Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Transkript

1 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 212

2 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet Ansvarlig kapital og kapitalkrav Ansvarlig kapital Kapitalkrav Kredittrisiko og motpartsrisiko Definisjon av mislighold og verdifall Metode for beregning av nedskrivninger Engasjementer fordelt på engasjementstyper, geografiske områder og typer av motparter Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid Mislighold, nedskrivninger og avsetninger på garantier Endringer i nedskrivninger og avsetninger på garantier Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav 7 5 Egenkapitalposisjoner Styring og kontroll av risiko Formål og prinsipper for ICAAP Styring og kontroll av enkeltrisikoer Renterisiko

3 1 Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet er å oppfylle kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriftens del IX (pilar 3). Det legges opp til å utarbeide et tilsvarende dokument hvert år i tilknytning til årsrapporten. Vesentlige endringer som gjør at innholdet i dokumentet avviker betydelig fra faktiske forhold vil kunne medføre hyppigere oppdatering av informasjonen. Alle tall i dokumentet er per 31. desember 212 med mindre annet fremgår. Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikovekter ved beregning av kapitalkravet. For beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes basismetoden som innebærer at kapitalkravet beregnes i forhold til inntekt siste tre år. Banken har ikke handelsportefølje og beregner derfor ikke kapitalkrav for markedsrisiko. Det vises til annen litteratur for en nærmere beskrivelse av kapitaldekningsreglene. Ansvarlig kapital og kapitalkrav 1.1 Ansvarlig kapital Bankens ansvarlige kapital består kun av sparebankens fond. Ansvarlig kapital Kjernekapital Sparebankens fond Gavefond - Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner fradrag 5% i kjernekapitalen - Netto pensjonsmidler - Immaterielle eiendeler og utsatt skattefordel Sum kjernekapital Tilleggskapital - Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Ansvarlig lånekapital Sum netto tilleggskapital Netto ansvarlig kapital Kapitalkrav Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Tilleggskapitalen er begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. Ansvarlig lånekapital med under 5 år gjenværende løpetid skal reduseres med 2% hvert år. Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes en eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer: 3

4 - Fordringer på og fordringer garantert av staten har en risikovekt på %. - Fordringer på og fordringer garantert av norske statsforetak har en risikovekt på 1%. - Fordringer på kredittforetak som har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett har en risikovekt på 1%. - Fordringer på og fordringer garantert av innenlandske finansinstitusjoner har en risikovekt på 2%. - Saks-og tapsgaranti knyttet til Terra BoligKreditt er klassifisert som pantsikkerhet eiendom med 35 %vekting og 1% konverteringsfaktor - Eiendelsposter med risikovekt 35% er lån med pantesikkerhet i bolig innenfor 8% av forsvarlig verdigrunnlag. - Øvrige eiendeler utover kontanter (%-vekt) har risikovekt på 1%. Tabellen nedenfor viser kapitalkrav for kredittrisiko fordelt på de enkelte engasjementskategoriene slik disse er definert i kapitalkravsforskriften. I tillegg vises kapitalkrav for motpartsrisiko og operasjonell risiko og samlet kapitalkrav. Eksponeringskategori Balanse poster Ikke balanseposter Beregnings grunnlag Kapital krav 211 Stater Lokal regional mynd. Offentlig eide foretak Institusjoner Foretak Massemarked Pantsikkerhet eiendom Forfalte engasjementer Obligasjoner fortrinnsrett Andeler verdipapirfond Øvrige engasjementer Sum eksponeringer Operasjonell risiko Ansvarlig kapital i andre finansinsitusjoner - Nedskrivninger som ikke kan medregnes i ansvarlig kapital Sum kapitalkrav Beregningsgrunnlag totalt Kapitaldekning (%) 22,21 22,71 Kjernekapitaldekning (%) 22,21 22,71 Beholdning av ansvarlig kapital utover 8%: Kapitaldekning er fra 1.kvartal 28 beregnet utfra nye kapitaldekningsregler (Basel II). 4

