Vedlegg 2 Forslag til nytt kapittel 31 i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 31 Krav til akvakulturvirksomhet ved etablering/utvidelse Fastsatt med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9. 31-1 Formål Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og begrense forurensning ved etablering og utvidelse av akvakulturvirksomhet, og å sikre en forsvarlig miljøkvalitet. Den ansvarlige må planlegge lokalisering og utforming av akvakulturanlegget slik at forurensningen på og omkring lokaliteten blir minst mulig. 31-2 Virkeområde og definisjoner Dette kapitlet gjelder for akvakulturvirksomhet på lokaliteter i saltvann eller brakkvann. I dette kapitlet menes med: a) Akvakultur: produksjon av akvatiske organismer. Som produksjon regnes ethvert tiltak for å påvirke levende akvakulturdyrs vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet. b) Akvakulturanlegg: enhver lokalitet, fysisk avgrenset område eller installasjon som drives av et akvakulturforetak der akvakulturdyr oppdrettes, med unntak av de lokaliteter, områder eller installasjoner der ville akvatiske dyr er høstet eller fanget med tanke på konsum, holdes midlertidig uten å fôres i påvente av å bli slaktet. Med akvakulturforetak menes her ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med oppdrett, hold eller dyrking av akvakulturdyr c) Lokalitet: geografisk avgrenset område for akvakultur. d) Akvakulturvirksomhet: menneskelig aktivitet tilknyttet et akvakulturanlegg. e) Den ansvarlige: den fysiske eller juridiske person som eier, driver eller på annen måte har den faktiske rådigheten over akvakulturvirksomhet. f) Etablering: oppstart av akvakulturvirksomhet på en lokalitet. g) Utvidelse: endringer på en lokalitet som medfører økning i biomasse eller endringer i arealet som akvakulturanlegget beslaglegger. h) Resipient: et område som er eller kan bli påvirket av utslippene fra et akvakulturanlegg. Akvakulturanleggets fjernsone og overgangssone utgjør en del av resipienten, jf. NS 9410 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. i) Vann-nett: er vannforvaltningens nettbaserte kartverktøy som blant annet gir en oversikt over forurensningsbelastningen i den enkelte vannforekomst og inndeling i risikosoner. j) Klassifiseringssystem: Vannforvaltningens system for å fastslå både økologisk og kjemisk tilstand i forhold til naturtilstand i resipienten, basert på vannforskriftens vedlegg 5. 31-3 Forbud mot etablering/utvidelse av akvakulturvirksomhet Det er ikke tillatt å etablere ny eller utvide eksisterende akvakulturvirksomhet:
a) i vannforekomster som er karakterisert som risiko - sone etter vannforskriftens 15 og som fremgår på nettstedet Vann-nett (http://www.vannportalen.no), når dette er begrunnet med tilførsler av næringssalter eller organisk stoff. b) på lokaliteter hvor C-undersøkelse i henhold til NS 9410 viser tilstandsklasse 3 eller dårligere i resipienten, c) på kyststrekningen Svenskegrensen Lindesnes eller d) der plasseringen uten samtykke fra planmyndighetene vil være i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven Andre ledd punkt a), b) og c) gjelder bare for akvakulturvirksomhet hvor det skal fôres. 