SOSIALPOLITISK KALENDER 1975 1987

SOSIALPOLITISK KALENDER 1975 1987 Jon Y. Hippe (red.) Hilde Lorentzen Axel W. Pedersen F A F o Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon Lilletorget 1, O184 Oslo 1, Telefon 02/40 1050 Bankgironr. 9001 06 01702 Postgironr. 2069441

SOSIALPOLITISK KALENDER 1975 1987 Jon )d. Hippe (red.) Hilde Lorentzen Axel W. Pedersen F A F O Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon Lilletorget 1,0184 Oslo l, Telefon 02/401050 Bankgironr. 9001 0601702 Postgironr. 2069441

INNHOLD FORORD S. 1 INNLEDNING ", 5. 2 SVANGERSKAPSPERHISJON. BARNETRYGD H. V 5. 5 ALDERSPENSJONER H.V S. 10 SYKELØNNSORDNINGEN S. 13 UFØRHET OG ATTFØRING 5. 18 DAGPENGER VED ARBEIDSLØSHET S. 21 ANDRE STØNADER. FORSØRGERTAP H.V, 5. 23 EGENBETALING FOR HELSETJENESTER 5. 24 STRUKTURELLE ENDRINGER 5. 28 AVGIFTER TIL FOLKETRyGDEN 5. 32

1 utfører i dag et omfattende utrednings- og forskningsarbeid omkring velferdsstatens utvikling. I dette arbeidet har vi sett et behov for en helhetlig oversikt over hvordan de sosialpolitiske rettigheter endres fra år til år. Denne kalenderen gir en oversikt over endringer av regelverk og satser fra 1975 til januar 1987. Kalenderen er utarbeidet som en del av s dokumentasjonsprosjekt. Dette prosjektet er finansiert av Landsorganisasjonen. Den sosialpolitiske kalenderen er ment som et rent oppslagsverk med detaljert oversikt over endringer av regelverk, satser og andre bestemmelser innenfor helse~ og sosialpolitikken, og gir ingen vurdedringerer eller analyse av utviklingen i velferdsstaten. vi håper at kalenderen kan være et nyttig verktøy for alle som på en eller annen måte er knyttet til sosialpolitikk eller er opptatt av sosialpolitiske problemstillinger. Denne utgaven av kalenderen er et førsteutkast. Vi betrakter dette som en oppstart av et slikt dokumentasjonsarbeide, og er derfor svært takknemlige for kommentarer, forslag til utvidelser, endringer m.v. Jon Mathias Hippe

Soslalpolitisk kalender 3 INNLEDNING Velferdsstatens utvikling har i stadig sterkere grad blitt drøftet i politiske og forskningsmessige sammenhenger. Påstander om nedskjæringer, stagnasjon og opprioritering framsettes om hveranndre. Svært ofte ledsages en slik debatt av opplysninger om endringer i de totale sosiale utgifter eller disse utgiftenes andel av BNP. Data på et så aggregert nivå har imidlertid ofte svært begrenset interesse for både politikere og fagfolk, og ikke minst for den enkelte mottaker av velferdsytelser. En klar Øknin~ ~ sosiale utgifter behøver ikke å innebære en forbedring av mottakernes situajon, det kan rett og slett være et resultat av at antall mottakere har Økt selv om ytelses~ivået har blitt lavere. Utgiftsutviklingen kan forklares ved hjelp av reglene for hvem som har krav på en ytelse, nye stønadsberettigede og endringer i ytelses-nivå. Kunnskap om utviklingen av enkelte detaljvedtak i sosialpolitikken blir dermed avgjørende for å kunne vurdere sosialpolitikkens utvikling. En fokusering på den totale utgiftsutviklingen, som vi ofte ser i den politiske debatt, vil defor lett kunne tilsløre enkeltvedtak av stor betydning for den enkelte mottaker og dermed for velferdsstatens utforming. I tillegg er det relativt få som har en klar oversikt over alle rettigheter i den norske velferdsstaten og hvordan disse har endret seg~ Det ser derfor ut til å være et behov for en mer detaljert "bokføring" over de enkelte sosialpolitiske vedtak. Denne sosialpolitiske kalender er derfor et forsøk på å å gi en samlet oversikt over ulike regler og overføringer. Kalenderen er ment å være et praktisk oppslagsverk som synliggjøring av de "små" politiske vedtak som er fattet på området i perioden 1975 til 1987. Relativt små endringer i regelverk og i ytelsesnivå medfører liten oppmerksomhet i det politiske systemet og vil ofte bli fort glemt. Ved å sette mindre endringer i system vil man få nyttig informasjon om, og større innsikt i, enkelte mottakergruppers utviklingstrekk. En

In 4 Sosialpolitisk kalender historisk oversikt over endringene vil gjøre oss bedre i stand til å vurdere hvorvidt den enkelte mottakers stilling er blitt svekket eller forbedret. Vi har i denne sosialpolitiske kalenderen sett på følgende områder: - svangerskapspenger og barnetrygd m.v. - alderspensjon og andre eldrepolitiske tiltak - sykelønnsordningen - attføringspenger - uførepensjon - dagpenger ved arbeidsløshet - andre stønader - egenbetaling for helsetjenester - strukturelle endringer i velferdsstatens oppbygging - avgifter til Folketrygden Vi har i tillegg til alle regelendringene på området tatt for oss endringer i ytelsesnivået. SelvfØlgelig er det ikke bare ytelsesnivået, kriterier for tildeling av ytelser og evt. egenbetalinger som bestemmer den reelle verdi en kan tillegge en ytelse. Ikke minst har de til enhver tid gjeldende skatteregler stor betydning. Vi har derfor også tatt med visse særregler om inntektsfradrag eller skattefradrag som gjelder for enkelte skatteytergrupper. Kalenderen er oppbygd etter tema. Under hvert tema gjengis først i en "ramme" dagens regler og satser. De gjeldende regler blir her belyst under overskriftene "Vilkår for ytelsen", "Varighet" og "Satser". Deretter blir alle endringer foretatt i perioden 1975 til 1987 i tilknytning til disse stikkordene gjennomgått. FØr vi går over til selve kalenderen vil vi nevne en del begreper som ofte brukes i tilknytning til de ytelsene vi har tatt for oss. Svært mange av disse uttrykkene er hentet fra Folketrygdloven: - trygdet: en trygdet person er den som er omfattet av folketrygden. Folketrygden omfatter alle som er bosatt i Norge og enkelte grupper i utlandet med et tilknytningsforhold til Norge,

