1 Oppfinnelsen angår en tautrinse, bestående av et trinselegeme med en trinsekrans, hvor trinselegemet har et nav i dets midtpunkt, og hvor en rille er formet i trinsekransen for føring av tauet, hvor rillen har en rillebunn. 2 3 40 Tautrinser av typen nevnt i innledningen er kjent på mangfoldige måter. De tjener til omføring av tau på kraner, gravemaskiner, taubaner og liknende. På grunn av belastningene i tautrinsene gjennom de omførte tau blir trinsene utsatt for en slitasje i rillebunnen. Det blir riktig nok forsøkt å redusere slitasjen av tautrinsen og ståltauet ved bruk av smøremidler på ståltauet, men likevel blir ikke slitasjen hindret fullstendig. Fordi slitasjen begrenser tautrinsens levetid, er det nødvendig å kontrollere slitasjen på den aktuelle tautrinse. Her er det bare mulig å måle rilledybden, altså avstanden mellom den ytterste omkrets av trinselegemet og rillebunnen. Denne type kontroll er imidlertid kostbar, og dessuten unøyaktig, fordi en nøyaktig bestemmelse av slitasjen nesten ikke er mulig på grunn av fremstillingstoleransene. Fra JP 9094 A er det kjent en tautrinse hvor et slitasjepåvisningselement er satt inn i trinsekransen utenfra. Fra US 4 441 692 A er det videre kjent en tautrinse hvor en slitasjelist av mykt, elastisk materiale er innsatt i sporet som fører tauet. Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en tautrinse som muliggjør en enkel og samtidig pålitelig kontroll av slitasjen i taurillen. Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved at det er anordnet midler i rillebunnen for angivelse av trinseslitasjen, hvor midlene er dannet av minst én blindboring, hvor det er satt inn en markering, hvor markeringen har en gjennomgangsboring. Med oppfinnelsen er det tilveiebrakt en tautrinse hvor kontrollen av slitasjen i taurillen er mulig på enkel måte. Ved anordningen av midlene for slitasjeangivelse i rillebunnen, består det ved kontrollen den mulighet bare å ta midlene i øyesyn, og derigjennom å fastlegge den opptrådte slitasje hittil. Ved slitasjeangivelsen er det bare anvendelse av mekaniske komponenter, henholdsvis en mekanisk bearbeiding av tautrinsen. Det dreier seg følgelig om en meget enkel og samtidig overordentlig pålitelig måte for anbringelse av en slitasjeangivelse. Dessuten muliggjør gjennomgangsboringen, i tillegg til kontrollen av slitasjen av tautrinsen tilveiebrakt av markeringen ifølge oppfinnelsen, også en kontroll av restdybden frem til den tillatte slitasje av tautrinsen er nådd. Følgelig kan restlevetiden for tautrinsen bestemmes på enkel måte ved hjelp av utformingen ifølge oppfinnelsen. Markeringen kan bringes kraftsluttende, formsluttende, eller materialsluttende inn i blindboringen. Hver av de nevnte muligheter for anordning av markeringen gir en pålitelig måte for befestigelsen. Alt etter fremstillingsforløp lar de enkelte deler av befestigelsen seg enkelt integrere i fremstillingsforløpet for tautrinsen. Foretrukket har markeringens materiale en lavere hardhetsgrad enn materialet i rillebunnen. Utformingen av markeringen med en lavere hardhetsgrad, altså
2 2 3 anvendelse av et mykere materiale, forhindrer at markeringen eventuelt over tid får en mindre slitasje enn rillebunnen selv, noe som ville føre til en forfalskning av angivelsen av slitasjen gjennom markeringen. Ved den mykere utforming av markeringen, er det dessuten sikret at det gjennom slitasjen ikke danner seg noen utstikkende ende over rillebunnen, og dermed en mulig beskadigelse av tauet. I en annen utførelsesform av oppfinnelsen har markeringen en annen farge enn rillebunnen. Derved er det tilveiebrakt en enkel måte å finne markeringen i rillebunnen, slik at kontrollen av slitasjen i tillegg er forenklet. I en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen er midlene for slitasjeangivelse dannet av en sender. Ved hjelp av anvendelsen av en sender, består den mulighet å foreta en berøringsfri kontroll av slitasjen. En besiktigelse av slitasjeangivelsen kan følgelig utelates, noe som letter kontrollen ytterligere. Særlig foretrukket er det å anordne et kjennetegn på omkretsen av trinsekransen i området ved markeringen. Kjennetegnet tjener til lettere å finne markeringen i tilfellet med en visuell kontroll. Særlig på grunn av smøremidler som vanligvis forefinnes i rillebunnen, er dette en betydelig lettelse for å kontrollere slitasjedybden. Andre videreutforminger og utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de øvrige uselvstendige krav. Et utførelseseksempel av oppfinnelsen er fremstilt på tegningene, og skal beskrives nærmere i det følgende, hvor: Fig. 1 er et sideriss av en tautrinse, Fig. 2 viser et snitt gjennom en tautrinse i en første utforming, Fig. 3 viser et snitt gjennom en tautrinse i en ytterligere utforming, Fig. 4 viser utsnittet A på figur 1 i større målestokk, Fig. viser utsnittet B på figur 2 i større målestokk, Fig. 6 viser utsnittet C på figur 3 i større målestokk, Fig. 7 viser et utsnitt av et planriss av området av tautrinsen vist på figur, Fig. 8 viser i perspektiv utsnittsriss tautrinsen vist på figur 1. Tautrinsen som er valgt som utførelseseksempel består av et trinselegeme 1 og en trinsekrans 2. Trinselegemet 1 har i dets midtpunkt et nav 3. Navet 3 tjener til opptak av et lager som tautrinsen så er påsatt på akselen som er anordnet på den aktuelle kran eller liknende. Trinselegemet 1 og trinsekransen 2 er fremstilt av stål. Trinselegemet 1 har minst et steg, som danner området mellom navet 3 og trinsekransen 2. I utførelseseksemplet på figur 2 er en tautrinse fremstilt i en utførelse med to steg. Følgelig har tautrinsen to steg og. I denne utførelse er hvert av stegene sammensveiset med navet 3 og trinsekransen 2. I utførelseseksemplet på figur 3 er en tautrinse fremstilt i en utførelse med et steg,
3 hvorfor det bare er et steg. Ved denne utførelsesform er steget bare sammensveiset med navet 3; trinsekransen 2 er derimot kaldvalset inn i steget. 2 3 40 I trinsekransen 2 er det utformet en rille 6 for føring av tauet 4. Rillen 6 har en rillebunn 7. Rillen 6 har en i det vesentlige V-formet utforming, hvor rillebunnen 7 er utformet med en radius. Rillebunnens 7 radius er valgt i avhengighet av diameteren av tauet som anvendes. Likeså er dybden av rillen 6, så vel som bredden av trinsekransen 2 valgt i tilpasning med det aktuelle tau. Rillebunnen 7 kan i tillegg være herdet. I kaldvalset utførelse av stål har den vanligvis en hardhet på ca. 2 til 2 HB. I rillebunnen 7 er det anordnet midler 8 for angivelse av trinseslitasjen. Midlene 8 er i utførelseseksemplet dannet av en blindboring 9, hvor det er satt inn en markering. Markeringen kan være satt inn form-, kraft- eller materialsluttende. I utførelseseksemplet er markeringen limt inn i blindboringen 9. Som alternativ til utførelseseksemplet, kan markeringen også være presset, loddet, sveiset, eller liknende inn i blindboringen. Markeringen har en gjennomgangsboring 11, slik at markeringen i utførelseseksemplet er ringformet. Som alternativ til utførelseseksemplet kan det også være anordnet flere markeringer i rillebunnen 7. Markeringen er i utførelseseksemplet fremstilt av messing. Den har derfor en lavere hardhetsgrad enn materialet i rillebunnen 7. Hardheten av markeringen er i utførelseseksemplet ca. 70 HB. Dessuten har markeringen på grunn av det andre materialvalg en annen farge enn rillebunnen 7. På trinsekransens 2 omkrets er det i området ved markeringen anordnet et kjennetegn 12. Kjennetegnet 12 er i utførelseseksemplet på enkel måte dannet av to innsnitt. Innsnittene kan eventuelt på enkel måte bli slått manuelt inn i trinsekransen 2. En tenkbar forbindelse fra de to kjennetegn 12 med en rett linje, fører gjennom blindboringens midtpunkt, slik at midlene anordnet i rillebunnen 7 for angivelse av trinseslitasjen kan finnes på enkel måte. I et alternativ til utførelseseksemplet er midlene 8 dannet av en sender. Ved anvendelsen av en sender som middel for slitasjeangivelse, er det mulig med forskjellige utforminger av senderen. Særlig kommer det her sendere i betraktning som arbeider uten varig strømforsyning. Her kommer eksempelvis såkalte RFIDsendere i betraktning. Anvendelsen av midlene 8 ifølge oppfinnelsen for angivelse av trinseslitasjen, muliggjør at det uten kostbare målinger kan måles den nøyaktige slitasjetilstand for tautrinsen. Ved den mekaniske kontroll er det bare nødvendig å finne de steder hvor midlene 8 er anordnet, eksempelvis i form av markeringen. Ved hjelp av kjennetegnene 12 anordnet i trinsekransen 2, er det også særlig enkelt mulig i det tilfellet det befinner seg smøremidler i rillebunnen 7, og hvor markeringen først blir vist ved fjerning av smøremidlene. Etter at markeringen er funnet, kan det skje en visuell kontroll av markeringen. I den enkleste form, hvor markeringen
4 bare er satt inn som massiv komponent inn i blindboringen 9, skjer kontrollen ved at markeringen fremdeles er der. Først ved fullstendig utsliting av høyden av markeringen på grunn av tauslitasjen i rillebunnen, er det da tydelig at slitasjegrensen for tautrinsen er nådd. Dersom det er anordnet flere markeringer i rillebunnen 7, kan disse være forsynt med forskjellige godstykkelser. På denne måten kan slitasjen fastlegges i det minste trinnvis. Ved anvendelse av markeringen i form av en ring, slik den er vist på tegningene, består den mulighet å fastlegge slitasjen kontinuerlig, hvor dybden av hullet i markeringen blir målt. Følgelig kan det ved regelmessige kontroller tidlig bli fastslått hvor lenge tautrinsen ennå kan brukes. Videre gir utformingen av markeringen med forskjellige farger den mulighet også å finne markeringen ved sterkt tilsmusset rillebunn 7, når det ikke er anordnet noen kjennetegn 12 på trinsekransen 2. Den dessuten valgte mindre slitasjefasthet for markeringen, på grunn av den lavere hardhetsgrad i forhold til materialet i rillebunnen 7, fører dessuten til en pålitelig slitasje av markeringen, som ikke i noe tilfeller er mindre enn slitasjen av rillebunnen 7. Det er altså utelukket at markeringen har en mindre slitasje enn rillebunnen 7, noe som ville føre til et feilaktig kontrollresultat. Samlet er det ved utformingen ifølge oppfinnelsen tilveiebrakt en tautrinse som muliggjør en pålitelig kontroll av slitasjen. Derved er driftssikkerheten for tautrinser sikret varig, fordi den maksimalt mulige slitasje av tautrinsen blir vist i rett tid. Dessuten kan den hittil vanlige omstendelige måling av endringen av rilledybde sløyfes.
PATENTKRAV 2 1. Tautrinse, bestående av et trinselegeme (1) med en trinsekrans (2), hvor trinselegemet (1) har et nav (3) i dets midtpunkt, og hvor en rille (6) er formet i trinsekransen (2) for føring av tauet, hvor rillen (6) har en rillebunn (7), k a r a k t e r i s e r t v e d at det er anordnet midler (8) i rillebunnen (7) for angivelse av trinseslitasjen, hvor midlene (8) er dannet av minst én blindboring (9), hvor det er satt inn en markering (), hvor markeringen () har en gjennomgangsboring (11). 2. Tautrinse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at markeringen () er brakt formsluttende inn i 3. Tautrinse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at markeringen () er brakt kraftsluttende inn i 4. Tautrinse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at markeringen () er brakt materialsluttende inn i. Tautrinse ifølge ett eller flere av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at materialet i markeringen () har en lavere hardhetsgrad enn materialet i rillebunnen (7). 6. Tautrinse ifølge ett eller flere av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at markeringen () har en annen farge enn rillebunnen (7). 7. Tautrinse ifølge ett eller flere av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at midlene (8) er dannet av en sender. 8. Tautrinse ifølge et eller flere av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at det på trinsekransens (2) omkrets i området ved markeringen (), er anordnet et kjennetegn (12).