Undersøkelse om plankapasitet og plankompetanse i kommunene status, utfordringer og tiltak Nettverk for kommunal planlegging 12. mai 2014 Gardermoen
Om undersøkelsen KS oppdragsgiver Metodisk kombinasjonsperspektiv - oversikt og innsikt Internettbasert survey, høst 2013 Intervjuer, medio februar 2014 Kvantitativ metode Kvalitativ metode Kommuner Survey alle landets kommuner Dybdeintervju med 13 (15) kommuner Fylkeskommuner Survey alle landets fylkeskommuner Dybdeintervju i fem fylkeskommuner
Svarprosenter 245 kommuner, dvs. 57 % har svart på hele eller deler av undersøkelsen Frafallsanalyse: Store forskjeller i antall svar mellom fylkene, noe høyere svarprosent fra kommuner under 20 000 innb. 17 fylkeskommuner har svart på hele eller deler av undersøkelsen Oslo har svart som kommune Kun Rogaland fylkeskommune som ikke har svart Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Andel av kommunene i hvert fylke som har svart på undersøkelsen Oslo Sør-Trøndelag Vest-Agder Hedmark Finnmark Aust-Agder Oppland Hordaland Hele landet Telemark Buskerud Nordland Rogaland Østfold Akershus Vestfold Troms 36% 36% 33% 44% 54% 52% 52% 52% 50% 58% 58% 57% 56% 64% 63% 60% 75% 80% 88% 100% 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2
Prosent (N=245) Hvem har svart på undersøkelsen? 44 prosent av besvarelsene er besvart av rådmann i kommunen 30 prosent er besvart av plansjef e.l. 14 prosent er besvart av kommunalsjef e.l. For fylkeskommunene hovedsakelig fylkesplansjefen som har svart 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Hvem i kommunen som har besvart undersøkelsen 44 Rådmann 30 Plansjef eller lignende funksjon 14 Kommunalsjef eller lignende funksjon 11 Annen person
Organisering og bemanning Et flertall av kommunene har egen fagansvarlig for areal- og samfunnsplanlegging I mange tilfeller en felles fagansvarlig for areal- og samfunnsplanlegging Gjerne i kombinasjon med et annet felt, som for eksempel næring eller miljø Har kommunen egen fagansvarlig (e.l.) for areal- og samfunnsplanlegging? Egen fagansvarlig for samfunnsplanlegging og egen fagansvarlig for arealplanlegging Felles fagansvarlig for samfunns- og arealplanlegging 18 19 Felles fagansvarlig for både areal- og samfunnsplanlegging i kombinasjon med annet (f.eks næring eller miljø) 23 Egen fagansvarlig for arealplanlegging, men ikke for samfunnsplanlegging 20 Egen fagansvarlig for samfunnsplanlegging, men ikke for arealplanlegging 3 Fagansvarlig for arealplanlegging i kombinasjon med annet, men ikke egen fagansvarlig for samfunnsplanlegging Fagansvarlig for samfunnsplanlegging i kombinasjon med annet, men ikke egen fagansvarlig for arealplanlegging 1 10 Ikke egen fagansvarlig for verken samfunns- eller arealplanlegging 6 0 5 10 15 20 25 Prosent (N=235)
Prosent (N=222) Organisering og bemanning 61 % har 0,5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging 32 % har 0,5 årsverk eller mindre til arealplanlegging 28 % har mer enn 2 årsverk i arealplanlegging Over 70% har ikke et planfaglig miljø Flere årsverk til arealplanlegging enn til samfunnsplanlegging 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Antall årsverk til areal- og samfunnsplanlegging i kommunen 15 4 Ingen 46 28 0,5 årsverk eller mindre Samfunnsplanlegging 24 23 0,6-1 årsverk 9 18 1,1-2 årsverk Arealplanlegging 6 28 Mer enn 2 årsverk
Organisering og bemanning Utdanningsbakgrunn: Ingeniører, natur- og miljøforvaltere og arealplanleggere dominerer arealplanleggingen. Vanskeligst å rekruttere arkitekt og ingeniørkompetanse Andel av kommuner som har oppgitt at de har samfunnsplanleggere med følgende utdanning Andel av kommunene som oppgir at de har arealplanleggere med følgende utdanning Samfunnsplanleggere 26% Ingeniører 39% Annet 23% Natur- og miljøforvaltere 35% Natur- og miljøforvaltere 20% Arealplanleggere 30% Samfunnsvitere 17% Annet 19% Ingeniører 16% Arkitekter 17% Arealplanleggere 10% Sivilingeniører 15% Sivilingeniører 7% Landskapsarkitekter 12% Arkitekter 6% Samfunnsvitere 10% Landskapsarkitekter 5% Samfunnsplanleggere 7% Jordskiftekandidater 4% Jordskiftekandidater 6% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 0% 10% 20% 30% 40% 50% N = 167 N = 187
Prosent (N=199) Prosent (N=192) Opplevelse av planfaglig kompetanse og kapasitet Et flertall av kommunene sliter med kapasitetsutfordringer i mindre grad med kompetanseutfordringer Over halvparten av kommunene sier at de ikke har nødvendig kapasitet til å gjennomføre sine oppgaver innenfor samfunnsplanlegging (65%) og arealplanlegging (55%) Har kommunen nødvendig kompetanse til å utføre sine oppgaver når det gjelder arealog samfunnsplanlegging? 70 60 50 40 30 20 10 0 5 1 I svært liten grad 27 19 Samfunnsplanlegging 57 64 11 16 I liten grad I stor grad I svært stor grad Arealplanlegging Har kommunen nødvendig kapasitet til å utføre sine oppgaver når det gjelder areal- og samfunnsplanlegging? 70 60 50 40 30 20 10 0 15 9 I svært liten grad 50 46 Samfunnsplanlegging 31 41 I liten grad I stor grad I svært stor grad Arealplanlegging 4 4
Opplevelse av planfaglig kompetanse og kapasitet De opplevde kapasitetsutfordringene vokser med fallende kommunestørrelse
Årsaker til manglende kapasitet 1. Mangel på økonomiske ressurser taper i prioriteringsdiskusjoner 2. Andre (plan-)oppgaver tar ressurser fra overordnet planarbeid 3. Planprosessene har blitt for omfattende og komplekse, krever for mye kapasitet 4. Vekstkommune, men bemanningen har ikke økt i takt med økt planbehov Det er begrenset kapasitet å sette av til overordnet, kommunal planarbeid samtidig som private planforslag (som det også er en god del av), skal og må behandles. Prosessene tar for lang tid og er blitt veldig ressurskrevende mht krav til utredninger og undersøkelser i planprosessen Svært utfordrende å få rekruttert ønsket kompetanse, få og tildels svak søkermasse på utlyste stillinger Underdimensjonert organisasjon i høve til dei arbeidsoppgåvene som skal utførast i ein utviklings- og vekstkommune
Årsaker til manglende kompetanse 1. Vanskelig å rekruttere fagfolk får ikke søkere eller svak søkermasse 2. Vanskelig å beholde springbrett til fetere kall 3. Liten kommune med få ansatte må dyrke generalistene Kan litt om alt, men mangler dybdekunnskap Sammensatte stillinger kompetansen forvitrer Vi er en liten kommune med en tilsvarende liten administrasjon. Det er som en følge av dette meget vanskelig å sette av dedikerte ressurser til de nevnte funksjonene. Det er i tillegg meget problematisk å rekruttere personell til den stillingskategorien det her er snakk om Som einaste planleggar i kommunen kan eg litt om alt, og finn elles svar på det eg lurar på. Men innan GIS og kart manglar heradet tilstrekkeleg kunnskap Liten kommune, manglende ressurser. Utfordringen er å få kvalifisert arbeidskraft til stillingene. Det er vanskeleg å prioritere arbeid med samfunnsplanlegging i ein så sterkt pressa organisasjon som vi har i vår kommune
Kompetansehull Kun 17 % oppgir at de ikke mangler kompetanse på noen områder Nesten halvparten oppgir at de mangler kompetanse på Utbyggingsavtaler Estetikk Over 60 % mangler kompetanse på området statistikk og analyse
9 av 10 kommuner benytter konsulenttjenester til (deler av) planarbeidet Men svært få benytter konsulenttjenester til saksbehandling Benytter kommunen konsulenttjenester til utforming av planer? (N=191) Nei, aldri 8 % Ja, ofte 26 % Benytter kommunen konsulenttjenester til saksbehandling? (N=191) Ja, ofte 0 % Ja, av og til 18 % Ja, av og til 66 % Nei, aldri 82 %
Konsulenttjenester til (deler av) planarbeidet benyttes. til å utarbeide områdeplaner og reguleringsplaner Prosentandel av kommunene som bruker konsulenttjenester til følgende oppgaver Svar blant kommuner som bruker konsulenttjenester til (deler av) planarbeidet pga behov for særskilt kompetanse og manglende kapasitet Hovedårsaken til bruk av konsulenttjenester til (deler av) planarbeidet Svar blant kommuner som bruker konsulenttjenester til (deler av) planarbeidet Utarbeide områdeplaner og/eller reguleringsplaner 79 Behov for særskilt kompetanse 36 Til konsekvensutredninger Utarbeide temaplaner, handlingsplaner og strategier Utarbeide kommuneplanens arealdel Utarbeide kommuneplanens samfunnsdel Annet, f.eks karttegning 8 14 33 32 55 Manglende kapasitet i kommunen Et bevisst valg fra kommunens side, rasjonell løsning Situasjonsbetinget: feks kommunen stod/står overfor en større Manglende generell kompetanse i kommunen 3 12 16 32 Utarbeide planstrategier 6 Annen årsak 1 0 20 40 60 80 100 Prosent (N = 178) 0 10 20 30 40 50 Prosent (N=174)
Hva er behovet? Estimert årsverksbehov fram til 2018: Min. 615 nye årsverk, eller 120 per år. Det utdannes ca. 200 planleggere (samfunn og areal) pr. år. Av disse havner ca. 60 i (30%) i kommunene Kommunene må enten øke sysselsettingsandelen blant de nyutdannede eller rekruttere alternativt og/eller så må utdanningskapasiteten økes Vil en kommunstrukturreform endre regnestykket?
Fylkeskommunen som planfaglig veileder Fylkeskommune som planfaglig veileder har forbedringspotensial Halvparten av kommunene benytter planforum, 35 % av kommunene mener at planforum ikke fungerer som arena for avklaringer Temamøter, nettverkssamlinger etc. nyttig og bra. Men ikke alle deltar. Løpende veiledning FK mangler selv kapasitet FK blir for overordnet og regionale i tilnærmingen FM har i større grad etterspurt kompetanse enn FK
Tiltak på sentralt nivå Tiltak for å øke etterspørselen for planrettede utdanninger - øke utdanningskapasiteten Stimulere til etablering av formalisert interkommunalt samarbeid. Kompetanseløft på utbyggingsavtaler Styrke plandelen i KS sitt folkevalgtprogram Tiltak for å styrke regionalt planforum
Tiltak på regionalt nivå Tydeliggjøring av fylkeskommunens rolle som planfaglig veileder hva kan kommunene forvente Tilrettelegge nettbaserte kunnskapsgrunnlag for kommunenes planlegging Tiltak for å styrke regionalt planforum Økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og kommunene, KS, fylkeskommunene om etablering av regionale/lokale opplæringstilbud
Tiltak på lokalt nivå Etablere interkommunale samarbeidsordninger Tilby kompetansetiltak til ansatte Interne omorganiserings- og rekrutteringstiltak Behov for markedsføring av kommunen som interessant arbeidsplass og kommuneplanlegger som spennende yrke