Pilar Gjensidige Bank Holding AS og Gjensidige Bank Holding Konsern

gjensidige.no/banken Pilar 3 2011 Gjensidige Bank Holding AS og Gjensidige Bank Holding Konsern Oppdatert pr. 31.12.2011

2 PILAR 3-2011 Innhold INNHOLD SIDE 1. INNLEDNING 3 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II 3 2.1 Innføring av Basel III 3 2.1.1 Framtidige kapitalkrav 3 2.1.2 Framtidige krav til likviditet og funding 3 3. KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING 4 3.1 Oversikt over Gjensidige Bank Holding Konsern 4 3.2 Begrensinger på overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom konsernselskap 4 4. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV 5 4.1 Ansvarlig kapital 5 4.2 Kapitalkrav 5 5. STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I GJENSIDIGE BANK 6 5.1 Risiko- og kapitalstyring 6 5.2 Prosess for vurdering av risikoeksponering og kapitalbehov (ICAAP) 7 6. KREDITTRISIKO 8 6.1 Styring og kontroll av kredittrisiko 8 6.2 Porteføljeoversikt 8 6.2.1 Samlet engasjementsbeløp fordelt på type engasjement 8 6.2.2 Utlån (inkl trukne kreditter) fordelt pr geografisk område 8 6.2.3 Samlet engasjementsbeløp fordelt etter kontraktsfestet, gjenstående løpetid 8 6.3 Mislighold og nedskrivning av utlån 9 6.3.1 Utlån med forfalt restanser 9 6.3.2 Balanseført nedskrivning 9 6.3.3 Endring individuelle nedskrivninger og avskrivninger i perioden 9 6.3.4 Endring gruppenedskrivninger og avskrivninger i perioden 9 6.3.5 Brutto utlån og nedskrivninger fordelt på risikogrupper 9 6.4 Motpartsrisiko 10 7. MARKEDSRISIKO 10 7.1 Egenkapitalposisjoner utenfor handelsporteføljen 10 8. STYRING OG KONTROLL AV OPERASJONELL RISIKO 11 9. STYRING OG KONTROLL AV ØVRIGE RISIKOER 11 9.1 Likviditetsrisiko 11 9.2 Forretningsrisiko 11

PILAR 3-2011 3 1 innledning Kapitaldekningsregelverket stiller blant annet krav om offentliggjøring av informasjon om risikostyring, risikoeksponering og soliditetsforhold. Dette dokumentet oppfyller Gjensidige Bank Holding (AS/konsern) sin informasjonsplikt etter dette regelverket. Gjensidige Bank Holding AS er et heleid datterselskap av Gjensidige Forsikring ASA og er holdingsselskap for Gjensidige Bank ASA. Gjensidige Bank Holding AS eier 100 prosent av Gjensidige Bank ASA. Gjensidige Bank ASA eier 100 prosent av Gjensidige Bank Boligkreditt AS. Gjensidige Forsikring ASA 100% Gjensidige Bank Holding AS 100% Gjensidige Bank ASA 100% Gjensidige Bank Boligkreditt AS 2 KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II Det gjeldende kapitaldekningsregelverket (Basel II) trådte i kraft 1. januar 2007. Basel II-reglene består av tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 1 omfatter det regulatoriske minimumskravet til kapitaldekning. Det samlede beregningsgrunnlaget er summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Den enkelte bank gis anledning til å velge ulike metoder for fastsettelse av beregningsgrunnlaget. Noen av metodene forutsetter forhåndsgodkjennelse fra Finanstilsynet. Gjensidige Bank skal benytte følgende metoder for fastsettelse av beregningsgrunnlaget: Kredittrisiko: Markedsrisiko: Operasjonell risiko: Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Lovens minimumskrav til samlet ansvarlig kapital tilsvarer 8 prosent av samlet beregningsgrunnlag. Samlet ansvarlig kapital er summen av kjernekapital og tilleggskapital. Beregningsgrunnlag, kapitalkrav og ansvarlig kapital er beskrevet og spesifisert i dokumentets kapittel 4. Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 2- regelverket stiller krav om at banker skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil, og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå (ICAAP Internal Capital Adequacy Assessment Process). Gjensidige Banks prosess for vurdering av risikoprofil og kapitalbehov er beskrevet i dokumentets kapittel 5.2. I tillegg gir Pilar 2 retningslinjer for myndighetenes vurderingsprosess. Pilar 3 Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Pilar 3 omfatter kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon. Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere institusjonenes risikonivå på ulike områder, deres styring og kontroll med risikoene samt institusjonens kapitalisering. Det er krav om at offentliggjøringen skal skje på internett. 2.1 Innføring av Basel III 2.1.1 Framtidige kapitalkrav Nye kvantitative krav til kapitaldekning og ansvarlig kapital er foreslått gradvis innført i perioden 01.01.2013 til 01.01.2019. Det nye regelverket vil blant annet stille økte kvalitetskrav til kjernekapital, utvidelse av risikoer det skal stilles kapital for, innføring av et ikke risikobasert kapitalkrav og tiltak for å dempe konjunktureffektene på bankenes soliditet. Framtidige kapitalkrav: Ren kjernekapital Kjernekapital Totalkapital Minimum 4,5 % 6,0 % 8,0 % Bevaringsbuffer 2,5 % Minimum pluss bevaringsbuffer 7,0 % 8,5 % 10,5 % Motsyklisk kapitalbuffer 0 % -2,5 % Bevaringsbuffer Bevaringsbuffer er en ny komponent i kapitaldekningen på 2,5 prosent og medfører at minstekravet til kapitaldekning øker fra 8 til 10,5 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Motsyklisk kapitalbuffer Innføring av motsyklisk kapitaldekningselement som vil kunne variere mellom 0 og 2,5 prosent. Motsyklisk kapitalbuffer vil bestå av ren egenkapital og størrelsen vil bli fastsatt av nasjonale reguleringsmyndigheter. Dersom en bank ikke tilfredsstiller det samlede bufferkravet vil det blant annet legges begrensninger på muligheten for å betale utbytte og bonuser. 2.1.2 Framtidige krav til likviditet og funding Innføring av nye kvantitative krav til likviditet og funding er foreslått innført i perioden 01.01.2015-01.01.2018. Det er foreslått to likviditetskrav for å styrke bankenes kortsiktige og langsiktige risikoprofil: Liquidity coverage ratio (LCR): Liquidity coverage ratio: (Likvide eiendeler) >100% (Netto kontantstrøm over 30 dager i et stress-scenario) Kravet innebærer at bankens likviditetsreserve av høyeste kvalitet skal være større enn netto utbetalinger fra banken over en stressperiode på 30 dager. Net stable funding ratio (NSFR): Net stable funding ratio: >100% Faktisk stabil finansiering Nødvendig stabil finansiering

4 PILAR 3-2011 Måltallet for den stabile finansieringen setter krav til bankenes finansieringsstruktur sammenholdt med bankenes utlån, investeringer og øvrige eiendeler. Formålet er å hindre at bankene i for stor grad finansierer illikvide og langsiktige eiendeler kortsiktig. 3 KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING 3.1 Oversikt over Gjensidige Bank Holding Konsern Gjensidige Bank Holding Konsern består, i tillegg til morselskapet Gjensidige Bank Holding AS, av følgende selskaper: Selskaper som er fullt konsolidert - oppkjøpsmetoden (Tusen kroner) Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Andel av stemmerett Forretningskontor Type virksomhet Gjensidige Bank ASA 876.000 1.272.884 100 % 100 % Oslo Bank Gjensidige Bank Boligkreditt AS 130.000 220.030 100 % 100 % Oslo Kredittforetak 3.2 Begrensinger på overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom konsernselskap Det fins ingen avtalemessige, privatrettslige eller andre faktiske begrensinger på overføring av kapital mellom selskapene. Overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom selskap i konsernet blir regulert etter gjeldende lover og regler.

