Kommunalteknisk avfallsnorm

Stavanger kommune Kommunalteknisk avfallsnorm Vedtatt av Utvalg for tekniske saker 02.09.2009 Sandnes kommune

Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 3 1.1 Målsetning med avfallsnormen 3 1.2 Gyldighetsgrunnlag 3 2.0 RTP i plansaker (reguleringsplaner og bebyggelsesplaner) 5 2.1 Sjekkliste planlegging og saksbehandling 5 2.1.1 Bestemmelser til reguleringsplaner og bebyggelsesplaner 5 2.1.2 Plankart 8 3.0 RTP i byggesaker 9 3.1 Universell utforming 9 3.2 Avfallsrom i bygg 10 3.2.1 Innledende bestemmelser 10 3.2.2 Brannforebygging 11 3.2.3 Plassering av avfallsrom 12 3.2.4 Tilkomst for tømming 13 3.2.5 Andre normkrav til avfallsrom i bygg 15 3.2.6 Eksempler på avfallsrom 15 3.3 Avfallsutstyr 16 3.3.1 Husholdninger 16 3.3.2 Næringsliv 18 3.4 Spesielle krav for håndtering av matavfall fra næring 21 3.4.1 Krav til avfallsutstyr for håndtering av matavfall 21 3.4.2 Krav til tømming og disponering av matavfall 21 3.4.3 Krav til renhold av avfallsutstyr og avfallsrom 22 3.5 Utendørs oppbevaring av avfall 22 3.5.1 Brannsikring 23 3.5.2 Utførelse - Oppstillingsplasser for 3-beholdersystem 23 3.5.3 Utførelse - Oppstillingsplasser for bedrifts-/næringsavfall 24 3.5.4 Utførelse - Offentlige og private avfallsanlegg 25 3.5.5 Estetiske og visuelle forhold 26 3.6 Nedgravde og skjulte renovasjonsløsninger 27 3.6.1 Nedgravde containere 27 3.6.2 Avfallssugsystemer 29 3.7 Andre tilpassede løsninger 30 3.8 Dimensjoneringskriterier for planlegging av avfallsløsninger 31 3.8.1 Husholdningsavfall 31 3.8.2 Næringsavfall 33 3.9 Sjekkliste planlegging og saksbehandling 36 3.9.1 Valg og plassering av renovasjonsløsning 36 3.9.2 Tilpasning av avfallsutstyr 36 3.9.3 Dimensjonering av avfallsvolum og utstyr 37 3.9.4 Innsamling 37 3.9.5 Bygningsteknisk utførelse 38 3.9.6 Andre renovasjonstekniske forhold 39 3.9.7 Plantegninger 39 Side 2 av 40

1.0 INNLEDNING 1.1 Målsetning med avfallsnormen Nye krav til kildesortering og gjenvinning av avfall har gitt kommunen et spesielt ansvar med å koordinere og tilrettelegge for miljøvennlige, brukervennlige og samfunnsøkonomiske totalløsninger for behandling av avfallet. Hovedformålet med kommunens Kommunalteknisk avfallsnorm er å: Sikre forutsetninger for mest mulig rasjonell drift av avfallssystemer i bygg og bebyggelse. Sette krav om utarbeidelse av renovasjonsteknisk plan (RTP) i reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og byggesaker. Anvise veiledende renovasjonstekniske spesifikasjoner knyttet til blant annet kildesortering og innsamling, avfallsutstyr, hygiene, brannsikring, vei/adkomst, arealbruk og estetikk. Avfallsnormen skal: Være et hjelpemiddel for å effektivisere kommunens avfallsfaglige saksbehandling. Ivareta kommunens hovedmålsetning om kundefokusert kvalitet innen avfalls- /renovasjonssektoren, både for tekniske løsninger og praktisk renovasjon. Anvise entydig hjemmelsgrunnlag for krav og veiledninger til avfallsanlegg (for eksempel avfallsrom, miljøstasjoner, oppstillingsplasser for avfallsbeholdere) omfattet av Plan- og bygningsloven samt andre lover og forskrifter om avfall og renovasjon (blant annet tekniske forskrifter til Pbl, helselovverk, brannlovverk). Sette funksjonskrav og anbefalte tekniske løsninger for avfallsanlegg. Før reguleringsplan, bebyggelsesplan og byggesak godkjennes skal godkjent RTP foreligge. Denne skal utgjøre det nødvendige dokumentasjonsgrunnlaget for at avfalls- og renovasjonsmessige krav og løsninger er tilfredsstillende ivaretatt. Renovasjonstekniske planer skal saksbehandles av kommunen. 1.2 Gyldighetsgrunnlag Lovmessig status Den kommunaltekniske avfallsnormen er hjemlet i Forurensningsloven og i kommunal avfalls-/renovasjonsforskrift. Grensesnitt mot andre typer regelverk Kommunalteknisk avfallsnorm gir renovasjonstekniske veiledninger knyttet til ulike nivåer for byggesaksbehandling i henhold til Plan- og bygningsloven. Normen er videre knyttet til andre relevante kommunale forskrifter, normer og bestemmelser som omfattes av fagområdet renovasjon. Side 3 av 40

Normen gjelder ikke for: Renovasjonstekniske forhold knyttet til byggefase/rivefase (jf. Avfallsforskriftens kap. 15 om Byggavfall). Ordinær drift av avfallssystemene (jf. kommunens avfalls-/renovasjonsforskrift). Saksbehandling og klage Klage over enkeltvedtak knyttet til byggesaksbehandlingen følger reglene for klage etter Plan- og bygningsloven, jamfør Forvaltningslovens regler. Klageinstans er Fylkesmannen, og klage sendes via kommunen. Klage over enkeltvedtak knyttet til godkjenning av renovasjonsteknisk plan kan i henhold til avfalls-/renovasjonsforskriften påklages til kommunens klagenemnd. Klage sendes via kommunen. Side 4 av 40

2.0 RTP I PLANSAKER (REGULERINGSPLANER OG BEBYGGELSESPLANER) RTP i plansaker omfatter offentlige og private reguleringsplaner samt bebyggelsesplaner. God renovasjonsteknisk planlegging i planfasen legger både rammebetingelser og anbefalinger for byggesakene. Planlegging og saksbehandling av RTP i byggesak kan da forenkles, samtidig som behovet for korrigerende tiltak minimeres. I kapittel 2.1 framgår sjekkpunkter for både planleggere og saksbehandlere ved: Formulering av poster om avfall og renovasjon i reguleringsbestemmelser. Framstilling av renovasjonstekniske detaljer i plantegninger til reguleringsplaner/bebyggelsesplaner. 2.1 Sjekkliste planlegging og saksbehandling 2.1.1 Bestemmelser til reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Sjekkpunkt Universell utforming Valg av renovasjonsløsning/-utstyr Plassering av og adkomst til renovasjonsløsninger Universell utforming forutsetter at løsningene som blir valgt er enkle og effektive i bruk, og har minst mulig spesialløsninger for enkelte brukergrupper. Det må sikres tilstrekkelig plass for tilgang, betjening og bruk. Er det gjort overordnede vurderinger mht. universell utforming, ved valg av renovasjonsløsning/-utstyr? Er det gjort vurderinger mht. universell utforming, for eksempel avstander, skilting/merking, stigninger/nivåforskjeller, nå- og rekkehøyder, bredder? Valg av renovasjonsløsning 3-beholder systemet (standard) Fellesabonnement 3- beholder systemet Rammebetingelser fastsettes for valg av renovasjonsløsning(er) i området. Valg av løsninger skal omfatte både husholdninger og næringsliv og ta hensyn til bl.a. etablert bebyggelse, framtidige utbyggingsplaner, servicenivå, renovasjonsruter, estetikk og kostnader. Tradisjonell løsning med brun beholder for våtorganisk avfall, blå/grønn for papiravfall og sort for restavfall. Utgangspunkt: Alle boenheter har hvert sitt sett med beholdere. Egnet for: Eneboliger, rekkehus. Tradisjonell løsning der boenheter deler på større avfallsbeholdere. Utgangspunkt: Skal avtales med kommunen. Egnet for: Borettslag og sameier med egne avfallsrom, avfallsboder eller felles oppstillingsplasser. Naboer som ønsker å dele på avfallsbeholdere. Side 5 av 40