31-4 Særskilt tillatelse for etablering/utvidelse av akvakulturvirksomhet i mulig risiko -sone Det kreves særskilt utslippstillatelse av fylkesmannen etter forurensningslovens 11 ved etablering/utvidelse av akvakulturvirksomhet i vannforekomster som er karakterisert som mulig risiko -sone og som fremgår på nettstedet Vann-nett (http://www.vannportalen.no) når dette er begrunnet med tilførsler av næringssalter eller organisk stoff. Søknaden skal inneholde: a) opplysninger om type virksomhet, b) opplysninger om lokalitetens størrelse, c) opplysninger om årlig planlagt produksjon og forventet fôrforbruk, d) kart som viser plassering av anlegget, e) dokumentasjon som viser at 31-3 er etterkommet, f) rapporter fra forundersøkelser, jf. 31-6, 31-5 Melding ved etablering/utvidelse av akvakulturvirksomhet i ingen risiko - sone Ved etablering/utvidelse av akvakulturvirksomhet i vannforekomster som er karakterisert som ingen risiko -sone etter vannforskriftens 15 og som fremgår på kartløsningen Vann-nett (http://www.vannportalen.no), skal den ansvarlige i god tid før etablering/utvidelse melde dette skriftlig på gjeldende søknadsskjema for akvakulturtillatelse etter akvakulturloven og sende det til Fiskeridirektoratets regionkontor. Meldingen skal inneholde de opplysninger som er nevnt i 31-4 a)-f) Så fremt fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. 31-7, kan den innmeldte akvakulturvirksomheten etableres eller utvides i henhold til meldingen etter dette kapittel når det foreligger tillatelse etter akvakulturloven. 31-6 Forundersøkelser Følgende forundersøkelser kreves for meldinger som omfatter produksjon av fisk: a) strømmålinger
b) C-undersøkelser i henhold til NS 9410 eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm, dersom lokalitetens maksimale tillatte biomasse (MTB) ved etablering eller etter utvidelse når følgende grenser: i. For vanntypen Åpen eksponert kyst er grensen 3120 tonn MTB ii. For vanntypen Moderat eksponert kyst/fjord/skjærgård er grensen: A. 3120 tonn MTB i økoregion Barentshavet B. 1560 tonn MTB i økoregion Norskehavet C. 780 tonn MTB i økoregion Nordsjøen iii. For resten av vanntypene er grensen 780 tonn MTB Undersøkelse etter første ledd punkt b) må være utført i løpet av de siste tre år før meldetidspunktet. Dersom det er tatt andre relevante undersøkelser fra området skal det også vises til disse i vurderingen av resultatene. C-undersøkelser i henhold til NS 9410 skal utføres av et organ som er akkreditert for oppgaven. Tilsvarende krav om akkreditering gjelder dersom en annen metode benyttes. Rapporter fra forundersøkelser skal leveres elektronisk sammen med søknad til Fiskeridirektoratets regionkontor. 31-7 Særskilte krav Når særlige forhold tilsier det, kan fylkesmannen kreve at det skal foreligge en særskilt utslippstillatelse ved etablering eller utvidelse av akvakulturvirksomhet. i ingen risiko-sone. Fylkesmannen kan for øvrig stille krav om undersøkelser, utredninger m.m. etter 51 i forurensningsloven. Rammen for en utslippstillatelse for matfisk skal avgrenses i maksimal tillatt biomasse, MTB. 31-8 Tilsyn, unntak, klage, straff m.m. Fylkesmannen fører tilsyn og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapitlet. Forhold som gjelder tilsyn, unntak, klage, tvangsmulkt, straff m.m. er regulert i forurensningsforskriften kapittel 41. 31-9 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Dette kapitlet trer i kraft xx. xx 20xx. Utslippstillatelser gitt før xx. xx 20xx (dato for ikrafttredelse) gjelder inntil videre så fremt ikke fylkesmannen har bestemt noe annet. Krav til driften av anleggene skal følge gjeldende forskrift om drift av akvakulturanlegg av xx.xx.20xx så fremt ikke fylkesmannen har bestemt noe annet. Krav til drift som er strengere enn nevnte forskrift gjelder inntil fylkesmannen opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak. Utslippstillatelser gitt før xx.xx 200x (dato for ikrafttredelse) som er avgrenset i volum, anses etter dette tidspunkt avgrenset i biomasse. 1 m 3 tillatt volum utgjør etter dette 65 kg maksimalt tillatt biomasse.