PILAR 3-2011 5 4 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV 4.1 Ansvarlig kapital har følgende typer kjernekapital: (Tusen kroner) Type Gjensidige Bank Holding AS Gjensidige Bank Holding Konsern Aksjekapital 990.000 990.000 Overkursfond 306.000 306.000 Annen egenkapital 2.727 (3.148) Holding og konsernets ansvarlig kapital består av følgende poster: (Tusen kroner) Gjensidige Bank Holding AS Gjensidige Bank Holding Konsern 990.000 Aksjekapital 990.000 306.000 Overkursfond 306.000 2.727 Annen egenkapital (3.148) Fradrag i kjernekapitalen: (1.040) Utsatt skattefordel (6.388) Immaterielle eiendeler (59.829) 1.297.687 Sum kjernekapital 1.226.635 Tilleggskapital 1.297.687 Sum ansvarlig kapital 1.226.635 101,43 % Kapitaldekning 15,26 % 4.2 Kapitalkrav (Tusen kroner) Gjensidige Bank Holding AS Gjensidige Bank Holding Konsern Beregningsgrunnlag Kapitalkrav Beregningsgrunnlag Kapitalkrav Stater og sentralbanker 5.004 400 Institusjoner 14.856 1.188 Foretak 11.803 944 Massemarkedsengasjementer 2.771.513 221.721 Pantesikkerhet i bolig- og fritidseiendom 4.455.712 356.457 Forfalte engasjementer 480.791 38.463 Obligasjoner med fortrinnsrett 13.985 1.119 Andeler i verdipapirfond 100.348 8.028 1.272.884 101.831 Øvrige engasjementer 14.534 1.163 1.277.888 102.231 Sum kredittrisiko 7.863.542 629.083 124 Operasjonell risiko 28.878 Fradrag i beregningsgrunnlaget (15.010) 102.355 Samlet kapitalkrav 642.951

6 PILAR 3-2011 5 STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I GJENSIDIGE BANK ASA Generelt om styring og kontroll av risiko i Gjensidige Bank ASA. All vesentlig risiko i selskapene i Gjensidige Bank Holding Konsern, påtas i selskapene Gjensidige Bank ASA og Gjensidige Bank Boligkreditt AS. Virksomheten i Gjensidige Bank Boligkreditt AS konsolideres inn i Gjensidige Bank Konsern, og i det følgende vil vi beskrive risikoforholdene i Gjensidige Bank Konsern (Gjensidige Bank). Styret i Gjensidige Bank ASA har vedtatt policy for risiko- og kapitalstyring. Styret i Gjensidige Bank ASA har også vedtatt retningslinjer for integrering av bankens kapitalvurderingsprosess og bankens strategiprosess. 5.1 Risiko- og kapitalstyring For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risikostyring, internkontroll og kapitalstyring er rammeverket basert på 10 prinsipper som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på: Strategisk målbilde Organisasjonskultur Organisering Risikoidentifikasjon Risikoanalyse og stresstester Risikostrategier Risiko- og kapitalstyring Rapportering, oppfølging og overvåkning Beredskapsplaner Compliance (etterlevelse) Bankens prinsipper for risikostyring og interne kontroll er nedfelt i policy for risiko- og kapitalstyring, som er godkjent av styret. Strategisk målbilde Risiko- og kapitalstyringen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde og forretningsplan. Organisasjonskultur I prosessen for risiko- og kapitalstyring er organisasjonskulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Det skal være etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som skal være godt kjent i hele organisasjonen. Organisering Gjensidige Bank ASA er organisert under ett forretningsområde. Marked & Distribusjon Ansvaret for bankens risikostyring er fordelt slik: Styret har ansvaret for at banken har ansvarlig kapital som er forsvarlig med utgangspunkt i bankens risikoprofil og regulatoriske krav. Styret vedtar overordnete rammer for risikoprofil og kapitaldekning. Styret vedtar også overordnete rammer for risikostyring, fullmakter og retningslinjer for risiko- Forbruksfinansiering CFO Produkt Gjensidige Bank Boligkreditt AS har kun en ansatt (daglig leder) og kjøper tjenester fra Gjensidige Bank ASA. CEO Compliance, HR og Risk Manager Kreditt Risiko Drift & IT Branch Manager styringen i banken. Styret har også godkjent bankens visjon, forretningsidé, verdier og etiske retningslinjer. CEO har ansvaret for overordnet risikostyring, at risikostyringssystemene blir implementert og at bankens risikoeksponering blir overvåket og rapportert. Han har også ansvaret for delegering av fullmakter. CFO rapporterer direkte til administrerende direktør. Avdelingen har ansvaret for utvikling av rammeverket for risikostyring og oppfølging og videreutvikling av risikostyringssystemer. Avdelingen har også ansvaret for oppfølging og rapportering av risikobildet, samt bankens internkontroll. Risk Manager er en funksjon som leveres av morselskapet Gjensidige Forsikring ASA. Compliance officer har ansvaret for oppfølging av at banken etterlever gjeldende lover/forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer og er en funksjon som leveres av morselskapet Gjensidige Forsikring ASA. Internrevisjonen overvåker at bankens risikostyring er effektiv og fungerer som forutsatt. Den interne revisjonsfunksjonen blir utført av Konsernrevisjonen i Gjensidige. Internrevisjonen rapporterer til styret. Adm. direktør Linje/stab Daglig risikostyring Instrukser og fullmakter Styret Avd. for risikostyring Overordnet risikooppfølging og rapportering Internrevisjon Uavhengig vurdering og bekreftelse Formell rapportering Risikoidentifikasjon Risikoer blir identifisert som en integrert del av strategi- og budsjettprosessen. Risikoene blir kartlagt og analysert med tanke på sannsynligheten og konsekvensen for at en hendelse kan påvirke bankens måloppnåelse positivt eller negativt. Kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, likviditetsrisiko og forretningsrisiko skal måles med tanke på behovet for kapital. Målingene skal baseres på aksepterte og betryggende metoder. Risikoanalyse og stresstester Risikoanalysen skal danne grunnlag for hvordan banken forstår og styrer risikoene. Stresstester er et viktig verktøy til å analysere hvordan negative hendelser påvirker resultatet, balansen og kapitaldekningen til banken. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor banken utsettes for en rekke ulike negative makroøkonomiske hendelser gjennom en periode på minimum 3 år. Risikostrategier Risikostrategiene er styrets instrument til å fastsette valgt risikoprofil (ICAAP) med tilhørende avkastningsmål. Risikostrategiene skal videre sikre at banken styrer risikoene i tråd med godkjent risikoprofil. Risikostrategiene er basert på bankens strategiske målbilde, og revurderes minimum årlig. Administrerende direktør er ansvarlig for innstilling av risikostrategiene overfor styret.