Nedgravde containere Avfallssug Renovasjonsløsninger for næringsavfall Andre hovedløsninger Renovasjonsløsning med fellescontainere som graves ned i bakken og egne innkast over bakken med adgangskontroll. Utgangspunkt: Skal søkes om/avtales med kommunen. Ordning for både husholdninger og en del typer næringsliv. Retningslinjer er utformet. Egnet for: Sentrumsbebyggelse, nye utbyggingsområder, borettslag og sameier. Vakuumsugsystem for avfall omfatter både stasjonære og mobile løsninger. Kommunen har ikke innsamlingsløsninger for mobile. Utgangspunktet: Investering er utbyggers ansvar. Ordning skal avtales med kommunen. Egnet for: Sentrumsbebyggelse, nye utbyggingsområder, arealknappe områder. Kommunen skal ikke detaljere næringslivets valg av renovasjonsløsninger. Rammebetingelser om dette i bestemmelsene vil likevel bl.a. kunne gjelde: Forutsetninger ved eventuell samlokalisering/samlasting med husholdningsavfall. Krav om fellessystemer for avfall fra ulike virksomheter. Andre løsninger for planområdet, for eksempel hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Plassering av renovasjonstekniske løsninger Avfallsrom i bygg Avfallsboder/utendørs oppstillingsplasser Utendørs oppstillingsplasser Nedgravde løsninger Avfallssug/ledningsnett Kommunale miljøstasjoner (tilbud for alle abonnenter) Private miljøstasjoner (tilbud til beboere i borettslag, sameier o.l.) Brannsikre løsninger Utstyr Plassering av utstyr Rammebetingelser fastsettes for hvor renovasjonsutstyret skal plasseres. Dette inkluderer også spesialområder øremerket for særskilt avfallshåndtering. Rammebetingelsene skal omfatte både husholdningsavfall og næringsavfall. Krav om at avfallet skal oppbevares innendørs/i bygget? Krav om at det skal avsettes arealer til egne avfallsboder i tilknytning til bygget? Eventuelle funksjons-, design- og materialkrav til disse? Behov for særskilt regulering av arealene? Krav om at det skal avsettes arealer til faste oppstillingsplasser for avfallsutstyr? Eventuelle krav til avskjermende tiltak? Behov for særskilt regulering av arealene? For blokker/høyhus er det generelt krav til innendørs plassering av avfallsutstyr, alternativt kan nedgravde containere benyttes. Anvise plassering av nedgravde containere? Behov for særskilt regulering av arealene? Er det foretatt byggemelding? Anvise plassering av terminalbygg for stasjonært avfallssug? Anvise trase for ledningsnett til stasjonært avfallssug? Behov for særskilt regulering av arealene? Anvise plassering av kommunale miljøstasjoner for avfall? Behov for særskilt regulering av arealene? Anvise plassering av private miljøstasjoner for avfall? Behov for særskilt regulering av arealene? I enkelte områder er det fastsatt særskilte krav til avfallsutstyret for å forebygge branntilløp. Er bygget innen sone for brannsikkert avfallsutstyr? Er det utenom sone særskilt behov for brannforebygging m.h.t. avfall? Er avfallsutstyret i samsvar med kommunale krav til brannforebygging? Er avfallsutstyr plassert i samsvar med kommunale krav og anbefalinger? Side 6 av 40

Adkomst Veinorm Avfalls- /renovasjonsforskrift Servicenivå Rygging Snuplass Krav fastsettes til adkomst for praktisk utføring av renovasjon. Henvisning til relevante poster i Kommunalteknisk veinorm? Henvisning til relevante paragrafer i kommunes avfalls- /renovasjonsforskrift eller andre forskrifter, retningslinjer eller vedtak hjemlet i denne? Anbefalinger til servicenivå for renovasjonsabonnentene i området? Kan bl.a. gjelde avstand fra bolig til avfallsutstyr, hygiene, støy. Rygging med renovasjonsbil utover snuplass skal unngås, jfr. Tekniske forskrifter til Plan- og bygningsloven. Er dette ivaretatt i planen? Anvise dimensjonering av snuplasser for renovasjonskjøretøy? Snuplasser må tilfredsstille motorkjøretøy type L. Estetikk Avskjerming Form og design Støy Føringer fastsettes som sikrer at avfallshåndteringen i minst mulig grad virker skjemmende eller sjenerende for omgivelsene. Er avfallet/avfallsutstyret tilfredsstillende avskjermet/skjult? Har åpent plassert avfallsutstyr og miljøstasjoner tilfredsstillende form og design? Er utformingen av løsningen tilfredsstillende ivaretatt mht. å redusere støy ved tømming/transport? Side 7 av 40

2.1.2 Plankart Sjekkpunkt Plassering av utstyr Fast plassering av avfallsutstyr på egen tomt/eiendom skal framgå i plankart. Spesialområder Plassering av eventuelle spesialområder for avfall (for eksempel kommunale miljøstasjoner) skal framgå i plankart. Kjøreruter m/ snuplasser Til bebyggelsesplan skal være inntegnet på plankart: Kjørerute for tømming av husholdningsavfall, inkludert eventuelle snuplasser. Adkomst for tømming av eventuelt næringsavfall. Adkomst for tømming av eventuelle miljøstasjoner. Stopp-punkter for renovasjonsbil Med stopp-punkt menes alle steder i planområdet der renovasjonsbilen stopper og utfører tømming. Samlepunkter anbefales der det er mulig. Stopp-punkter skal være avmerket på plankart. Gjelder både husholdningsavfall og næringsavfall. For husholdninger skal avfallsutstyr ved henting være plassert ved kanten av kjørbar vei (se kommunal avfalls- /renovasjonsforskrift for detaljer, krav til kjørbar vei og dispensasjonsmuligheter). Nedsenket kantstein Nedsenket kantstein har her som formål å forenkle tømming av større beholdere samt unngå skade på utstyr. Det er i avfallsnorm krav om nedsenket kantstein der beholdere større enn 240-liter skal tømmes. Nedsenket kantstein knyttet til renovasjon skal merkes på plankart. Annet Annet av betydning for renovasjon i planområdet merkes på plankart. Dette kan for eksempel være avskjermingstiltak eller særskilte løsninger for næringsavfall. Side 8 av 40

