Norsk motedesigner i Paris. En veileder for elever og lærere



Like dokumenter
Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

Kandidaten kan ut fra mottagers kompetanse, velge og bruke relevante og presise faguttrykk i samtaler og drøftinger med kunder, brukere og kolleger.

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk TRINN

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5 4 3 Kunne gjenkjenne arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter. Gi eksempel på tilpasning til omgivelsene.

Vurderingskriterier for programområde: DESIGN OG HÅNDVERK Programfag: DHV1001 Produksjon

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DHV1001 Produksjon

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Copyright UE Forlag

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN 19/20

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Læreplan i kunst og håndverk

Fag: Kunst og håndverk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

BRYLLUPSKREASJON. Del 1: IDEUTVIKLING - Digitalt moodboard - Skisser. Del 2: MØNSTER - Analyse av valgt skisse - Enkel mønstertilpasning

Kunst og Handverk. 8. trinn

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Læreplan i tekstilduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i veve- og håndstrikkeduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn

ÅRSPLAN I K&H FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

NORSK DEL 2 Design og håndverk Johanne Husum og Terese Kr. Aarsund Myklebust

Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

Gjennomgående plan i KUNST OG HÅNDVERK for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

HØST 2017 Uke Kompetansemål Kunnskapsløftet TEMA Arbeidsmåte Vurdering

Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk for 4. trinn

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Årsplan i kunst og håndverk for 4. trinn

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kunst og handverk. Trinn: 8. t

Andrea Westbye. Asker, Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012

Læreplan i kunst og håndverk

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur Visuell kommunikasjon

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DHV1002 Kvalitet og dokumentasjon. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året:

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Transkript:

Norsk motedesigner i Paris En veileder for elever og lærere

Innhold Nasjonalmuseets mål 3 Målgruppe 3 Hva handler utstillingen om 3 Utstillingen sett i forhold til skolens planer 4 Forslag til samarbeid mellom Nasjonalmuseet og skolene 6 Hvem er Per Spook? 7 Per Spook fra A Å 7 Biografi 9 Forslag til arbeidsoppgaver 9 Kolleksjonsnavn 10 Ordliste 11 For mer informasjon om utstillingen og Per Spook 11 Litteraturhenvisning 11 Bestilling av omvisninger for skoleklasser 11

Veileder til arbeid med utstillingen Lærere og elever ønskes velkommen til utstillingen Per Spook. Norsk motedesigner i Paris 13. mai til 17. september 2006 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design / Museet for samtidskunst, Bankplassen 4, Oslo Nasjonalmuseets mål Målet for det nye museet skal være å heve kunnskapen om og engasjementet for billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og design, utvikle den kritiske sansen, stimulere til ny erkjenning, skape økt historisk bevissthet og toleranse for mangfold. Målgruppe for veileder Per Spook med mannekenger etter visningen av hans 10-års jubileumskolleksjon: Under Pariserhimmelen, høst vinter 1987/88. Ukjent fotograf. Grunnskole, videregående skole, høgskoler og universitet. Ustillingen vises i Oslo, men for at alle over hele landet skal ha mulighet til å bli kjent med moteskaperen Per Spook har vi laget denne veilederen både for besøkende i utstillingen og for dem som ikke har anledning til å besøke utstillingen. Vi håper billedmaterialet i veilederen og våre forslag til selvstudier og oppgaver kan brukes som døråpner til Per Spooks kunstnerskap. Hva handler utstillingen om Motehuset i 18, avenue George V. Ukjent fotograf. Per Spook er motedesigneren som klarte det nesten umulige; å få en plass i fransk motes toppsjikt. Tre ganger har han mottatt de høyeste utmerkelsene som gis for haute couture-kolleksjoner. Denne utstillingen, som ligger i grenseland mellom kunst og design, viser et utvalg av disse kolleksjonene fra 1977 til 1994, da Per Spook hadde sitt eget motehus i Paris. Mer enn 100 kreasjoner eller antrekk presenteres. I tillegg vises filminnslag fra ulike kolleksjonsvisninger. Utstillingen er ordnet etter følgende temaer: Sort hvit, Grafiske mønstre, Mønstre og farger og Nordisk inspirasjon. I tillegg har man i utstillingen forsøkt å gjenskape Per Spooks studio i avenue George V, nr. 18 i Paris.