For lokaliteter til akvakultur av matfisk i sjøvann i Troms og Finnmark som er klarert før 1. juli 2009 for inntil 36.000 m 3, utgjør 1 m 3 etter dette 75 kg maksimalt tillatt biomasse. For klarert volum ut over 36.000 m 3, utgjør 1 m 3 likevel kun 65 kg maksimalt tillatt biomasse. Kommentarer til nytt kapittel 31 i forurensningsforskriften 31-1 Formål Ad annet ledd: Akvakulturvirksomheten skal planlegges slik at forurensning som kan medføre skader og ulemper for miljøet forebygges og begrenses. Dette vil for eksempel si at anleggsutforming og driftsopplegg tilpasses de naturgitte betingelsene på den enkelte lokalitet (strømforhold, resipientforhold, bunntopografi, osv.), at mulige forebyggende tiltak mht. utslipp vurderes, og at det legges opp til en funksjonell internkontroll med gode rutiner for driften som forebygger uhell, m.m. 31-2 Virkeområde og definisjoner Ad første ledd: Forskriften omfatter all akvakulturvirksomhet som er lokalisert i sjøvann og brakkvann. Det gjelder uansett formål (kommersiell, undervisning etc.), type (matfisk, skalldyr, havbeite etc.) og art (laks, torsk, blåskjell etc.). Akvakulturvirksomhet som ikke omfattes av virkeområdet skal konsesjonsbehandles etter forurensningslovens bestemmelser. Eksempler på slik virksomhet er anlegg lokalisert i ferskvann og landbaserte anlegg (alle typer, både matfisk og settefisk). Ad andre ledd bokstav a-c): Definisjoner som også brukes i akvakulturdriftsforskriften er i størst mulig grad gjort identiske med disse, for å unngå misforståelser av bestemmelsenes innhold. Definisjonen av akvakulturanlegg (bokstav b) er gjort identisk med akvakulturdriftsforskriften, men det gjøres oppmerksom på at et anlegg kan gjelde for en eller flere installasjoner på en lokalitet, samt tilhørende landbase. Definisjonen av lokalitet (bokstav c) er imidlertid innskrenket i forhold til akvakulturdriftsforskriftens definisjon ( område enten på land eller i vann for akvakultur ), da lokalitet her bare skal brukes om områder i sjø og brakkvann ( område for akvakultur ). Ad andre ledd bokstav g): Større biomasse, større arealbruk eller bruk av annet areal på en lokalitet enn det som det eksisterer en gyldig tillatelse for er en endring som er omfattet av kravet om særskilt tillatelse eller meldeplikt i dette kapitlet. For flytende akvakulturanlegg vil for eksempel etablering av produksjon utenfor de eksisterende ytterbøyene på en lokalitet bli omfattet av dette kapitlet, mens mindre endringer som skjer innenfor de eksisterende ytterbøyene mht. til produksjonsenhetenes størrelse, plassering og utforming ikke omfattes, så lenge det ikke også medfører økt biomasse. En flytting av anlegget som medfører produksjon på nytt areal på lokaliteten, eller annen endring av arealbruken som kan gi virkninger i forhold til andre interesser, omfattes av dette kapitlet. Ad andre ledd bokstav h): Resipientens avgrensning vil i mange tilfeller sammenfalle med vannforekomster i sjø, jf. inndelinger etter forskrift om rammer for vannforvaltningen 1, men omfatter både sjøbunn, vannmasser og strandsonen, jf. kravene til miljøtilstand i 35 i akvakulturdriftsforskriften. Ad andre ledd bokstav j): Grunnlaget for å fastslå miljøtilstanden ved bruk av klassifiseringssystemet er basert på biologiske, fysiske-kjemiske, hydromorfologiske kvalitetselementer med tilhørende måleparametre. 1 Se Vannportalen www.vannportalen.no og link til kartløsningen Vann-Nett
31-3 Forbud mot etablering/utvidelse av akvakulturvirksomhet Ad første ledd bokstav a): Miljøtilstanden for alle vannforekomster i Norge er vurdert utfra kjente belastninger og/eller måleverdier. I forbindelse med at EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk lov med vannforskriften er alle vannforekomster delt inn i tre risikoklasser ( risiko, mulig risiko eller ingen risiko ) for eutrofi. Forpliktelsene i vannforskriften er å følge opp målet om at alle vannforekomster skal ha god økologisk status innen 2022. Det er vannforekomstene karakterisert som risiko som omfattes av bokstav a), så fremt årsaken til problemet skyldes tilførsler av næringssalt eller organisk stoff. Kjente belastninger og statusen for en vannforekomst blir fortløpende gjort tilgjengelig for alle gjennom det nettbaserte kartverktøyet Vann-nett. Link til kartverktøyet ligger på den nye nettsiden for helhetlig vannforvaltning i Norge Vannportalen (http://www.vannportalen.no). Karakteriseringen vil gjelde inntil alle vannforekomster