3.0 RTP I BYGGESAKER RTP i en byggesak skal vurdere en rekke sjekkpunkter (se kap. 3.9) som i sum skal gi en best mulig renovasjonsløsning for både brukere, renovatør og utbygger: Lovverk og reguleringsbestemmelser. Løsninger i forhold til investeringer og driftskostnader. Servicegrad for brukere av renovasjonssystemet. Utførelse av praktisk renovasjon. Sikkerhet og estetikk. 3.1 Universell utforming Som hovedregel skal alle avfallsanlegg tilpasses universell utforming. Universell utforming vil i praksis si at flest mulig skal kunne bruke omgivelser og produkter med minst mulig anstrengelse. Dette forutsetter at løsninger som blir valgt er enkle og effektive i bruk, og har minst mulig spesialløsninger og spesialprodukter for enkelte brukergrupper. Prosjektering med utgangspunkt i universell utforming vil være basert på tre forhold: 1. Mennesket som barn, ung, voksen, eldre. 2. Mennesket med redusert funksjonsevne med hensyn til bevegelse, orientering og overfølsomhet ovenfor luftforurensninger og materialer. 3. Mennesket som bruker tekniske hjelpemidler som har konsekvenser for utforming. For bygg med krav til universell utforming kan denne sjekklisten benyttes ved utforming av avfallsrom: Sjekkpunkt Bredde, høyde, avstand Forståelig Håndtering/bruk Toleranse for feil Veiledning Angir steder der det er viktig med gode plassforhold, f. eks bredde på dører, fri gulvplass foran og ved siden av dører, bredde på passasjer m.m. Angir om avfallsrommet er lett å forstå og bruke. Bruken skal være lett å forstå uansett brukerens erfaring, kunnskapsnivå, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Angir forhold omkring håndtering eller betjening av bygningsdeler og utstyr som skal åpnes, lukkes, slås av og på, f.eks. dører og vinduer, innredninger, utstyr samt tekniske installasjoner som lysbrytere, manøverpaneler, ringeklokker, magnetkortlesere. Effektiv og bekvem bruk, med et minimum av anstrengelse. Utformingen skal begrense farer, skader og uheldige virkninger av utilsiktede handlinger. Side 9 av 40

Kontrast Lesbarhet Lysforhold Nå- og rekkehøyder Overflater Stigninger/nivåforskjeller Snu- og svingareal Angir kontraster som er avhengig av belysning, og også forhold omkring fargesetting med kontrastfarger på dører, rekkverk, taster, ringeklokker m.m. Angir lesbarhet av merking som tekst, grafikk, symboler, piktogram m.m. Angir lysforhold som gjør eller ikke gjør at former og farger kan oppfattes. Angir forhold omkring plassering av utstyr i høyder som kan nås av alle, inkludert personer i sittende stilling, barn, kortvokste med mer. Angir egenskaper ved overflater, som jevnhet/ujevnhet, sklisikkerhet og rengjøringsvennlighet m.m. Angir steder for stigninger og nivåforskjeller, f.eks. gangveier, hellende plan, ramper m.m. eller nivåforskjeller ved kanter, terskler, inngang til heis m.m. Angir steder der plass for å snu, svinge, åpne en dør m.m. er nødvendig. For mer informasjon om universell utforming vises til Universell utforming, Begrepsavklaring (Miljøverndepartementet, 2007), Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder (Statens bygningstekniske etat/husbanken, 2004) og Eksempelsamling, Universell utforming (Husbanken, 2005). 3.2 Avfallsrom i bygg 3.2.1 Innledende bestemmelser Med Avfallsrom i bygg menes her frittstående eller integrerte rom/arealer, definert av byggesaksmyndighet som bygg/del av bygg, og øremerket formålet avfallsdisponering. Normen omfatter både avfallsrom for husholdningsavfall og for bedrifts-/næringsavfall. Avfallsrom for husholdningsavfall Kommunene har henteordninger for papir/papp/drikkekartong, organisk avfall og restavfall som hovedsystem for husholdningsavfall. I tillegg er det henteordning for farlig avfall. Dette 3-beholdersystemet er i enkelte kommuner utvidet med en henteordning for plastemballasje. 3-beholdersystemet omfatter også borettslag, sameier og andre med fellesabonnement og med felles avfallsrom. Et avfallsrom for husholdningsavfall dimensjoneres som følger: Dimensjonert for oppsamling av avfallsmengde tilpasset kommunens ordinære tømmefrekvens, se tømmekalender. Alle beholdere i 3-beholdersystemet bør ha plass i avfallsrommet. - Ut fra formål å unngå tilfeldig/uheldig plasserte beholdere fordi avfallsrommet er for lite, eller uheldig plassert. - Kombinasjon med godkjent utendørs oppstillingsplass vil i mange tilfeller være aktuelt. Side 10 av 40

Avfallsrommet bør også ha plass til oppbevaring av farlig avfall, dersom dette ikke spesifikt skal oppbevares i hver enkelt boenhet. I mange bygg med leiligheter vil vaktmester eller innleide tjenester være besitter av mye av dette farlige avfallet, for eksempel som følge av felles vedlikehold/oppussing. Det anbefales låst dør der farlig avfall oppbevares. Eventuell hjemmekompostering av våtorganisk avfall, i binge eller reaktor, skal ikke skje innendørs. Se kap. 3.8 for spesifikke kriterier for dimensjonering av 3-beholdersystem og nedgravde containere. Avfallsrom for bedrifts-/næringsavfall Generelt anbefales bedrifter som ønsker å bygge eget/egne rom for oppbevaring av avfall å foreta en god planlegging (avfallsplan) av: Hvilke avfallstyper som skal oppbevares innendørs. Hvilke avfallstyper som skal oppbevares utendørs. Hvilke mengder avfall (kg/volum) pr. type som forventes å oppstå. Hvilket utstyr som er mest egnet å benytte til oppbevaring av de ulike avfallstypene. Se kap. 3.8 for spesifikke kriterier for dimensjonering av arealer til avfallsrom og utendørs oppstillingsplass. 3.2.2 Brannforebygging Generelt Branntilløp og branner i avfallsbeholdere og containere dreier seg både om beholdere/containere i sentrumsområder og beholdere/containere i tilknytning til bygg, blant annet skoler og barnehager. Mange av avfallsbeholdere/-containere står uheldig plassert i forhold til trehusbebyggelse, med klar fare for storbrann. Noen branntilløp skyldes selvantennelse, andre er påsatt. For å forhindre slike påsatte branner må det sørges for at uvedkommende ikke har tilgang til denne type brennbart materiale, ved at beholdere/containere oppbevares innendørs, eller at en går over til låsbart avfallsutstyr og/eller utstyr av metall eller andre typer brannsikre materialer. Materialvalg i avfallsrommet Et avfallsrom i bygg skal adskilles som separat branncelle, og bør bygges i robuste materialer. Tradisjonelle avfallssjakter (for kun restavfall) anbefales ikke, verken ut fra branntekniske eller renovasjonsmessige forhold. I de tilfeller der det føres avfallssjakt til avfallsrommet skal avfallsrom og sjakt adskilles som en separat branncelle. Side 11 av 40