Utstillingen sett i forhold til skolens planer Hvorfor bruke utstillingen i skolesammenheng? Utstillingen egner seg for kvinner og menn i alle aldre. Men hvorfor i skolesammenheng? Per Spook. Norsk motedesigner i Paris handler om kunst og kunsthåndverk, om design, om det å skape, om arbeidsprosesser og det å kommunisere, som igjen faller sammen med skolens planer for allmennutdanning. Vi viser til Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, generell del: Opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltagelse. (fra Innledning s.15) Opplæringen må gi rom for elevenes skapende trang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst. (fra Innledning s. 15) Elevene må utvikle gleden ved det vakre både i møte med kunstneriske uttrykk og ved å utforske og utfolde egne skapende krefter. (om Det skapende menneske s. 23) Opplæringen må trene blikket og øve sansen for de opplevelsesmessige sidene ved alle fag. (om Det skapende menneske s. 24) Læreplanen for grunnskole og videregående opplæring, Kunnskapsløftet 2006, sier følgende om kompetansemål for kunst og håndverk: Vi sakser fra planen: Etter 2. årstrinn skal elevene blant annet kunne: o eksperimentere med form, farge og rytme i border o bygge med enkle geometriske grunnformer o bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider Etter 4. årstrinn skal elevene blant annet kunne: o identifisere og samtale om bruk av symbolfarger o lage enkle utstillinger av egne arbeider o lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer o undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt o samtale om sin opplevelse av samtidskunst Etter 7. årstrinn skal elevene blant annet kunne: o bruke fargekontraster [ ] o benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon [ ] o bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid o gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon o bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer Tegning på pressemappe. Kolleksjon: Sol og varme, vår sommer 1992.

o o bruke symaskin [ ] bruke ulike sammenføyningsteknikker [ ] sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder Japonisme, nr 5. Silke, broderi. Kolleksjon: Japonisme, høst vinter 1988/89. Etter 10. årstrinn skal elevene blant annet kunne: o stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer o dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner o designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon o beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare o skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv o samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk o beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping o gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv Fra Læreplan for VG 1 Design og håndverk (gjeldende fra 1. aug. 2006): Etter VG 1 skal elevene kunne: Produksjon: utvikle ideer til produkter og tjenester som grunnlag for egen produksjon og entreprenørskap i tråd med yrkesmessige behov visualisere egne ideer overfor kunder, brukere og andre medarbeidere konkretisere og begrunne egen idé, egen arbeidsprosess og eget produkt i forhold til etiske og estetiske normer, bestillinger og økonomiske, materielle og tidsmessige rammer for arbeidet bruke relevante faguttrykk i samtale og drøfting med kunder, brukere og kolleger begrunne valg av produkt og arbeidsprosess i forhold til ulike interesser og samfunnets behov for produkter og tjenester gjenkjenne og lage enkle håndverksprodukter og tjenester relatert til ulike kulturer, håndverkshistorie og trender velge og bruke verktøy, materialer og teknikker på en hensiktsmessig og forsvarlig måte utføre grunnleggende håndverksarbeid ut fra egen arbeidsplan, i tråd med relevante kvalitetskriterier og gjeldende forskrifter om helse, miljø og sikkerhet bruke farger og formelementer i praktisk arbeid for å skape bestemte uttrykk i produkter lage og bruke arbeidstegninger og annen relevant dokumentasjon i arbeid med produktutvikling og produksjon bruke og ta vare på materialer på en økonomisk måte og i tråd med retningslinjer for helse, miljø og sikkerhet holde orden på arbeidsplassen og utføre daglig vedlikehold av utstyr, verktøy og maskiner vurdere eget arbeid som ledd i å kvalitetssikre og videreutvikle arbeidsprosesser og produkter eksperimentere målrettet med teknikker, form, farge, materialer og redskaper