Sosialpolitisk kalender s trygdetid: den tiden en person har vært trygdet i Norge, - full grunnpensjon: krever 40 års trygdetid, - grunnbeløpet: en beregningsfaktor i folketrygden; 1} G bestemmer opptjening av pensjonspoeng, 2) Enkelte delytelser i folketrygden blir beregnet som andeler av G, 3} Når G endres, endres de fleste andre pensjonsytelser tilsvarende. - kompensasjonstillegget: dette tillegget ble innført i 1970 ved innføring av merverdiavgiften. Kompensasjontillegget er ikke knyttet til grunnbeløpet og har ikke blitt endret etter at det ble innført. Tillegget utgj~~ kr.soa pr. år for enslige og kr.37s pr. år pr. person for ektefeller som begge er pensjonister. særtillegget: ytes til per,soner som ikke har (eller har svært liten) tilleggspensjon. pensjonsgivende inntekt: en trygdeds lønnsinntekt eller ervervsinntekt fra fylte 17 år. annen pensjonspoeng: beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt. Inntekt mellom 8 og 12 ganger grunnbeløpet teller bare med en tredjedel. Utregning av pensjonspoeng gjennomføres ved å trekke grunnbeløpet fra pensjonsgivede inntekt i kalenderåret, deretter divideres den resterende inntekten med gjennomsnittlig grunnbeløp for det\året den er opptjent. - sluttpoengtall: er lik gjennomsnittet at de 20 høyeste poengtall den trygdede har opptjent.

6 Sosialpolltisk kalender SVANGERSKAPSPERHI SJON, BARNETRYGD H. V. SVANGERSKAPSPERMISJON - GJELDENDE RETTIGHETER 1987: VILKAR FOR YTELSEN: trygdet som har vært i arbe~d tilsammen 6 mnd. av de siste 10 mnd. før nedkomsten. VARIGHET: 20 uker. Yrkesaktive får ved flerbarnsfødsler rett til to ekstra uker pr. barn som fødes utover ett. SATSER: beregnes på samme måte som sykepenger (100Z av inntekt). Det blir også gitt fødselspenger til kvinner som ikke fyller vilkårene som yrkesarbeidende, stønaden utgjør i 1987 kr. 4 360,-. Det gis også engangsstønad ved hjemmefødsel: kr. 1 310 i 1987. Nedkomststønad til enslige mødere er kr. O 282 for 1987 BARNETRYGD - GJELDENE RETTIGHETER 1987 : VILKAR FOR YTELSEN: stønaden ytes for alle barn under 16 år. VARIGHET: ut den måneden barnet fyller 16 år. SATSER: (111-871 For 1. barn: kr. 6 180. - 2. kr. 6 672.- 3. kr. 8 008.- 4. kr. 8 712.- Stønad til barnetilsyn til enslige forsørgere er kr. 5 976 for første barn og 2 366 for hver av de øvrige pr. år. (1987) Barnetrygd - samlede ytelser, årlig gjennomsnitt:' Antall barn 2 3 4 5 6 Kroner 1975 558 2 237 4 711 7 415 10 349 13 284 1976 663 2 550 5 457 8 640 12 111 15 582 1977 708 2 640 5 592 8 820 12 336, 5 852 1978 708 2 640 5 592 8 820 12 336 15 852 1979 903 3 030 6 177 9 600 13 311 17 022 1980 1 800 4 824 8 868 13 188 17 796 22 404 1981 2 652 6 168 10 704 15 516 20 616 25 716 1982 3 252 7 260 12 288 17 700 23 400 29 100 1983 3 816 8 460 14 232 20 436 26 952 33 468 1984 4 164 9 192 15 420 22 104 29 124 36 144 1985 4 524 9 960 16 764 24 036 31 668 39 300 1986 5 352 11 256 18 576 26 520 34 848 43 176

Sosialpolitisk kalender 7 FORSøRGERSrøNAD OG FORSØRGERFRADRAG. Gis som fradrag i skatten. Er skatten lavere enn stønaden/fradraget, utbetales differansen. Er forsørgeren enslig og ikke har barn som det ytes barnetrygd for, gis det forsørgerstønad/forsørgerfradrag for ett barn mer enn det faktiske barnetall. Samme regel gjelder for barn uten forsørger. Barn under 17 år, fra 1983 under 16 år. Forsørgede barn mellom 17 og 20 år, fra 1983 mellom 16 1 og 19 ar 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 ~ kr. kr. 200 pr. barn 700 pr. b~rn 900".. 000.. 320.. 520.. 720.. 820.. For L barn kr. 700 2. 800 3. og hvert av de følgende kr. 1 200 For 1. barn kr. 800 2. 900 3 : og ~vert av de følgende kr. 1 300 For L barn kr. 900 2. 1 000 3. og hvert av de følgende kr. 1 400 kr. 1 200 pr. barn 1 400.. 1 830.. 2 060.. 2 300.. 2 540.. 1 Ved fastsetting av stønadssatser for det enkelte barn ble i årene 1970 t.o.m. 1977 barn under 17 år også regnet med.

8 Soslalpolitisk kalender SÆRFRADRAG PGA. FORSØRGELSE (Skattelovens paragraf 76) Gis som fradrag i inntekten for skatteytere som forsørger andre enn barn som vedkommende har krav på barnetrygd eller forsørgerstønad (fra 1977 forsørgerfradrag) for. 1970-1976 kr. 2 500 pr. forsørget 1977-1982 kr. 3 000 pr. forsørget 1983- kr. 4 000 pr. forsørget Hustrufradrag - fra 1981 FORELDREFRADRAG - og fradrag for enslige forsørgere (Skattelovens paragraf 44, 6. og 7. ledd). Gis som fradrag i inntekten. 1970-73 1974-80 19 01 - Barn 14-20 år. 25Z av innt., høyst kr. 600 kr. 600 kr. 600 Ett barn under 14 år. 40Z av innt., høyst.. 1 500.. 3 000.. 3 500 To eller flere barn under 14 år. 50Z av innt., høyst.. 2 000.. 4 000.. 4 500 Det kan gis fradrag med inntil det dobbelte av de oppgitte beløp dersom de faktiske utgifter til stell og pass av barn er høyere - i 1983 med inntil kr. 9 000 for ett barn og kr. 11 000 for to eller flere barn, for 1984 hevet til hhv. kr. 9 500 og kr. 12 ODD, for 1985 til hhv. kr. 11 000 og kr. 13 500 og for 1986 til hhv. kr. 12 000 og kr. 14 500. For barn over 14 år er forhøyet fradrag betinget av at barnet har særlig behov for omsorg og pleie. Foreldrefradraget (fra 1981 gis den av ektefellene som har lavest inntekt. Fradraget kan også gis når den ene ektefellen er under utdanning. F HO