Dersom det skal oppbevares farlig avfall i avfallsrommet bør dette skilles fysisk fra annet avfall, for å minimere risiko for branntilløp og skadeomfanget av disse. Dette kan foretas ved å: Oppbevare farlig avfall i brannsikker emballasje/beholdere. Bygge en egen adskilt seksjon i avfallsrommet, i brannsikre robuste materialer. Slukningsutstyr Godkjent slukningsutstyr skal være tilgjengelig for å kunne slukke brann- og røykutvikling i avfallet. Type avfallsrom Veiledning Separat avfallsrom i bygget Godkjent slukningsutstyr skal være montert utvendig ved avfallsrom. Separat avfallsrom i/ved garasjeanlegg i bygg Avfallsrommet skal være tilkoblet garasjeanleggets sprinkleranlegg. Alternativt bygd som egen branncelle med forhøyet krav til EI-120. Avfallsbeholdere plassert i garasjeanlegg i bygg, uten eget avfallsrom Arealet forutsettes dekket av sprinkleranlegg. Dersom ikke, skal slukningsutstyr være montert på stedet. Varslingsutstyr Røykvarsler med alarm skal være montert i avfallsrommet. Røykvarsler i avfallsrom bør, der dette er mulig, være knyttet til felles alarmanlegg for bygget. Ventilasjon Type avfallsrom Separat avfallsrom i bygg Avfallsrom i/ved garasjeanlegg Veiledning Ventilering skal gå direkte ut av bygget. Adkomst Reell avstand fra stoppested for slukningskjøretøy til dør-avfallsrom bør ikke overstige 25 meter. 3.2.3 Plassering av avfallsrom Ved plassering av avfallsrommet anbefales følgende: Veiledning Avfallsrommet bør legges til yttervegg av bygget, med dør til yttervegg. Dersom avfallsrommet ikke har dør til yttervegg bør monteres luke til yttervegg. Avfallsrommet bør også ha innvendig adkomst/dør. Begrunnelse Tilgjengelighet ved brannslukning. Tilgjengelighet for praktisk tømming av beholdere. Tilgjengelighet ved brannslukning. Adkomst for brukerne. Side 12 av 40

3.2.4 Tilkomst for tømming Kommunens avfalls-/renovasjonsforskrift innebærer (for husholdninger) at avfallsbeholdere skal settes ut av abonnenten: På anvist sted ved vei. På tømmedag, i henhold til tømmekalender. Unntak fra avfalls-/renovasjonsforskriften skal godkjennes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Blant annet må følgende være ivaretatt: Situasjon Spesifikasjon Innkjøring i garasjeanlegg Høyde port: 4,2 meter. Bredde port: 3,0 meter. Akseltrykk for renovasjonsbil: Minimum 11,5 tonn. Totalvekt (kjøretøy + last) ved kjøring på tak: 27 tonn. Høyde ved innendørs tømming av beholdere: 4,20 meter. Innkjøring i garasjeanlegg forutsetter veistandard og snuhammer (ved behov) i henhold til kommunalteknisk veinorm. Dør til avfallsrom Dør skal dimensjoneres for henting av 1.100 liter beholdere, som krever 120 cm lysåpning. Mindre dør, dimensjonert for henting av 660 liter beholdere, kan godkjennes av kommunen etter søknad om dette. Avfallsrommet bør likevel ha dør med 120 cm lysåpning. Dørterskel Flat terskel. Terreng Avstanden fra avfallsrom til stoppested renovasjonsbil skal være tilnærmet horisontalt og med fast dekke. Helning inntil 1:33 (30 ). Betong, stein eller asfalt. Kantstein Eventuell kantstein skal være nedsenket ved sted for tømming av 660 og 1.100 liters beholdere (beholdere større enn 240 liter), utforming jf. kommunalteknisk veinorm. Avstander fra renovasjonsbilens stoppested til dør avfallsrommet Trilleavstander ved henting Strøing Trilles fram til nærmeste stoppested for renovasjonsbil, i samsvar med forskrifter. Fra avfallsrom/avfallsbygg: Beholdere må trilles fram til kjøretøy, i samsvar med forskrifter. Ved annen plassering av utstyr (vei eller annen oppstillingsplass): Beholdere må trilles fram til kjørerute (det kan søkes om dispensasjon). Byggeier har ansvar for strøing fram til innkjørsel til avfallsrommet, eller til avtalt hentepunkt. Side 13 av 40

Dimensjoner og svingradius, renovasjonskjøretøy Adkomst for renovasjonskjøretøy må dimensjoneres for kjøretøy type L (Statens Vegvesen, Håndbok 017 Veg- og gateutforming). Se også kommunalteknisk veinorm for Nord-Jæren. Eksempel kjøretøytype L: Eksempel på renovasjonskjøretøy type L (for nedgravde containere): Side 14 av 40

Beholder for EE-avfall Beholder for glass / metall 3,4 m (1-2 gg/mnd) Stativ for isopor Beholder for papir Beholder for papir Beholder for restavfall Beholder for restavfall Kommunalteknisk avfallsnorm 3.2.5 Andre normkrav til avfallsrom i bygg Post Låsing Skilting Ventilasjon Rengjøring/hygiene Veiledning Avfallsrommet skal være avlåst. Lås til dør bør være tilgjengelig i brannvesenets nøkkelsafe. Det skal ikke være noen tilgang for skadedyr til avfallsrommet. Avfallsrommet skal være tydelig skiltet. Avfallsrommet skal være avmerket på romplan for bygget. Avfallsrommet skal ha tilfredsstillende ventilasjon, luktsperre i forhold til andre rom og tilfredsstillende muligheter for temperaturregulering. Avfallsrommet skal ha lett vaskbare overflater. Avfallsrommet skal ha montert spyleslange og sluk. Det må være godt fall til sluken. Det bør vurderes avsugsventil i avfallsrommet. Det bør vurderes montering av kjøleaggregat i avfallsrommet, slik at temperaturen holdes jevnt på ca. 10 C. 3.2.6 Eksempler på avfallsrom Integrert avfallsrom i kontorbygg Ballepresse for papp Høyde: 310 cm Ballepresse for mykplast Tilkomst for renovatør Inngang: - Høyde min. 240cm - Bredde min. 140cm --- (ca 1gg/uke) --- Rom: - Høyde min. 310cm - Golvareal 750x710cm Tilkomst for brukere (3-4 baller 2. hver uke) Sluk Pappballe Pappballe Pappballe Pappballe (3-4 baller 2. hver uke) Plastballe Plastballe Plastballe Plastballe (hentes ca 4 gg/år) Areal for trevirke Farlig avfall (låst rom) 7,0 meter 6,0 meter Side 15 av 40

Eksternt avfallsrom for kontorvirksomhet med kantine 3.3 Avfallsutstyr I dette kapittelet vises avfallsutstyr for innsamling av både husholdnings- og næringsavfall, med veiledende mål som grunnlag for dimensjonering av avfallsrom/avfallsanlegg. 3.3.1 Husholdninger Standard beholdere som kan benyttes i 3-beholdersystemet: Målene kan variere litt fra produsent til produsent. Volum Liter 120 140 240 A mm 930 1070 1070 B mm 875 995 995 C mm 480 480 580 D mm 555 555 740 Hjuldiameter mm 200/250 200 200 Vekt kg 11,3 12 15,5 Side 16 av 40

