Meldingene er nå i arbeid i Stortingskomiteen med sikte på behandling i Stortinget 9. juni.

Transkript

1 Dato: 12. mai 2009 Byrådssak 1159/09 Byrådet St. meld. nr. 23 ( ) "Bibliotek. Kunnskapsalmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid" og St. meld nr. 24 ( ) "Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv". TKFL BOB Hva saken gjelder: 17. april la Kultur- og kirkedepartementet frem St. meld. nr. 23 ( ) Bibliotek. Kunnskapsalmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid og samtidig ble St. meld nr. 24 ( ) "Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv" lagt frem. Meldingene er nå i arbeid i Stortingskomiteen med sikte på behandling i Stortinget 9. juni. Forslagene og tiltakene St. meld. nr. 23 ( ) "Bibliotek" vil ikke få direkte konsekvenser for større kommuner, med mindre de går inn i interkommunalt samarbeid med omkringliggende kommuner. Foreslåtte formelle endringer i fylkeskommunenes ansvar for bibliotekoppgaver vil Bergen måtte forholde seg til. Imidlertid kan meldingene føre til en del endringer i biblioteklandskapet og bibliotekforvaltningen, og det vil Bergen kommune måtte forholde seg til. Endringer i oppgaveporteføljen på statlig nivå skal utredes internt i Kirke- og kulturdepartementet, og kan muligens svekke den nå 6-år gamle ABM-konstruksjonen. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter Byrådets fullmakter vedtatt av bystyret 24. april 2006 (b-sak ). Endret av bystyret 10. desember 2007 i sak og 28. april 2008 i sak "Byrådet er delegert fullmakt til å treffe avgjørelser på områder som omfattes av: LOV nr.108: Lov om folkebibliotek, hvor loven ikke eksplisitt legger ansvaret til kommunestyret selv." 1

2 Byråden innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byrådet tar sak om St. meld. nr. 23 ( ) og St. meld. nr. 24 ( ) til orientering. 2. Saken oversendes til bystyrets kontor til informasjon. Henning Warloe Byråd for finans, kultur og idrett 2

3 Saksutredning: 17. april la Kultur- og kirkedepartementet frem St. meld. nr. 23 ( ) Bibliotek. Kunnskapsalmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid og samtidig ble St. meld nr. 24 ( ) "Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv" lagt frem. Meldingene er faglig sett tett knyttet sammen, med en stor forskjell: "bibliotekmeldingen" omfatter alle bibliotektyper og alle forvaltningsnivå, mens "digitaliseringsmeldingen" er avgrenset til å ta for seg statlige institusjoner eller statlig støttet virksomhet. Digitaliseringsmeldingens bibliotekomtale konsentrerer seg om Nasjonalbibliotekets virksomhet. Utover det er det nevnt noen prosjekter som har fått digitaliseringsmidler fra ABM-utvikling. Dermed overser utredningen folkebibliotekenes og universitetsbibliotekenes store bidrag til omfattende og viktig digitalt innhold. I denne sammenhengen må det understrekes at Bergen Off. Bibliotek er en stor aktør mht. digitalisering, idet det svære Grieg-arkivet for lengst er digitalisert og tilrettelagt for nettpresentasjon, og andre store prosjekt er i arbeid. Den meget skjeve vinklingen i "digitaliseringsmeldingen" understreker klart behovet for en solid statlig forvaltningsenhet som ABM-utvikling. Den fungerer i dag som et nøytralt organ for biblioteksektoren som helhet, med nødvendig oversikt til å se nasjonens ressurser i sammenheng, og samordne og stimulere de kompetente bibliotekmiljøene til innsats. Bibliotekmeldingen Bibliotekmeldingen innfridde ikke forventningene til en virkningsfull biblioteksatsing. Med få unntak skal nye og delvis også igangværende tiltak utredes på departementsnivå. Det betyr at gode tiltak kan la vente på seg lenger enn nødvendig. Biblioteket som "sted" Det positive i meldingen er en meget bra beskrivelse av gode bibliotek, og ikke minst hvordan attraktive bibliotek bør utvikles. Meldingen referer flere steder til de fem storbybibliotekenes "brukeradferd"-kartlegging fra høst 2007, for av den fremgår det svært tydelig at de store bibliotekene fullt ut fungerer som demokratiske møteplasser for brede befolkningsgrupper. Bibliotekmeldingen understreker sterkt bibliotekets store verdi som en slik "møtestad, lærings- og kulturarena". Kulturdepartementets virkemidler for å få større og bedre biblioteklokaler med plass for flere kulturaktiviteter, er å gi fylkeskommunene vesentlig økte spillemidler til utdeling, og gi nye retningslinjer for bruken av midlene. Fortsatt blir midlene likevel ganske beskjedne. De store bibliotekene Utredningen "Bibliotekreform 2014" la svært mye vekt på de ressurssterke store bibliotekenes rolle som igangsettere og utviklere for bibliotekvesenet. Stortingsmeldingen er derimot mest opptatt av å styrke de små bibliotekene faglig ved hjelp av organisatoriske grep: å danne interkommunale bibliotekenheter i størrelse minst 10 årsverk. I dag oppfyller bare 31 kommuner et slikt kriterium, for Hordaland gjelder det bare Bergen. Forslaget om interkommunal organisering etter vertskommunemodellen er faglig fornuftig, men dette er ikke nok til å "løfte" norske bibliotek. De kommunale bibliotekene i Norge er underfinansiert sammenlignet med en rekke andre vestlige land, og spesielt de nordiske. Strøk med spredd bebyggelse må også ha et brukervennlig nett av betjeningssteder. Der det ikke er 3