SosIalpolitisk kalender 9 1977 Kvinner kan motta sykepenger i forbindelse med fødsel (svangerskaps-permisjon) hvis de har hatt lønnsarbeid eller var selvstendig næringsdrivende i 6 samenhengende måneder i løpet av de siste 10 måneder før barnefødselen. Retten til sykepenger i forbindelse med fødsel utvides til 18 uker mot tidligere 12 uker (fra 1.juli 1977). Fra 1.juli 1977 blir det gitt fødselspenger også i tilfelle hvor kvinner ikke fyller vilkårene for rett til ytelser som yrkesarbeidende. StØnaden utgjør 20 \ av grunnbeløpet i folketrygden. Svangerskaps-st~naden kan overføres til faren hvis moren går over i arbeid før permisjonstidens utløp. StØnaden beregnes da på grunnlag av hans inntekt og betales i maksimum 12 uker. 1981 FØdselspenger til hjemmearbeidende løsrives fra grunnbeløpet i folketrygden, og bestemmes ved Stortingsbeslutning. 1982 Utbetaling av omsorgspenger (tilsvarende svangerskapspermisjonen) i maksimum 12 uker ved adoposjon av barn under ett år. 1983 Barnetrygden utbetales til og med den kalendermåned barnet fyller 164r (mot før ut kalenderåret barnet fylte 16 år). 1984 De som er alene om omsorgen for barn mottar et tillegg fastsatt av Stortinget mot før stønad for et barn mer enn faktisk barnetall. 1985 Yrkesaktive foreldere får to uker ekstra permisjon pr barn som fødes utover ett. FØdselspenger til hjemmearbeidende og engangsstønad ved hjemmefødsel legges om slik at satsene gjelder for hvert barn ved flerbarnsfødsler.

10 Sosialpolitisk kal~nder Det innføres et eget småbarnstillegg i barnetrygden på kr. 168 pr. barn i alderen O 7 år og et flerbarnstillegg på 96 kr. pr. barn for 3.,4. og 5. barn uavhengig av barnets alder. Utvidet rett til sykepenger for foreidere med alvorlig syke barn. Gjelder når barnet er innlagt på sykehus og ved pleie av barnet hjemme i kritiske faser av sykdommen. Yrkesaktive med omsorg for langvarig sykt eller funksjonshemmed barn har rett til sykepenger når vedkommende må delta i kurs/opplæring for å kunne ta seg av barnet. 1987 Enslige forsørgere får gjeninnført lovfestet rett til barnetrygd for et barn mer enn de faktisk har. Omsorgspenger ved adopsjon utvides med to uker til 14 uker. Svangerskapspermisjon utvides til 20 uker.

SOSIalpolitisk kal~nd~r 11 ALDERSPENSJONER H. V. ALDERSPENSJONER - GJELDENDE RETTIGHETER 1987: VILKÅR FOR YTELSEN: Må ha vært trygdet i tre år, og fylt 67 år. Man kan vente med å ta ut full pensjon til man har fylt 70 år. Summen av pensjon og arbeidsinntekt for de mellom 67 og 70 år skal lkke utgjøre mer enn 807. av tidligere arbeidsinntekt. VARIGHET: Fra, fylte 67 år til død. SATSER: Alderspensjonister som ikke har tjent opp (eller har opptjent svært liten) tilleggspensjon mottar minstepensjon. Minstepensjonene består av grunnbeløpet, særtillegget og kompensasjonstillegget. For tiden er minstepensjonen for enslige kr.~3 760.-, og for ektefeller der begge er minstepensjonister kr.70 610.-. Tilleggspensjon beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt og opptjeningsår. Det er pensjonsgivende inntekt som bestemmer størrelsen på tilleggspensjonen. For å få tilleggspensjon må den trygdede ha hatt arbeidsinntekt i mer enn 3 år, og i hvert av disse årene må inntekten ha vært større enn grunnbeløpet. på grunnlag av pensjonsgivende inntekt beregnes pensjonspoeng. For å få full tilleggspensjon kreves det at man har opptjent pensjonspoeng i ~o år. Når pensjonen skal beregnes velges de 20 beste årene ut. og det daværende grunnbeløpet multipliseres med opptjente pensjonspoeng. Full tilleggspensjon skal utgjøre 457. av det beløp som da framkommer. I dag eksisterer det et tak på pensjonsgivende inntekt på 12 ganger grunnbeløpet, mellom 8 og 12 ganger grunnbeløpet regnes det med bare 1/3 av inntekten. Eksempel på beregning av tilleggspensjon: Den trygdede har 40 poengår, sluttpoengtallet er 3,5 (se innledningen for utregning av sluttpoengtall). grunnbeløpet er kr.28 000.-. Tilleggspensjonen blir da: kr.28 000 x 3.5 x 0.45 = kr.44 100.- FAF O

12 SosIalpolitisk kalender Utvikling av GRUNNBELØPET, årlig gjennomsnitt i løpende og faste kroner (1979=100), 1975-1986. 1975 1960 1981 1982 1963 1984 1985 1986 Løpende kroner 10800 16633 18658 20667 22333 23667 25333 27433 Faste kroner 14575 14996 14808 14731 14683 14645 14832 14869' 1 Forutsatt en prisstigning i 1986 på 8L Utvikling av SÆRTILLEGGET i prosent av grunnbeløpet, for enslige og ektepar. 1975-1986. 1975 1980 1961 1982 1983 1984 1985 1986 Enslige 21.5 44.0 48.0 49.0 51.5 52.5 53.0 54.5 Ektepar 20.25 41.0 45.0 46.0 47.5 48.5 49.0 49.75 Utvikling av MINSTEPENSJON for enslige og ektepar, løpende og faste kroner (1979=100). Arlig gjennomsnitt. 1975-1986. 1975 1980 1981 1982 1963 1984 1985 1966 Enslige løp.kr. 13308 24345 27882 31228 34153 36516 39219 43760' faste kr17960 21952 22129 22258 22454 22541 22962 23718 Ektepar løp.kr. 20696 39339 45066 50633 55253 59464 59464 70610' faste kr27930 35472 35767 36089 36327 36797 34815 30271 1 Fra 1.5.1986. SÆRFRADRAG PGA. ALDER M.V. (Skattelovens paragraf 77) Gis som fradrag i inntekten. Ektefeller gis til sammen samme fradragsbeløp som enslige. 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 9 200 10 900 12 400 13 200 13 200 13 200 16 500 17 700 ' 1 '7 700 gis fra 1984 med kr.l 475 pr. måned) Fra 1983 skal skatteytere med rett til dette fradraget og inntekter som ikke overstiger folketrygdens grunnytelser med et bestemt beløp, gis et ekstra særfradrag for å sikre at inntektene ikke blir skattlagt. For 1983 ble dette ekstrafradraget gitt når inntekten ikke oversteg gunnytelsene med kr.3 000 for enslige og kr.4 500 for ektepar. For 1984 er grensen hevet til hhv. kr. 4 000 og kr.6 000, for 1985 til hhv. kr.4 500 og kr.7 000 og for 1966 til hhv. kr.6 500 og kr.8 000 (Skattelovens paragraf 78).

SosialpolitIsk kalender 13 1981 Reguleringstidspunktet for grunnbeløpet i alderstrygden flyttes fra 1. januar til 1. mai. 1982 For pensjonister som er innlagt i helseinstitusjon utbetales full pensjon i en måned etter innleggelse, mot tidligere 3 måneder. 1984 Muligheten for opptjening av ventetillegg opphører fra 1 april 1984. Ventetillegg opptjent før denne dato betales ut til mottakerns død. Særreglene tor beregning av tilleggspensjon for ektefeller avskaffes. Tidligere ble det faktiske poengtall Økt med 1 for den av ektefellene som hadde det laveste antall poengår. ANDRE ELDREPOLITISKE TILTAK. 1976 For arbeidstakere over 60 år innføres seks dagers forlenget ferie. 1977 Sosialdepartementet etterlattepensjonister. innfører en bostøtteordning for alders-, uføre- og 1982 Fra'dette året bevilges det et driftstilskudd over statsbudsjettet pensjonistenes organisasjoner. Tilskuddet har i sin helhet gått til Norsk Pensjonistforbund. til 1984 Inntektsgrensen for å få bostøtte fra kommunen fra 100 % av folketrygdens grunnbeløp til fortsatt utgjøre minst 15 % av inntekten). for pensjonister Økes 110 %. (Boutgiftene må

1 ry 14 Sosialpolitisk kalender SYKELØNNSORDNINGEN SYKELØNNSORDNINGEN - GJELDENDE RETTIGHETER: VILKÅR FOR YTELSEN: Sykepenger ytes til arbeidstakere som har vært i et arbeidsforhold i minst 14 dager. Vilkåret om 14 dagers ventetid gjelder ikke dersom vedkommende umiddelbart forut har vært trygdet med rett til sykepenger i tilsvarende tid. Selvstendig næringsdrivende mottar først sykepenger 14 dager etter at arbeidsuførhet inntrer. Disse kan imidlertid tegne frivillig trygd for de første 14 dager. For visse grupper eksisterer det egne regler for utbetaling av sykepenger: II militærpersoner (jfr. Folketrygdlovens paragraf 3-131 21 sjømenn i utenriksfart (paragraf 3-141 31 fiskere (paragraf 3-151 41 personer som mottar dagpenger ved arbeidsløyse (paragraf 3-161 51 den som er arbeidsufør som følge avenyrkesskade (paragraf 3-171 61 yrkesaktive som midlertidig er uten arbeidsinntekt (paragraf 3-181 VARIGHET: Til arbeidstakere utbetales sykepenger fra første dag arbeidsuførhet inntrer. (Selvstendig næringsdrivende: etter 14 dageri. Arbeidsgiver utbetaler trygden i 14 dager, deretter overtar folketrygden utbetalingen. Sykepenger ytes i inntil 260 dager, 5 dager i 52 uker. SATSER: For arbeidstakere utgjør sykepengene 1001. av brutto arbeidsinntekt. Ved fastsettelsen av inntekten legges den gjennomsnittlige arbeidsinntekten i de siste 4 uker til grunn. Det ytes ikke sykepenger dersom inntekten pr. år er mindre enn 501. av grunnbeløpet i folketrygden (dvs. kr. 14000,-, nov. -861. Haksimumsinntekten som gir rett til sykepenger er 6 ganger grunnbeløpet (dvs kr. 168 0001. For selvstendig næringsdrivende utgjør sykepengene 651. av inntektsgrunnlaget. 1978 Arbeidstakere mottar 100 % av inntekt i tjenesteforhold for alle dager unntatt søndager - fra og med første fraværsdag. Mot tidligere: alle dager untatt søndager, men ikke for de tre første fraværsdager. Sykepenger inklusive forsørgertilleggene måtte ikke overstige 90 % av arbeidsinntekten minus trekk for skatt og medlemspremier/medlemsavgifter.

Sosialpolitisk kalender 15 Selvstendig næringsdrivende mottar 65 % av erversinntekt for alle dager untatt søndager, men ikke for de første 14 dager iberegnet søndager. Det er imidlertid adgang til å tegne frivillig tilleggstrygd for de første 14 dager og/eller for sykepenger som svarer til 100 % av erversinntekten. Sykepenger ytes i inntil utbetaler sykepenger i utbetalingen. 312 dager (6 dager i 52 uker). Arbeidsgiveren 14 dager. Deretter overtar folketrygden Det blir ikke ytt sykepenger for den delen av inntekten som overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Over 8 ganger G blir bare halvparten regnet med. Ordningen med forsørgertillegg falt bort, og sykepengene inngår i skattepliktig og pensjonsgivende inntekt. Rett til sykepenger for lønnstakere i 10 dager pr. år ved barns (under 10 år). Perioden Økes til 20 dager for enslige forsørgere. sykdom 1979 For fiskere etableres en ordning med 100 % dekning fra 1. dag. på samme måte opprettes en særlig ordning for jordbrukere. Den innebærer 100 % dekning fra den 15. dag. 1982 Reglene om sykepengetidens lengde endres slik at sykepengeperioder legges sammen uansett diagnose. Opptjeningstiden for ny stønadsperiode settes til 6 måneder. Reglene for sykepenger til selvstendige næringsdrivende endres på to punkter: - Ordningen med unntak for ventetiden ved ulykkestilfeller oppheves. - Inntektsgrunnlaget for selvstendige fastsettes som hovedregel etter pensjonspoengene.

16 Sosialpolitisk kalender 1983 Sykepenger blir ikke lenger utbetalt tor lørdager. Gjelder både for arbeidstakere og selvstendige. Det blir ikke ytt sykepenger for den del av inntekten som overstiger 8 ganger folketrygdens grunnbeløp. Minstegrensen for å motta sykepenger heves fra 4 000 kr. i årsinntekt til 10 000 kr. 1984 Antall egenmeldinger reduseres fra 6 til 4 i året. Helgene teller nå med i egenmeldingsperioden. Rett til sykepenger under lovbestemt ferie faller bort. Alderspensjonister over 67 år, som tar ut full pensjon, mister retten til sykepenger fra folketrygden. Rett til sykemelding for donatorer i forbindelse med transplantasjon innføres. OppfØlgingstiltak for langtidssykemeldte igangsettes. 1985 Minsteinntekt som gir rett til sykepenger heves fra 10 000 kr. pr. år til 50 % av folketrygdens grunnbeløp. Maksimumsinntekten som gir rett til sykepenger senkes til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (mot før 8 G). Minste inntektsgrunnlag for å kunne regnes som yrkesaktiv med rett til sykepenger i inaktive perioder heves til 1 G, samtidig som ordningen begrenses til 3 måneder. For alderspensjonister som tar ut gradert pensjon reduseres retten til å motta sykepenger til 90 dager mot før 1 år.