5 Kredittrisiko og motpartsrisiko 1.3 Definisjon av mislighold og verdifall Et lån blir vurdert som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalne terminer innen 9 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 9 dager etter at rammekreditten vart overtrukket. Individuell nedskriving på utlån til og krav på kundar. Individuell nedskriving er nedskriving for verdifall på engasjement som er identifisert som tapsutsatte på balansedagen. Bankens utlån blir i utgangspunktet vurdert til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir nedskrevet når det foreligger objektive bevis for at lånet har verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs bokføring. 1.4 Metode for beregning av nedskrivninger Beregning av individuell nedskriving foretas som en neddiskontering av fremtidig verdi på sikkerheten. Differansen mellom lånet og den neddiskonterte verdien tapsavsettes. Nedskriving på grupper av lån foretas når det foreligger objektive bevis for at en gruppe av lån har verdifall. Nedskrivinger på grupper av utlån er beregnet med utgangspunkt i bankens risikoklassifiseringssystem basert på en analyse av risiko og historiske tapstall. 1.5 Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder Matrisen viser samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder. Geografisk fordeling utlån og garantier Utlån Garantier Oppland Oslo Andre Utlandet Sum Engasjement fordelt på motpart og engasjementstyper Motpart Brutto utlån Garantier Trekkfasiliteter Personmarked Primærnæring Offentleg Bygg/anlegg Varehandel/hotell Tjenesteyting Andre Sum

6 1.6 Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid Matrisen viser beløp for ulike engasjementstyper fordelt på løpetid. Post i balansen Utlån og fordringar på kundar SUM < 1mnd mnd mnd 1-5 år > 5 år Utan tid Garantiar Trekkfasiliteter Mislighold, nedskrivninger og avsetninger på utlån. Matrisen viser misligholdte utlån og individuelle nedskrivninger på utlån samt avsetninger på garantier fordelt på typer av motparter. Motpart Misligh.eng Øvr. Tapsuts.eng Individuell nedskriving Gruppenedskriving Personmarked Primærnæring Offentlig Bygg/anlegg Varehandel/hotell Tjenesteyting Andre Sum Endringer i nedskrivninger og avsetninger. Individuell nedskriving på utlån til og krav på kundar. Utlån Garantiar Total Individuell nedskriving på lån Konstaterte tap som det tidlegare er foreteke individuelle nedskrivingar for Auka individuelle nedskrivingar Nye individuelle nedskrivingar 5 5 Tilbakeføring av individuelle nedskrivingar Individuell nedskriving på utlån Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål Vår bank bruker ikke offisiell rating for våre motparter. 6

7 1.1 Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav. Banken tar ikke hensyn til sikkerheter ved fastsettelse av kapitalkrav for kredittrisiko. 2 Egenkapitalposisjoner De fleste av bankens aksjer og andeler er klassifisert som anleggsmiddel, er vurdert til anskaffelseskost, og blir ikke regulert for fortløpende kursendringer. Aksjene, andelene blir nedskrevne dersom markedsverdi er vesentlig lavere enn bokført verdi og verdinedgangen skyldes forhold som ikke er av forbigående art. Oppført virkelig verdi er definert som børsverdi pr For de aksjene som ikke er børsnotert er virkelig verdi fastsett av banken. Omløpsmiddel. Banken har ved årsskiftet kr 3. i aksjer som er vurdert som omløpsmidler. Matrisen under viser egenkapitalposisjoner fordelt etter om de holdes for gevinstformål eller strategisk formål. Matrisen viser også type verdipapir og bokført verdi, virkelig verdi, realisert gevinst/tap siste år. Aksjer og andeler (tusen kr) Bokført verdi Virkelig verdi Omløpsportefølje (holdes for gevinstformål) Børsnoterte 4 2 Unoterte Anleggsportefølje (holdes til forfall) Børsnoterte Unoterte Sum aksjer og andeler Netto realisert gevinst/tap Netto urealisert gevinst/tap 6 3 Styring og kontroll av risiko 3.1 Formål og prinsipper for ICAAP ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process) er bankens egen prosess for å vurdere bankens kapitalbehov. Denne kapitalbehovsvurderingen skal være fremoverskuende, og dette innebærer at kapitalbehovet skal vurderes i forhold til bankens nåværende og fremtidig risikoprofil. Det er derfor et overordnet prinsipp at banken i tillegg til å beregne behovet ut fra gjeldende eksponering (eventuelt rammer) også må vurdere kapitalbehovet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer m.v. Fremtidige tap kan deles inn i forventede tap og uventede tap. Forventede tap kan betraktes som en driftskostnad og forutsettes dekket over den løpende driften. Den løpende driften kan også betraktes som et førstelinje-forsvar mot uventede tap. I kapitalbehovsvurderingen legges det imidlertid til grunn at uventede tap ikke dekkes over driften, med skal dekkes av kapital. 7