beregne materialer for bruk til egne produkter og tjenester bruke digitale verktøy i praktisk arbeid med håndverksprodukter og tjenester Kvalitet og dokumentasjon: dokumentere og kvalitetssikre egen produksjon og kompetanse på en hensiktsmessig måte bruke digitale verktøy i kvalitetsarbeid og presentasjons- og dokumentasjonsarbeid i tråd med yrkesmessige behov reflektere over og vurdere eget og andres arbeider som grunnlag for å tolke trender og finne fram til egne utviklingsbehov gjennomføre enkle undersøkelser og vurderinger av behov for håndverksprodukter og tjenester i markedet presentere, begrunne og argumentere for egne produkter, tjenester og produksjonsprosesser med tanke på markedsføring og salg beregne pris på materialer, produkter og tjenester beskrive kultur- og håndverkshistorie, tradisjoner, organisering og særpreg i noen yrker innen design og håndverk Forslag til samarbeid mellom Nasjonalmuseet og skolene Conte nordique, nr 1. Ull, strikking. Kolleksjon: Nordiske eventyr, høst vinter 1990/91. Fagintegrering: Sentreringsfag er kunst og håndverk, ellers fagintegrering med norsk, matematikk (mønster), samfunnsfag (inspirasjon fra ulike kulturer, miljøspørsmål), musikk (inspirasjon), mat og helse og KRL (etikk). Hvordan få best mulig utbytte av Per Spook-utstillingen? Vi tilbyr: o tips til forberedelser før utstillingsbesøk, se billedmateriale og tekst nedenfor, eller www.nasjonalmuseet.no, gå til undervisning, ulike skoleslag o dialogbaserte omvisninger i utstillingen, 45 60 min. o dialogbaserte omvisninger i utstillingen med verksted, til sammen 90 min. Verkstedet er for anledningen innredet som et designatelier der publikum selv får prøvd sine kreative evner o forslag til etterarbeid, se bilder og tekst nedenfor, eller www.nasjonalmuseet.no, gå til undervisning, ulike skoleslag Tilbudet om forarbeid, omvisning, verksted og etterarbeid tar utgangspunkt i den nye læreplanens fokusering på grunnleggende ferdigheter i alle fag: å kunne uttrykke seg muntlig, uttrykke seg skriftlig, kunne lese, regne og bruke digitale verktøy. Vi søker videre å legge til rette for tilpasset opplæring gjennom bruk av ulike læringsstiler eller -strategier. Alle tilbud er kostnadsfrie for skolene. Fra kjoleatelieret i motehuset, 18, avenue George V. De ansatte syr på vår sommer-kolleksjonen 1981. Ukjent fotograf. 6

Foto: Robert Doisneau/Rapho Hvem er Per Spook? Barndom og ungdom: Fra boken Per Spook av Knut Faldbakken: Fra oppveksten i Oslo: Han var alltid i systuen og holdt på med noe, fullstendig fortrolig som han var med morens arbeid, og åpen for de muligheter det ga ham når det gjaldt å få prøve seg på noe eget. [ ] satt Per gjerne under sybordet og klippet pappfigurer som han sydde klær på. Spook fra A Å (Inntrykk vi har fått av Spook ved å lese boken om ham, skrevet av Knut Faldbakken) A Ambisiøs, arbeidsom, aktiv B Bevisst, bestemt, besluttsom, behagelig, C Couture-frelst D Dynamisk, disiplinert, diskret stil E Effektiv, energisk, eventyrlysten F FOSSHEIM I SIGDAL, fantasifull, fri, fornuftig, friluftsmann, fuglesang G God tegner, galant, gentil H Hemmelighetsfull I Idérik, intuitiv J Jobber hele tiden K Kreativ L Levende, leken, lyttende M Modig N Naturbarn, nøktern O Oppfinnsom, oppmerksom P PARIS, perfeksjonist, praktisk Q (Q)valitetsbevisst R Rask som en røyskatt! S Suveren, stimulerende, stillhetssøkende, superbe T Tålmodig U Ujålete, undersøkende V Viljesterk, vurderende W Wonderful! X XXXXXXL Y Ypperste kvalitet på alt Z Zuper! Zanselig! Æ Ærlig Ø Øvet blikk Å Å, så dyktig! [ ] begynte å sy dukkeklær i 6 7-årsalderen. [ ] Senere begynte han å selge produktene. Julen var en god salgssesong. Per bøyde piperensere, brukte bomull og røde bånd og lagde reinsdyr. De solgte han til morens kunder for prisen på en kinobillett. [ ] Ett reinsdyr, ett kinobesøk. [ ] viste i hvert fall meget tidlig en sunnmørsk forretningssans! [ ] løp vi på skøyter på isen på Bislett. [ ] Følelsen av å fly over isen det var herlig! I virkeligheten, forteller han, kunne jeg være både sta og sint hjemme. Og når jeg bestemte meg for noe, gjennomførte jeg det. Selv sier han at han var stum i timene. Og så elsket han film. Jeg elsket filmst jernene, kostymene, som de glitret! [ ] Vi vokste opp i en trøstesløs, trådslitt gråhet. Vi ville ha farger, liv og luksus: Musicals. Love storys [sic!], Vi må ikke glemme at de viktigste barndomsminnene er knyttet til besøkene på morfarens fjellgård Eikrem ved Volda. Dit reiste han ofte alene fra Østlandet: Jeg satt under bestefars høvelbenk og så sponene dale nedover meg og kjente lukten av einer [ ] Kosten kunne også være ensidig: Sildekaker, sildekaker, sildekaker [ ] Det var full vask i stamp for alle, en gang i uka. [ ] som å plukke kråkeboller, tørke dem og lage lamper av skallet. [ ] En kreativ omprøving av et spennende, funnet objekt. En omfunksjonering av en eksisterende form! 7

