Regjeringens landbrukspolitikk Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen
Høyre Landbruket ligger Høyres hjerte nær! Det er viktig med lokalt eierskap, selvstendige næringsdrivende og mangfold. Landbruket er tilstede over hele landet og næringen er en bærer av langsiktig ressursforvaltning på et privat grunnlag og med «frihet under ansvar» som et fundament.
Dagens situasjon
Dagens situasjon Eiendomsforhold 400.000 dekar jordbruksareal tatt ut av produksjon siden 2005. 1.000 gårdsbruk er nedlagt hvert år siden 2005. Det tilsvarer 2-3 daglige nedleggelser. Kun 1 av 3 jordbruksbedrifter er igjen etter 1979. I samme periode har de gjenværende jordbruksbedriftene i gjennomsnitt 4-doblet jordbruksarealet sitt. Av 43.000 jordbruksbedrifter drives knappe 6 pst på heltid. Tre av fem landbrukseiendommer overdras til familie. Dette skyldes i hovedsak odels- og åsetesretten. 35.000 gårdsbruk med bolig tomme rundt om i landet. Tallene er avrundet
Dagens situasjon (forts.) Produksjonsforhold Kjøttproduksjonen av storfe er redusert med over 9.500 tonn siden 2005. Dette tilsvarer 3,5 tonn pr. dag. Kjøttproduksjonen av sau er redusert med 2,370 tonn. Dette tilsvarer 900 kg pr. dag.
Dagens situasjon (forts.) Tilfredsstilles forbruker? Vi har for tiden overskudd på kylling og svinekjøtt. Vi har for tiden underskudd på storfekjøtt og kjøtt fra sau/lam. Selvforsyningsgraden fra landbasert matproduksjon har vist en negativ utvikling de siste 8 år. Samtidig øker befolkningen.
Samarbeidsavtalen Regjeringen vil opprettholde avtaleinstituttet i jordbruket. Regjeringen vil legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.
Regjeringsplattformen (1) Regjeringen vil: Forenkle støttestrukturen. Gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det vil også komme heltidsbønder til gode. Gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddssatser i jordbruket. Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling.
Regjeringsplattformen (2) Regjeringen vil (forts.): Styrke eiendomsretten ved å gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll. Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Arbeide for å sikre forutsigbarhet for norsk matproduksjon dersom nye internasjonale handelsavtaler gjør det nødvendig med større omlegginger av jordbrukspolitikken. Utrede praktiseringen og effekten av driveplikten, og vurdere en oppheving.
Regjeringsplattformen (3) Regjeringen vil: Åpne for bruk av aksjeselskap som selskapsform i landbruket. Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i landbruket til ordinær kapitalbeskatning Åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket. Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av leiejordsproblematikken og agronomien i norsk landbruk med tanke på bedre avkastning på eksisterende arealer.
Regjeringsplattformen (4) Regjeringen vil (forts.): Gjennomføre forenklinger og reduksjon av landbruksbyråkratiet. Legge til rette for kompetanseutviklende tiltak i landbruket. Åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet.
Tilleggsproposisjonen 2014 10 millioner mer til skogsveier 5 millioner til å løfte frem vekstvirksomheter 9 millioner mer til forskningsprogrammene i regi av Norges forskningsråd på landbruks- og matområdet (sammenlignet med vedtatt budsjett for 2013)
Budsjettforliket o Landbruksforskningen styrkes med 30 millkr. Dette er et viktig grep for landbruksnæringen som står foran nødvendige reformer og omstillinger i årene som kommer. o Til Senter for økologisk landbruk (bioforsk) bevilges det 0,8 mill. kr. Skatteeffekten av å fjerne arveavgiften for bønder skal utredes. Landbruket har hatt bedre fradragsmuligheter skattemessig enn annen næring ved at man har kunnet oppskrive driftsmidler til antatt markedsverdi og ta avskrivninger på nytt ved arveskifte. Nå forsvinner den adgangen, derfor har partene blitt enige om å utrede skatteeffekten for bønder.