er tildelt en tilstandsklasse. De 5 tilstandsklassene ihht. vannforskriftens klassifikasjonssystem er svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig, der svært god og god er akseptabel tilstand. Veilederen til klassifiseringssystemet er godkjent og gjort tilgjengelig på Vannportalen. Ad første ledd bokstav b): Resultatene av C-undersøkelsen skal vurderes opp mot klassifikasjonssystemet som brukes for alt vann ellers, jf. forskrift om rammer for vannforvaltningen 4. Miljøtilstanden i kyst- og fjordområder klassifiseres etter en femdelt inndeling, der akseptabel miljøtilstand i henhold til forskriften er tilstandsklasse 2 (god) eller bedre. Sjøbunnens tilstand må derfor i forkant av en etablering eller utvidelse være i klasse 1 (meget god) eller 2 (god). Kravet gjelder for alle prøvetakingsstasjoner utenfor anleggets nærsone, dvs. fra et stykke utenfor akvakulturanlegget og videre utover i resipienten. Grenseverdier for ulike parametre er under utarbeidelse for forskjellige vanntyper, og det nye klassifikasjonssystemet blir gjort tilgjengelig på www.vannportalen.no. Inntil videre brukes også SFTs eksisterende klassifikasjonssystem 2. Ad første ledd bokstav d): En rekke forurensningsproblemer løses best ved en fornuftig planlegging og utbygging etter plan- og bygningsloven. Planlovgivningen er spesielt viktig for å forebygge at forurensningsproblemer oppstår, og er ikke så godt egnet til å rydde opp når problemene først har oppstått. En etablering i strid med planer etter plan- og bygningsloven kan bare tillates etter forurensningsloven dersom det foreligger samtykke fra planmyndigheten. Ad andre ledd: Andre ledd bokstav a), b) og c) gjelder bare for akvakultur der det skal fores, og omfatter derfor vanligvis ikke etablering eller utvidelser av akvakulturlokaliteter for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder. 31-4 Særskilt tillatelse ved etablering/utvidelse av akvakulturvirksomhet Ad første ledd: Det kreves særskilt tillatelse av fylkesmannen ved etablering/utvidelse av akvakulturvirksomhet i vannforekomster som er karakterisert som mulig risiko på kartverktøyet Vann-Nett, når årsaken til problemet skyldes tilførsler av næringssalt og organisk stoff. En søknad om utslippstillatelse gjelder både ved etablering av utslipp på et nytt sted og ved endringer som medfører utvidelse av anleggene på en eksisterende lokalitet. Endringer som ikke omfattes av definisjonene av etablering og utvidelse i dette kapitlet, se kommentarer til 31-2, andre ledd bokstav f-g), trenger ikke ny vurdering etter forurensningsloven. Fylkesmannen må gjøre en grundig vurdering av hver enkelt søknad i mulig risiko områder for å fastslå om resipienten vil tåle de økte utslippene av næringssalter og organisk materiale det er søkt om. Områdene som er karakterisert som mulig risiko er vannforekomster hvor belastningen med næringssalter og organisk stoff gir grunn til bekymring, men hvor det ikke er tilstrekkelig med data som gjør det vanskelig å konkludere. Vannforskriftens klassifikasjonssystem gir konkrete 2 SFT veiledning 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997)
klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametere av betydning for miljøforholdene i bl.a. kystvann. Miljøundersøkelser skal vurderes etter dette klassifikasjonssystemet og sammen med overvåkningsdata og ekspertvurderinger skal dette danne grunnlaget for å avklare om den samlede økologiske og kjemiske tilstanden til området rundt akvakulturanlegget er minst god eller svært god. Dersom det gjennom enkeltsaksbehandling konkluderes med at belastningen i resipienten er for stor, må Fylkesmannen avslå søknaden. Den ordinære søknadsprosessen for etablering eller utvidelse av akvakultur, der Fiskeridirektoratets regionkontor koordinerer myndighetenes saksbehandling, ivaretar søknadsplikten til forurensningsmyndighetene etter dette kapitlet. Søker må imidlertid sørge for at innsendte opplysninger tilfredsstiller dette kapitlets krav til søknadens innhold. Fylkesmannen får søknaden oversendt fra Fiskeridirektoratets regionkontor etter at kommunen har uttalt seg. De aktuelle søknadsskjemaene ( søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg eller særskilt skjema for søknad om tillatelse til havbeite ) er tilgjengelig på Fiskeridirektoratets nettside. Annet ledd: Kravene i søknadens innhold i bokstav a)-f) ivaretas i stor grad av utfylling av søknadsskjemaet i henhold til veilederen