Sosialpolitisk kalender 17 4 VC~ Krav om sykepenger oppehevs ved avsluttet eller planlagt avsluttet arbeidsforhold. Retten til sykepenger oppheves under permisjon og midlertidig avbrudd i arbeidslivet. Foreldesesfristen for krav om sykepenger reduseres fra 6 til 3 måneder. Begrensning av rett til sykepenger under streik og lockout. Reduksjon av foreldelsesfristen for krav om sykepenger og strengere krav tillegesøking i rett tid som vilkår for sykemelding. FØlgende endringer ble gjort for fiskere og fangstmenn: Innføring av ventetid på inntil 14 dager ved sykemelding. i arbeidsfri periode for fiskere og fangsmenn før sykepenger utbetales. De som er ført på blad B i pensjonsgivende inntekt fra ervervssituasjon, får sykepengene uten bruk av "25.pst.-regelen" og fiskermanntallet og som ikke har tidligere eller er i en endret beregnet etter antatt ervervsinntekt begrenset til 5 ganqer grunnbeløpet. Opphevelse av ordningen med garantert minstegrunnlag for sykepenger (kr. 9 000).

18 Sosialpolitisk kalender 1987 Sykepenger ved barns livstruende eller annen alvorlig sykdom endres slik at det ytes stønad i 260 dager pr. barn enten fraværet strekker seg over lang eller kort sikt. Tidligere ble sykepenger ved barns sykdom lagt sammen med sykepenger ved egen sykdom. Foreldre med kronisk syke og funksjonshemmede barn får utvidet antall stønadsdager ved barns sykdom fra 10 til 20 dager. For enslige forsørgere utvides stønadsdagene fra 20 til 40 dager. Oppdragstakere får adgang til å tegne tilleggstrygd fra første dag.

Sosialpolitisk kalender 19 UFØRHET OG ATTFØRING UFØREPENSJON - GJELDENDE RETTIGHETER 1987: VILKÅR FOR YTELSEN: Pensjonen ytes til personer over 16 år som pga. sykdom, skade eller lyte har fått sin ervervsevne varig nedsatt med minst 50 prosent. Det er en forutsetning at uførheten inntraff før fylte 67 år. at medisinsk behandling er gjennomgått og at hensiktsmessig attføringtiltak er forsøkt gjennomført eller vurdert. Den siste forutsetn1ngen kan på bestemte vilkår fravikes for personer mellom 64 og 67 år som pga. alderssvekkelse har krav på uførepensjon. VARIGHET: Tilstått uførepensjon faller bort når vedkommende har rett til alderspensjon. SATSER: Pensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetid. pensjonsgivende inntekt og graden av nedsatt uførhet. Uførepensjonen består av de samme delytelsene som alderstrygden. Full uførepensjon skal i prinsippet tilsvare den alderspensjon den trygdede ville fått dersom vedkommende hadde fortsatt i arbeid fram til pensjonsalder. De antatte framtidige pensjonspoeng blir fastsatt enten 1) ved å ta utgangspunkt i den inntekt vedkommende hadde før uførhet, eller 2) ved å bruke gjennomsnittet av pensjonspoengene de siste tre årene før arbeidsevnen ble nedsatt (hvis dette gir høyest,pensjon). Den som blir ufør før fylte 21 år får medregnet et framtidig årlig poengtall på minst 2.

20 Sosialpolitisk kalender ATTFØRING - GJELDENDE RETTIGHETER 1987: VILKÅR FOR YTELSEN: Attføringspenger ytes til: al en trygdet som har rett til sykepenger fra det tidspunkt sykepengene har vært tilstått i 260 dager, men bare for den tid vedkommende fortsatt er arbeidsufør og får behandling med utsikt til bedring av ervervsevnen. Til en trygdet som ikke har rett til sykepenger ytes attføringspenger på sammme vilkår fra det tidspunkt arbeidsuførheten har vart uavbrutt i 52 uker. men tidligst fra fylte 16 år. bl til en trygdet som er under yrkesmessig attføring i den tid attføring pågår, c) i ventetid som oppstår før attføring kan settes i verk, eller i attføringsperioden. ventetid før den trygdede har fått eller er anvist arbeid. under planlegging. iverksetting og opparbeiding av egen virksomhet. samt ventetid som oppstår før spørsmål om rett til uførepensjon er avgjort hvis den trygdede ikke kan attføres. VARIGHET: Utbetaling av attføringspenger er ikke tidsbegrenset så lenge vedkommende er under aktiv attføring (medisinsk eller yrkesmessig attføring). SATSER: Attføringspengene beregnes stort sett på samme måte som uførepensjon. Dvs. at attføringspengenes størrelse avhenger av tidliger arbeidsinntekt og forsørgelsesbyrde. Det ytes ikke særtillegg til attføringspenger. 1976 Redusert minimums alder for rett til å motta rehabiliserings stønad og uføretrygd fra 18 til 16 år. 1979 Bortfall av rett til attføringspenger for personer i fengsel. Innkorting av periode for etterbetaling av hovedregel kan etterbetaling høyst skje søknadstidspunktet, mot tidligere tre år. pensjoner og stønader. Som for tre måneder forut for Innstramning av regler for tilskott til kjøretøy for funksjonshemmede. 1980 GrunnstØnad og hjelpestønad ytes nå uføre etter at de er fylt 70 år. stønad til hjelp i huset. også til personer som er blitt Unntatt er stønad til transport og

SosIalpolitIsk kalender 21 1981 InnfØring aven minimum-tilleggspensjon (90 prosent av grunnbeløpet) for trygdede personer som ble uføre før fylte 20 år. Utbetaling av tilleggspensjonen starter i den måneden vedkommende fyller 20 år. 1982 For pensjonister innlagt på helseinnstitusjon utbetales full pensjon i en måned utover den første innleggelsesmåneden. Tidligere var det ingen avkortning av pensjonen før etter tre måneder. Retten til forhøyet hjelpestønad knyttes til pleiebehovet i stedet for til utgiftene. 1983 Det innføres inntektsprøving av ordningen med funksjonshemmede. bilag bilutstyr for 1984 Aldersgrensen for rett til garantert tilleggspensjon heves til 21 år. Barnetillegg til pensjonister gjøres delvis avhengig aven evt. yrkesaktiv ektefelles inntekt. 1985 Utbetalingstidspunktet (virkningstidspunktet) for uførepensjon endres til den kalendermåned sykepengene opphører. Tidligere ble uføretidspunkt satt fra og med den måneden uførheten oppsto. Retningslinjene for vurdering av Mulighetene for overflytning til annet inn i vurderingen og vilkårene for å som mulig yrkesaktive innskrenkes. nedsatt arbeidsevne skjerpes. arbeide skal i høyere grad tas vurdere hjemmearbeidende kvinner 1986 Retningslinjene for vurdering av nedsatt arbeidsevne endres i samsvar med tidligere praksis. Arsak til dette var at Trygderetten satte tilside de nye retningslinjene i en konkret sak.