8 Kapitalbehovsvurderingen innebærer følgelig at banken beregner hvor mye kapital som trengs for å dekke opp for fremtidige uventede tap. Disse beregningene gjøres på ulike måter for ulike risikoer, og er basert på ulike forutsetninger. Det er en implisitt forutsetning om at det ikke beregnes kapital som dekker alle tenkelige tapsutfall. Det er imidlertid benyttet konservative forutsetninger i beregningene. Ved beregning av samlet kapitalbehov (for alle risikoene) kan det argumenteres for at de ulike risikoene ikke vil materialisere seg samtidig, og at det derfor eksisterer diversifikasjonseffekter som innebærer at det samlede kapitalbehovet er lavere enn summen av kapitalbehovet for de enkelte risikoene. Banken har imidlertid valgt å legge en konservativ tilnærming til grunn, og ser derfor bort fra slike effekter. Med risikotoleranse forstås størrelsen på den risikoen banken er villig til å ta i sin virksomhet for å nå sine mål. Risikotoleransen kommer til uttrykk i rammverket for virksomheten, herunder i begrensninger i vedtekter, policyer, fullmakter, retningslinjer og rutiner. For noen av risikoene er det vanlig å fastsette kvantitative begrensinger på risiko, for eksempel kvantitative rammer for markedsrisiko, rammer for store engasjement, rammer for eksponering mot enkeltbransjer osv. For andre risikotyper er det mer naturlig å benytte kvalitative begrensninger. Slike begrensninger angir hvor langt man er villig til å strekke seg på enkeltrisikoer, og representerer derfor en beskrivelse av risikotoleransen for disse enkeltrisikoene. Bankens risikotoleranse er forsøkt reflektert i kapitalbehovet som beregnes for hver enkelt risiko. Banken har videre, basert på en overordnet risikotoleranse, etablert et ønsket nivå for kapital. Dette nivået er benevnt bankens kapitalmål. I fastsettingen av bankens kapitalmål inngår bankens internt beregnede kapitalbehov, men banken gjør i tillegg en vurdering av forventninger og krav fra bankens omgivelser. Bankens overordnede risikotoleranse innebærer at kapitalmålet alltid vil være høyere enn bankens internt beregnede kapitalbehov. Bankens kapitalmål og overordnede retningslinjer for kapitalbehovsvurderingen er vedtatt av bankens styre. Administrasjonen gjennomfører de relevante vurderinger og beregninger og fremlegger dette for styret. En slik gjennomgang gjøres minst én gang per år. Ansvaret og gjennomføringen av bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og operativ enhet. Vestre Slidre Sparebank har 9,2 årsverk og samarbeidet mellom styret, ledelse og medarbeidere er svært tett. Styret Har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og bankens virksomhet. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastsetter videre de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken, samt etiske regler som skal bidra til en høy etisk standard. 8

9 Banksjef Har ansvaret for den overordnede risikostyringen, herunder ansvar for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banke, og at risikoeksponeringen overvåkes. Banksjef er videre ansvarlig for delegering av fullmakter nedover og for rapportering til styret. Alle medarbeiderne Har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innen for eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte medarbeider ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget arbeidsområde. Revisor Bankens eksterne revisor etterprøver om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurderer om bankens modellverk knyttet til risiko- og kapitalstyring gir et riktig uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsistuasjon. Ekstern revisor utarbeider årlig en uavhengig rapport om banken internkontroll. Bankens interne kapitalbehovsvurdering innebærer en analyse og bergning av kapitalbehov for følgende risikoer: Kredittrisiko Operasjonell risiko Likviditetsrisiko Forretningsrisiko Omdømmerisiko Strategisk risiko Beregning av kapitalbehov for enkeltrisikoer gjøres ved hjelp av ulike metoder, herunder bruk av stresstester i form av følsomhetsanalyser. I slike følsomhetsanalyser fokuseres det på betydningen av endringer i én enkelt variabel. I tillegg til dette gjennomfører banken stresstesting i form av scenarioanalyse som er ment å vise betydningen for banken samlet sett av samtidige endringer i flere relevante faktorer. Banken gjennomfører også egne stresstester av likviditetsrisiko. Styring og kontroll av enkeltrisikoer I det følgende gis en gjennomgang av bankens håndtering av de enkelte risikoene. Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Bankens forretningsmessige formål er først og fremst å ta imot innskudd og å låne ut penger til publikum og næringsvirksomhet med tilstrekkelig sikkerhet. Kredittrisiko er derfor en inntektskilde og en strategisk risiko for banken. Kredittrisiko vil utgjøre hovedbestanden av bankens totale risiko. Kredittrisiko utgjør bankens største risiko og er den risikofaktor som binder mest kapital. 9

