HVAMMEN ØSTRE I DAGALI I HOL KOMMUNE. Del av Gnr. 100, Bnr. 1. Vann- og avløpsplan.

HVAMMEN ØSTRE I DAGALI I HOL KOMMUNE Del av Gnr. 100, Bnr. 1 Vann- og avløpsplan. Lauvvang VVA Tjenester 31.01.2009 1

Forord Undertegnede er engasjert av grunneier i området, Knut Hvammen til å utarbeide vann- og avløpsplan for et avgrenset område i Dagali (ved siden av Bergli hyttefelt) i Hol kommune. (Del av eiendommen Gnr.100 bnr.1) Dette området er det nå laget forslag til reguleringsplan for. Planen har vært oppe til første gangs behandling i kommunen. Innenfor det aktuelle området er det planlagt nye hytteområder med 40 enkelttomter beregnet for fritidsbebyggelse. Innenfor planområdet og nederst i feltet ligger det tre tidligere fradelte tomter. Disse er pr. dags dato ikke bebygd. Innenfor planområdet og øverst i feltet (mot sør) ligger det fire eksisterende hytter. Eksisterende vannkilder innenfor planområdet er tegnet inn. Grunnundersøkelser i området er foretatt med tanke på valg av avløpsløsninger samt vurderinger av hvordan vannforsyningen kan løses. Dette forslaget til vann- og avløpsplan tar for seg hvordan avløpsspørsmålet i prinsipp kan løses innenfor området, jfr. Bestemmelser i Forurensingsloven med tilhørende forskrifter. Planen innholder anbefalinger til renseprinsipper i de ulike delfelt av planforslaget. Aktuell plassering av avløpsanlegg er inntegnet på kart samt forslag til vannforsyning. Videre er det tegnet inn forslag til ledningstraseer for vann- og avløpsledninger. Det presiseres likevel at det må utarbeides fullstendig utslippssøknad for hvert enkelt avløpsanlegg etter hvert som disse skal bygges ut. Detaljprosjekteringen av de enkelte anlegg, samt ledningsnett for vann- og avløp må derfor skje i forbindelse med søknad etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Hol 31.01.2009 Lauvvang VVA Tjenester Rådg.ing. 2

INNHOLD: FORORD SAMMENDRAG 0.0 INNLEDNING 1.0 EKSISTERENDE FORHOLD 2.0 NEDBØRFELTET 2.1 Geologi/grunnundersøkelser 2.2 Resipientvurderinger 2.3 Tilførselsberegninger 3.0 AVLØPSFORHOLD 3.1 Naturbaserte renseløsninger generelt 3.2 Krav til renseffekter 3.3 Prinsippskisser/beskrivelser 4.0 SLAMBEHANDLING 5.0 VANNFORSYNING 6.0 LEDNINGSNETT FOR VANN OG AVLØP 7.0 DRIFT - OG VEDLIKEHOLD 8.0 VEDLEGG 7.1 Plan over fremtidige vann- og avløpsforhold 3