22 Sosialpolitisk kalender Egenandeler på tekniske hjelpemidler etter folketrygdlovens kap.5 C"Ytelser under attføring m.v.") oppheves. 1987 Bilstønadsreglene for funksjonshemmede i folketrygden endres slik at ektefelles inntekt ikke lenger skal tas med i beregningsgrunnlaget utmåling av stønadens størrelse. ved Personer som ikke er i stand til å kjøre bil vil heretter få full stønad mot tidligere halv stønad. Prisgrensen for stønad til bil er fastsatt til kr. 80 000.

SosialpolItIsk kalender 23 DAGPENGER VED ARSEI DSL0SHET. DAGPENGER VED ARBEIDSLØSHET - GJELDENDE RETTIGHETER 1987: VILKÅR FOR YTELSEN: For å kunne få dagpenger må den trygdede være arbeidsfør, arbeidsløs uten egen skyld og stå tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Vedkommende må som hovedregel være villig til å ta arbeid som arbeidsformidlingen finner høvelig. Hvorvidt man har krav på dagpenger er også avhengig av tidligere arbeidsinntekt: vedkommende må ha hatt en arbeidsinntekt på minst 75Z av grunnbeløpet, enten i det sist avsluttede kalenderåret, eller i gjennomsnitt for de 3 sist avsluttede kalenderår. VARIGHET: Dagpenger kan tilstås i inntil 00 uker sammenhengende, eller 80 uker sammenlagt i to påfølgende kalenderår. Når stønaden har vært tilstått i et slikt tidsrom, må det gå minst 26 uker før stønad kan tilstås på nytt. SATSER: Dagpengene utgjør pr. dag 2 promille av dagpengegrunnlaget (dvs. summen av arbeidsinntekt, dagpenger under arbeidsløshet og sykepenger som den trygdede har mottatt i det sist ~vsluttede kalenderår). Dagpenger utbetales for alle dager unntatt søndager. Det ytes ikke dagpenger for inntekt som overstiger 6 ganger grunnløpet. Forsørgertillegg utgjør kr.6.- pr dag for hvert forsørget barn under 18 år. Dagpenger inkl. forsørger-tillegg kan ikke utgjøre mer enn 901. av arbeidsinntekt. Nedefor følger noen eksempler på kompensasjonsnivået (dvs. trygden uttrykt som prosent av,tidligere inntekt) ved arbeidsløshetstrygd. 1 Utgangspunktet er en enslig person med en inntekt på kr.130 000 før arbeidsløshet. Ved utbetaling av arbeidsløshetstrygd vil denne representere 557. av tidligere inntekt (netto arbeidsløshetstrygd mot netto lønn). Tilsvarende vil en person med kr.195 000.- i inntekt motta ~n arbeidsløshetstrygd som utgjør 657. av tidligere netto lønn. En person med kr.65 000,- i inntekt vil motta en trygd på 427. av tidligere netto lønn. 1975 Satsene for arbeidsløshetstrygd endres så de ikke lengere svarer til satsene for sykepenger. Dagpengene beregnes som kr.15 + 1,1 promille av årlig arbeidsinntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. For den del av inntekten som overstiger 8 ganger grunnbeløpet medregnes bare 1/3.

24 Sosialpolitisk kalender ForsØrgertillegget heves til kr. 6 pr. dag for forsørget ektefelle og hvert forsørget barn under 18 år. Dagpengene må ikke overstige 90% av arbeidsinntekt minus skatt og avgifter til Folketrygden. Minstegrensen for rett til dagpenger settes til til en årsinntekt tilsvarende 75% av grunnbeløbet Perioden en person kan motta dagpenger utvides fra 21 til 40 uker. Dagpenger påløper tidligst når den trygdede har vært arbeidsløs i tre av de siste 10 dager (søndag iberegnet). 1980 Satsen for dagpengene endres til 2 promille av arbeidsinntekten. Begrensningene i den tellende arbeidsinntekt fastholdes. ForsØrgertillegg kun for hvert barn under 18. Dagpenger inngår i skattepliktig inntekt. 1984 Det skjer en utvidelse av perioden man arbeidsløshetspenger. Maksimum endres til 80 uker kalenderår. Når dette tak er nådd må det gå minst 26 uker nytt kan motta dagpenger. kan motta i løpet av to før man på Den del av dagpengegrunnleget som overstiger 6 ganger grunnbeløpet medregnes ikke lenger. 1986 Endringer i forskriftene om dagpengeutbetaling under delvis permisjon. Minstekravet for reduksjon av arbeidstid som gir rett til dagpenger fafo

Sosialpolitisk kalender 25 heves fra 20 til 40%. StØnadstidens lengde begrenses til i prinsippet maksimalt 20 uker innenfor hvert kalenderår mot tidligere 40 sammenhengende uker. ANDRE STØNADER. FORSØRGERTAP H. V. 1978 Det innføres en nedkomststønad for enker, som får barn etter sin avdøde ektemann. Ordningen med en engangsstønad på 25 % av grunnbeløpet ved dødsfall bortfaller. Gravferdshjelpen Økes fra 20 til 25 % av grunnbeløpet. 1980 Det gjennomføres visse forbedringer av krigspensjone~e. 1981 Reglene for stønad til ugifte mødre utvides til også å gjelde ugifte fedre. Retten til å motta barnepensjon, hvis begge foreidere er frafalt, Økes fra 18 til 20 år hvis barnet fortsatt er under utdanning. FAF o