Volum Liter 660 1100 (1) A mm 1180 1470 B mm 1360 1360 C mm 770 1080 (2) D mm 1100 1200 E mm 490 750 F mm 870 880 Hjuldiameter mm 200 200 Vekt kg 45 71 (1) Kun i Sandnes kommune (2) Mål med åpent lokk: C = 1220 mm. Avfallsbeholderne kan etter særskilt vurdering utstyres med lås, se for eksempel følgende skisse: Låste beholdere reduserer faren for både branntilløp og misbruk. Større utstyrsenheter (containere og komprimatorer) for fellesabonnement kan ikke benyttes uten tillatelse fra kommunen. Rød boks for farlig avfall Volum: Ca. 30 liter Side 17 av 40

Containere for innsamling av husholdningsavfall Dersom kommunen tillater bruk av containere for oppsamling av husholdningsavfall skal slike containere være i henhold til bransjenorm. Her foreslås følgende: Situasjon Spesifikasjon Vinsjeører Skal være helsveiset og slik at de ikke får noen deformasjon ved belastning. Tippaksel Bør ha en utvendig diameter på 60 mm, og ha en standard lengde på 2.000 mm. Utstikkene på akslingen må være like lange. Høyden fra bakken til tippakselen skal være mellom 1.250 1500 mm. Løfteknaster Skal være tilpasset liftdumperutstyr. Tippbolt Bør ha en diameter på 35 med mer. ID-skilt Skal inneholde: Volum, leverandørens navn, tara vekt, maks vekt, identifikasjonsnummer, år og måned for produksjon og CE-merke. Stabilitet For å unngå ulykker der containere tipper på grunn av feil last eller lek på containere er det viktig at containere er stabile. I tillegg må containeren utplasseres på et jevnt underlag uten store høydeforskjeller. 3.3.2 Næringsliv For næringsavfall finnes et bredt sortiment med oppsamlings- og komprimeringsutstyr. I tillegg til beholderutstyret vist for husholdningene vises her et veiledende utvalg av annet utstyr, ofte relatert til spesifikke avfallstyper. Listen er ikke uttømmende. Beholdere for matavfall Komprimator, egnet for papp, mykplast og lett restavfall Side 18 av 40

Ballepresse, egnet for papp og mykplast Manuell ballepresse, egnet for mykplast Sekkestativ m/ 240-liters sekker, egnet for mykplast og hardplast Containere i ulike størrelser (2 30 m 3 ) Side 19 av 40

Containere med lokk, låsbare Kasse for oppbevaring av kasserte lysrør (EEavfall) Gitterstativ, egnet for mindre mengder EE-avfall Pallekasse, egnet for oppbevaring av mindre mengder EE-avfall, farlig avfall, metaller m.m. Miljøcontainer for farlig avfall Eske for medisinsk risikoavfall Side 20 av 40

3.4 Spesielle krav for håndtering av matavfall fra næring For virksomheter som oppbevarer og håndterer matavfall, enten kildesortert eller som del av restavfall, gjelder Retningslinjer for avfallsbehandling fra storhusholdninger. Det er egne normkrav for: Avfallsutstyr. Tømming. Renhold av utstyr og avfallsrom. Dersom matavfall oppbevares eller håndteres sammen med restavfall, omfattes også restavfallet av normkravene. Tilsvarende gjelder dersom virksomheten ikke har egen kildesorteringsordning for matavfall. Kravene gjelder for: Virksomheter som lager mat for andre med henblikk på forpleining eller ervervsvirksomhet; som dagligvarebutikker, institusjoner, restaurant- og hotellkjøkken, gatekjøkken, kantiner, kaserner, catering etc. Virksomheter som produserer organisk næringsmiddelavfall. 3.4.1 Krav til avfallsutstyr for håndtering av matavfall For utstyr til håndtering av matavfall eller restavfall (dersom matavfallet håndteres sammen med restavfallet) gjelder følgende: Utstyret skal være lett vaskbart, både innvendig og utvendig. Utstyret skal være tett, slik at luktulemper minimeres, smitte unngås og at det ikke er noen mulighet for avrenning. Det skal ikke være noen tilgang for skadedyr. Utstyret skal ikke fylles opp mer enn at lokket går igjen, slik at risiko for søl minimeres under interntransport. 3.4.2 Krav til tømming og disponering av matavfall Tømming eller henting av avfallsutstyret skal foregå på en slik måte at blant annet søl eller annen risiko for smitte minimeres. Utstyr for kildesortert matavfall eller restavfall med innslag av matavfall skal tømmes minimum ukentlig. Side 21 av 40

3.4.3 Krav til renhold av avfallsutstyr og avfallsrom For håndtering av matavfall eller restavfall (dersom matavfallet håndteres sammen med restavfallet) gjelder følgende for renhold av utstyr og avfallsrom: Renhold av avfallsbeholder foretas både innvendig, utvendig og av lokk. Renhold av avfallsbeholdere foretas etter hver tømming, minimum ukentlig og når avfallsutstyret tas inn i bygget. Renhold av avfallsrom foretas med tilfredsstillende frekvens, minimum ukentlig. Renhold av annet utstyr som er i kontakt med avfall foretas med tilfredsstillende frekvens, og minimum ukentlig. Temperatur på skyllevann skal være minimum 65 C. Det skal være tilfredsstillende skylleplass med avløp for skyllevann, både ved utendørs og innendørs renhold. Desinfeksjon skal foretas når det er nødvendig for å unngå helsemessige ulemper. 3.5 Utendørs oppbevaring av avfall Av hensyn til sjenanse (lukt, hygiene, estetikk og lignende) overfor omgivelsene skal avfallsutstyr til blokker/høyhus plasseres innendørs, dersom ikke nedgravde avfallscontainere benyttes. Samme prinsipp bør tilstrebes for næringsbygg. Med utendørs oppbevaring av avfall er i avfallsnormen inkludert: Type Boligenheter Bedrifter/næringsbygg Annet Situasjon Fast plassering av avfallsbeholdere, utenom avfallsrom i bygg. Plassering av avfallsbeholdere på tømmetidspunkt. Plassering og utforming av private avfallsanlegg: Miljøstasjoner for sortert husholdningsavfall, i borettslag og lignende. Andre anlegg. Fast plassering av avfallsutstyr, utenom avfallsrom i bygg Offentlige avfallsanlegg: Kommunale, ubetjente miljøstasjoner for sortert husholdningsavfall. Private oppsamlingsenheter for sortert husholdningsavfall. - Tøycontainere. - Annet. Som for Avfallsrom i bygg må også utendørs oppbevaring av avfall ivareta flere hensyn: Lett og praktisk adkomst for brukerne. Brannforebygging, for eksempel låsing av beholdere. Adkomst for renovatøren. - Åpen port/inngang til beholdere. - Kortest mulig avstand mellom renovasjonsbil og beholder. - Unngå nivåforskjeller dersom mulig. - Byggeier har ansvar for strøing fram til utendørs avfallsanlegg. Skjerming av stasjonen med vegger og tak. - Utførelse med tak og vegger anbefales. Helhetlig utendørs arealdisponering. Økonomiske forhold. Side 22 av 40

I tillegg må estetiske hensyn tillegges betydelig vekt. I regulerings-/bebyggelsesplaner bør det ikke planlegges oppstillingsplasser for avfall i tilgrensende lekearealer. 3.5.1 Brannsikring Oppstillingsplass Situasjon Avstand fra avfallsutstyr til nærmeste vegg Adgang til oppstillingsplass Inntil godkjent brannvegg. Inntil boligenheter: Standardabonnement - 3-beholder system. Fellesabonnement 3- beholdersystem. Inntil bedrifts-/næringsbygg, inkludert skoler. Ikke adgang til området for uvedkommende. Adgang 1 Særskilte krav kan vurderes fra sak til sak. Veiledning Ikke normkrav/anbefales. Ikke normkrav, men 4 meters avstand anbefales. 1 4 meter avstand til brennbar vegg. Ikke normkrav, men det anbefales å tilrettelegge området slik at det ikke er for enkelt tilgjengelig for uvedkommende (bruk av gjerder, plassering i forhold til bygninger, hindre innsyn etc.). Beholdere for brennbare materialer bør ha lokk og låses utenom arbeidstid. 3.5.2 Utførelse - Oppstillingsplasser for 3-beholdersystem Standard - 3-beholderabonnement for husholdningavfall Beholderne settes ut på angitt tømmetidspunkt og på sted anvist i renovasjonsteknisk plan, jamfør reguleringsplan/bebyggelsesplan og/eller byggesak. Når ikke annet er anvist skal beholderne på tømmetidspunkt settes i veikant om felles eiendomsgrense, jf. avfalls- /renovasjonsforskrift. Utfra både branntekniske og estetiske hensyn anbefales å samle beholderne i bod. Fellesabonnement for husholdningsavfall Oppstilling på tømmedag Beholderne settes ut på angitt tømmetidspunkt og skal stå oppstilt på sted anvist i renovasjonsteknisk plan (jamfør reguleringsplan/bebyggelsesplan og/eller byggesak) og i samsvar med avfalls-/renovasjonsforskriften. Side 23 av 40

Permanente oppstillinger ( bossbu/binge ) Estetiske hensyn ved plassering og utforming av felles, permanente oppstillingsplasser skal vektlegges særskilt. Plassen bør avskjermes, for eksempel med: Beholderne inngjerdet med tregjerde eller strekkmetall. Tak/halvtak anbefales. Beholderne plassert i bod/innhegning. Vegetasjon rundt beholderne. Slike oppstillinger skal ha åpning mot kjørbar vei av hensyn til adkomst for tømming. Hjemmekompostering av organisk avfall Alle abonnenter som ønsker å kompostere matavfall/våtorganisk avfall skal ha ordning godkjent av kommunen. Dette inkluderer både utstyrsvalg for hjemmekompostering og plassering av dette utstyret på eiendom. 3.5.3 Utførelse - Oppstillingsplasser for bedrifts-/næringsavfall Situasjon Dimensjonering av oppstillingsplass og valg av avfallsutstyr Oppbevaring av farlig avfall Lokalisering av oppstillingsplass for avfall Estetiske hensyn Veiledning Bedriften bør benytte dimensjoneringskriterier og utstyrsvalg fra denne normen. Utendørs oppbevaring av farlig avfall skal skje i godkjent oppsamlingsutstyr, sikret mot adgang for uvedkommende. Skal anvises i renovasjonsteknisk plan, jamfør reguleringsplan og/eller byggesak. Bedriften bør tilstrebe å samle avfallsutstyret på en plass. Avfallet bør plasseres slik at det ikke medfører ulemper for renovatør ved tømming. Utstyret skal plasseres og rengjøres slik at det ikke er til sjenanse for naboer. Avfallsutstyret bør ha høy visuell standard og stå ryddig oppstilt. Oppstillingsplassen bør avskjermes mot både naboer og kunder. Lukt og flyveavfall skal ikke forekomme. Side 24 av 40

HMS Adkomsten til oppstillingsplassen for renovasjonsbil skal være vurdert i forhold til sikkerhet for ansatte/kunder. Adkomsten til oppstillingsplassen skal være vurdert med hensyn til: Generell brukervennlighet. Avstander. Inneutstyr for kildesortering. Bruk av rampe. Merking/skilting. Midlertidige oppstillingsplasser Midlertidige oppstillingsplasser for avfallsutstyr, for eksempel for bygge-/rivearbeider, skal på forhånd godkjennes av kommunen og plasseres i samsvar med Politivedtektene for kommunen. Særskilte normkrav til smittefarlig avfall/risikoavfall Ved kommunal renovasjon skal smittefarlig avfall fra institusjoner, medisinsk behandling, veterinærbehandling m.m. håndteres i samsvar med Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste. Avfall som er forurenset med sekreter og lignende, herunder bleier, men som ikke inngår i forskriftens virkeområde, innebærer like fullt hygieniske problemstillinger for både brukere av avfallsutstyr og for renovatør. Følgende veiledning til denne type avfall ivaretar forskriftsmessige krav til arbeidsmiljø for bruker og renovatør: Situasjon Kildesortering Oppbevaring Veiledning Avfall med biologisk forurensning, og som ikke inngår i Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste, skal kildesorteres og samles i egne, merkede sekker. Sekkene gjenknyttes. Sekkene skal samles i beholder/container og ikke komprimeres. Avfallet skal oppbevares i avfallsrom eller på annen måte som ikke medfører fare for skadedyr, uønskede luktproblemer eller hygiene-/smitteproblemer. Denne type avfall utgjør erfaringsmessig en stor andel av institusjonenes samlede avfallsmengder. 3.5.4 Utførelse - Offentlige og private avfallsanlegg Med offentlige og private avfallsanlegg menes her ubetjente miljøstasjoner for oppsamling av avfallsfraksjoner i husholdningsavfallet som ikke inngår i 3-beholdersystemet og farlig avfallssystemet. Side 25 av 40

Type anlegg Privat avfallsanlegg (miljøstasjon) for borettslag/sameier. Gjelder sortert husholdningsavfall, for eksempel: Glass-/metallemballasje Plastemballasje EE-avfall Tøy Veiledning Plassering av anlegg skal anvises i renovasjonsteknisk plan. Utstyr skal være godkjent av kommunen. Ordning/avtale for tømming skal være godkjent av kommune. Offentlige avfallsanlegg (miljøstasjon) for sortert husholdningsavfall Glass-/metallemballasje Plastemballasje (Eventuelt) tøy etter nærmere avtale Det skal være inngått praktisk tilsynsavtale mellom kommunen og part ansvarlig for de enkelte lokaliseringer. Adkomst til anlegget skal godkjennes av kommunen og være i samsvar med kommunens veinorm. Området skal ha belysning. Området skal være plant og ha fast dekke. Innvendig gulv i miljøstasjonen skal være i betong, stein eller metall. Arealer for offentlige avfallsanlegg i reguleringsplaner merkes som spesialområde avfall. Andre avfallsanlegg Utforming og plassering av andre avfallsanlegg, for eksempel containere for hytte-/fritidsrenovasjon og tøycontainere, skal godkjennes av kommunen. 3.5.5 Estetiske og visuelle forhold Stadig flere blir opptatt av hvordan det ser ut i våre felles uteområder. Oppsamlingsutstyr for kildesortert avfall er viktige nye utendørs møbler. SFT (Statens forurensningstilsyn) har sammen med Norsk Form laget rapporten Kildesortering og estetikk (1995). Avfallsnormen forutsetter at planleggere er kjent med de råd og veiledninger som gis i denne rapporten og at det i renovasjonsteknisk plan foretas tilfredsstillende estetiske vurderinger med hensyn til blant annet: Lokalisering/plassering av avfallsutstyr, oppstillingsplasser, avfallsanlegg og andre avfallstekniske anlegg. Utseende og materialvalg. Skjerming. Identitet og merking. Side 26 av 40

3.6 Nedgravde og skjulte renovasjonsløsninger 3.6.1 Nedgravde containere Dagens hovedsystem for husholdningsavfall i kommunen er 3-beholder-system med plastbeholdere: Grønne/blå beholdere pr. husstand for papiravfall. Brune beholdere pr. husstand for bioavfall (matavfall og hageavfall). Sorte beholdere pr. husstand for restavfall. Kommunen bygger parallelt med dette ut et renovasjonssystem med nedgravde avfallscontainere. Med dette menes et system med yttercontainere, innercontainere med bunntømming, og tømming av avfallet med renovasjonsbil m/ kran. Containerne vil som hovedregel være utrustet med tilgangskontroll (identifikasjonssystem) og automatisk måling av fyllingsgrad. Systemet gjelder først og fremst husholdningsavfall, men er også et tilbud til deler av næringslivet. Containerne kan graves ned både i områder med løsmasser og områder med fast fjell der systemet er egnet. Containerne kan også graves ned i nærheten av sjø/vann, slik at den nedre delen befinner seg under havnivå/grunnvannstand. Formålet med innføringen av nedgravde avfallscontainere er å: Tilby en løsning som gir estetiske fortrinn og minimerer forsøpling. Tilby funksjonelle løsninger for brukerne i forhold til betjening, hygiene, servicenivå, arealbruk og sikkerhet. Tilby kostnadseffektive løsninger i forhold til investering og drift av systemene. Tilby rasjonelle og miljøriktige løsninger med hensyn til registrering, innsamling og videre disponering av avfallet. I utbyggings- og transformasjonsområder er det utbyggeren, i eksisterende borettslag og sameier er det disse organisasjonene som må finansiere førstegangsinvesteringen. I eksisterende byområder med enkeltabonnement kan kommunen initiere og finansiere etablering av nedgravde beholdersystem. Plassering av nedgravde containere De nedgravde containerne skal, såframt det er mulig, plasseres på privat grunn. Eventuell plassering i det offentlige rom skal anvises av kommunen. De nedgravde containerne skal plasseres og vedlikeholdes slik at renovasjon kan foretas i henhold til kommunens avfalls-/renovasjonsforskrift. Tiltakshaveren må innhente de nødvendige tillatelsene fra kommunen med hensyn til arealdisponering og graving. Side 27 av 40

Risiko og sikring Ved plassering av nedgravde containere må det tas hensyn til farer/risiko/problemsituasjoner som kan oppstå ved tømming. For eksempel tilkomst for innsamlingsbil, kranens svingradius, blokkering av fortau/fare for fotgjengere og utkjøring fra parkeringsanlegg. Lokaliteten og utstyret må sikres mot parkering og påkjøring av biler. Omgivelsene må være utformet slik at ikke overflatevann ledes inn mot lokaliteten. I spesielle tilfeller kan kommunen kreve at det utarbeides en risikovurdering før det gis tillatelse til bruk av nedgravde containere. Avstander For å unngå sjenanse skal avstand fra nedgravd container til inngangsparti, balkong/terrasse, lekeplass og tilsvarende minimum være 5 meter. Containeren skal fra bakkenivå ha en fri løftehøyde på 9,0 meter. Ytterkant av container skal plasseres minimum 1,0 meter fra vegg eller andre konstruksjoner som kan skades under tømming av containeren. Containerens krokfeste anbefales maks. 5,0 meter fra kjøretøy, absolutt grense 7,0 meter. Anbefalt gåavstand fra hovedinngang - boenhet til nedgravd container er maks. 75 meter. Fall fra containere Det skal være fall fra containerne til omgivelsene, minimum 20. Adkomst For funksjonshemmede skal det være adkomst uten hindringer, minimum fra fortausside og anbefalt fra alle retninger. Ved oppstilling for tømming skal minimum ett kjørefelt være fritt. Det må ikke være anledning til parkering foran containerne. Dimensjonering av volum Nedgravde containere skal dimensjoneres slik at tømming ikke foretas oftere enn en gang pr. uke. Som normal avfallsgenerering legges tallene fra kommunens kommunaltekniske avfallsnorm til grunn. Nedgravde beholdere for henholdsvis restavfall, papir/papp og bioavfall har et bruttovolum på 5000 liter (netto: 4500 liter). Container for bioavfall skal på grunn av bioavfallets egenvekt ikke fylles til mer enn 2500 liter. Side 28 av 40

Tømming Tømming av containere for våtorganisk avfall skal av hygieniske årsaker foretas minimum annen hver uke i perioden 15. april tom. 15. oktober, og minimum hver 3. uke i perioden 15. oktober tom. 15. april. Kommunen kan fastsette rutiner for hyppigere tømming i perioder. Tømming av containere for restavfall skal foretas minimum hver 4. uke. For tømming av containere for papir, plast og glass/metall settes ingen frekvensbegrensning. Innbyggingsplan yttercontainer Vekt, ca. 7,2 tonn. 3.6.2 Avfallssugsystemer Stasjonært system I prinsippet består systemet av nedkastpunkt som knyttes sammen av et rørsystem til en sentral oppsamlingsstasjon. Når avfallet kastes i ett nedkast lagres det midlertidig i et nedkastrør på en lagringsventil. Ved styrte tidsintervaller tømmes ventilene og suges til oppsamlingsstasjonen, der det faller ned i en komprimator som presser det sammen i en lukket container. Containeren tømmes etter behov. Side 29 av 40

Stasjonært sugesystem. Kilde: Envac AS Mobilt system I prinsippet består løsningen av nedkastpunkt som knyttes sammen av et rørsystem et tilkoblingspunkt for sugebil. Avfallet kastes i nedkast innvendig eller utvendig, og lagres midlertidig i en lukket lagringstank. Lagringstankene tømmes av sugebil fra tilkoblingspunkt i henhold til de kommunale rutiner. Mobilt sugesystem. Kilde: Envac AS 3.7 Andre tilpassede løsninger Tiltakshaver kan søke kommunen om etablering av tekniske løsninger for husholdningsavfall som avviker fra avfalls-/renovasjonsforskriften. Dette kan blant annet være: Oppsamling av avfall i større containerenheter. Oppsamling av avfall i komprimeringsenheter. Oppsamling av avfall i skjulte oppsamlingsenheter, for eksempel nedsenket i bakken. RTP basert på slike avvikende tekniske løsninger: Bør forevises kommunen i forkant av søknad. Skal søkes om særskilt til kommunen og kan ikke gjennomføres uten godkjenning av både tekniske, økonomiske og eventuelt juridiske forhold. Side 30 av 40