Sammendrag Undertegnede har på oppdrag fra grunneier (Knut Hvammen), utarbeidet forslag til vann- og avløpsplan fra planlagte nye hytter samt eksisterende tomter innenfor planforslaget. Alle eksisterende forhold (avløpsanlegg/brønner) er registrert og inntegnet på eget kart. Vann- og avløpsplanen legger opp til at det bygges ut tre felles avløpsanlegg. Et anlegg A for tomtene 1 til 10, 15 til 19 og 40, 41, pluss tre tidligere fradelte tomter. Et anlegg B for tomtene 11 til 14 og 21 til 26. Et anlegg C for tomtene 27 til 39. Det legges også til rette for eventuelt tilkobling av de fire eksisterende hyttene til avløpsanlegg C. Alternativ løsning kan være at avløpsanlegg C utgår. Avløpsvann fra dette delfeltet føres da til avløpsanlegg A Det anlegges ledningsnett for vann- og avløp i kombinert grøft. Det anlegges egne slamavskillere for hver tomt, slik at det er slamavskilt avløpsvann som føres frem til de felles avløpsanleggene. (Alternativt felles slamavskiller for hvert avløpsanlegg.) Utbygger(grunneier) ønsker selv å bygge ut området. D.v.s veier, vann- og avløpsledninger, strømforsyning, vannforsyningsanlegg og avløpsanlegg. Hver enkelt tomt har ansvaret for tømming av sin slamavskiller samt for sin stikkledning ut til felles samleledning/ vannforsyningsledning. Utbygger har ansvaret for drift av vann- og avløpsanlegg. Ut fra grunnforholdene har en i prinsipp valgt å dele de regulerte hytteområdene inn i tre delområder. Disse er vist i plan. Delfelt A (Anlegg for tomtene 1 til 10, 15 til 19 og 40, 41, pluss tre tidligere fradelte tomter): ( Dersom avløpsanlegg C utgår, utvides avløpsanlegg A tilsvarende) All rensing innenfor delfeltet baseres på slamavskilling og at slamavskilt avløpsvann føres til felles avløpsanlegg i område som er vist på planen. (Nord vest for tomt 6) Avløpsanlegget bygges opp i prinsipp som infiltrasjon i stedlige masser og med forbehandling i forfilter gjennom filtermedium med fastsittende bakteriestruktur. (lettklinker) Alternative avløpsløsninger kan være minirenseanlegg. Grunnundersøkelser som er foretatt i området viser at det er god dybde til fjell. Fjell er ikke registrert i dybder ned mot 2 m. Massene består av sandige moremasser med relativt dårlig kornfordeling. Foreløpig K verdi er målt til 3,5 m/d. Imidlertig er dette grunt i profilet, slik at den hydrauliske kapasiteten blir mindre i dypere lag. Det vil være mulig å infiltrere avløpsvann i denne jordarten. Avløpsanlegget dimensjoneres slik at alle fritidsboligene i delfeltet kan bygges ut med full sanitær standard. Tømming av slam fra slamavskillere fra den enkelte tomt vil inngå i den kommunale slamtømmeordningen. Tømmehyppighet er hvert 4.år. Som ekstra sikkerhet og kontroll med grunnvannstand og overflate vann, anlegges det avskjærende drensgrøft i god dybde bak anlegget. Delfelt B (Anlegg for tomtene 11 til 14 og 21 til 26): All rensing innenfor delfeltet baseres på slamavskilling og at slamavskilt avløpsvann føres til felles avløpsanlegg i område som er vist på planen.(på område for snølager mellom tomt 10 og 11) Avløpsanlegget bygges opp i prinsipp som infiltrasjon i stedlige masser og med forbehandling 4

i forfilter gjennom filtermedium med fastsittende bakteriestruktur. (lettklinker) Alternative avløpsløsninger kan være minirenseanlegg. Grunnundersøkelser som er foretatt i området viser at det er god dybde til fjell. Fjell er ikke registrert i dybder ned mot 2 m. Massene består av sandige moremasser med relativt dårlig kornfordeling. Foreløpig K verdi er målt til 3,0 m/d. Imidlertig er dette grunt i profilet, slik at den hydrauliske kapasiteten blir mindre i dypere lag. Det vil være mulig å infiltrere avløpsvann i denne jordarten. Avløpsanlegget dimensjoneres slik at alle fritidsboligene i delfeltet kan bygges ut med full sanitær standard. Tømming av slam fra slamavskillere fra den enkelte tomt vil inngå i den kommunale slamtømmeordningen. Tømmehyppighet er hvert 4.år. Som ekstra sikkerhet og kontroll med grunnvannstand og overflate vann, anlegges det avskjærende drensgrøft i god dybde bak anlegget. Delfelt C (Anlegg for tomtene 27 til 39, og fire eksisterende hytter) (Alternativ løsning kan være at avløpsanlegg C utgår. Avløpsanlegg A utvides tilsvarende ) All rensing innenfor delfeltet baseres på slamavskilling og at slamavskilt avløpsvann føres til felles avløpsanlegg i område som er vist på plan. Avløpsanlegget bygges opp i prinsipp som infiltrasjon i stedlige masser. Event. med forbehandling i forfilter gjennom filtermedium med fastsittende bakteriestruktur. (lettklinker) Alternative avløpsløsninger kan være minirenseanlegg. Grunnundersøkelser som er foretatt i området viser at det er god dybde til fjell. Fjell er ikke registrert i dybder ned mot 2 m. Massene består av sandige moremasser med relativt dårlig kornfordeling. Foreløpig K verdi er målt til 3,2 m/d. Imidlertig er dette grunt i profilet, slik at den hydrauliske kapasiteten blir mindre i dypere lag. Det vil være mulig å infiltrere avløpsvann i denne jordarten. Avløpsanlegget dimensjoneres slik at alle fritidsboligene i delfeltet kan bygges ut med full sanitær standard. Tømming av slam fra slamavskillere fra den enkelte tomt vil inngå i den kommunale slamtømmeordningen. Tømmehyppighet er hvert 4.år. Som ekstra sikkerhet og kontroll med grunnvannstand og overflate vann, anlegges det avskjærende drensgrøft i god dybde bak anlegget. Fremtidig utslipp av fosfor fra de nye hytteenhetene i området er beregnet til 0,74 kg P/år. Det forutsettes at eksisterende hytter kobler seg på felles avløpsanlegg.. Dette vil ikke ha målbar innvirkning på vannkvaliteten i Numedalslågen Den totale tilførselen av fosfor til Numedalslågen inkludert det som er naturlige bidrag fra dette området er beregnet til 1,30 kg P/år. 5