26 Sosialpolitisk kalender EGENBETALING FOR HELSETJENESTER EGENANDELER - GJELDENDE RETTIGHETER 1987: Det er standardiserte satser for egenbetaling av legehjelp, psykologhjelp, viktige medisiner og reiser som trygden betaler for: Almenpraktiker: - konsultasjon med nattillegg sykebesøk med nattillegg kr. 50 80 60 90 Spesialist - konsultasjon - med nattillegg sykebesøk med nattillegg kr. 65 85 70 95 Psykolog: 65 kr. pr. undersøkelse/behandling Røntgenundersøkelse pr. rekvisisjon kr. 60 Legemidler på blå resept 60 -barn, alders- og utførepensjonister 30 Reiser til behandling pr. tur 17 Utgifter utover 880 kr. pr. år refunderes ved at trygdekontoret utsteder et frikort. Egenandeler for barn under 16 år i en familie kan legges sammen med egen-andelene til en av foreldrene. Reglene for egen-andeler gjelder ikke ved: - undersøkesle og behandling av godkjent yrkes- eller krigsskade kontrollundersøkelser og behandling av sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel behandling og for medisiner på blå resept ved tuberkolose og veneriske sykdommer behandling av innsatte behandling hvor pasientens tilstand hindrer innkreving psykoterapeutisk behandling av personer under 18 år 1978 Det innføres en refusjon på 15 kr. for utgifter til behandling hos kiropraktor. 1979 Begrensning av refusjon ved bruk av egen bil til og fra sykebehandling. Skal kun dekke utgifter til olje og bensin, kr. 0,40 pr km. Fraværet må nå overstige 12 timer før man kan gjøre krav på kostgodtgjørelse i forbindelse med behandling/konsultatsjon. FHO

Sosialpolitisk kalender 27 Refusjon av ledsagers utgifter gis kun for dokumenterte ekstrautgifter. Det innføres en egenandel på ortopedisk skotøy på 150 kr. 1980 InnfØring av pasientbetaling for transport til og fra behandlingssted (3 kr. pr. reise). InnfØring av egenandel på røntgenundersøkelser pr. rekvisisjon (kr. 30). 1981 Økt pasientbetaling for transport til og fra behandlingssted (4 kr. pr. reise). GodtgjØrelsen i forbindelse" med bruk av egen bil til og fra behandlingssted forhøyes til 0,50 kr. pr. km. med fradrag for kr. 8 ved tur/retur reise. InnfØring av egenandeler på viktige medisiner (blå resept). Hovedregel: 40 kr. pr. resept. Pensjonister og barn under 16 år unntas. 1982 ForhØyet egenandel på røntgenundersøkelser pr. rekvisisjon (fra 30-50 kr.) Nye'egenandeler på laboratorieprøver (10 kr. pr. prøve). ForhØyet egenandel for behandling (10 kr. pr. behandlingstakst). Økt pasientbetaling for transport til og fra behandlingssted (10 kr. pr.reise). 1983 Egenandelen ved kjøp av ortopedisk skotøy Økt til 250 kr.

28 Sosialpolitisk kalender 1984 InnfØring av nytt system for egen-andeler på helsetjenester utenfor institusjon: Almenpraktiker: konsultasjon 48 kr., med nattillegg 75, sykebesøk 58, med nattillegg 80. Spesialist: konsultasjon 60 kr., med nattillegg 80, sykebesøk 65, med nattilegg 95. RØntgenundersØkelse pr rekvisijon: 60 kr. Legemidler på "blå resept": Reiser til behandling: 50 kr. 15 kr. Endringen av tilskuddsordningen til privatpraktiserende leger betyr at egenandelen ved legebesøk hos lege uten avtale med kommunen kan bestemmes av den enkelte lege. "To-prissystem" innføres dermed. Det nye system innebærer samtidig, at den tidligere ordning med 100 % refusjon av tredje og senere konsultasjoner oppheves. Egenandelen på reise til og fra behandling heves til 15 kr. pr. tur. Egenandelen på medisiner heves til 50 kr. For barn og pensjonister innføres en egenandel på 25 kr. Det innføres et tak på betaling av egenandeler til helsetjenester og medisiner. Utgifter utover 800 kr. på årsbasis refunderes av Folketrygden (dvs. 600 kr for de gjennværende 9 måneder av 1984). 1985 Det innføres egenandel ved psykoterapi (kr. 60 pr. behandling). Egenandelene på viktige medisiner (blå resept) heves til kr. 55. Egenandel til transport til og fra behandling heves til kr. 16. Utgiftstaket for egen-andeler settes til kr 840 for 1985. Overstiges

Sosialpolitisk kalender 29 dette beløpet, refunderes de overskytende utgiftene i sin helhet over folketrygden. 1985 Satsene i egen-andelssystemet forhøyes: Almenpraktiker: Spesialist - konsultasjon kr. 50 - konsultasjon kr. 65 med nattillegg 80 med nattillegg 85 sykebesøk 60 sykebesøk " 70 med nattillegg " 90 med nattillegg 95 Enkel legekontakt kr. 10 Psykologhjelp: 65 kr. pr. behandling. RØntgenundersØkelse pr. rekvisisjon: Legemidler på blå resept: -(barn, alders- og uførepensjonister): Reiser til og fra behandling: kr. 60 60 30 17 Taket på egenbetaling til helsetjenester forhøyes til 880 kr. GodtgjØrelsen for transport i med fradrag av kr. 34 for reise tur/retur. egen bil heves til 0,75 kr. pr kilometer 1987 Utgiftstaket på egenandeler holdes uforandret på 880 kr. pr. år. Egenandel på medisiner på blå resept holdes uforandret. Egenandel til reise til lege eller sykehus holdes uforandret. FHO

30 Sosialpolitisk kalender STRUKTURELLE ENDRINGER. 1978 Overgang til rammetilskott fra staten til kommunene for Økonomisk sosialhjelp og drift av aldershjem. 1980 Nytt finansieringssystem rammetilskudd fra staten fylkeskommunen. for institusjonshelsetjenesten ved overføring av ansvaret til PrØveordningen med stønad til skilte og separerte forsørgere overføres fra kommunene til Folketrygden. Tidligere dekket Folketrygden bare 50 pst. av kommunenes utgifter. 1981 En rekke ytelser "frigjøres" fra den automatiske regulering via grunnbeløpet. - engangsstønad ved hjemmefødsel - fødselspenger til hjemmearbeidende - grunnstønad ved uførhet - hjelpestønad ved uførhet - nedkomsstønad til enslige forsørgere - stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere - gravferdshjelp Reguleringstidspunktet for grunnbeløpet Hensikten er at reguleringen skal skje slik at pensjonene ikke henger etter. endres fra den 1/1 til den 1/5. samtidig med lønnsoppgjørene, 1984 Tilskudd til "hjelpe-ordninger for hjemmene" går inn i det statlige rammetilskuddet til sosialtjenesten i kommunene. Lov om helsetjenesten i kommunene trer i kraft fra 1.1-1984. Kommunene får ansvaret for primærhelsetjenesten. Fylkeskommunene får etter F AF o

