Veikart for prosessindustrien Øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null. Øyvind Slåke, Norsk Industri
VERDEN I 2050 9 milliarder mennesker Økt forbruk Klimamålene fra Paris Økende energibehov Knappe ressurser
Prosessindustrien finnes i hele Norge Produksjon og verdiskaping over hele landet. Skaper behov for spesialiserte leverandørtjenester og andre ringvirkninger i lokalsamfunn. Høy kompetanse og tett samspill med utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitusjoner.
Norsk prosessindustri er verdensledende Tilgang på fornybar kraft Lang fartstid i et tøft globalt marked Klima- og energieffektive prosesser Avansert teknologi og høy kompetanse
Vi produserer det fremtiden vil etterspørre Lettere metaller Produkter basert på fornybare råstoffer Produkter med lite karbonavtrykk Avanserte legeringer til spesialprodukter Innsatsfaktorer til fornybar energiproduksjon som solceller og vindmøller
Prosess- og produktutvikling BALI biokjemikalier og bioetanol Aluminium i transportsektoren Systematisk sirkulærøkonomi Energieffektivisering på Karmøy Waste-to-Value Kvarts til ny miljøvennlig teknologi CCS på Norcem CCS på Yara Produksjon av bioetanol Hydrogen som reduksjonsmiddel Mikrofibrillær cellulose Nye aluminiumsprodukter Lignin i betong Biokarbon i ferrolegering Sement med flyveaske Ny kobberelektrolyseteknologi Silisium, kraft, varme og oppdrett i Finnfjord
Industrien har for lengst startet løpet mot lavutslippsamfunnet Utslippene har falt med 39% siden 1990 I samme periode har produksjonen økt med 32%
Norsk prosessindustri har vært opptatt av miljø, innovasjon og kontinuerlig omstilling i en årrekke. Nå øker vi farten på vei inn i lavutslippsamfunnet.
Krever et viktig veivalg: ALT.1 Deler av norsk industri legges ned på grunn av klimakrav. Dette fører til nyetableringer i land med svakere klimaregulering. ALT.2 Norge forsterker sin posisjon med store investeringer i ny klimateknologi, nye prosesser og nye produkter. Økt verdiskaping og nullutslipp.
Hvordan kombinere økt produksjon og produktutvikling med reduserte utslipp?
Teknologien er på vei CCS H 2 og biogass Kommende teknologier
Nye teknologier 1: Alternative reduksjonsmidler FoU Demo 2017 2021 2023 2025 2030 2035 2040 2045 2050 Ferrolegeringer og andre metaller Tilpassede prosesser FoU Integrerte prosesser FoU Demo Produkter fra bistrømmer FoU Logistikksystemer biomasse Utvikling Implementering alt. red.m. Implementering Hydrogen som reduksjonsm. FoU Demo Implementering Integrasjon CCS FoU Demo Implementering Karbonnøytrale elektroder FoU Demo Impl. Alternative prosesser FoU Demo Implementering 2017 2021 2023 2025 2030 2035 2040 2045 2050 Effektiv energibruk FoU Demo Implementering Aluminium Redusert blussfrekvens Kontinuerlig forbedring og FoU Std.brensel til fornybare FoU Implementering Elektrolyseceller tilpasset CCS FoU Demo Implementering Inerte anoder FoU Demo Implementering Biomasseanoder FoU Demo Impl. Alternative prosesser FoU Demo Implementering
Nye teknologier 2: 2017 2021 2023 2025 2030 2035 2040 2045 2050 CCS sement FoU Demo Implementering Sement og kalk CCS kalk FoU Demo Implementering Alternative CCS-teknologier FoU Demo Impl. Økt bruk av biobrensel Kontinuerlig forbedring og FoU Høy innblanding av biobrensel FoU Demo Impl. Redusert klinkerandel sement Kontinuerlig forbedring og FoU 2017 2021 2023 2025 2030 2035 2040 2045 2050 Mineralgjødsel Kondisjonering CO 2 CCS FoU Demo Impl. Full CCS FoU Demo Impl. Innblanding av biogass Katalysator og bruk av ozon FoU Impl. Hydrogen fra elektrolyse FoU Impl. Implementering
Nye teknologier 3: 2017 2021 2023 2025 2030 2035 2040 2045 2050 Petro-kjemisk Delvis overgang til bioetanol FoU Demo Impl. Innblanding av biogass Implementering Hydrogen som energibærer Implementering CCS FoU Demo Impl. Alternative prosesser FoU Demo Impl. 2017 2021 2023 2025 2030 2035 2040 2045 2050 Std.brensel til fornybare Implementering Treforedling Bioetanol industriell skala FoU Demo Impl. Produkter fra nye bistrømmer FoU Logistikksystemer biomasse Utvikling CCS bioetanol Impl.