PILAR 3-2011 7 Banken definerer risikostrategier gjennom overordnet strategi, kredittstrategi og finans- og likviditetsstrategi. Styret definerer bankens risikoprofil gjennom etablering av risikobaserte rammer og måltall for de enkelte områder. Risiko- og kapitalstyring God risikostyring er et viktig virkemiddel for å nå bankens mål, og formålet med risikostyring i banken er å være en integrert del av dens plan-, strategi- og beslutningsprosesser. Banken skal ha en målrettet prosess for kapitalstyring som sikrer: en effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til bankens strategiske målbilde og vedtatte forretningsstrategi, en tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgte risikoprofil, at banken minimum klarer å opprettholde ønskede ratinger, utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde. Rapportering, oppfølging og overvåkning Alle ledere og medarbeidere er ansvarlige for den daglige risikostyringen på egne områder. Ledere skal rapportere risiko- og kontrollsituasjonen til nærmeste leder/administrerende direktør minst en gang i året. Avdeling for risikostyring rapporterer overordnet risikoeksponering og utvikling gjennom periodiske rapporter til styret og administrasjon. Beredskapsplaner Det er utarbeidet beredskapsplaner knyttet til bankens håndtering av en likviditets- og kapitalkrise. Compliance (etterlevelse) Det er etablert prosesser som sikrer etterlevelse av gjeldende lover / forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer. 5.2 Prosess for vurdering av risikoeksponering og kapitalbehov (ICAAP) Innledning De metoder som Gjensidige Bank ASA benytter ved beregning av økonomisk kapital kan oppsummeres slik: Type risiko Valg av metode Kredittrisiko Standardmetoden Operasjonell risiko Basismetoden Markedsrisiko Totalrisikomodell; VaR Likviditetsrisiko Totalrisikomodell; VaR Stresstest Forretningsrisiko Strategisk risiko Renommérisiko Forretningsrisikomodell; VaR har Gjensidige Bank Konsern en kjernekapital på 1.201,9 millioner kroner og en kjernekapitaldekning på 15 prosent. Prosess og involvering ICAAP-prosessen er integrert med bankens strategiprosess. Det blir utført målinger og risikoanalyser med tanke på økonomiske rammevilkår og utvikling i økonomiske nøkkeltall, konkurransesituasjon, markedsanalyse, produkt og organisering. Det blir også gjort målinger knyttet til kundetilfredshet og medarbeidertilfredshet. Som utgangspunkt for vurdering av bankens risikoeksponering totalt, og for den enkelte risiko, blir det utført målinger og stresstester av bankens risikoprofil. Målinger blir gjort med utgangspunkt i forventet økonomisk utvikling og til lavkonjunkturscenarioer basert på en tidshorisont på tre år. Disse målingene er grunnlag for fastsetting av bankens risikoakseptansenivå og risikorammer. Rammer for kapitaldekning og kapitalplan er fastlagt gjennom bankens overordnede strategi, kredittstrategi og finans- og likviditetsstrategi, som godkjennes i styret. Bankens ICAAP dokument er basert på bankens strategiprosess og blir behandlet av bankens styre som en del av denne prosessen. ICAAP blir oppdatert med risikomålinger som skal fange opp endringer som har skjedd siden strategi og budsjett var godkjent i styret. Ved sluttbehandling i styret blir også internrevisjonens vurdering av ICAAP fremlagt. Kapitaldekningen blir beregnet kvartalsvis og rapportert til styret og Finanstilsynet. Kvalitetssikring Konsernrevisjonen i Gjensidige reviderer ICAAP. Revisjonsrapporten fremlegges for styret. Involvering i styring og kontroll Risikomålingene og stresstestene som blir gjort er en del av risikokartleggingen og risikoanalysene i tilknytning til plan- og forretningsprosessen. Avdeling for risikostyring har ansvaret for å produsere ICAAPdokumentet med utgangspunkt i strategiarbeidet som er gjort. Kredittrisiko blir målt etter samme metode som for minimum kapitaldekning etter standardmetoden, mens operasjonell risiko blir målt etter samme metode som for minimum kapitaldekning etter basismetoden. Markeds- og likviditetsrisiko blir målt og oppsummert i en totalrisikomodell. Det er utviklet egen modell for beregning av forretningsrisiko. I tillegg blir stresstester nyttet som en del av vurderingsgrunnlaget for bankens totalrisiko. Kapitalbehov i datterselskap Gjensidige Bank ASA og Gjensidige Bank Boligkreditt AS er de operative enhetene i Gjensidige Bank Holding Konsern. Ved utgangen av 2011