31 1.1-1984 ansvaret for spesialisttjenesten utenfor institusjon. Omlegging av finansiering og styring av primærhelsetjenesten: - Folketrygdens refusjon av privatpraktiserende legers driftsutgifter reduseres fra 75-35 \ - Leger som inngår avtale med kommunen vil få dekket ytterligere 40\ av driftsutgiftene. Samtidig oppheves begrensningene i privatpraktiserende legers rett til fri etablering. - Privatpraktiserende leger uten avtale med kommunen kan selv fastsettte pasientens egen-betaling - "to-prissystemet". Kommunene har ansvaret for: - hjemmehjelp - hjemmesykepleie - alarmsentraler - eldreboliger - aldershjem - somatiske sykehjem(1988) Fylkene har ansvaret for: - institusjonshelsetjenesten - spesialisttjenesten utenfor institusjon - barnevernsinstitusjoner. - forsterhjemssentraler - offentlig tannhelsetjeneste Den offentlig tannhelsetjenesten er lovbestemte direkte statstilskuddet folketannrøkt bortfaller fra 1.1-34 rammetilskuddsystemet. fylkeskommunalt til lønnsutgifter og inngår som ansvar. i skoleen del Det og av 1985 Somatiske sykehjem vedtatt overført fra fylkeskommunen til kommunene fra'1988. Ansvaret for alkoholist-institusjonene legges til fylkeskommunene. Statlige tilskudd inngår i rammetilskuddet fra 1987. Regjeringen gir Sosialdepartementet fullmakt til å godkjenne privat sykehusdrift (9.12-85). 1986 Det første private sykehus får endelig godkjennelse av

32 Sosialpolitisk kalender Sosialdepartementet (4.3-86). Klinikk-8 med plass til tre pasienter. overnattende Innføring av nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner fra 1.1 1986. De fleste spesielle tilskuddsordninger avløses av et generelt tilskudd (inntektsutjamning) og fire sektorvise tilskudd (utgiftsutjamning). FØlgende tilskudd inngår fra 1.1-1986 i rammetilskuddet til helse- og sosialtjenesten: -Ansvaret for støttekontaktordningen for funksjonshemmede barn forutsettes overført til kommunene fra 1986. Bevilgningene under folketrygden til formålet overføres til rammetilskuddet til helseog sosialtjenesten i kommunene. -Ordningene med statsrefusjoner for sosialhjelp til bostedsløse, utlendinger m.v. og barnevernsutgifter for barn av utlendinger og omstreifere inngår i rammetilskuddet. Tilskudd til mødre med kommuner til tiltak for vanskeligstilte gravide og små barn inngår i rammetilskuddet. - Tilskudd til fylkeskommunene til drifts av barnevernsinstitusjoner inngår i rammetilskuddet. - Tilskudd til kommuner og fylker til styrking av barne- og ungdomsvernet inngår i rammetilskuddet. - Tilskudd til sosialtjenesten i kommunene inngår i rammetilskuddet.

Sosialpolitisk kalender 33 AVGIFTER TIL FOLKETRYGDEN AVGIFTER TIL FOLKETRYGDEN 1987: MEDLEMSAVGIFTENS PENSJONSDEL er 6.7 % av lønnsinntekt og 11.6 % av inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet. Avgiften svares av pensjonsgivende inntekt. Også av inntekt over 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp (f.t. kr. 336 000) svares det avgift med 6.7%. MEDLEMSAVGIFTENS HELSEDEL er fastsatt til 4.7 % av lønnsinntekt som er pensjonsgivende og pensjoner som overstiger kr. 15 500 i skatteklasse 1 og kr. 31 000 i skatteklase 2. Tidligere ble sykedelen beregnet på grunnlag av netto-inntekt ved statsskatteligningen. ARBEIDSGIVERAVGIFTEN er fastsatt til: - 17 I O % av lønn og godtgjørelse i sone 1. - 13.6 % av lønn og godtgjørelse i sone 2. - 10.5 % av lønn og godtgjørelse i sone 3. 4.0 % av lønn og godtgjørelse i sone 4. Satsene for frivillig syketrygd for selvstendig næringsdrivende er ikke endret. FHO

34 Sosialpolitisk kalender MEDLEMSAVGIFT. PENSJONSDEL OG PREMIE FOR SYKETRYGD (HELSEDEL). Medlems- Medlemsavgift pensjons. del: 2 avgift LØnns- Annen ervers Minste- Maksimumssykedell inntekt m.v. inntekt grense grense 1975 4.4 4.3 12.7 6 500 129 600 1976 4.4 3.8 8.7 6 500 144 000 1977 4.4 3.8 8.7 8 000 160 500 1978 4.4 4.2 9. 1 9 000 174 600 1979 4.4 5.0 9.9 9 000 182 400 1980 4.4 5.3 10.2 9 500 199 500 1981 4.4 5.3 10.2 11 000 Ingen 1982 4.4 5.7 10.6 12 000 248 000 1983 4.4 5.9 10.8 14 000 267 900 1984 4.4 5.9 10.8 17 000 284 000 1985 4.4 6.3 11.2 17 000 303 900 1986 4.4 6.7(7.4) 11.5 17 000 315 600 1 2 Beregnes Beregnes på grunnlag av netto-inntekt ved statsskatteligningen. på grunnlag av pensjonsgivende lønnsinntekt.

Sosialpolltisk kalender 35 t Folketrygdavgift, arbeidsgiver: Beregnes av det beløp arbeidsgiveren plikter å innberette som lønn og annen godgjøreise for arbeid i og utenfor tjensteforhold. Fra og med 1975 er satsene for arbeidsgiveravgift diferensiert etter arbeidstakers bostedkommune (Laveste sats gjelder i Finmark, deler av Troms og Svalbard). I fiskerinæringen er avgiften erstattet aven særlig avgift på næringens produkter. Folketrygdavgift, arbeidsgiver. Avgiftssats 1975 17.0-16.0-14.0 1976 1.1-30.4 17.0-16.0-14.0 1976 1.5-31.12 15.8-14.8-12.8. 1977 1.1-30.4 15.8-14.8-12.8 1977 1.5-31.12 16.5-14.3-12.3 1978/79 16.5-14.3-12.3 1980 16.8-14.6-12.6 1981/82 16.8-14.6-12.6-8.6 1983 16.8-13.6-11.6-7.6 1984 16.8-13.6-11.0-6.0 1985 16.8-13.6-10.5-5.0 1986 16.8-13.6-10.5-5.0

36 Sosialpolitisk kalender NOTER: 1 Kåre Hagen: A prelininary Documentation of The Social Security Regime Variables., 1987. prosjektet "Welfare State Exit/Entry Patterns". Nordie Arbeidsnotat fra LI TTERATUR : Folketrygdloven av 17. juni nr. 12 1966. NOU 1984:10, Trygdefinansiering Aksel Hatland: Folketrygdens framtid, Universitetsforlaget 1984. Rapporter 86/12: Skatter og overføringer til private, Historisk oversikt over satser m.v. Arene 1970-1986. Statistisk Sentralbyrå. Stortingsproposisjon nr. 1: Sosialdepartementet, ulike år. F AF o