10 Kredittrisiko styres gjennom egne styringsdokumenter og bevilgningsreglement. Styret gjennomgår årlig bankens styringsdokumenter og bevilgningsreglement for utlånsvirksomheten. Gjennom styringsdokumentene defineres bankens kredittpolicy og det fastsettes overordnede mål for eksponering knyttet til portefølje, bransje og enkeltkunder. Samlet danner dette grunnlaget for fastsettelse av ønsket risikoprofil. Gjennom bevilgningsreglementet delegeres kredittfullmakt til banksjef innenfor visse rammer. Banksjef delegerer videre lavere rammer til utlånsmedarbeidere. Disse blir referert til styret. De delegerte fullmaktene er relatert til enkeltengasjementets størrelse. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser. I dette inngår risikoen for at banken kan bli påført tap eller kostnader som følge av: -IT-systemer og organisasjonen ikke kan behandle transaksjoner korrekt og på en tidsriktig måte. -Manglende sikring av omdømme, eiendeler og ressurser m.v. -Bevisste handlinger fra egne ansatte og/eller utenforstående med sikte på å oppnå urettmessige fordeler. -Manglende sikring av kunders eiendeler eller uaktsomhet ved forvaltning av eiendeler på vegne av andre. -Systemtekniske og manuelle kontroller som ikke fungerer. Bankens styring og kontroll med operasjonell risiko inngår som en viktig del av bankens arbeid i henhold til internkontrollforskriften. Som en liten oversiktlig bank må styring og kontrollfunksjonene i stor grad baseres på tillit og ansvar-relasjoner til de utøvende i organisasjonen. Enkle etablerte kontrollrutiner skal ha som hensikt å sikre at eventuelle hendelser og prosesser som kan påføre banken og dets kunder tapsrisiko avdekkes i tide. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at en bank ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid. Vestre Slidre Sparebank legger vekt på at likviditetsrisikoen skal være lav. Bankens eneste fundingkilde, i tillegg til egenkapital, er innskudd fra kunder. Banken har en høy innskuddsdekning. Styringen av likviditetsrisiko tar utgangspunkt i finansstrategien, som setter rammer for likviditetsrisiko gjennom rammer for netto likviditetsbehov i ulike tidsintervaller, krav til langsiktig finansiering, størrelsen på udisponerte trekkrettigheter og størrelsen på likviditetsreserver. Dette slik at banken skal være uavhengig av finansiering fra penge- og kapitalmarkedet. Forretningsrisiko Forretningsrisiko defineres som risikoen for uventede inntekstsvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger og endret kundeatferd. 1

11 Omdømmerisiko Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, eiere og myndigheter. Strategisk risiko Risiko for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder eller oppkjøp. Bankens styring og kontroll med disse risikoområdene inngår som en viktig del av bankens arbeid i henhold til internkontrollforskriften. Sentralt i bankens overordnede styring og kontroll er bankens årlige vurdering av strategisk risiko og risiki knyttet til forretnings- og støtteprosesser. Denne vurderingen danner grunnlag for fastsettelse av kontrolltiltak relatert til de identifiserte risiki. Etter styrets oppfatning har bankens oppnådde resultater vist at den er konkurransedyktig og har evne til lønnsomhet. Gjennomførte analyser om kundetilfredshet viser at Vestre Slidre Sparebank ligger over gjennomsnittet for andre Terra-banker. Dette gir en trygghet for at banken også fremover har evnen til å betjene kundene på en betryggende måte. 4 Renterisiko Risiko for at generell endring i rentenivået skal føre til tap av renteinntekter fordi avtaler om fastrente hindrer banken å justere rentene. Vestre Slidre Sparebank har fastsatt en øvre ramme for utlån med fasterente. Overskrides denne, skal det inngås swapavtale. Banken har ingen innskudd på fastrente. Beholdningen av obligasjoner blir durasjonsberegnet årlig. Styret får rapport om størrelsen på fastrentelån. Ved kjøp av obligasjoner skal det fortrinnsvis investeres i papirer med flytende renter. Renterisiko * er beregnet som et anslag på verdiendring ved ett prosentpoeng økning i renten Eiendeler Renterisiko i millioner kroner * Utlån til kunder med flytende rente Utlån til kunder med rentebinding,59 Rentebærende verdipapirer,21 Øvrige rentebærende eiendeler Gjeld Innskudd med rentebinding Andre innskudd Øvrig rentebærende gjeld Sum renterisiko,8 11