til skjemaet, men noen av punktene presiseres likevel her: Ad annet ledd bokstav b): Med lokalitetens størrelse menes omsøkt avgrensning i form a maksimalt tillatt biomasse (MTB) for fisk, eller i form av beslaglagt areal for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder. 31-5 Melding ved etablering/utvidelse av akvakulturvirksomhet i ingen risiko -sone Ad første ledd: Meldeplikten gjelder både ved etablering av utslipp på et nytt sted og ved endringer som medfører utvidelse av utslippene på en eksisterende lokalitet. Endringer som ikke omfattes av definisjonene av etablering og utvidelse i dette kapitlet, se kommentar til 31-2, andre ledd bokstav f-g), trenger ikke meldes inn for ny vurdering etter forurensingsloven. Den ordinære søknadsprosessen for etablering eller utvidelse av akvakultur, der Fiskeridirektoratets regionkontor koordinerer myndighetenes saksbehandling, ivaretar meldeplikten til forurensningsmyndighetene etter dette kapitlet. Søker må imidlertid sørge for at innsendte opplysninger tilfredsstiller dette kapitlets krav til meldingens innhold. Fylkesmannen får søknaden oversendt fra Fiskeridirektoratets regionkontor etter at kommunen har uttalt seg. De aktuelle søknadsskjemaene ( søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg eller særskilt skjema for søknad om tillatelse til havbeite ) er tilgjengelige på Fiskeridirektoratets nettside 3. At meldingen skal sendes i god tid vil si at det må tas høyde for en viss tidsbruk hos fylkesmannen til vurdering av om søknaden skal utløse saksbehandling for særskilt utslippstillatelse etter forurensningsloven, jf. 31-6. Dersom det kreves særskilt utslippstillatelse, vil denne saksbehandlingstiden komme i tillegg, og det vil utløse krav om gebyrbetaling for fylkesmannens arbeid, jf. kapittel 39 i forurensningsforskriften, på samme måte som i dag. Annet ledd: Kravene til meldingens innhold i bokstav a)-f) ivaretas i stor grad av utfylling av søknadsskjemaet i henhold til veilederen til skjemaet, men noen av punktene presiseres likevel her: Ad annet ledd bokstav b): Med lokalitetens størrelse menes omsøkt avgrensning i form av maksimalt tillatt biomasse (MTB) for fisk, eller i form av beslaglagt areal for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder. Tredje ledd: Så fremt meldingen er i samsvar med kravene i 31-3, og fylkesmannen ikke finner det nødvendig å fastsette tilleggsvilkår, jf. 31-7, anses utslippene fra innmeldt akvakulturvirksomhet 3 www.fiskeridir.no
som tillatt etter forurensningslovens bestemmelser, og virksomheten kan etableres når det foreligger tillatelse etter akvakulturlovens bestemmelser. En etablering eller utvidelse som er strid med kravene i 31-3 vil ut fra forurensningslovens bestemmelser være ulovlig selv om det foreligger tillatelse etter akvakulturlovens bestemmelser. En slik etablering eller utvidelse kan bare gjøres dersom meldingen inneholder opplysninger om unntak er gitt av fylkesmannen i medhold av 31-8, eller det foreligger samtykke fra planmyndigheten i forhold til en endelig plan. 31-6 Forundersøkelser Ad første ledd bokstav b): Fylkesmannen skal ta stilling til om resipienten der lokaliteten som melding gjelder ligger, kan forventes å tåle etableringen/utvidelsen. Det forutsettes at siste miljøundersøkelse av typen B-undersøkelse etter NS 9410 foreligger sammen med den ordinære søknaden, slik veilederen til søknadsskjema beskriver. Bokstav b) innebærer at meldingen i tillegg skal inneholde resultater fra C-undersøkelser etter NS 9410, eller tilsvarende undersøkelse, dersom visse kriterier er oppfylt. For etableringer eller utvidelser under grensene som er satt, er det tilstrekkelig med B-undersøkelser som dokumentasjon på miljøtilstand. Innslagspunktet for når det kreves C-undersøkelser er differensiert på kysttype, geografisk beliggenhet og lokalitetskapasitet i MTB (maksimal tillatt biomasse). Differensieringen er den samme som er foreslått for miljøovervåking i driftsfasen i forslag til endringer i akvakulturdriftsforskrift. Grensene i MTB er lokalitetens totale produksjonskapasitet, ikke etableringens eller utvidelsens biomasseøkning alene (altså ikke kun tillegget til det som var der fra før). I antatt gode resipienter kreves det C-undersøkelser først ved etablering av, eller utviding til, relativt høy produksjon på en lokalitet, mens i antatt svakere resipientene kreves C-undersøkelser ved noe lavere produksjon. Det forutsettes her at åpne eksponerte