3.8 Dimensjoneringskriterier for planlegging av avfallsløsninger Rett dimensjonering av avfallsutstyret og rom/arealer for avfall er et svært viktig punkt for å unngå driftsulemper og korrigerende tiltak. På kommunens hjemmeside ligger det dataverktøy for dimensjonering av avfallsmengder både fra husholdninger og næringsliv. I de følgende kapitlene er det vist eksempler på utfylling i disse dataverktøyene. 3.8.1 Husholdningsavfall Dimensjonerende volum husholdningsavfall i 3-beholdersystem Følgende beholderstørrelser tillates benyttet: Avfallstype Beholdertype Beholderstørrelse Våtorganisk avfall Brun beholder 140 liter 240 liter Hjemmekompostbinge Spør kommunen om tilbud Papiravfall Blå beholder 140 liter 240 liter 660 liter 1.100 liter Restavfall Grå/sort beholder 120 liter 140 liter 240 liter 660 liter 1.100 liter Gjennomsnittlig avfallsvolum For husholdningsavfall i bygg med leiligheter legges til grunn følgende dimensjoneringskriterier (gjennomsnittstall over avfallsmengde som forventes å oppstå): Type avfall Volum pr. leilighet Våtorganisk avfall 1 20 l pr. uke Papiravfall 2 40 l pr. uke Restavfall 3 60 l pr. uke 1 Matrester og annet organisk husholdningsavfall, til kompostering. NB! Ikke inkludert hageavfall fra felles utendørsarealer. 2 Alle typer husstandspapir, inkludert drikkekartong, til gjenvinning. 3 Alt avfall som ikke kan kildesorteres, til deponering/energigjenvinning. Anbefaling ved dimensjonering: I bygg med leiligheter stort sett beregnet for småbarnsfamilier anbefales å øke dimensjonerende volum med faktor på 1,2 for mengde restavfall. Dette skyldes andelen bleier i avfallet. I bygg med leiligheter stort sett beregnet for eldre og/eller enslige beboere bør de ordinære dimensjoneringskriteriene likevel legges til grunn. Eventuell framtidig bruksendring vil da være tatt høyde for. Side 31 av 40

Dimensjoneringsmetode avfall i 3-beholdersystem Beregning av avfallsmengder eksempel Antall leiligheter Avfalls-type Mengde pr. leilighet pr. uke (m3) Red.- faktor Sum avfalls mengde pr år (m3) Utstyrstype / volum (m3) Fyllingsgrad (%) Komprimeringsfaktor Tømmefrekvens pr år utstyrs- Antall enheter Antall utstyrsenheter (avrundet) 35 Våtorg. 0,02 1 36 0,24 95 1 26 6,1 6 Papir 0,04 1 73 0,66 95 1 13 8,9 9 Restavfall 0,06 1 109 0,66 95 1 26 6,7 7 Dimensjoneringsmetode husholdningsavfall i nedgravde containere Beregning av avfallsmengder - eksempel Antall leiligheter Avfalls-type Mengde pr. leilighet pr. uke (m3) Red.- faktor Sum avfalls mengde pr år (m3) Utstyrstype / volum (m3) Fyllingsgrad (%) Komprimeringsfaktor Tømmefrekvens pr år utstyrs- Antall enheter Antall utstyrsenheter (avrundet) 35 Våtorg. 0,02 1 36 5 50 1 26 0,6 1 Papir 0,04 1 73 5 90 0,9 13 1,1 1 Restavfall 0,06 1 109 5 90 1 26 0,9 1 Side 32 av 40

3.8.2 Næringsavfall Avfallsmengder og sammensetning Følgende tabell viser veiledende tall for avfallsmengder og -sammensetning i ulike bransjer. En bør med fordel foreta en egen analyse av planlagt virksomhet for å få en mer tilpasset avfallssammensetning. Mengder og sammensetning kan variere til dels betydelig fra bedrift til bedrift. Bransje Avfall/ansatt/år (kg) Veiledende sammensetning (vekt-%) Butikker, senter, Ca. 500 Papp 40 % forretningsbygg, o.l. Matavfall 10 % Plast 20 % Diverse 30 % Kontorvirksomhet Ca. 100 Matavfall 15 % Papp 10 % Papir/kartong 55 % Plast 5 % Diverse 15 % Dagligvarebutikker Ca. 1.000 Papp 40 % Matavfall 30 % Plast 20 % Diverse 10 % Skoler, barnehager, institusjoner Ca. 600 Papir 55 % Matavfall 15 % Plast 5 % Diverse 25 % Hotell- og restaurantvirksomhet Ca. 1.000 Matavfall 50 % Papir/kartong 15 % Glass 10 % Plastemballasje 10 % Diverse 15 % Dimensjoneringsmetode - næringsavfall Bedrifter som står foran dimensjonering av avfallsutstyr og avfallsrom eller oppstillingsplass (miljøstasjon) bør utarbeide avfallsplan som inkluderer sannsynlige avfallsmengder, sammensetning og kildesorteringsnivå. Dimensjoneringen bør foregå i 3 steg: 1. Beregne totale avfallsmengder. 2. Beregne planlagt kildesortering. 3. Beregne utstyr, avfallets egenvekt og tømmefrekvenser. Beregningsverktøy for dette finnes på kommunens hjemmeside, men her er et utfylt eksempel for en dagligvarebutikk: Side 33 av 40

Beregning av avfallsmengder eksempel Data kan hentes fra tabellen ovenfor (her et utklipp av dagligvarehandel), eller via egen vurdering. Bransje/avfallets egenvekt Avfall/ansatt/år (kg) Veiledende sammensetning (vekt-%) Dagligvarehandel Ca. 1.000 Papp 40 % Plastemballasje 20 % Matavfall 30 % Diverse 10 % Steg 1: Beregne totale avfallsmengder: Bransje Antall ansatte Kg pr ansatt pr år Antall kg pr år (=20*1000) Dagligvarehandel 20 1.000 20.000 Steg 2: Beregne planlagt kildesortering: Normal sammensetning Avfallstype % Kg pr år % Papp 40 8.000 (0,4 * 20.000) Mål for kildesortering Antatt kildesorterte mengder 90 7.200 (0,9 * 8.000) Til restavfall 800 (8.000 7.200) Papir Plast 20 4.000 50 2.000 2.000 Matavfall 30 6.000 100 6.000 0 Trevirke Metaller Diverse 10 2.000 0 0 2.000 Totalt 100 % 20.000 68 % 15.200 4.800 Steg 3: Beregne utstyr, avfallets egenvekt og tømmefrekvenser: Avfallstype Mengde (kg) Planlagt utstyr Egenvekt (kg/m3) (1) Volum (m3) Papp 7.200 10 m3 komprimator 200 36 (7200/200) Papir Plast 2.000 240 l stativ 30 67 (2000/30) Matavfall 6.000 140 l. beholdere 750 8 (6000/750) Trevirke Metaller Diverse (restavfall) 4.800 660 l. beholdere 100 48 (4800/100) Utstyrs -volum (m3) Antall tømminger pr år 10 3,6 (36/10) 0,24 280 (67/0,24) 0,14 57 (8/0,14) 0,66 73 (48/0,66) Side 34 av 40