Moteskaperen Per Spook Per Spook er nordmannen som klarte det nesten umulige; å få en plass i fransk motes toppsjikt, takket være hardt arbeid og målrettet innsats. Han kombinerte det klassisk raffinerte og det vilt innfallsrike med det bekvemme og det elegante. Han satset på det ungdommelige, det folkelige, på kvalitet og på det perfekte. Det ble hans varemerke. Hans klær var i perioden fra 1977 til 1994 preget av flotte farger og originale kontraster. Det som for andre kunne virke som bagatellmessige detaljer, ble gitt oppmerksomhet og fremhevet av Per Spook. Han var og er opptatt av helheten, der alt betyr like mye. Jeg lever egentlig i et amok-miljø, men jeg passer på å kople av når jeg ikke er på jobb. Natur, spesielt fjellet, musikk og venner er den beste rekreasjon. Fra boken Per Spook av Knut Faldbakken Per Spook arbeidet på mange måter i en modernistisk tradisjon. Han lot seg imidlertid påvirke av postmoderne tendenser i samfunnet på sent 1970- og 1980-tall. Historiske hendelser, som for eksempel den franske revolusjon i 1789 og bygging av Eiffeltårnet i 1888, kunne for Spook bli temaer for nye antrekk, for eksempel kolleksjonen Paris-Eiffel. Per Spook designet stoffmønstrene sine selv, han kunne la seg inspirere av geometriske former eller organiske mønstre inspirert av frukt, planter eller dyr. Tidens sterke fokus på regionale uttrykk og tradisjoner inspirerte til nye strikkemønstre. Samenes manns- og kvinnedrakter ble for eksempel gjenstand for Spooks kreative utfoldelse. Spook kunne også finne inspirasjon til sine kolleksjoner i malerkunsten, jevnfør kolleksjonsnavn som Moderne kunst og Malerier. Følgende sitat fra Knut Faldbakkens bok om Per Spook, viser litt av bredden i Per Spooks kunstnerskap: Han fikk jobben med å designe uniformer til Flytogets ansatte da Gardermoen ble åpnet. I løpet av ferien har han vært i kontakt med sine samarbeidspartnere på Magnor Glassverk, Kongle - serien hans har hatt stor suksess og de planlegger videreføringen. Genseren brakte Per Spook hjem til oss [ ] da øyet plutselig hengte seg fast i noe: en ukjent fargekombinasjon i et utstillingsvindu, et plagg som ikke lignet noe husflidsplagg [ ] for en genser var det som formelig glødet i sin aparte kombinasjon av surt sennepsgult og sauesvart i et myldrende, og likevel strengt oppbygd mønster. [ ] Og jeg visste i samme øyeblikk at denne genseren måtte jeg ha! Knut Faldbakken om Per Spook-genseren Det skulle vise seg at denne genseren ble en suksess, mer enn 46.000 mønstre ble solgt.

