Journalistikk på nettet Journalism, Distance Learning 60 studiepoeng Deltid/heltid Godkjent av Studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato 09.03.2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for Samfunnsfag Institutt for journalistikk og mediefag
Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 3 3. Opptakskrav... 3 4. Læringsutbytte... 3 5. Studiets innhold og oppbygging... 4 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 5 7. Progresjonsbestemmelser... 6 8. Arbeidskrav... 6 9. Vurderings- og sensorordninger... 6 10. Pensum... 7 11. Emneplaner... 8 Journalistikk på nettet 1... 8 Journalistikk på nettet 2... 11 Journalistikk på nettet 3... 14 Journalistikk på nettet 4... 16 2
1. Innledning Journalistikk på nettet er et profesjonsrettet studium, som bygger på avtale av mai 2012 om samarbeid mellom Fakultet for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus og NKS Nettstudier. Studiet kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier og nettpublikasjoner, og oppfyller et behov for et nettbasert og fleksibelt studietilbud i journalistikk. Journalistikk på nettet gjennomføres normalt som deltidsstudium over fire semestre med eksamen ved slutten av hvert semester, men kan også gjennomføres på heltid ved å ta to emner per semester. Fullført studium gir grunnlag for opptak til andre studieår på bachelorstudiet i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studiet kan også inngå i bachelorgrad etter selvvalgt løp etter nærmere bestemmelser i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 2. Målgruppe Målgruppen er mennesker som ønsker å arbeide som journalister, for eksempel i nettaviser, eller som skrivende redaksjonelle medarbeidere med ansvar for organisasjoners og bedrifters hjemmesider. 3. Opptakskrav Opptakskravet er generell studiekompetanse, eventuelt godkjent realkompetanse. 4. Læringsutbytte Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister. Kunnskaper Studentene skal etter at alle fire deler (60 studiepoeng) er gjennomført ha kunnskaper om: kildearbeid og kildekritikk presseetikk 3
de ulike journalistiske sjangrene, herunder komposisjon og struktur journalistiske utfordringer knyttet til ytringsfrihet og likestilling pressehistorie praktisk redaksjonelt arbeid Ferdigheter Studentene kan etter at alle fire deler (60 studiepoeng) er gjennomført fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer orientere seg i sin samtid formidle informasjon som er tilpasset innhold, medium og målgrupper presentere sitt stoff på trykk og på nett formidle informasjon i et korrekt, presist og levende språk. Generell kompetanse Studentene skal etter fullført studium (60 studiepoeng) ha opparbeidet seg evne til etisk refleksjon og tilegne seg holdninger slik at de kan: reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse og over medienes og journalistikkens rolle i samfunnet ta ansvar for sin yrkesutøvelse og reflektere kritisk over denne analysere eget og andres journalistiske arbeid ut fra journalistikkens etiske rammeverk Studentene skal opparbeide seg kunnskaper slik at de kan arbeide med ulike journalistiske temaer, med særlig vekt på ytringsfrihet, likestilling og minoriteter i samfunnet. 5. Studiets innhold og oppbygging Journaliststudiet på nett inneholder journalistisk teori og metode, språk og mediekunnskap. Nærmere detaljer om innhold fremgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor. Oppbyggingen av studiet kan settes opp skjematisk på denne måten: Emne Tematisk Innhold Journalistikk Journalistisk teori og metode 1 på nettet 1 Nyhetsspråk og formidling 1 15 Kilder og kildekritikk 1 studiepoeng Grunnleggende fotojournalistikk Journalistetikk 1 4
Journalistikk på nettet 2 15 studiepoeng Journalistikk på nettet 3 15 studiepoeng Journalistikk på nettet 4 15 studiepoeng Lokaljournalistikk Journalistisk teori og metode 2 Nyhetsspråk og formidling 2 Kilder og kildekritikk 2 Avansert research Journalistetikk 2 Journalistisk teori og metode 3 Nyhetsspråk og formidling 3 Presentasjon i printmedier Praktisk nettjournalistikk Journalistetikk 3 Mediekunnskap1 Journalistisk teori og metode 4 Skriving av kommentarer Tall og statistikk Journalistisk fordypning Pressehistorie Journalistetikk 4 Mediekunnskap 2 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studentene skal i løpet av de to første emnene få en grunnleggende innføring i journalistisk arbeid i aviser. I det tredje emnet gis en grunnleggende innføring i journalistikk for nettaviser og journalistikk i radio og TV. I det fjerde emnet skal studentene publisere sine artikler i NKS Nettavisen. Videre fordyper studentene seg i et journalistisk stoffområde. Hvert emne er delt inn i seks studieenheter med hver sin tilknyttede innsendingsoppgave. Studieenhetene veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med vekt på det lokale og nasjonale. Studieenhetene omfatter også temaer knyttet til språk og mediekunnskap. Praktisk og teoretisk undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene utgjør en grunnstamme i undervisningen. Norsk språk brukes ved skriftlige arbeider og ved eksamen. 5
7. Progresjonsbestemmelser Det anbefales å ta emnene i nummerert rekkefølge, men dette er ikke et krav. Det er anledning til å ta Journalistikk på nettet 2 og/eller 3 og 4 som enkeltkurs. Dette anbefales kun for personer med forkunnskaper tilsvarende underliggende nivå. 8. Arbeidskrav Det blir i studiet gitt oppgaver som skal leveres i forhold til studentens egendefinerte innleveringsplan. Oppgavene vil være en kombinasjon av produksjonsoppgaver og teorioppgaver hvor studenten drøfter og analyserer med utgangspunkt i pensumstoff. Produksjonsoppgavene lages for avis og nett. Studentene kan få inntil tre forsøk på å få en oppgave godkjent. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan det avtales egen frist med veileder. 9. Vurderings- og sensorordninger Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, minimum en femtedel. Den eksterne sensoren skal sensurere sammen med alle interne sensorer. Slik vil den eksterne sensoren utføre en stikkprøvekontroll av sensuren i alle kommisjoner for å sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Informasjon om publisering av eksamensarbeid. Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom tidligere arbeider har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt. Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland, og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er 6
adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger. Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 1 JNETT6100 Journalistikk på nettet 1 15 Hjemmeeksamen A-F 2 JNETT6200 Journalistikk på nettet 2 15 Hjemmeeksamen A-F 3 JNETT6300 Journalistikk på nettet 3 15 Hjemmeeksamen A-F 4 JNETT6400 Journalistikk på nettet 4 15 Hjemmeeksamen A-F 10. Pensum Pensumoversikter finnes under det enkelte emne. Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i kurset. Det gjelder også informasjon som er gjort tilgjengelig via forelesningene i Luvit. Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten. 7
11. Emneplaner Journalistikk på nettet 1 Emnekode og emnenavn Journalistikk på nettet 1 Engelsk emnenavn Journalism, Distance Learning 1 Studieprogrammet emnet inngår i Journalistikk på nettet årsstudium Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal beherske de grunnleggende arbeidsmåtene i nyhetsjournalistikken og beherske de språklige virkemidlene som er knyttet til denne. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om grunnleggende nyhetsjournalistikk grunnleggende reportasjefotografering journalistikkens etiske rammeverk og utfordringer kildebruk og kildekritikk rettskriving og språk i nyhetsjournalistikken Ferdigheter Studenten har grunnleggende ferdigheter som nyhetsjournalist kan produsere innhold for nyhetsaviser behersker korrekt og godt nyhetsspråk behersker grunnleggende fototeknikk og reportasjefotografering 8
Generell kompetanse Studenten kan reflektere over eget journalistisk arbeid og rolle kan analysere journalistisk arbeid ut fra et presseetisk perspektiv evner å vurdere kildemateriale Arbeids- og undervisningsformer Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Gjennomgang av forelesninger og arbeidsoppgaver knyttet til hver studieenhet. Produksjon av nyhetsartikler med tanke på publisering i avis. Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding. Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre seks obligatoriske innsendingsoppgaver i løpet av kurset. Disse godkjennes av veileder. Oppgavene løses individuelt. Omfanget av hver deloppgave er nærmere definert under hver innsendingsoppgave. Vurderings- og sensorordning. Vurderingsuttrykk Det gjennomføres en skriftlig hjemmeeksamen ved slutten av kurset. Det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, minimum en femtedel. Ved eksamen må alle deloppgaver vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen kan fremstille seg for ny/utsatt eksamen. Denne arrangeres påfølgende semester. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også informasjon som er gjort tilgjengelig via forelesningene i Luvit. Andersen, Ulf André og Torgeir Lorentzen (2013): Kildeboka. Håndbok for journalister. Oslo: IJforlaget (110 sider) Brurås, Svein (2014): Etikk for journalister (5. utgave). Bergen: Fagbokforlaget, følgende utdrag s. 23-36, 65-85, 133-178. (78 sider) Fossum, Egil og Sidsel Meyer (2008): Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk (3. utgave). Oslo: Cappelen Akademisk, følgende utdrag s. 15-30, 113-139, 155-168, 217-223. (61 sider) 9
Gynnild, Astrid (2009): Kreativ under press. Kristiansand: IJ-forlaget (179 sider) Handgaard, Brynjulf, Anne Hege Simonsen og Steen Steensen (2013): Journalistikk. Oslo: Gyldendal, følgende utdrag s. 13-35, 65-103, 279-339. (120 sider) *Theo Jordal (1996): Fotorett i mediene Oslo: Juristforbundets forlag, følgende utdrag s. 148-159, 174-190. (28 sider) * Petersson; Olof (1994): Journalisterna som klass, Journalismen som ideologi I: Terje Steen Edvardsen (red.): Media og samfunnsstyrings. Bergen: Fagbokforlaget, s. 25-36 (11 sider) * Meilby, Mogens (1996): Journalistikkens Grundtrin. Århus: Ajour, følgende utdrag s. 261-307 (46 sider) ** Thore Roksvold (2002): Mediespråket. I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s. 149-163). Oslo: Aschehoug (14 sider) Vestad, Jon Peder og Alme, Bjarte (2002): Mediespråk. Form og formidling i journalistikk. Oslo: Det norske samlaget, følgende utdrag s. 11-31, 43-56, 85-101, 112-134) (71 sider) ** Vinje, Finn-Erik (2002): Å forbedre sine språkvaner. I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s. 210-243). Oslo: Aschehoug (33 sider) ** Vinje, Finn-Erik (2002): Tekniske skriveregler. I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s. 318-325). Oslo: Aschehoug (7 sider) Weisser, Agnete (2013): Bare et bilde? 2. utg. Oslo: IJ-forlaget (144 sider) I alt: 902 sider * Kompendium Journalistikk 1. semester NKS Nettstudier Pensumtjeneste AS 2008 ** Kompendium Vårt eget språk (utdrag s. 149-163, 210-243 og 318-325) Pensumtjeneste 2010. 10
Journalistikk på nettet 2 Emnekode og emnenavn Journalistikk på nettet 2 Engelsk emnenavn Journalism, Distance Learning 2 Studieprogrammet emnet inngår i Journalistikk på nettet årsstudium Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de tilegnet seg i det første emnet, og skal beherske flere av nyhetsjournalistikkens sjangre. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om nyhetskriteriene lokaldemokratiet og dets utfordringer offentlighetsloven og om innsyn i offentlige journaler ulike journalistiske sjangrer og krav til journalistspråket god intervjuteknikk Ferdigheter Studenten evner å utøve avansert research for å finne informasjon evner å bruke ulike språklige virkemidler evner å gjøre gode journalistiske intervjuer kan vinkle og skrive lokale nyhetsartikler Generell kompetanse Studenten kan vurdere eget og andres journalistiske arbeid ut fra kildekritiske og presseetiske prinsipper 11
verifisere påstander Arbeids- og undervisningsformer Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Gjennomgang av forelesninger og arbeidsoppgaver knyttet til hver studieenhet Produksjon av nyhetsartikler med tanke på publisering i avis Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre seks obligatoriske innsendingsoppgaver i løpet av kurset. Disse godkjennes av veileder. Oppgavene løses individuelt. Omfanget av hver deloppgave er nærmere definert under hver innsendingsoppgave. Vurderings- og sensorordning. Vurderingsuttrykk Det gjennomføres en skriftlig hjemmeeksamen ved slutten av kurset. Det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, minimum en femtedel. Ved eksamen må alle deloppgaver vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen kan fremstille seg for ny/utsatt eksamen. Denne arrangeres påfølgende semester. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også informasjon som er gjort tilgjengelig via forelesningene i Luvit. Brurås, Svein (2014): Etikk for journalister (5. utgave). Bergen: Fagbokforlaget, følgende utdrag s. 37-63 (26 sider) Fossum, Egil og Sidsel Meyer (2008): Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk (3. utgave). Oslo: Cappelen Akademisk, følgende utdrag s. 31-111, 169-215. (126 sider) Handgaard, Brynjulf (2008): Intervjuteknikk for journalister. Oslo: Gyldendal Akademisk (246 sider) Handgaard, Brynjulf, Anne Hege Simonsen og Steen Steensen (2013): Journalistikk. Oslo: Gyldendal, følgende utdrag s. 38-64, 104-174, 203-239. (133 sider) Jensen, Arne og Sjue, Finn (red)(2012): Innsyn. Slik kikker du byråkrater og politikere i kortene. Kristiansand: IJ-forlaget, følgende utdrag s. 34-177, 206-265. (202 sider) 12
de Lange Kofoed, Ståle og Nedrelid, Tord E. (2009): Digital sporhund. Kristiansand: IJforlaget (150 sider) Mathisen, Birgit Røe (2010): Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv? Kristiansand: IJ-forlaget, følgende utdrag s. 17-97, 153-177, 199-226, 273-288. (146 sider) * Mencher, Melvin (1997): News reporting and writing. Dubuque, Iowa: Brown & Benchmark, følgende utdrag s. 245-270, 306-323 (43 sider) I alt: 1072 sider * Kompendium Journalistikk 1. semester NKS Nettstudier Pensumtjeneste AS 2008 13
Journalistikk på nettet 3 Emnekode og emnenavn Journalistikk på nettet 3 Engelsk emnenavn Journalism, Distance Learning 3 Studieprogrammet emnet inngår i Journalistikk på nettet årsstudium Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal videreutvikle kunnskapene og nyhetsferdighetene de har opparbeidet seg gjennom de to første emnene. De skal beherske metoder, språk, stil og andre virkemidler i nyhetsjournalistikken. Læringsutbytte Kunnskaper Studentene har kunnskap om retts- og krimjournalistikk journalistikk for nett, tv og radio profesjonelle kilder journalistrollen Ferdigheter Studentene kan beherske nyhetsreportasjen som sjanger, både i trykte medier og i nettmedier lage enkle avissider i InDesign beherske nettjournalistikk Generell kompetanse Studenten kan reflektere over egen journalistiske rolle og ståsted 14
Arbeids- og undervisningsformer Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Gjennomgang av forelesninger og arbeidsoppgaver knyttet til hver studieenhet Produksjon av nyhetsartikler for publisering i nettavis Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre seks obligatoriske innsendingsoppgaver i løpet av kurset. Disse godkjennes av veileder. Oppgavene løses individuelt. Omfanget av hver deloppgave er nærmere definert under hver innsendingsoppgave. Vurderings- og sensorordning. Vurderingsuttrykk Det gjennomføres en skriftlig hjemmeeksamen ved slutten av kurset. Det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, minimum en femtedel. Ved eksamen må alle deloppgaver vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen kan fremstille seg for ny/utsatt eksamen. Denne arrangeres påfølgende semester. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også informasjon som er gjort tilgjengelig via forelesningene i Luvit. Allern, Sigurd (1997): Når kildene byr opp til dans. Oslo: Pax (247 sider) Brurås, Svein (2014): Etikk for journalister (5. utgave). Bergen: Fagbokforlaget, følgende utdrag s. 87-131, 248-270 (66 sider) Dalen, Ove (2009): Effektiv nettskriving. Oslo: Cappelen Akademisk, følgende utdrag s. 17-147 (130 sider) Kartveit, Kate (2006): TV-journalistikkens ABC. Kristiansand: IJ-forlaget (178 sider) Kofoed, Ståle de Lange (2014): Praktisk håndbok i digital historiefortelling. Oslo: IJ-forlaget følgende utdrag s. 13-125 (112 sider)s Kvam, Bjarne (2002): Krimjournalisten. Kristiansand: IJ-forlaget (203 sider) Simonsen, Anne Hege og Evensen, Jon Petter (2010): Se! Lærebok i visuell journalistikk. Kristiansand: IJ-forlaget (138 sider) Vestad, Jon Peder og Alme, Bjarte (2002): Mediespråk. Form og formidling i journalistikk. Oslo: Det norske samlaget, følgende utdrag s. 135-162 (27 sider) I alt: 1101 sider 15
Journalistikk på nettet 4 Emnekode og emnenavn Journalistikk på nettet 4 Engelsk emnenavn Journalism, Distance Learning 4 Studieprogrammet emnet inngår i Journalistikk på nettet årsstudium Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal videreutvikle kunnskapene og nyhetsferdighetene de har opparbeidet seg gjennom de tre første emnene. I dette kurset vil de også få erfaring med kommentarjournalistikk. De skal samtidig få en klarere forståelse av journalistens plass i samfunnet. I tillegg skal de fordype seg i ett stoffområde. Her kan de velge mellom helse-, forsknings-, eller sportsjournalistikk. Læringsutbytte Kunnskaper Studentene har kunnskap om krisepsykologi knyttet til katastrofer og alvorlige hendelser utfordringer innenfor eget fordypningsområde Ferdigheter Studentene kan analysere og produsere kommentarjournalistikk formidle tall og enkle økonomiske problemstillinger på en forståelig måte utøve særlig kvalifisert journalistikk innenfor eget fordypningsområde opptre etisk riktig i krisesituasjoner Generell kompetanse Studenten kan reflektere over egen rolle og ståsted forstå hvilke mekanismer som gjør seg gjeldende i krisesituasjoner forstå sentrale pressehistoriske utviklingslinjer 16
Arbeids- og undervisningsformer Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Gjennomgang av forelesninger og arbeidsoppgaver knyttet til hver studieenhet Produksjon av nyhetsartikler for publisering i nettavis Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre seks obligatoriske innsendingsoppgaver i løpet av kurset. Disse godkjennes av veileder. Oppgavene løses individuelt. Omfanget av hver deloppgave er nærmere definert under hver innsendingsoppgave. I tillegg skal studentene gjøre sine artikler tilgjengelige for nettpublisering og ha medansvar for redigering av NKS Nettavisen. Vurderings- og sensorordning. Vurderingsuttrykk Det gjennomføres en skriftlig hjemmeeksamen ved slutten av kurset. Det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, minimum en femtedel. Ved eksamen må alle deloppgaver vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen kan fremstille seg for ny/utsatt eksamen. Denne arrangeres påfølgende semester. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også informasjon som er gjort tilgjengelig via forelesningene i Luvit. Brurås, Svein (2010): Etikk for journalister (5. utgave). Bergen: Fagbokforlaget, følgende utdrag s. 276-290 (44 sider) Fossum, Egil og Sidsel Meyer (2008): Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk (3. utgave). Oslo: Cappelen Akademisk, følgende utdrag s. 141-154. (13 sider) Handgaard, Brynjulf, Anne Hege Simonsen og Steen Steensen (2013): Journalistikk. Oslo: Gyldendal, følgende utdrag s. 242-278. (36 sider) Idås, Trond (2013): Krevende oppdrag. Oslo: IJ-forlaget (147 sider) Igland, Alf Kjetil og Stølås, Audun (2008): Kommentaren. Kristiansand: IJ-forlaget (115 sider) Kristiansen, Jan Erik (2007): Tall kan temmes! Om å bruke og formidle statistikk. Kristiansand: IJforlaget (190 sider) Krumsvik, Arne H. (2011): Medienes privilegier en innføring i mediepolitikk. Kristiansand: IJforlaget (141 sider) 17
Larsen, Steinar (red): Når nyheter skaper engstelse. Oslo 2014: IJ-forlaget (197 sider) Mathisen, Birgit Røe (2010): Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv? Kristiansand: IJ-forlaget, følgende utdrag s. 180-198, 227-272. (63 sider) Orgeret, Kristin Skare (red): Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Oslo 2012: IJ-forlaget, følgende utdrag s. 17-265 (248 sider) Vestad, Jon Peder og Alme, Bjarte (2002): Mediespråk. Form og formidling i journalistikk. Oslo: Det norske samlaget, følgende utdrag s. 57-84 (27 sider) Aarønæs, Lars (2010): Sjanger - Slik skriver du teksten. Oslo: Komma.no, følgende utdrag s. 8-79, 86-105 (90 sider) I alt: 1009 siders Fordypningspensum (Fordypningsområde Helsejournalistikk): Hafstad, Anne (2006): På helsa løs? Når pressen tar pulsen på Helse-Norge. Kristiansand: IJ-forlaget (193 sider). (Fordypningsområde Forskningsjournalistikk): Hornmoen, Harald (1999): Vitenskapens vakthunder. Innføring i forskningsjournalistikk. Oslo: Tano Aschehoug (200 sider). (Fordypningsområde Sportsjournalistikk) von der Lippe, Gerd (2010): Et kritisk blikk på sportsjournalistikk. Medier og idrett i en globalisert verden. Kristiansand: IJ-forlaget s. 17-325 (308 sider) I alt: 193-308 sider 18