4 befolkningsgrunnlag for et større "hovedbibliotek" vil effekten av sammenkoblingen neppe gi de nye enhetene særlig mye rom for forsøk og utvikling. For å få til et løft for landets bibliotekvesen som helhet, trengs flere virkemidler, et av de viktige er å ta i bruk de store, operative bibliotekene som motorer. Bergen bør derfor være åpen for interkommunalt samarbeid innen Bergensregionen, og for å bidra i landsdelen for øvrig. Forvaltningsnivåene St. meld nr. 23 problematiserer at ansvaret for landets bibliotekvirksomhet er spredd på tre forvaltningsnivå. Det foreslås derfor at kravet om å ha "fylkesbibliotek" tas ut av gjeldende "Lov om folkebibliotek", og at fylkeskommunen ivaretar de regionale bibliotekoppgavene, og staten vil gjennom avtaler med fylkeskommunen fastsette oppgavene som skal løses. Staten burde også inngå avtaler med de store kommunene, som i motsetning til fylkeskommunene har operative bibliotek med bredt tjenestespekter, om supplerende tjenester, utvikling og utprøving. Når det gjelder bibliotekforvaltning har mange land med godt resultat valgt andre modeller enn den norske. Danmark og Finland er blant verdens beste på bibliotek. Den danske modellen, med en godt finansiert bibliotekstyrelse for alle bibliotektyper, har gitt svært gode resultater. Der er det regionale ansvaret koblet til store, driftige folkebibliotek, og de har, gjennom avtaler og med statlig finansiering, løst betydelige forsøks- og utviklingsoppgaver, foruten å supplere og styrke de mindre enhetene i regionen. St. meld. nr. 23 om Bibliotek (s. 107, høyre spalte) peker på at en slik ordning er både ønskelig og ideell, men synes det er for vanskelig å omfordele midler og gjøre vesentlige endringer i forvaltningsstrukturen. Det er sterkt å beklage at departementet her velger bort en klart virkningsfull ordning. Ressursdeling og fjernlån Ifølge Lov om folkebibliotek ( 1) kan alle som bor i landet fritt låne medier og bruke bibliotektjenester overalt i Norge. Folk flest har i alle år oppfattet fri bruk av bibliotekressurser over geografiske og forvaltningsmessige grenser som en klar rettighet, som de stadig benytter seg av. For eksempel bruker folk fra hele Hordaland Bergen Off. Bibliotek. I dag har fylkesbibliotekene ansvar for å organisere fjernlånstjenesten, og de fleste har gjort det gjennom avtale og betaling til det største folkebiblioteket. Bibliotekmeldingen er svært uklar mht. hvordan arbeid og utlegg med slikt fjernlån skal kompenseres for de bibliotekene som er nettoytere her. Bare for folkebibliotekene i Oslo og Bergen er denne nettoytelsen (antall utsendte fjernlån minus eget innlån) i størrelsesorden til per år. Statens satsing på ressursdeling og fjernlån går til Nasjonalbibliotekets depotbibliotek, som har avlevert materiale, stort sett eldre, med lavt brukspotensiale. Det er ikke slikt materiale som etterspørres mest. Det føles derfor urimelig at St. medl. 23 foreslår å fjerne det særskilte statstilskuddet til Fjernlånsentralen ved Deichmanske bibliotek i Oslo, uten at det erstattes av en ordning der de store nettoyterne av fjernlån blir kompensert for arbeid og utlegg. Spesielle bibliotektjenester Det er positivt at stortingsmeldingen foreslår en ytterligere styrking av det Flerspråklige bibliotek, en tjeneste som løser viktige fellesoppgaver på området, også for de storbybibliotekene som selv har bygd opp slike spesialtjenester. For Bergen, som etter avtale driver to fengselsbibliotek, er det positivt at slike tjenester fortsatt vil bli styrket, for ordningen her er fortsatt ikke tilstrekkelig finansiert av staten. 4

5 Kompetanseutvikling og forskning Det er bra at St. meld. nr. 23 følger opp Bibliotekreform 2014 mht. behov for kompetanseutvikling. Her kan de store bibliotekene, som har både bred og dyp kompetanse, bidra til å styrke regionenes mindre folkebibliotek og skoler. Hospiteringsordninger ved store bibliotek er ressurskrevende for alle parter, men kan gi mye god læring. Å etablere et forskningsprogram der ABM-området inngår, er av langsiktig betydning for praksisfeltet. Forskningsmiljøet ønsker samarbeid med det operative bibliotekmiljøet for å gjennomføre studier. Storbybibliotekene har god erfaring fra fellesprosjekter og brede undersøkelser som har gitt ny viten til feltet. Sluttkommentar I fremtidens bibliotek- og digitaliseringspolitikk må de store bibliotekene påta seg å spille en sentral rolle, gjennom forpliktende avtaler og tilstrekkelig finansiering. Skal Norge lykkes med å gi befolkningen et bibliotektilbud på høyde med andre vestlige land, må de store, operative bibliotekenes være motorer i en utvikling der styrket økonomi, fine biblioteklokaler, god organisering og mer kompetanse gir bibliotekene et virkelig løft. Bergen kommune er villig til å påta seg en slik rolle forutsatt at staten øker sin støtte betraktelig. 5