Biografi 1939 Født i Oslo 2. juli 1959 Diplomeksamen fra motelinjen ved Statens håndverksog kunstindustriskole i Oslo 1959 Starter studier i Paris 1960 62 Lærlingepraksis ved motehusene Dior og Yves Saint- Laurent 1962 77 Sjefsdesigner hos Louis Féraud 1967 Kjøper gården Fossheim i Sigdal 1977 Åpner eget motehus Opptas som medlem av det prestisjefylte Chambre Syndicale de la Haute Couture 1978 Mottar fransk haute coutures høyeste æresbevisning Gullsynålen for største kreativitet for sin høst/vinterkolleksjon 1978/79 1979 Mottar fransk haute coutures høyeste æresbevsning Gullfingerbølet for beste kolleksjon, høst/vinterkolleksjonen 1979/80 Forslag til elevoppgaver, for- og etterarbeid 1 Prøv å samle noen strikkeplagg i klassen. Kjenner du igjen noen av mønsterelementene i form av border, ornamenter eller flatemønster? Gi eksempler. 2 Ta med til skolen et plagg du liker og et du ikke liker. Fortell om plaggenes historie og hvorfor du valgte akkurat disse. 3 Filosofisk samtale: Hva er stygt, hva er pent? Hva er mote? Hva er kunst? Kan mote være kunst? På hvilken måte? 4 Har du et klesplagg du forbinder med glede eller med sorg? Kan du forklare litt om følelsene dine for dette plagget? 5 Hvor mange moteskapere kjenner du til? Du kan godt søke på internett. 6 Er gutter og jenter, kvinner og menn like mye opptatt av moter? Er du opptatt av moter? 7 Gjør dere kjent med den vedlagte korte biografien om Per Spook, Spook fra A-Å og ordlisten. Gå deretter inn på internett og finn mest mulig informasjon om Per Spook og hans kreasjoner. Har han for eksempel bare skapt klær? Presenter gjerne Per Spook i PowerPoint for klassen. 1981 Suksess med Spook-genseren i Norge, utviklet og lansert for Den Norske Husflidsforenings 90-års jubileum. Mer enn 46.000 mønstre ble solgt 1993 Mottar fransk haute coutures høyeste æresbevisning Gullfingerbølet for beste kolleksjon, høst/vinterkolleksjonen 1993/94 1995 Motehuset Per Spook i avenue George V, nr. 18 stenger dørene i januar Per Spook har fortsatt sin designaktivitet på ulike områder og tegner blant annet to kleskolleksjoner årlig i eget navn for det japanske firmaet Itokin. 8 Studér Per Spooks signatur. Mal din egen signatur med tykk pensel i sort-hvitt på A3-ark eller tegn på datamaskin. 9 Kan du lage en bord eller et flatemønster ved hjelp av tastaturet på pc-en din? Prøv med for eksempel bare 0-er, V-er, I-er og W-er. Bruk ulik størrelse og tykkelse på tegnene.

10 Lag en quiz for klassen med tema Per Spook. 11 Kan du se forbindelser mellom Per Spooks kolleksjoner og mote fra tidligere tider? Vis med bilder hva du har sett. 12 Fakta fra Forbrukerinspektørene, NRK 1 15.3.06 : En bukse på H&M koster 299 kr, fabrikkarbeideren i Kina får i underkant av 2 kr for å sy denne buksa. Hva tenker du om dette? 13 Klær på søppeldynga er noe av det som forurenser mest på grunn av ikke nedbrytbare stoffer. Hva tenker du om dette? Er det med på å påvirke dine holdninger? 14 Vær din egen designer! Design et third hand - produkt! Third hand vil si å skape noe nytt av noe gammelt. For eksempel ved å forvandle en gammel genser til en moderne variant. Lag gjerne en moteoppvisning i klassen etterpå. 15 Kunstkritikk Vurder hverandres kreative produkter ut fra kriterier som går på bruk av fantasi, funksjonalitet, miljø og ressurssparing. 16 Hvor mange eksempler på geometriske og organiske mønstre kan du finne i utstillingen eller i denne veilederen? 17 Hvilke elementer fra historiske hendelser, kjente bygninger, kjente malere, etniske gruppe og/eller håndverkstradisjoner kan du finne i utstillingen? Velg selv hva du vil konsentrere deg om. New York Miami.Kolleksjon: Sydhavsøyer, vår sommer 1979. Kolleksjonsnavn 1977/78 Anna Karenina 1978 Deauville 1978/79 Lag på lag 1979 Sydhavsøyer 1979/80 Deux Magots (Kunstnerkafé i Paris) 1980 Veddeløp 1980/81 Vinterpalass 1981 Polo 1981/82 Symphonie 1982 Over alle hav 1982/83 Morgen, middag, kveld 1983 Feminin maskulin ** 1983/84 Metall og stener 1984 Havet 1984/85 Under stjernehimmelen 1985 Palett 1985/86 Stjerneskudd 1986 Rødt, hvitt og blått** 1986/87 Clic-clac 1987 Moderne kunst 1987/88 Under Pariserhimmelen, med undertemaer: Bl.a. Place de Vosges (rustrød-beige), Place Vendome (sort-bronse) 1988 Hus, have, båt 1988/89 Japonisme** 1989 Farver foran alt 1989/90 Fra Paris til Polarsirkelen, med undertemaer: Julenisse, Det høye nord, Paris-Triumfbuen, Paris-Eiffel, Paris-Metro, Klassikerne, Silkeveien, Høstdag, Gylne netter, Romantisk trompe l oiel og Bruden 1990 Solen går aldri ned 1990/91 Nordiske eventyr 1991 Charme 1991/92 Det var en gang 1992 Sol og varme 1992/93 Vikinglegende 1993 Malerier** 1993/94 Vinterdrøm 1994 Marine** ** Det vises ikke antrekk fra disse kolleksjonene i utstillingen 10

Litteraturhenvisning Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, generell del, Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Kunnskapsløftet, Utdannings- og forskningsdepartementet, 2006 Kom inn! Kom Ut! Kunst og håndverk 5.-10. kl., Tell forlag AS, 1997 Kunst og håndverk 2.-7. kl., Aschehoug forlag, 1997 Akantus Kunst og håndverk for 8.-10.kl., Det norske Samlaget 2. utg., 2006 Knut Faldbakken, Per Spook, Pantagruel Forlag AS, 2003 Lars Fr. H. Svendsen, Mote, Universitetsforlaget, 2004 Suzanne Lee, Fashioning the Future Norsk ordbok, Kunnskapsforlaget, 1998 Holger Kofoed og Øivind Storm Bjerke: Tidens øye, J.M. Stenersens Forlag AS, 2001 For mer informasjon om Per Spook og utstillingen Ile de Wight. Lin, broderi. Kolleksjon: Over alle hav, vår sommer 1982. Ordliste atelier: verksted antrekk: påkledning skredder: en håndverker som skjærer til og syr klær haute couture: fransk uttrykk for søm av ypperste klasse mht. estetisk kvalitet og håndverksmessig utførelse prêt- à-porter: klar til å bæres, fransk uttrykk for finere konfeksjon, enklere og mer markedsrettede enn haute couture kleskolleksjon: klær og tilbehør laget av et motehus, eller et motefirma, til en bestemt sesong, kan bestå av et vekslende antall antrekk toile: en modell laget i bomullslerret for å få et inntrykk av antrekket og for å kunne foreta justeringer før endelig utføring i tiltenkt stoff art deco: av fransk, dekorativ stil i 1920- og 30-årene modernisme: kunstretning med et radikalt formuttrykk, fra ca 1900. postmodernisme: hyppig brukt betegnelse på kunstretninger som sto i opposisjon til modernismen, benyttet fra 1970-årene og særlig i 1980-årene Det er utarbeidet en katalog til utstillingen med tekster av seniorkurator Anne Kjellberg, museumsdirektør Åsmund Thorkildsen og journalist Danièle Bott Andre kilder: Se www.nasjonalmuseet.no, gå til undervisning, til ulike skoleslag: - mer informasjon om utstillingen, på norsk og engelsk, forfattet av seniorkurator Anne Kjellberg - Publikumsbrosjyre på norsk, engelsk og fransk, med arrangementsoversikt Omvisninger i utstillingen Bestilling av omvisninger for skoleklasser og grupper med/uten verksted: Epost: omvisninger@nasjonalmuseet.no Telefon 21 98 22 18 (tirs-ons-tors: 9 15) Alt gratis for skoleelever. Kontaktperson: helga.gravermoen@nasjonalmuseet.no Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Tekst: kuratorer formidling Jeanette Eek Jensen og Helga Gravermoen (ansv.) Bilder: fra Per Spooks pressemapper Detaljbilder: B. Høstland, Nasjonalmuseet 11

Hovedsponsor: