundreisepassasjerer om bord. En ny tid. Jeg har jobbet i Hurtigruten siden 1998. Den gang, og i mange år etterpå, kunne vi oppleve å seile nærmest tomme «dødsskip» fra seinhøsten til våren. Men nå er det full aktivitet. Å ha 300 gjester med seg midtvinters er helt nytt, sier kapteinen. Johannessen sier det er spesielt de to siste årene det har løsnet om vinteren, og at det i år har vært helt spesielt. Dessuten er vinteren morsommere enn sommeren. Det er et yrende liv med masse aktiviteter fra vi passerer polarsirkelen til vi returnerer, sier kapteinen. Det er også det som er oppskriften for Hurtigrutens vintersatsing. Prosjektet heter «Hunting the light» jakt på det arktiske lyset i mørketiden. Det skal Hurtigruten gjøre gjennom å komme tettere på gjesten, den lokale kulturen og naturen. Vi legger inn flere ekte elementer. Vi lærer gjestene om kongekrabber, å filetere fisk på dekk, å banke tørrfisk. Matrosene har kurs for turistene i å knyte knopper og stikk. Det er kjempepopulært. Og hvorfor er det populært? Folk ønsker ekte opplevelser, sier produktutviklingssjef Vebjørn Jakobsen. Aktivitetene konsentrerer seg om de naturlige tingene som skjer langs kysten. Og vi oppfordrer besetningen vår til å være med. Det liker turistene, sier kaptein Yngve Johannessen. Vi rett og slett bare forsterker det eksisterende. Kjernen i Hurtigruten er ikke tonnasjen, men historien. Hva vi er bygd av og hva vi er bygd for, sier mener Jacobsen. På vinteren har vi også muligheter til å hente inn og tilby gjestene flere aktiviteter. Det være seg hundekjøring, skutertur midt på natta fra Magerøya til Kjøllefjord, eller besøk på ishotell. Opplevelser som er helt unike for våre gjester, sier informasjonsmedarbeider Stein Lillebo. Lillebo sier Hurtigruten ikke har funnet opp vinteren på nytt. Men at de prøver å se på vinteren med sitt blå lys, nordlys og vite fjell som et eget produkt, på lik linje med midnattssola om sommeren. Bevisstheten rundt det arktiske har også vært utrolig økende i verden, sier Jacobsen. At Hurtigruten har flere gjester drypper også på det lokale næringslivet. Vi har også hatt en viss økning i vinter, sier administrerende direktør Tove Sørensen ved Tromsø Villmarkssenter. Det til tross for at det har vært snømangel store deler av vinteren. Hurtigruten er veldig viktig for oss. Det gir stabile inntekter, sier hun. IS STOPPET HURTIGRUTEN PÅ ØSTLANDET VG.no meldte 6. januar i år: Nå må ellers så hardbarkede nordlendinger gi tapt for ekstremkulden som har lagt sin iskalde hånd over Sør- og Østlandet den siste uken. Opp til 40 centimeter tykk is ble rett og slett for mye for hurtigruteskipet «Trollfjord», som neste uke skulle cruiset Oslofjorden rundt. - Det er sjelden at is stopper Hurtigruten. Og at noe slikt skulle skje sørpå, hadde jeg aldri trodd. Det er jo nesten litt artig, humrer kommunika-sjonsrådgiver Stein Lillebo i Hurtigruten til VG Nett. De siste årene har Hurtigruten alltid hatt et skip i Oslo for å vise seg frem under den årlige Reiselivmessen på Lillestrøm. 12

I år var planen at skipet skulle seile minicruise mellom Fredrikstad, Tønsberg, Drammen og Oslo for å gi passasjerer en smak av livet på Hurtigruten. Men i stedet må skipet gå direkte til Oslo, der det blir liggende fra lørdag til 17. januar. - Så det er for tøffe forhold for dere her i sør? - Hehe, ja. Det høres jo nesten for godt ut til å være sant. Men det er det altså, sier Lillebo. - Det er veldig synd at vi måtte kansellere besøkene. Vi tåler mye, men det var rett og slett ikke mulig. Vi har hatt en dialog med lokale havnemyndigheter, og fått rapporter om opptil 40 centimeter is enkelte steder rundt Oslofjorden. Da tar vi ingen sjanser. Men passasjerene fra Drammen, Tønsberg, Fredrikstad eller andre steder som er nysgjerrige på Hurtigruten, er selvfølgelig velkomne om bord så lenge skipet ligger i Oslo, sier Lillebo. Deler av denne publikasjonens redaksjon (Trond) og mange ØHRV-medlemmer bor i Drammen og hadde gledet seg lenge til anløpet og minicruise i egne farvann. De var naturligvis ikke glade for dette, men som Trond sier vi kommer vel over dette også, om en to til tre år er nok mye av dette glemt allerede. UNIK HVAL-OPPLEVELSE I TRONDHEIMSFJORDEN VG.no hadde denne saken 18. juni 2009. Turistene på Hurtigruteskipet MS «Finnmarken» fikk valuta for pengene og mer til, da skipet ble omringet av rundt 100 grindhvaler i Trondheimsfjorden i går. - Det var en fantastisk opplevelse, og et mektig syn. 400 passasjerer hang alle som en over rekkverket på dekk for å se grindhvalene som lekte rundt skipet, forteller kaptein Jon Olaf Klodiussen på MS «Finnmarken» til VG Nett. Hurtigruten var på vei nedover kysten mot Bergen, da de støtte på hvalflokken i munningen til Trondheimsfjorden ved 12.30-tiden i går. Ifølge kapteinen er det ikke ofte turistene faktisk får se hval på turen langs norskekysten. - Det er veldig avhengig av at man ser riktig vei til riktig tid. Så når vi først får øye på en gruppe, svinger vi gjerne bortom, forteller Klodiussen. Og det var et mektig syn som møtte passasjerene i Trondheimsfjorden. Grindhvaler svømmer ofte i stimer på opptil 200 stykker, og de fleste er i slekt med hverandre. De 4-6 meter lange dyrene hører faktisk til i delfinfamilien, og hunnene kan bli inntil 60 år gamle, ifølge Norsk Polarinstitutt. - Turistene jublet i kor for hvert sprell, og gliste fra øre til øre etter opplevelsen. Jeg har også blitt kontaktet av nordmenn som forteller at de ikke ante at vi kunne få slike syn langs norskekysten, sier kapteinen. En annen som gliser fra øre til øre, er Geir Johnsen, professor i marinbiologi ved NTNU i Trondheim. Sammen med 20 studenter var han ute i forskningsskipet FF «Gunnerus» da han ble oppmerksom på Hurtigrutens manøver i fjorden. - Jeg trodde først de var i vanskeligheter, men så fikk jeg øye på hvalspruten. Det er vanskelig å anslå hvor mange det var, men jeg vil anslå rundt 100 grindhvaler, forteller professoren. Han sier det er sjeldent at denne hvaltypen beveger seg inn i fjorden, og at han aldri har sett noe lignende i sitt lange liv på sjøen. - Dette er det største jeg noen gang har sett, og det var tydeligvis karaokestemning om bord på Hurtigruten, forteller Johnsen, og legger til at dette var en «happening» også fra et marinbiologisk synspunkt. - De ble værende i fjorden i flere timer, så vi fikk god tid til å kikke på dem. De svømte i familier, og flere kom helt inntil forskningsskipet for å leke, sier professoren. ÅRSMØTE 2010 Årsmøtet i 2010 blir markeringen av klubbens 10- årsjubileum. På årmøtet høsten 2009 ble det vedtatt å gi en gave på kr 100.000 til Hurtigrutemuseet på jubileumsårsmøtet. Mange har ytret ønske om en tur i vår nordlige landsdel, og at jubileumsårsmøteturen må gå via Stokmarkenes for overlevering av klubbens gave. Som nevnt i forrige utgave har vi vært i veldig hyggelige forhandlinger med Hurtigruten, som har imøtekommet oss med et solid og generøst tilbud: Strekningen blir Tromsø Trondheim på sørgående seiling med M/S Trollfjord med avgang kl 0130 natt til fredag 29. oktober 2010 og ankomst Trondheim søndag morgen 31. oktober. NB! Husk at avgangen fra Tromsø er natten mellom torsdag og fredag. Skipet ankommer Tromsø torsdag kveld kl. 2345 og har avgang kl. 0130 på natten, og da har det blitt fredag. De som skal gå om bord i Tromsø må derfor sørge for å være i Tromsø torsdag kveld den 28. oktober. Pris for seilasen med plass i uspesifisert dobbeltlugar inkludert alle måltider blir kun kr 3.025,-, eventuelt kr 1.500,- uten måltider inkludert. Det er ikke pristillegg for singellugar. De som evt. velger å starte turen på årsmøteskipet i Harstad fredag morgen får en pris på kr 2.525,- inkludert måltider eller kr 1.000,- uten måltider. Lugar ved påstigning i Harstad tildeles etter avgang Risøyhamn. Det er også mulig å forlenge turen til Bergen til hyggelige priser se påmeldingsskjemaet. Og Hurtigrutens generøsitet stopper ikke her - de som ønsker å seile med Hurtigruten til Tromsø eller Harstad på tur til årsmøteturen (tilslutningsreise), kan seile for kun kr 500,- pr. døgn som dekker reise og plass i uspesifisert dobbeltlugar uten måltider, uansett strekning. Ingen singeltillegg. Eget påmeldingsskjema ligger vedlagt. Årsmøtetur på nevnte vilkår er et spesialtilbud gjennom klubben og kan IKKE bestilles hos rederiet eller reisebyrå eller på nett. Kun via klubben. 13

BRITISK HEDER TIL HURTIGRUTEN Hegnar.no meldte 27. januar i år: For tredje gang kårer det anerkjente britiske reiselivsmagasinet Travel Weekly Hurtigruten til årets beste leverandør av spesialiserte reiseopplevelser. Den årlige kåringen av Globe Travel Awards er trolig den mest prestisjefylt i britisk reiselivsnæring, og samler rundt 1500 representanter til utdelingen som i år gikk av stabelen torsdag 19. januar i Grosvenor House Hotel i London. Årets utdeling var den 33. i rekken og Hurtigruten sikret trofeet i kategorien Best Specialist Cruise Operator for andre året på rad, og tredje gang totalt. - Dette er en prestisjefylt kåring i et meget viktig marked for Hurtigruten. Det er en anerkjennelse. At vi vinner i et utfordrende omstillingsår sier mye om hvilken innsats som er lagt ned, sier Trond Øverås, produkt- og markedsdirektør i Hurtigruten ASA, ifølge en melding. Han ser det som et kvalitetstegn at Hurtigruten konkurrerer i kategorien spesialcruise. - Vi er jo ikke et cruiseselskap som sådan, men en nisjeoperatør. For oss er nærheten til våre unike destinasjoner vårt viktigste konkurransefortrinn, ikke høy grad av luksus, sier Øverås. Juryen, som består av bedriftsleder og reiselivsjournalister, falt for Hurtigrutens unike reiseprodukt til destinasjoner som Antarktis, Spitsbergen, Grønland og Norskekysten. NYTT FRA VALGKOMITEEN På årsmøtet sist høst (2009) ble det nedsatt en utvidet valgkomité som skal legge frem forslag på nytt styre til årmøtet til høsten (2010). Det ble valgt fire personer som supplerer styret i dette arbeidet. Utgangspunktet var at en av de to grunnleggerne av klubben, Per Lillehagen, hadde signalisert at han ønsket å trekke seg tilbake fra aktiv tjeneste i styret. Valgkomiteen har jobbet med saken, og har funnet en god løsning der Per fortsetter, samtidig som styret utvides med relevant kompetanse. Mer om dette i en senere utgave. De riktige svarene på ØHRVs Julenøtter 2009: 1) Kjøllefjord 2) Hestskjær fyr 3) Mehamn 4) Trondheim 5) Hammerfest 6) Vardø Ved loddtrekning blant de med rette svar har vi trukket ut Harald Solbakken fra Sandnes som vinner av kjentmannsprøven i forrige utgave. Han får den flotte Hurtigruteboken fra Berit Liland og Forlaget 67N, som har donert ikke mindre enn 10 bøker til konkurransen! Se bokomtale i ØHRV-nytt nr 2/2008. Premien kommer i posten. Vi gratulerer! NYE MEDLEMMER Vi har også denne gangen gleden av å ønske nye medlemmer hjertelig velkommen inn i klubben. Medlemmer nummereres fortløpende. Numre på medlemmer som går ut av klubben gjenbrukes ikke, og blir med andre ord stående tomme. NR. NAVN POSTSTED 698 Gunnhild Johnsen 5099 Bergen 699 Johannes Kjøren 7300 Orkanger 700 Kari T. Sørstrøen 0361 Oslo 701 Sverre J. Sørstrøen 0361 Oslo 702 Kåre Lønmo 3120 Nøtterøy 703 Harald Bekkelund 1930 Aurskog Dato VIKTIGE DATOER 2010: Begivenhet (se egne saker) 31. mars Forfall medlemskontingent 2010 11.-28. april M/S Fram med div. anløp i Norge VINNER AV FORRIGE KJENTMANNSPRØVE Heller ikke denne gangen var oppslutningen om kjentmannsprøven i forrige utgave veldig stor. Denne gangen fikk vi 8 svar hvorav 5 med alle rette svar: Karl B. Langerud, Berit Næss, Sigfred Næss, Anne Solveig Vadseth og Harald Solbakken. 28. mai Deadline neste utgave (sommernummeret 1. september Påmeldingfrist årsmøteturen 29.-31. oktober Årsmøtetur Tromsø-Trondheim med M/S Trollfjord 14

LESERNES EGNE BILDER Denne gangen har vi latt medlem Ketil Wigen i Ålesund, som har sendt oss veldig mange flotte bilder, få pryde hele denne siden. M/S Kong Harald og cruiseskipet Queen Victoria i Ålesund i mai 2009 Foto: Ketil Wigen, Ålesund M/S National Geographic Explorer (X-Lyngen/Midnatsol) knipset fra Måløybrua I juni 2009 Foto: Ketil Wigen, Ålesund M/S Lofoten og M/S Queen Victoria i Geiranger i mai 2009 Foto: Ketil Wigen, Ålesund M/S Lofoten og cruiseskipet Saga Rose (opprinnelig Amerikabåten Sagafjord) i Geiranger i juli 2009 Foto: Ketil Wigen, Ålesund Tre Hurtigrutegenerasjoner samtidig i Molde i juni 2009, M/S Nordlys, M/S Gann (x-narvik), og M/S Nordstjernen Foto: Ketil Wigen, Ålesund M/S Vesterålen ved Bud i april 2009 Foto: Ketil Wigen, Ålesund 15

KJENTMANNSPRØVEN ØHRVs PÅSKENØTTER Svarfrist: samme som deadline for neste utgave, se viktige datoer. Svar sendes til redaksjonen: p-lill@online.no 1) Hvilken havn anløper vi her? 4) Hva heter byen? 2) Hva heter fyret? 5) I hvilket skip finner vi dette bilde? 3) Hvilken havn anløper vi her? 6) Hvor anløpre Hurtigruten her? 16