8 PILAR 3-2011 6 KREDITTRISIKO 6.1 Styring og kontroll av kredittrisiko Definisjon Risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Rammeverk for kredittvirksomheten Styret fastsetter det overordnete rammeverket for bankens appetitt for kredittrisiko gjennom bankens kredittpolitikk og -strategi. Bankens rammer for størrelse på engasjement, samt mål for porteføljesammensetning, porteføljekvalitet og misligholdsutvikling, blir fastsatt av styret gjennom bankens kredittpolitikk og strategi med operasjonaliserte porteføljemål for engasjement og tap i budsjettprosessen. Kvalitet på porteføljen måles ved hjelp av bankens modeller for porteføljescoring samt utvikling i ulike misligholdsstatuser for ulike segment og produkt. Det rapporteres regelsmessig utvikling i de mest sentrale parametrene innen kredittområdet. Risiko status / utvikling rapport eres månedlig til styret. I bankens kredittpolitikk og strategi gir styret generelle føringer og rammer som skal sikre at Gjensidige Banks kundeporteføljer har en akseptabel risikoprofil og gir lønnsomhet etter tap i et langsiktig perspektiv. I bankens kreditthåndbøker er detaljerte rutiner for kredittarbeidet fastsatt. Kreditthåndbøkene utarbeides av kredittavdelingen og er innenfor de rammer som er gitt av styret i bankens kredittpolitikk og -strategi. Bankens styre har tildelt ansvaret for kredittvirksomheten i banken til Administrerende direktør gjennom kredittfullmakt. Kredittfullmakten kan delegeres og administrerende direktør har delegert ansvaret for den daglige kredittvirksomheten gjennom kredittfullmakt til direktør risk. Videre har direktør risk delegert kredittfullmakt for bankens forretningsområder og kredittporteføljer til kredittsjefer i hvert forretningsområde. Kredittsjefene under direktør risk har ansvaret for utarbeidelse av bankens kreditthåndbøker samt å påse etterlevelse av disse i forretnings områdene. Økonomisk kapital på kredittområdet Banken benytter standardmetoden for å bestemme kapitalbehov for kredittrisiko. Ved fastsettelse av kapitalbehovet skiller banken på lån med og uten sikkerhet. Pantets vurderte markedsverdi er grunnlaget for fastsettelse av forsvarlig verdigrunnlag. Banken inkluderer også ubenyttede bevilgninger i kapitalberegningen. 6.2 Porteføljeoversikt 6.2.1 Samlet engasjementsbeløp fordelt på type engasjement Bankens samlede engasjementsbeløp etter fradrag for nedskrivninger utgjør: Øvrige engasjementer Utlån og trukne kreditter Ubenyttede bevilgninger Garantier Sum (Tusen kroner) utenom balansen Beløp pr 31.12.2011 15.019.023 3.618.166 18.637.189 6.2.2 Utlån (inkl trukne kreditter) fordelt pr. geografisk område (Tusen kroner) 31.12.2011 31.12.2010 Utlån fordelt på geografi Utlån Prosent Utlån Prosent Oslo 2.719.908 18,1 % 2.717.703 19,2 % Akershus 2.900.338 19,3 % 2.697.186 19,1 % Østlandet 3.673.641 24,5 % 3.306.553 23,4 % Sørlandet 446.392 3,0 % 417.088 3,0 % Vestlandet 3.043.040 20,3 % 2.887.877 20,5 % Midt-Norge 1.368.801 9,1 % 1.272.318 9,0 % Nord-Norge, Svalbard 847.914 5,6 % 796.695 5,6 % Utlandet 18.988 0,1 % 24.065 0,2 % Sum brutto utlån fordelt 15.019.023 100 % 14.119.485 100 % 6.2.3 Samlet engasjementsbeløp fordelt etter kontraktfestet, gjenstående løpetid (Millioner kroner) 31.12.2011 Under 4 måneder 55 4-12 måneder 30 1-5 år 669 Over 5 år * 13.831 Sum brutto utlån med kontraktsfestet løpetid 14.585 * Tabellen Utlån med kontraktsfestet løpetid inkluderer nedbetalingslån og rammekreditter med pant i bolig. Banken gir rammekreditter med pant i bolig over 10 års kontrakter. Pr 31.12.2011 hadde samtlige rammekreditter mer enn 5 år gjenstående løpetid.