områder generelt sett har bedre resipientkapasitet enn for eksempel innelukkede terskelfjorder, og at resipientkapasiteten generelt sett er bedre i nord enn i sør. Kysttypene er de samme som brukes i arbeidet med å følge opp vanndirektivet. Inndeling av vanntyper for kystvann er gitt i kartløsningen Vann-Nett som er utviklet for å følge opp vanndirektivet. Link til Vann-nett finnes på nettstedet Vannportalen (www.vannportalen.no). Vanntypen Åpen eksponert kyst tilsvarer kysttype 1 og Moderat eksponert kyst/fjord/skjærgård tilsvarer kysttype 2. De øvrige vanntyper som tilsvarer kysttype 3-7 består av hhv. Beskyttet kyst/fjord, Ferskvannspåvirket fjord, Sterkt ferskvannspåvirket fjord, Oksygenfattig fjord og Strømrike sund. En differensiering basert på kysttyper er imidlertid ganske grovmasket, og det kan tenkes at det vil finnes noen lokaliteter som faller uheldig ut. Fylkesmannen har mulighet til å be om mer dokumentasjon etter 51 i forurensningsloven eller gjøre unntak etter 31-8 i dette kapitlet. Ad annet ledd: Undersøkelser på lokaliteten fra de siste tre årene anses som dekkende som dokumentasjon på tilstanden ved meldingstidspunktet. Tilsvarende kan relevante data fra samme resipient fra de siste tre årene inngå som del av dokumentasjonen. Tidligere undersøkelser på lokaliteten og andre relevante data fra resipienten skal tas med i konsulentens helhetsvurdering av resultatene. Ad tredje ledd: Organet som utfører C-undersøkelsen etter NS 9410 skal være akkreditert for slike undersøkelser, dette gjelder både for prøvetaking, analyser og rapportering. 31-7 Særskilte krav
Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gripe inn selv om en melding er i samsvar med bestemmelsene i 31-3. Bakgrunnen for dette er at bestemmelsene i 31-3 ikke er dekkende i alle situasjoner og at de forurensningsmessige bildet kan endre seg over tid. For eksempel kan et ønske om å etablere en virksomhet nær en vannforekomst som omfattes av 31-3 første ledd bokstav b) medføre at fylkesmannen finner det nødvendig å fastsette en tillatelse med særvilkår. I slike saker kan fylkesmannen pålegge supplerende undersøkelser og ta stilling til hvorvidt tillatelse kan gis når rapport er mottatt. Det vil i disse tilfellene ikke bli stilt krav om en ny søknad, men dokumentasjon i samsvar med fylkesmannens pålegg. I de tilfeller fylkesmannen fastsetter en utslippstillatelse eller gir et avslag, er dette et enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages til SFT. En utslippstillatelse for matfisk skal avgrenses i maksimal tillatt biomasse, MTB. Hensikten er at virksomheten skal forholde seg til en felles avgrensning som alle myndigheter bruker. En slik avgrensning er å oppfatte som tillatelsens ramme. Det kan oppstå situasjoner hvor undersøkelser viser at det er behov for å begrense eller redusere utslippene ved et planlagt eller et eksisterende anlegg. I slike situasjoner er supplerende utslippsbegrensninger aktuelle hvis MTB ikke er tilstrekkelig presist. 31-8 Tilsyn, klage, straff m.m. Fylkesmannen fører tilsyn med bestemmelsene i dette kapittel. SFT er klageinstans på vedtak fattet av fylkesmannen. Fylkesmannen kan i enkeltvedtak fastsette unntak fra bestemmelsene i denne forskrift. Den ansvarlige kan søke om unntak fra krav i for eksempel 31-3. Dersom fylkesmannen gir unntak, kan melding deretter sendes inn på vanlig måte. 31-9 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Ad andre ledd: For etableringer og utvidelser i henhold til meldinger etter forskriftens ikrafttredelse, framgår kravene til drift av forslag til endring i akvakulturdriftsforskrift. Utslippstillatelser gitt før ikrafttredelse av dette kapitlet gjelder inntil videre så fremt ikke fylkesmannen har bestemt noe annet. I de tilfeller hvor eksisterende utslippstillatelse stiller strengere krav til drift enn de som foreligger i akvakulturdriftsforskriften vil disse gjelde inntil fylkesmannen opphever eller endrer kravene i utslippstillatelsen. Ad fjerde ledd: Bestemmelsen er utformet ihht. gjeldende akvakulturregelverk, jfr. laksetildelingsforskriftens 35. Bestemmelsen skal forstås slik at lokaliteter som var tildelt i Finnmark og Troms og klarert for volum ut over 36.000 m 3 volum før xx.xx.xxxx (dato for ikrafttredelse), omregnes med 75 kg pr m 3 for de første 36.000 m 3 og 65 kg per m 3 for det overskytende. Bestemmelsen gjelder bare tillatelser til matfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann.