Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena ai ei digital tid Bibliotekmeldingen et verktøy for utvikling av bibliotekene Grete Bergh, seniorrådgiver ABM-utvikling
Bibliotekreform 2014 ytringsfrihet og demokrati Norge som kunnskapsnasjon kulturforståelse og opplevelse møteplasser Innhold og tjenester Struktur og organisering Kompetanse og forskning
Norgesbiblioteket Et samhandlende nettverk av sterke og kompetente bibliotek Krav til omstilling krever reform Behov for investeringer i Brukeren i fokus Et sterkere biblioteknettverk og felles digitale bibliotek
Utfordringer fram mot 2020 Nye brukermønstre Overgangen g til digitalt innhold og digitale tjenester Nye roller for det lokale biblioteket Kompetansekravet En mangfoldig gkultur
Hovedmål og utfordringer Stortingsmelding nr. 23 (2008 2009) utvikle robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggere bedre bibliotektjenester styrke og videreutvikle en offentlig møteplass for kultur- og kunnskapsformidling med grunnlag i demokrati og ytringsfrihet behov for en overordnet politikk, felles løsninger og klare mål og krav, bedre ansvarsfordeling og innsatsprogram
Organisatoriske endringer ingen endringer mellom forvaltningsnivåene "i samråd med andre departement... nærare samordning eller samanslåing av bibliotekoppgåver i Nasjonalbiblioteket og ABM- utvikling... eventuelt overføre bibliotekoppgåver frå ABM-utvikling til NB"
Regjeringa vil: setje fart i samarbeidet mellom biblioteka og stimulere til samordning og samdrift av bibliotektenester lokalt og regionalt utvikle den nasjonale samordninga av arkiv-, bibliotek- og museumssektoren opparbeide ny kompetanse i biblioteka
Regjeringa vil: utvikle folkebiblioteka som møtestad, kulturarena og samfunnsaktør fremje folkebiblioteka som læringsarena og i særleg grad utvikle biblioteka som arena for leselyst og lesedugleik betre og utvikle skulebiblioteka utvikle bibliotektilbodet til spesielle grupper vidareutvikle digitale fellestenester for biblioteka og utvikle bibliotekas kompetanse på å yte tenester i den digitale kunnskapsallmenningen
Digitale tjenester Den digitale kunnskapsallmenningen Digitale it tjenestert Nasjonale lisenser Frikjøp av vernet materiale, Bokhylla.no Biblioteksøk FoU på abm feltet fl KKD og KD vil vurdere tiltak som kan styrke forskning og utvikling
Lovverket revisjon av lov om folkebibliotek: - drøfte kompetansekravet - fjerne krav om fylkesbibliotek som egen institusjon - understreke formidlingsaspektet harmonisere lovverket på bibliotekfeltet (KKD og KD) felles retningslinjer for lånesamarbeid vurdere forskrift for lånesamarbeid (KKD og KD) revidere åndsverksloven revidere pliktavleveringsloven
Oppgaver til videre utredning, 1 Nasjonal samordning oppgaver NB og ABMu Kompetanseutvikling KKD og KD Bibliotekutdanningen Lisens og konsortiearbeidet videre utvikling Digitale tjenester i folkebibliotekene? Nasjonale lisenser FOU samarbeid for å styrke abm feltet Innkjøpsordning for musikk
Oppgaver til videre utredning, 2 Lånesamarbeid og logistikk Retningslinjer for fjernlån Bibliotekloven Norsk russisk bibliotektjeneste Rammer for kultur og litteraturformidling i bibl Det samiske perspektivet skal ivaretas i nasjonale satsinger på bibliotekfeltet Sametinget: vurdere innkjøpsordning samisk litt.
Kulturløftet II forberedelser KKD inviterte våren 2009 norsk kulturliv til en rekke temamøter for å delta i utformingen av dt det nye Kulturløftet løft t Møte om Litteratur og språk 11. juni Identifisere utfordringer og visjoner for litteratur og språk: litteratur som språkutvikler, lesing og formidling, rammebetingelser og virkemidler Innspill til hva Kulturløftet II skal fylles med
Kulturløftet løft tii Består av 17 punkter. 4. Styrke bibliotekene og norsk språk Styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser. Bidra til et kvalitetsog kompetanseløft i bibliotekene gjennom utviklingstilskudd og modellbibliotek og bruk av ny teknologi. Innkjøpsordningene for litteratur skal styrkes. Etablere en norsk Språkbank. Sikre nynorsken gode kår. Gjøre 2010 til et nasjonalt leseår.
Norsk kkulturfond budsjettet tfor 2010 Ny norsk skjønnlitteratur 3 mill. kroner Ny norsk skjønnlitt for barn og unge 1mill Oversatt skjønnlitt 0,5 mill Ny norsk sakprosa 2.5 mill. Periodiske publikasjoner 1 mill. Produksjonsstøtte til nynorsk litt 0.5 mill. Produksjonsstøtte til tegnserier 05. mill Litteraturfestivaler 0.25 mill. Utvikling av infrastruktur for distribusjon av innkjøpte e bøker til bibliotekene 1 mill.