PILAR 3-2011 9 6.3 Mislighold og nedskrivning av utlån Dersom det foreligger objektive bevis på en tapshendelse (indikasjon på verdifall) for et lån eller for en gruppe av lån, vil det beregnes en nedskrivning for verdifallet som korresponderer til differansen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med opprinnelige effektiv rente (dvs. den effektive renten ved låneopptak justert for etterfølgende endring i bankens renter på porteføljenivå). Objektivt bevis for at et lån har verdifall inkluderer signifikante finansi elle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller annet kontraktsbrudd, eller dersom det ansees som sannsynlig at debitor vil inngå gjelds forhandlinger eller andre konkrete hendelser som indikerer verdifall. Dersom en debitor ikke innfrir sine betalingsforpliktelser etter låneavtalen, eller dersom en kreditt limit overtrekkes, vil lånet ansees å være misligholdt. Banken definerer 30 dager eller mer som mislighold for sikrede produkt og 120 dager for usikrete forbrukslån som objektivt bevis for verdifall. For slike lån vil banken beregne en nedskrivning. For sikrede lån er nedskrivning primært gjennomført på individuelt nivå for høyere lånebeløp. For forbrukslån med mindre lånebeløp, er nedskrivningene gjort på gruppenivå. Banken benytter også modeller for nedskrivninger på gruppenivå for lån som ikke er definert som misligholdt. Basert på kredittscoring, estimerer modellene for gruppenedskrivning sannsynlig verdifall på grupper av utlån og beregner tilsvarende avsetning for å dekke verdifallet. Konstatering av tap føres når det er overveiende sannsynlig at lånet i sin helhet ikke vil bli tilbakebetalt og i slike tilfeller vil tidligere avsetning reverseres når konstatering føres. Dersom et lån eller kreditt konstateres uten tidligere mislighold, vil det rapporteres som konstatering på ikke-misligholdt lån. Dersom det mot formodning kommer innbetalinger på lån som er konstatert, vil innbetalingen føres som en reduksjon i tidligere konstatert beløp på lånet. 6.3.1 Utlån med forfalt restanser (Millioner kroner) 31.12.2011 31.12.2010 10-30 dager 176,2 233,9 30-90 dager 82,0 86,3 Over 90 dager 243,7 157,5 Sum 501,9 477,8 6.3.2 Balanseført nedskrivning (Millioner kroner) 31.12.2011 31.12.2010 Brutto utlån 15.019,0 14.119,4 Individuelle nedskrivninger (0,2) (0,7) Gruppe nedskrivninger (187,6) (116,4) Netto utlån 14.831,2 14.002,3 6.3.3 Endring individuelle nedskrivninger og avskrivninger i perioden (Millioner kroner) Nedskrivning av individuelle lån 01.01.11 0,7 Reversering av nedskrivning som følge av konstatering av tap i perioden -0,2 Ny nedskrivning på lån i perioden Tilbakeføring av tidligere nedskrivning -0,2 Nedskrivning av individuelle lån 31.12.11 0,2 6.3.4 Endring gruppenedskrivninger og avskrivninger i perioden (Millioner kroner) Gruppe nedskrivning 01.01.11 182,7 Endring gruppenedskrivning i perioden 71,2 Gruppe nedskrivning 31.12.11 253,9 6.3.5 Brutto utlån og nedskrivninger fordelt på risikogrupper 2011 (Millioner kroner) Brutto utlån Prosent Individuell nedskrivning Gruppenedskrivning Lav risiko 11.470,5 76,4 % 21,9 Middels risiko 2.662,1 17,7 % 36,8 Høy risiko 886,4 5,9 % 0,2 195,2 Sum 15.019,0 100,0 % 0,2 253,9 2010 (Millioner kroner) Brutto utlån Prosent Individuell nedskrivning Gruppenedskrivning Lav risiko 10.233,1 72,5 % 5,8 Middels risiko 3.310,9 4,1 % 4,2 Høy risiko 575,5 4,1 % 0,7 106,5 Sum 14.119,5 100,0 % 0,7 182,7