1.0 Innledning Hvammen hyttefelt ligger i Dagali. Feltet bli liggende inntil Bergli hyttefelt og ligger i åssiden fra grense Nore og Uvdal kommune og nedover mot Dagali. Dette er og vil bli et attraktivt område for de som vil etablere seg med fritidsbolig i området. Hyttefeltet ligger i nær tilknytning til Dagali Skisenter, og nye hytteområder i nærområdet vil være gunstig for skisenteret. Det at det nå planlegges utbygging av nye hytteområder, gjør at det er nødvendig å etablere renseløsninger for avløpsvannet, som ikke kommer i konflikt med drikkevannsinteresser lokalt og internt i hytteområdene. Likeledes må renseløsningene tilfredstille generelle krav om reduksjon av næringstoffer. Med næringsstoffer menes fosfor og nitrogen. Planen har vært oppe til første gangsbehandling i kommunen. Før planen kan tas opp til 2.gangs behandling og deretter til sluttbehandling i Hol kommunestyre, har kommunen i denne forbindelse bedt om at det blir sett på følgende forhold: For andre gangs behandling må det foreligge en vann- og avløpsplan som viser arealer og gjør rede for valg av teknisk løsning. Området ligger langt fra det kommunale ledningsnett og utenfor rensedistriktet for det kommunale avløpsanlegget i Dagali. Både vann- og avløpsløsninger må derfor finnes lokalt. Grunnforholdene og krav til renseeffekter for naturbaserte renseløsninger gjør at en for dette området må ta i bruk de nye og forbedrede renseløsninger som er kommet for spredt bebyggelse og mindre tettsteder. Dette kan være rene naturbaserte løsninger som infiltrasjon med rensing i stedlige masser, infiltrasjon kombinert med forbehandling i lettklinker, konstruerte våtmarksanlegg bygget opp av lettklinker, minirenseanlegg, kompakte gråvannsanlegg eller en kombinasjon av disse. I forbindelse med de nye forkriftene for utslipp av avløpsvann fra mindre renseanlegg som trådte i kraft 01.01.2001 er det kommunen som er utslippsmyndigheten. De presiseres at de forslag som er skissert i denne plan er prinsippløsninger. Når søknad om utslippstillatelse skal utarbeides for de enkelte delfeltene, må en mer grundig grunnundersøkelse gjennomføres før prosjekteringen av den endelige renseløsning kan gjennomføres. Det er viktig at avløpsløsningen ses på i sammenheng med naturgitte forhold og til eksisterende /fremtidig vannforsyning for områdene. 2.0 Eksisterende forhold. Innenfor planområdet er det 4 eksisterende fritidsboliger. Disse ligger i øvre del av feltet mot kommunegrensa Nore og Uvdal kommune. Eksisterende avløpsanlegg og brønner er registrert og tegnet inn på kart i den grad dette finnes. Ved at det er planlagt et felles avløpsanlegg for dette området er det mulighet for de eksisterende hyttene som ikke har godkjente avløpsløsninger, eller for de som ønsker å heve den sanitære standarden, om å koble seg på dette anlegget. Det legges derfor til rette for, slik at de 4 eksisterende hyttene kan koble seg på avløpsanlegg C. Ved at det bygges felles anlegg for dette området, er det sannsynlig at den bakteriologiske/ hygieniske kvaliteten på de eksisterende vannkildene blir ivaretatt. 6

3.0 Nedbørfeltet 3.1 Geologi/grunnundersøkelser Som nevnt innledningsvis har en ut fra grunnforholdene valgt å dele området i tre delfelt. Delfelt A: Området hvor avløpsanlegg A er tenkt plassert, har relativt brukbare grunnforhold til naturbaserte renseløsninger. Det er foretatt utsjakting med gravemaskin på flere steder på aktuelt område. Registrerte dybder til fjell er ca 2 m. Området vurderes slik at det vil være Nok mektighet i umettet sone til at naturbasert renseløsning anbefales. Det er tatt ut jordprøve til sikteprøve for å se på kornfordelingen. Dette er typiske sandig moremasser med relativt dårlig kornfordeling. Jordprøvens beliggenhet i infiltrasjonsdiagrammet er til høyre i felt 1, nesten mot felt 2. Massene er fast lagret. Foreløpig infiltrasjonstester viser en hydraulisk ledningsevne K = 3,5 m/d Dette er tatt øverst i jordprofilet og antar at midlere K verdi er lavere i dypere lag av profilet. Infiltrasjonstesten viser at det er mulig å infiltrere avløpsvann på denne jordarten. I delfelt A er det i alt 20 tomter. Ingen av tomtene er planlagt som tuntomter. Dette betyr at avløpsanlegg A må dimensjoneres for 20 hytteenheter. Med en naturbasert renseløsning av denne størrelse, anbefales det at det bygges et anlegg basert på infiltrasjon i stedlige masser og med forbehandling gjennom et filtermedium av lettklinker. Ved å behandle det slamavskilte vannet i et forfilter vil innholdet av suspendert stoff og organisk stoff reduseres. Dette skjer ved umettet strømning gjennom filtermedium med fastsittende bakeriestruktur. Ved å ta i bruk forfilter, medføres til bedre rensing i etterfølgende prosess ( i dette tilfellet infiltrasjon) og mindre sannsynlighet for gjentetting. Dermed forlenges levetiden av anlegget. Som alternative rensemetoder kan benyttes minirenseanlegg. Som ekstra sikkerhet/kontroll av grunnvannspeil og overvann inn i anlegget, anbefales det at det anlegges en avskjærende drens/overflatevannsgrøft bak anlegget. (Alternativ løsning kan være at avløpsanlegg C utgår. Avløpsanlegg A utvides tilsvarende) Delfelt B: Området hvor avløpsanlegg B er tenkt plassert, har relativt brukbare grunnforhold til naturbaserte renseløsninger. Det er foretatt utsjakting med gravemaskin på aktuelt område. Det er god dybde til fjell (større enn 2 m.) og slik at det nok mektighet i umettet sone til til at naturbasert renseløsning anbefales. Det er tatt ut jordprøve til sikteprøve for å se på kornfordelingen. Dette er typisk sandig moremasser med relativt dårlig kornfordeling. Jordprøvens beliggenhet i infiltrasjonsdiagrammet er i felt 1. Foreløpig infiltrasjonstester viser en hydaulisk ledningsevne K = 3,0 m/d Dette er tatt øverst i jordprofilet og antar at midlere K verdi er lavere i dypere lag av profilet. Infiltrasjonstesten viser at det er mulig å infiltrere avløpsvann på denne jordarten. I delfelt B er det i alt 10 tomter. Ingen av tomtene er tuntomter. Dette betyr at avløpsanlegg B må dimensjoneres for 10 hytteenheter. 7

Med en naturbasert renseløsning av denne størrelse, anbefales det at det bygges et anlegg basert på infiltrasjon i stedlige masser og med forbehandling gjennom et filtermedium av lettklinker. Ved å behandle det slamavskilte vannet i et forfilter vil innholdet av suspendert stoff og organisk stoff reduseres. Dette skjer ved umettet strømning gjennom filtermedium med fastsittende bakeriestruktur. Ved å ta i bruk forfilter medfører bedre rensing i etterfølgende prosess ( i dette tilfellet infiltrasjon) og mindre sannsynlighet for gjentetting. Dermed forlenges levetiden av anlegget. Som alternative rensemetoder kan benyttes minirenseanlegg. Som ekstra sikkerhet/kontroll av grunnvannspeil og overvann inn i anlegget, anbefales det at det anlegges en avskjærende drens/overflatevannsgrøft bak anlegget. Delfelt C: Området hvor avløpsanlegget er tenkt plassert, har relativt brukbare grunnforhold til naturbaserte renseløsninger. Det er god dybde til fjell (større enn 2 m.) og slik at det nok mektighet i umettet sone til at naturbasert renseløsning anbefales. Det er tatt ut jordprøve til sikteprøve for å se på kornfordelingen. Dette er typisk sandig moremasser med relativt dårlig kornfordeling. Jordprøvens beliggenhet i infiltrasjonsdiagrammet er i felt 1. Foreløpig infiltrasjonstester viser en hydaulisk kapasitet K = 3,2 m/d Dette er tatt øverst i jordprofilet og antar at midlere K verdi er lavere i dypere lag av profilet. Infiltrasjonstesten viser at det er mulig å infiltrere avløpsvann på denne jordarten. I delfelt C er det i alt 12 tomter. Det legges til rette for tilkobling av fire eksisterende hytter. Dette betyr at avløpsanlegg C må dimensjoneres for 16 hytteenheter. Anlegget dimensjoneres i utgangspunket også for de eksisterende tomtene, men tilkobling til et fellesanlegg anbefales må skje på et frivillig grunnlag. Dersom noen av de eksisterende hyttene velger å bygge egne avløpsanlegg, dimensjoneres fellesanlegget tilsvarende mindre. Med en naturbasert renseløsning av denne størrelse, anbefales det at det bygges et anlegg basert på infiltrasjon i stedlige masser og med forbehandling gjennom et filtermedium av lettklinker. Ved å behandle det slamavskilte vannet i et forfilter vil innholdet av suspendert stoff og organisk stoff reduseres. Dette skjer ved umettet strømning gjennom filtermedium med fastsittende bakeriestruktur. Ved å ta i bruk forfilter medføres bedre rensing i etterfølgende prosess ( i dette tilfellet infiltrasjon) og mindre sannsynlighet for gjentetting. Dermed forlenges levetiden av anlegget (Alternativ løsning kan være at avløpsanlegg C utgår. Avløpsanlegg A utvides tilsvarende) 3,2 Resipientvurderinger Numedalslågen som renner gjennom Dagali vil være resipient for hele området. Numedalslågen renner i Hol gjennom Ossjøen og Dagali til Pålsbufjorden. Elva har hovednedbørfeltet inne på Hardangervidda, men har samløp med Heinvassdraget sørvest for Ossjøen. Numedalslågen gjennom Dagali er uregulert, mens Heinvassdraget er noe regulert ved Halnefjorden. Heinvassdraget her en vesentlig vannføring hele året. Det uregulerte nedbørfeltet er ca 1195 km 2 som gir en middelavrenning på ca 32 m 3 /s Det er ikke foretatt noen resipientundersøkelser i vassdraget, men det er ingen unormal 8

begroing som kan tyde på overbelastning i dag. Naturlig avrenning vil erfaringsmessig gi en midlere konsentrasjon av tot-p på 3-4 µg P/l i elva. Det er i forbindelse med Vassbruksplan for Hol kommune tatt ut flere vannprøver i Lågen. Det er ikke påvist termotolerante koliforme bakterier eller fekale streptokokker i elva, verken oppstrøms eller nedstrøms Dagali. Analysene er utført ved Næringsmiddeltilsynet for Hallingdal. Vannkvaliteten i Numedalslågen er i Vassbruksplan for Hol kommune definert som: Klasse 1 Godt Vassbruksplanen for Hol kommune (retningsgivende) har videre følgende målsetting: Brukergruppene skal kunne bruke vann og vassdrag uten å ødelegge for hverandre. Vann og vassdrag skal brukes til nytte for folk, næringsliv, samfunn og omgivelser på en måte som gir varig nytte, ikke forbruker ressursene, og tar vare på det biologiske mangfold. Under avsnittet om avløp og vannforurensning er angitt følgende målsetting: Vasskvaliteten skal vise minst mulig avvik fra naturtilstand. Med tanke på vassdragas bruksmessige verdi, (resipient, bading, fiske, vanning, næringsmiddel, naturopplevelser o.a.), må vasskvaliteten sikres, og enkelte steder må den bedres. Utslipp skal ikke komme i konflikt med annen vedtatt bruk av vassdrag eller føre til forurensning som skader naturens evne til selvfornyelse. Det er klart at all nybygging vil føre til økt forurensningsproduksjon i området. I henhold til forurensningsregnskapet vil utbyggingen av det nye hytteområdet i feltet til Hvammen føre til et utslipp på 0.74 kg P/år (Ved 95 % rensing mht.fosfor) I tillegg kommer naturlig avrenning. Lite påvirkede vassdrag har i enkelte områder vist å ha nitrogenbegrenset algevekst i perioder. Selv om en ikke har konkrete holdepunkter for at dette er tilfelle i Numedalslågen, er det naturlig å utnytte de muligheter for nitrogenrensing som finnes ved valg av naturbaserte anleggstyper. 3.3 Tilførselsberegning Tilførsler av næringsstoffer fra hytteområdet til hovedvassdraget er beregnet teoretisk og sammenlignet med andre tilførsler(naturlige). Beregningen viser at bidraget fra de nye hyttene vil bli lite, forutsatt at nye anlegg prosjekteres/bygges på en forskriftsmessig betryggende måte. Det som også må tillegges vekt ved valg av renseløsninger er hygieniske forhold lokalt i hytteområdet. Grunnlag for beregning av fosfortilførsler fra nedbørfeltet for nye hytter: (Eksisterende fritidsboliger innenfor planområdet medregnet) 9

Nedbørfeltets størrelse alt inkludert(km 2 ) 0,16 Midlere årsavrenning(l/s*km2) 20 Areal fulldyrket eng(daa) 0 Spesifikk avrenning fra landbruk(kg P/km2*år) 67 Avrenning fra skog og fjell (kg P/km2*år) 3,5 Antall pers. pr hytte (slam og forurensningsprod.) 4 Antall bruksdøgn pr. år 50 Antall hytter med innl. vann 46 Antall hytter med innl.vann og biodo/utedo(95 % r.e.) 0 Antall hytter med samlet avløp(wc og gråvann) 95 % r.e 46 Antall eksist. hytter m/innl.vann og med eldre avl.løsning (30 % r.e.) 0 Antall eksist. hytter m/innl.vann og bra renseløsning (90 % r.e.) 0 Forurensningsprod pr hytte(kg P/hytte * år) 0,32 Utslipp hytter m/innl.vann og biodo(kg P/år) 0,00 Utslipp hytter m/innl.vann og samlet avløp(kg P/år) 0,74 Naturlig avrenning (kg P/år) 0,56 Landbruksavrenning (kg P/år) 0,00 Utslipp fra hytter Kg P/år) 0,74 Totalt tilført fra området(kg P/år) 1,30 Beregnet konsentrasjon i avrenningsvannet (ug P/l) 12,84 Dagens utslipp fra hytter (kg P/år) 0,00 Økningen i konsentrasjon pga hytteutbyggingen(ug P/l) 7,29 10

4.0 Avløpsforhold 4.1 Naturbaserte renseløsninger generelt. Overføring av avløp fra dette området til kommunalt avløpsanlegg vil være urealistisk på grunn av avstand/kostnad. De mest aktuelle løsninger vil derfor være ulike former for naturbaserte rensemetoder. Ved riktig utførelse/bygging har naturbaserte løsninger minst like gode eller bedre renseeffekt på næringsstoffer og organisk stoff som et konvensjonelt større renseanlegg. I tillegg vil naturbaserte rensemetoder ha høg renseeffekt på bakterier og virus. Dette skjer ved tilbakeholdelse i grunnen, samt på grunn av filtrering..jordporene er så små at bakterier og spesielt parasitter og parasittegg, holdes tilbake og til slutt dør. Hvordan renseprosessene i naturbaserte renseløsninger fungerer kan generelt sies: Det naturlige innholdet av jern, aluminium og kalisumforbindelser som vi har i de øvre lag i typiske jord/sand/morenemasser (mørk, rødbrun farge) har stor evne til å binde næringsstoffer (fosfor) Vi kan si at i jordbasert rensing foregår dette i en naturlig kjemisk prosess. Rensing av organisk stoff skjer i hovedsak etter følgede prinsipper: Alle godt eller mindre gode sorterte jord/sand/morenemasser vil ha ulike størrelser på partiklene/kornene. Felles er at alle partikler til sammen har en stor overflate. På overflaten fester det seg bakterier som bidrar til å bryte ned stoffer i avløpsvannet. Dette kalles en biofilmprosess.når arealet er stort og oppholdstiden lang brytes det organiske materiale i avløpsvannet ned, samtidig som bakterier fra avløpsvannet tilintetgjøres av bakterier og mikroorganismer som naturlig lever i biofilmen. Naturbaserte renseløsninger renser også til en viss grad Nitrogen (ca 30 %) 4.2 Krav til renseffekter. I avløpsplan for Hvammen hytteområde er det sett på hvordan avløpshånderingen i prinsipp kan løses og vil derfor være veiledende. Den endelige prosjekteringen av anlegg vil først skje når utslippsøknad for hvert enkelt anlegg skal lages. Som nevnt tidligere ønsker grunneier først prioritere å bygge hovedvei frem til de øvre tomtene, og så bygge felles avløpsanlegg C og etablere vannforsyning for delfelt C. Det forutsettes at strøm til området blir ført frem. I denne plan og i det som er lagt til grunn i forurensingsregnskapet, er det forutsatt at alle naturbaserte løsninger som bygges, bør tilfredstille følgende krav til renseeffekter: Organisk stoff: 90-100 % Fosfor: 90-100 % koliforme bakterier: Høy renseffekt 4.3 Prinsippskisser/beskrivelser hvordan de enkelte anleggstyper fungerer. En har valgt i denne plan å vise alternativer måter å bygge opp naturbaserte løsninger, selv om det i denne plan og for dette aktuelle området er anbefalt felles avløpsløsninger basert på infiltrasjon og rensing i stedlige masser og med forbehandling i forfilter i filtermedium av lettklinker. 11

Infiltrasjon i stedlige masser i lukkede grøfter/bassenger. Grunn løsning. Dersom grunnforholdene tillater det, er dette den beste dokumenterte måten å rense avløpsvann på. Både avløpsvann fra vannklosett og vaskevann kan tilkobles. Gode grunnundersøkelser er nødvendig når anleggene skal prosjekteres. Norske retningslinjer krever at det skal være 0,5 m fra bunn av infiltrasjonsgrøftene og ned til høyeste grunnvannspeil når anlegget er i drift. Ved infiltrasjon vil grunnvann være den primære resipienten. Den beste renseevnen finnes øverst i jordsmonnet. Renseevnen til infiltrasjonsanlegg er svært god både for næringsstoffer og bakterier. Ved grunne anlegg vil planter ta opp vann og næringsstoffer i sommerhalvåret. En god fordeling av vannet over filterflaten kan oppnås med pumpe, og har avgjørende betydning for bakteriefjerningen i grovkornet jord, men øker også renseevnen generelt, og den hydrauliske driftssikkerheten til anlegget. For større infiltrasjonsanlegg benyttes grunne bassenger etter samme prinsipp. Forventede renseeffekter ved infiltrasjon i lukkede grøfter/basseng: Fosfor > 95 % Nitrogen > 35 % Organisk materiale > 95 % Suspendert stoff > 95 % Bakterier Meget god 12

Infiltrasjon i jordhaug (jordhauginfiltrasjon) Jordhauganlegg bygges ved å pumpe/fordele avløpsvannet i egnede masser som legges over eksisterende terreng. Anleggstypen brukes der løsmassene er for tette til å ta imot avløpsvann, og/eller dybde til grunnvann eller fjell er for liten til å sikre full rensing. Prinsippet er at det legges et lag av sand eller andre permeable løsmasser over eksisterende terreng, og at avløpsvannet spres i et fordelingslag over rensemassene som i et lukket infiltrasjonsbasseng. Det forutsettes at rensingen i det innlagte laget er så god at det ikke dannes gjentettingshud der avløpsvannet kommer til den opprinnelige terrengoverflaten. Anleggstypen krever sorterte rensemasser, f.eks. en spesielt siktet sandfraksjon, og vil derfor bli dyrere enn et ordinært infiltrasjonsanlegg. Renseevnen i et jordhauginfiltrasjonsanlegg tilsvarer infiltrasjon i lukket grøft mht. fosfor, men er høyere for nitrogen. Dette skyldes at nitrogenforbindelsene omdannes til nitrat (NO 3 ) i sandlaget, hvor det er tilgang på luft. En del av nitratet blir da til nitrogengass (N 2 ) som forsvinner til luft. Forventede renseeffekter ved infiltrasjon i jordhaug: Fosfor > 95 % Nitrogen > 70 % Organisk materiale > 95 % Suspendert stoff > 95 % Bakterier Meget god 13

Forfilter/infiltrasjon Ved å behandle det slamavskilte vannet i et forfilter vil innholdet av suspendert stoff og organisk stoff reduseres. Dette skjer ved umettet strømning gjennom et filtermedium med fastsittende bakteriekultur. Filteret kan være ulike typer tekstilfiltre av ulike slag, sandfilter, lettklinker eller annet materiale. Forfilter benyttes med etterfølgene infiltrasjon i stedlige masser og som forbehandling i våtmark. Forbehandlingen foregår som oftest ved at avløpsvannet sprayes over filtermediet gjennom dyser. Redusert innhold av organisk stoff medfører bedre rensing i den etterfølgende prosessen og mindre sannsynlighet for gjentetting. Dermed forlenges levetiden spesielt for infiltrasjonsanlegg. Ved å behandle avløpsvann i forfilter fjernes også mer nitrogen enn ved ordinær infiltrasjon. Konstruert våtmark. 14

Konstruert våtmark er en løsning som kan brukes der andre naturbaserte eller konvensjonelle metoder vanskelig lar seg anvende. En konstruert våtmark kan konstrueres med separat eller integrert forfilter. Skissen ovenfor viser en generell oppbygging av en konstruert våtmark med horisontal mettet strømning i jordmediet. Vannet bør pumpes inn på forfilteret. Dette sikrer god utnyttelse av filteret, bedre renseevne og større hydraulisk driftssikkerhet. Anlegget må sikres mot infiltrasjon i til undergrunnen, enten med tett leire eller bruk av membran, og ha kontrollert inn- og utløp. Nivåforskjellen mellom inn- og utløp som driver vannet gjennom anlegget, reguleres i en brønn ved utløpet. Sand/lettklinker må påregnes utskiftes etter noen år. (Dimensjoneres vanligvis for 15 20 år). Ved slike anlegg er Nitrogenrensingen god uten spesielle tiltak. Forventede renseffekter for våtmark: Fosfor > 90 % Nitrogen 50 60 % Organisk materiale > 90 % Suspendert stoff > 95 % Bakterier Svært god (normalt < 100 TKB/100 ml i utløp ) Kompaktanlegg (filter) for gråvann fra boliger og hytter. Et kompaktanlegg for gråvannsløsning fra hytter og boliger kan bygges i en tank. For hytter har tanken en diameter på 1,5 m. og for boliger bør diameter være 2,0m. Etter slamavskiller eller forfiltrert gråvann doseres vannet porsjonsvis over filteret ved hjelp av pumpe og et spesielt dysearrangement. Dette sikrer en god fordeling av vannet over filteret, noe som er avgjørende for en god utnyttelse av filteret. Filteret består i hovedsak av lettklinker i ulike fraksjoner og kvaliteter. Filteret er 15

ca. 1 m dypt. Rensing av avløpsvannet skjer i hovedsak ved biofilmprosesser, men en del fosfor kan også bindes kjemisk. I et kompaktfilter er oppholdstiden kortere enn for andre naturbaserte løsninger. Bakteriefjerningen kan derfor bli for dårlig for utslipp til bekker og sårbare resipienter. Kompaktfilter kan derfor leveres med en enhet for UV- bestråling av avløpsvannet. Der det er mulig anbefales grunn infiltrasjon av vann som er renset i kompaktfilter. Forventede renseeffekter i kompakt anlegg: Fosfor > 50 % (men avhenger av bytte av lettklinker) Nitrogen 10 50 % Organisk materiale > 90 % Suspendert stoff > 90 % Patogene organismer: Godt (badevannskvalitet med UV-enhet ) 5.0 Slamhåndtering I avløpsplanen er det generelt lagt opp slik at hver enkelttomt har sin egen slamavskiller. Utbygger/grunneier etablerer samleledningsnett for slamavskilt avløpsvann og hovedforsyningsledning for vann i kombinerte grøfter. Tømming av slamavskillere vil bli utført hvert 4. år og inngå i Hol kommunes tømmeordning for slam. Tømmingen vil i hovedsak bli utført i sommerhalvåret. Alternativt kan det anlegges felles slamavskiller for hvert avløpsanlegg. 6.0 Vannforsyning I hvert delområde skal det etableres vannforsyning ved grunnboring. Avhengig av hvor mye vann hver brønn kan gi, vil det bli etablert flere brønner i hvert delfelt. Brønnenes plassering er i prinsipp inntegnet på plan. For å sikre nok vann i maks time/døgn kan vannforsyningen i prinsipp bygges opp som hydroforanlegg, eller at det anlegges bassenger. Dette vil måtte skje etter nærmere detaljprosjektering når utbyggingen skal starte opp. Vannkildene legges i betryggende avstander til avløpsanleggene. Kravet er minst100 m. mellom vannuttak og avløpsanlegg dersom grunnvannspeilet ligger høyere ved anlegget enn ved vannkilden. 7.0 Ledningsnett for vann- og avløp. Ledningsnettet for vann og avløp er i prinsippet tegnet inn på plan. Det legges opp til at utførelsen i størst mulig grad skal følge normal VA/ kommunal teknisk norm og i frostfri utførelse. Der det er mulig anlegges grøftene i frostfri dybde. Der det er fjell i traseer legges grøftene som grunn løsning. Det benyttes i hovedsak betongkummer som skal være drenerte. Tilkobling for den enkelte tomt vil skje i kum. For øvrig forutsetter avløpsplan at grøfter for vann- og avløp må detaljprosjekteres når søknad om igangsettingstillatelse skal sendes inn iht. plan og bygningsloven. 16

8.0 Drift og vedlikehold Utbygger ( i dette tilfellet grunneier) ønsker selv å utføre drift- og vedlikehold av alle felles anlegg for vann og avløp. Det samme gjelder for felles samleledningsnett for avløp og forsyningsledningsnett for vann. Dersom han selv ikke har tilstrekkelig VA kompetanse vil han kjøpe slike tjenester. Drifts- og vedlikeholdsinstruks for anleggene med forslag til rapportering til forurensningsmyndighet og mattilsynet, vil bli utarbeidet når anleggene skal detaljprosjekteres. 17