Bibliotekmeldingen ldi som verktøy for utvikling av bibliotekene satsingsområder Kvalitetsheving og kompetanseutvikling her også digital kompetanseheving i folkebibliotekene. 1 mill. til kompetanseutvikling i bibliotekene i 2010. Styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser. Norsk forfattersentrum skal være nasjonal aktør for litteratur i DKS. 2mill. Nasjonalt leseløft 2010 2014 for å styrke leseglede og lesekompetanse hos barn, ungdom og voksne. 6 mill. Generelt skal alle kulturinstitusjoner tenke og planlegge for barn og unge og ivareta mangfoldsperspektivet t
Giskes budsjettlekkasje j Giske i Aftenposten 24.09.09 gir signaler om satsing ti på bibliotek Innkjøpsordningen skal styrkes for litteratur, musikk og film Oppmuntre og støtte modellbibliotek som gjør noe for å utvide sin rolle i samfunnet Økonomisk støtte til samarbeidsprosjekter mellom kommuner en forutsetning at også den kommunale støtten øker
Organisatoriske virkemidler i statsbudsjettet prøve ut en mer fleksibel organisering av bibliotektjenestene på lokalt og regionalt nivå prøve ut samarbeidsmodeller, som vertskommunemodellen Modellbibliotek Frivillige illi samarbeidsavtaler mellom staten og fylkeskommunene om bibliotekutvikling (= partnerskaps-avtaler?)
Partnerskapsavtaler Skal sikre sammenheng i bibliotekpolitikken mellom nasjonalt regionalt kommunalt nivå Avtaler mellom ABM utvikling (staten) og fylkeskommunene Atl Avtaler mellom fylkeskommunene og kommunene/regionene
Partnerskapsavtaler t Partnerskap bygger på en felles problemstilling og en intensjonserklæring, formål Avtalepartnere alle parter har nytte av å delta Samarbeidsområder mål Resultatmål/handlingsplaner/gjennomføringsavtale Forpliktelser (økonomi, ressurser, kompetanse) Oppfølging g og organisering, g, Varighet, oppsigelse, årlig evaluering Visjon mål organisering spilleregler Visjon mål organisering spilleregler konflikthåndtering kreativt klima
Partnerskap eller samarbeide? bid? Partnerskap har en sterkere grad av forpliktelse Partnerskap forutsetter at det er nedfelt som en del av det strategiske grunnlaget for de deltakende institusjoner Partnerskap innebærer et kollektivt ansvar for ressursbruken Partnerskap innebærer krav om læring og Partnerskap innebærer krav om læring og anvendelse av erfaring
Noen viktige forutsetninger t Deltakende partnere skal alle ha en interesse i løsningene Brukernes interesser må integreres Løsning krever felles innsats Ressurser til løsning må ligge i partnerskapet Bidragene må være synlige Løsningsorientering fremfor problemorientering i Fokusering av felles interesser fremfor institusjonsmarkering
Partnerskap på bibliotekområdet t i et fylke flk Utgangspunkt: Regional politikk med flk fylkesplanenl Bibliotekplan for fylket med innsatsområder Partnerskap mellom fylkeskommunen og kommunene i et fylke Forankre samarbeidet bidtii kommunale/interkommunale bibliotekplaner. Alle planer skal være politisk behandlet.