10 PILAR 3-2011 6.4 Motpartsrisiko Definisjon Risiko for tap som følge av at andre motparter ikke kan møte sine forpliktelser. Styring og kontroll av motpartsrisiko Bankens motpartsrisiko i tilknytting til plassering av likviditetsportefølje blir styrt gjennom kronerammer pr. motpart. Måling og rapportering utføres månedlig av bankens Treasury-avdeling. Banken kan inngå rentederivatavtaler for å styre renterisiko. Motparter skal kun være velrenommerte selskap med god rating. (Tusen kroner) Nominelle verdier totalt Positiv markedsverdi Negativ markedsverdi Renterelaterte kontrakter: Swapper 440.000 10.458 362 Sum renterelaterte kontrakter 440.000 10.458 362 Økonomisk kapital motpartsrisiko Banken benytter standard metoden for å beregne kapitalbehov for motpartsrisiko. 7 MarkedsRISIKO Definisjon Risiko for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Styring og kontroll av markedsrisiko Markedsrisikoen blir styrt og overvåket gjennom rammer som er godkjent i styret gjennom bankens finansstrategi. Finansstrategien blir gjennomgått årlig. Bankens posisjoner blir månedlig rapportert til styret. Hovedfokuset for måling og styring av renterisiko er å unngå uakseptabel verdinedgang på egenkapitalen, som følge av posisjoner med stor eksponering mot uventet endring i rentenivå. For renterisiko er det fastsatt rammer for verdiendring ved å se på 1 prosentpoeng renteendring. Renterisiko er knyttet til rentenivårisiko, rentespreadrisiko og renteendringsrisiko: Rentenivårisiko blir overvåket ved å tallfeste nettoeksponering mot uvent et endring i det generelle rentenivået. Eksponeringen blir målt innenfor ulike tidsintervaller. Alle posisjoner i og utenfor balansen er med i måling ene. Eksponering mot negativ verdiendring i egenkapitalen er begrenset gjennom risikorammer, både innenfor enkeltintervall og for intervallene samlet. Rentespreadrisiko er knyttet til negativ verdiendring av egenkapitalen, som følge av endret risikovilje hos finansieringskilder, og synliggjort som kredittpåslag/-spreader uavhengig av det generelle rentenivået. Banken kan benytte plasseringer med faste spreader til markedsrente som avdekking mot spreadrisiko på innlån. Eventuell restrisiko blir vurdert som forretningsrisiko. Renteendringsrisiko oppstår fordi det i praksis tar tid fra renteendring skjer i markedet, til banken har fått justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende rente. Finansavtaleloven krever som hovedregel seks ukers varslingsfrist ved renteøkning på utlån til kunder, og to måneder ved rentereduksjon på innskudd. Gjensidige Bank ASA har for tiden ikke handelsportefølje og rapporterer ikke minimum kapitaldekning etter standardmetoden for markedsrisiko. Måling av risiko Når det gjelder måling av markedsrisiko etter Pilar 2, omfatter markedsrisiko målinger knyttet til risiko for renteendringer. For hver av rentene genereres en sannsynlighetsfordeling over årlig renteendring, basert på en CIR-rentemodell. Disse sannsynlighetsfordelingene blir multiplisert med total renteeksponering for den korresponderende kategorien. Dette gir sannsynlighetsfordeling for rentetap innenfor hver kategori. Disse fordelingene blir igjen summert opp til det totale rentetapet. 7.1 Egenkapitalposisjoner utenfor handelsporteføljen Banken har ingen investeringer i egenkapitalinstrumenter. Gjensidige Bank Holding Konsern har plasseringer i pengemarkedsfondene Storebrand Likviditet og Danske Invest Norsk Likviditet. I regnskapet er plasseringene klassifisert som aksjer og andeler, og verdien pr 31.12.2011 er på 501,7 millioner kroner. Det blir nærmere redegjort for plasseringen i årsregnskapet.