Utslipp og utslippsreduksjoner etter type tiltak
Norge må gå foran Tilgang på fornybar kraft Være et attraktivt vertsland Stabile økonomiske og politiske rammebetingelser Verdensledende industriell kompetanse Stor innovasjonsgrad
Attraktivt vertskapsland Energipolitikken må bidra til tilgang på fornybar energi til fortsatt konkurransedyktige betingelser, inkl. nettariffer. CO₂-kompensasjon og fritak for elavgift og sertifikatplikt må opprettholdes Tilstrekkelig tilgang på bærekraftig biomasse Industriell og teknologisk kompetanse må opprettholdes og videreutvikles Reguleringer for klimagassutslipp i Norge som i EU for å hindre karbonlekkasje Virkemiddelapparat som avlaster industriens risiko, og som tilpasser seg utviklingen nasjonalt, i EU og internasjonalt
Virkemidler Forsking og utvikling Pilotering Klimateknologifondet og miljøteknologiordningen Lover og regelverk Tilgang på kapital CCS og CCU
Forskning og utvikling Økt industriell medvirkning i innretningen av forskningsinnsatsen Prosess21 Etablere eget program for prosessindustri i Forskningsrådet Økt satsing på næringsrettet forskning Økt støtteandel og utvidelse av bevilgningsperiode til 4-8 år Klimateknologi må prioriteres i BIA-ordningen Tilskudd til markedsintroduksjon av klimateknologi Fortsatt satsing på industriparker og klynger
Pilotering Tilskudd til piloter der bredden i industriens behov blir dekket Tilskudd til drift av piloter Opprettelse av Norsk Katapult (piloteringsarenaer)
Klimateknologifondet og miljøteknologiordningen Tilskudd til energi-, klima- og miljørelaterte piloter Tilskudd til energieffektivisering og gjenvinning Øke støtten til forstudier for klimateknologi Støtte til utvikling av produkter med lite karbonavtrykk ved bruk
Lover og regelverk Tilpasse lovgivningen og virkemiddelapparatet til sirkulærøkonomien Etablere et standardisert system for livsløpsanalyser Innføre tredjepartsadgang i distribusjonsanlegg for LNG Minimumskrav for miljøvekting ved offentlige innkjøp Bedre samordning av virkemiddelapparatet for prosessindustrien
Tilgang på kapital Utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen ved å etablere en lånegarantiordning En Greenfund-ordning (Fornybar AS) som har mandat og er kraftfullt nok til å investere i prosessindustrien
CCS og CCU Betydelig forskningsinnsats på CCS og CCU Tilstrekkelige bevilgninger til å utløse store pilotanlegg for karbonfangst og anvendelse i industrien Støtte til implementering av karbonfagst i industrien Bedrifter som investerer i karbonfangst må beholde eksisterende kvotetildeling Staten må etablere og ta kostnaden med infrastruktur for transport og lagring av CO₂ Støtte til "first of a kind" anlegg
VISJON: Øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null.