Samarbeid premisser og tiltak, 1 Det er nødvendig å utvikle og styrke samarbeidet mellom folkebibliotekene Minst ett fysisk bibliotek i alle kommuner Det faglige ansvaret for å utvikle og fornye bibliotekene krever en sterkere organisering som omfatter tilbudet i flere kommuner Samarbeidsordninger som kan sikre god kompetanse, fornyelse og utvikling av nye tjenestetilbud
Samarbeid premisser og tiltak, 2 Det skal stimuleres til forpliktende interkommunalt samarbeidog samordnings løsninger i biblioteknettverket lokalt og regionalt Gi rom for kreativ og fleksibel utprøving med basis i bl.a. vertskommunemodellen Kommunene og flk fylkeskommunene k skal klforme samarbeidsløsninger ut fra lokale forhold
Utredning av vertskommunemodellen Hva er vertskommunemodellen? 3 utredningsprosjekter Ofoten, 7 kommuner, Narvikvertskommune vertskommune Senja, 4 kommuner, Lenvik vertskomm. Sunnhordland, 7 kommuner, Bømlo vertskommune
Vertskommunesamarbeid på Senja, 1 Mål: Utvikle kombinasjonsbibliotekene til gode læringsarenaer for barn, unge og voksne. Styrke bibliotekene som kulturarenaer i samspill med Den kulturelle skolesekken kl kk og lokalsamfunnet. l
Senja, 2 Felles bibliotekplan for de fire kommunene Tilbudet til innbyggerne i fokus Vertskommunesamarbeid prøves ut i en prosjektperiode Felles biblioteksjef sikrer bibliotekfaglig ledelse og tilgang til vertskommunebibliotekets samlede kompetanse og saksbehandling inn til alle kommunene for et samlet bibliotektilbud Systematisk kompetanseutvikling for samlet personale Administrativt samarbeid innkjøp, katalog, IKT osv Frigjøretidtilbedre til tjenester tilogveiledning av brukerne Suksessfaktorer
Modellbibliotek For å vidareutvikle biblioteka som offentleg møtestad t og synleggjere folkebibliotek k med god funksjonalitet, møtestadfunksjon og gode partnarskap, vil Kultur og kyrkjedepartementet kj t topprette ei ordning med modellbibliotek
Kriterier for gode modellbibliotek? Bibliotekplaner som strategisk grunnlag for virksomheten Tjenestetilbud fysisk og digital utvikling. God funksjonalitet Brukermedvirkning tilrettelegging for dette Biblioteklokaler ny utforming? Utvikling av møtestedfunksjonen? Læringsarena?. Kompetanse og organisasjonsutvikling. Partnerskap
Hvem kan være modellbibliotek Ulike typer bibliotek ulik størrelse, geografisk spredning, ulike typer spesialkompetanse Modellbibliotek kan knyttes til ulike satsinger som Arena for lesing og litteraturformidling Arena for digital lkompetanseheving Biblioteket som brobygger og møtested Utprøving av nye organisasjonsmodeller
Sammenheng med andre prioriterte it t områder Utprøving av nye organisasjonsmodeller Kompetanseutvikling Bibliotekene som arenaer for lesing og litteraturformidling, for digital kompetanseheving Folkebiblioteket som brobygger og møtested i et flerkulturelt samfunn
Nasjonalt leseløft 2010 2014 Målsettingen utvikle en nasjonal, helhetlig lesepolitikk for å styrke lesekompetansen i hele befolkningen Styrking av leseglede og lesekompetanse hos barn, ungdom og voksne 6 mill. kroner i 2010 ABM utvikling sekretariat utvikle leseløftet i samarbeid med relevante fagmiljøer og aktører
Voksnes leseresultater Voksne i Norge leser bra sammenlignet med andre land 8 9 prosent skårer på laveste nivå, nivå 1 (400 000 personer) Ca 24 prosent skårer på nivå 2. Tilsammen ca 1 mill. = en tredjedel av den norske befolkningen bflki
Paradigmeskifte Forskyving av fokus fra utviklingsland til industriland il d Lesevansker blir oppfattet som et betydelig sosialt problem i de industrielle landene Skifte i debatten fra kultur til økonomi dårlige leseferdigheter både et personlig og samfunnsmessig problem
Lesesatsinger etter leseundersøkelsene Nasjonale satsinger for å bedre leseferdighetene i hele befolkningen i England, Tyskland, Nederland, Østerrike og USA
Nasjonalt ltleseløftløft Nasjonalt leseløft vil være en strategisk satsing ti som hviler hil på to grunnpilarer: samarbeid mellom bibliotekene og partene i arbeidslivet og Mll Mellom bibliotek, utdanning og litteratur t Digitale perspektiver p inkluderes
Bibliotekene sentrale fordi De kan formidle møtet mellom tekst og leser; bibliotekenes samfunnsoppdrag Norske folkebibliotek har lang tradisjon for å utvikle gode tjenester til barn, ungdom og voksne Bibliotekene er i alle kommuner og kunnskap om både ny og eldre litteratur, formidling og leseglede
Bibliotekenes utfordringer Utvikle metoder for å kunne spille en aktiv rolle for å bedre leseferdighetene blant store deler av befolkningen barn, unge og voksne Kompetanse om lesing, litteratur og formidling En fornyelse der man tar vare på grunnverdiene men tar inn over seg de multimediale tilbudene og finner sin vei i dette
Veien videre for Nasjonalt leseløft Mandat for leseåret Budsjettføringer og organisering Hva skal det satses på Det meste må skje lokalt, så begynn planleggingen i fylkesbibliotek og folkebibliotek! k! Litteraturformidling sentralt i bibliotekenes planer
Satsinger som kan inngå i Nasjonalt leseår Program for litteraturformidling BOKTRAS Lesefrø Les for meg, pappa Transportarbeiderbibliotek (arbeidsplassbibliotek) Leksehjelp for både barn og voksne (nytt begrep?)
Forventninger til fylkesbibliotek og folkebibliotek Vurder hvordan prioriterte områder kan følges opp regionalt og lokalt Bibliotekplaner sentralt for å få del i statlige midler Fylkesbibliotekene initiere og samordne slik at alle bibliotek blir inkludert Se satsingene i relasjon til fylkesplaner og handlingsplaner l i komunene Utløse egne midler til utviklingsarbeid, både ø g g, partnerskapsavtaler og i andre sammenhenger