PILAR 3-2011 11 8 STYRING OG KONTROLL AV OPERASJONELL RISIKO Definisjon Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Herunder er en vurdering av kritiske prosesser en sentral del av årlig risikovurdering. Styring og kontroll av operasjonell risiko Viktige element i styring av operasjonell risiko er: Årlig vurdering av risiko knyttet til forretningsområder og administrative områder. Denne vurderingen er grunnlaget for etablering av kontrolltiltak knyttet til identifiserte risikoer. I tillegg blir det utført egne risikovurderinger ved implementering av nye produkter og systemer. Kvartalsvis egentesting av bankens definerte viktigste prosesser i de ulike operasjonelle enhetene, med rapportering til bankens ledelse. Årlig bekreftelse av internkontrollen innenfor de enkelte organisatoriske enhetene som en del av risikovurderingsprosessen, der status blir rapport ert oppover i organisasjonen. Bekreftelsen gir grunnlag for anbefalte forbedringstiltak på ulike områder, og er grunnlag for administrerende direktørs risikovurdering av virksomheten meldt til konsernsjefen i morselskapet Gjensidige Forsikring ASA. Anbefalinger fra internrevisjonen på reviderte områder. Årlig vurdering av compliance-risikoer. Banken har også etisk regelverk som alle ansatte må sette seg inn i. Banken har egen taps- og hendelsesdatabase for registrering av uønskede hendelser. Måling av risiko Kapitalbehovet i tilknytning til minimumskravet (Pilar 1) er lagt til grunn. Det er ikke beregnet tilleggskapital for operasjonell risiko. 9 STYRING OG KONTROLL AV ØVRIGE RISIKOER 9.1 Likviditetsrisiko Definisjon Risiko for at banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Styring og kontroll Likviditetsrisikoen styres med utgangspunkt i finansstrategien, som gir rammer for likviditetsrisiko gjennom netto likviditetsbehov i ulike tids intervall, krav til langsiktig finansiering, størrelse på udisponerte trekk retter, størrelse på likviditetsreserve og lengden på den tidsperioden der banken ikke skal være avhengig av ny finansiering fra penge- og kapitalmarkedet. Finansstrategien blir besluttet av styret og revideres årlig. I tilknytning til finansstrategien er det etablert egen beredskapsplan for håndtering av likviditetskriser. Måling av risiko Kapitalbehov i tilknytning likviditetsrisiko er Pilar 2 beregninger lagt til grunn. Modellen for beregning av kapitalbehov for likviditetsrisiko skiller mellom to typer likviditetsrisiko: banken får nedklassifisert intern kredittrating som følge av store tap, men har tilgang til likviditet i finansmarkedet banken har ikke tilgang på likviditet som følge av store tap 9.2 Forretningsrisiko Definisjon Risiko knyttet til uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av konjunkturendringer, endret kundeadferd, endringer i markeds- og konkurransesituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Styring og kontroll Risikoen omfatter fare for sviktende inntekter som følge av at kundene forandrer adferd enten som følge av konkurransesituasjon, trender eller sviktende omdømme, eller at bankens inntekter svikter som følge av feilslåtte strategiske satsinger i nye markeder eller nye produkter. Manglende evne til å fange opp omstillinger i kundeadferd gjennom tilpasning av bankens produkter vil også være en forretningsrisiko. Denne risikoen blir styrt med grunnlag i bankens overordnede strategi, der målinger av kundeatferd og analyse av konkurransesituasjon og markedssituasjon er en del av grunnlaget for forretningsutvikling. Med dette som utgangspunkt blir budsjett og målekort for oppfølging etablert. Budsjett og målekort blir rapportert og fulgt opp månedlig. Måling av risiko Kapitalbehov i tilknytning forretningsrisiko er Pilar 2 beregninger lagt til grunn. Banken måler kapitalbehovet ut fra en modell som er basert på metodikken omtalt som earnings volatility modelling. Denne metoden beregner kapitalavsetning for forretningsrisiko basert på variasjoner i forventede inntekter og er en simuleringsbasert metode. Modellen rapport erer Value at Risk. Likviditetsrisiko som følge av tap som resulterer i nedklassifisering i ratingklasse, defineres som belastning på egenkapitalen, som igjen skyldes økning i finansieringskostnader. Dette er en følgerisiko i den forstand at den oppstår ved store tap på andre områder, slik at banken har problemer med å finansiere seg ved innlån. Ny rating blir avledet med bakgrunn i totaltapet. Deretter blir endring i risikopremie avledet av den nye ratingen. Endring i risikopremie blir simulert ved å gå ut fra en normalfordeling, med bestemt forventning og bestemt standardavvik. Likviditetsbehovet blir lagt inn i modellen og multiplisert med endring i risikopremien.

gjensidige.no/banken Gjensidige Bank Holding AS Drammensveien 288 0282 OSLO E-post: bank@gjensidige.no Telefon: 03100