Formannskapets sakliste

of 17 Formannskapets sakliste 13.12.04 Karmøy kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.12.04Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Tiden fram til kl. 17.00 avsettes til orienteringsmøte med NVE. NVE vil orientere om søknad om etablering av bølgekraftverk i Karmøy. Selve formannskapsmøtet settes kl. 17.15. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0185/04 04/01394 ØKONOMIRAPPORT PER 31. OKTOBER 2004 SAKSLISTE 0186/04 04/03044 OVERFØRING AV UBRUKTE MIDLER FRA 2004-2005 0187/04 04/03592 EIENDOMSSKATT - BEGJÆRING OM OMTAKSTER PR. 31.12.2004 0188/04 00/05246 DEKNING AV RESTFINANSIERING AV KAIUTBYGGING KARMSUND FISKERIHAVN 0189/04 04/03206 HØRING - NOU 2004:17 STATLIG TILSYN MED KOMMUNESEKTOREN 0190/04 04/00296 RIMI ÅKRA - SØKNAD OM OVERFØRING AV SALGSBEVILLING FOR ØL FRA ICA D ETALJ AS ROG. TIL ÅKREHAMN LAVPRIS AV V/NORA JARLFRID S. PEDERSEN 0191/04 04/03122 SØKNAD OM OVERDRAGELSE AV SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING VED SCHON NERT BAR AS - ENERGY PUB N'CLUB V/TOM JARLE HELGESEN 0192/04 04/00803 Unntatt offentlighet SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV SKATT Sakspapirer tilgjengelige på formannskapskontoret. 0193/04 04/03523 Unntatt offentlig ofl 5a Ofl 5a NÆRINGSTOMT - BØ-ØST Sakspapirene tilgjengelige på formannskapskontoret og deles ut i møtet. 0194/04 03/03579 KOMMUNEPLAN FOR KARMØY, REVISJON 2008-2019 0195/04 04/00262 REFERATLISTA

of 17 0196/04 04/00244 EVENTUELT Karmøy rådhus, 06.12.04 sign. sign. Sak 0186/04 Side 7 av 37 Sak 0186/04 ØKONOMIRAPPORT PER 31. OKTOBER 2004 Side 3 av 37 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 04/01394 0185/04 Formannskapet 13.12.04 Karmøy formannskap tar vedlagte økonomirapport per 31. oktober 2004 til orientering. SAKSFRAMSTILLING ØKONOMIRAPPORT PER 31. OKTOBER 2004 Bakgrunn for saken: I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 31. oktober 2004. Denne skal etter vedtatt prosedyre gå som informasjon til formannskap. Rådmannens kommentar: Driftsbudsjett/-regnskap Driftsregnskapet viser at vi har et positivt resultat på nærmere 68 millioner kroner per utgangen av oktober. Dette på tross av svikt i skatt og rammetilskudd. Svikten i skatteinntektene vil imidlertid bli kompensert ved ekstra overføring på 14,7 millioner kroner i forbindelse med budsjettavtalen på Stortinget. Vi legger merke til at det er positive tall i stort sett alle sektorene. En del av forklaringene til dette er at tilleggsregningen for pensjon ikke er belastet regnskapet ennå. Denne regningen er på godt over 20 millioner kroner. Videre så rapporteres det om mindre utgifter til generell drift enn forventet innen flere sektorer. Noe av dette vil rette seg i årets to siste måneder, mens det innen andre områder igjen, vil bli positive tall også ved årets slutt. Verd å nevne er også at vi har mottatt statstilskudd for barnehagene for hele 2004, mens inntektene er periodisert over året. Dette gjør at regnskapet for barnehager viser et mye bedre resultat enn periodisert budsjett per oktober. Det gode driftsresultatet så langt i år gir utsikter til at vi kan få balanse i driftsbudsjettet ved årets slutt. Investeringsbudsjett/-regnskap

of 17 Når det gjelder investeringer så er det benyttet 105 millioner kroner til formålet per oktober, hvor Nordvegen Historiesenter er det største enkeltprosjektet med et forbruk på 31,6 millioner kroner så langt i år (inkludert utstillinger). Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at formannskapet tar vedlagte økonomirapport per 31. oktober 2004 til orientering. Fra 2005 vil rådmannen endre noe på framstilling og innhold i økonomirapportene. Rådmannen i Karmøy, 03.12.04 Arnt Mogstad sign. OVERFØRING AV UBRUKTE MIDLER FRA 2004-2005 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 04/03044 0186/04 Formannskapet 13.12.04 1. Karmøy formannskap godkjenner rådmannens innstilling i fremlagte spesifiserte søknad om overføring av ubrukte driftsmidler fra 2004 til 2005. Det forutsettes budsjettdekning ved regnskapsavslutningen for 2004, og at midlene registreres som budsjettreguleringsposter i 2005. 2. Ubrukte midler i investeringsregnskapet overføres til år 2005, og blir vurdert når prosjektene er avsluttet. Ubrukte budsjetterte driftsmidler til investeringsprosjekter vedtas avsatt til investeringsfond, og rådmannen gis fullmakt til å budsjettregulere avsatt beløp til de respektive prosjektene i 2005. 3. Alle øremerkede tilskudd fra stat, fylkeskommune, kommune eller andre som ikke er benyttet ved årets utgang, overføres til 2005, inklusiv eventuell ubrukt kommunal andel. 4. Ubrukte midler bevilget til avdrag på lån avsettes, hvis overskudd, til fond øremerket til nedbetaling av lån. 5. Eventuelle ubrukte midler av bevilgninger som blir gitt i kommunestyret 07.12.04, og formannskapsmøte 13.12.04, overføres til 2005. SAKSFRAMSTILLING Innledning: I samsvar med kommunens delegasjonsreglement i økonomiske saker vedrørende punktet "ubrukte - avsetning til fond etc.", er det søkt om overføring av budsjettmidler fra 2004-2005. Søknaden er gjennomgått, og rådmannens innstilling fremgår av vedlegget til denne sak. I vedlegget er det også en kort orientering om det enkelte beløp som søkes overført. Det vedlegges også en oversikt over EU-midler øremerket til prosjekter der Ped.senter deltar, og som må overføres. Fra og med side 2 i vedlegget er det også tatt med søknader om overføring der beløpet ennå ikke er avklart. Dette gjelder i all hovedsak beløp som det består av øremerkede tilskudd i kombinasjon med kommunale bevilgninger, og der beløpet ikke vil være klart før årsavslutningspostene er på plass.

of 17 Oversikt i vedlegget For å systematisere søknadene er disse inndelt i 3 grupper. Nummeret på gruppen som det enkelte beløp tilhører, står i kolonnen "gruppe" til venstre for beløpet som søkes overført. Gruppe 1 - pågående driftsprosjekter Dette er løpende prosjekter som for eksempel Avaldsnesprosjektet. Gruppe 2 - statstilskudd og andre tilskudd Dette er øremerkede tilskudd fra stat, fylkeskommune, kommune og andre. De oppførte beløp er for det meste anslag fordi det er først når regnskapet er oppgjort at rest ubrukte midler fremkommer. Det er disse restmidlene som overføres. Midlene skal bare brukes til de øremerkede formål, og ubrukte midler må enten overføres eller tilbakebetales hvis midlene ikke brukes til formålet. Gruppe 3 - ordinære driftsposter Dette gjelder ordinære overføringer for driftsbudsjettet 2004 til driftsbudsjettet 2005. Midlene overføres til disposisjonsfond til det formål som er angitt. En kort begrunnelse/orientering er gitt i vedlegget. Investeringer Ubrukte driftsmidler til vedtatte investeringsprosjekter skal følge prosjektet til det er avsluttet. Disse midlene overføres automatisk, og det derfor ikke vist noe beløp her. Oversikt over disse beløpene vil bli gitt i forbindelse med regnskapsavslutningen. For å lette kontrollen ved bruken av de overførte midlene i budsjettet for 2005, bør det vedtas at slike midler skal budsjettreguleres i 2005. Dette vil også være til hjelp i den økonomiske oppfølgingen løpet av året med tilhørende rapportering til folkevalgte. Når budsjettet for 2006 skal settes opp, vil det likevel være opprinnelig budsjett for 2005 som er sammenligningsgrunnlag. (Overførte midler tas ikke med). I henhold til retningslinjer for beregning av selvkost, vil eventuelle regnskapsoverskudd/underskudd innen VARsektoren avsettes til/tas fra selvkostfond, som øremerket til regulering av avgifter. Rådmannens vurdering/innstilling Fremgår av vedlegget i saken. Rådmannen i Karmøy, 01.12.04 Arnt Mogstad sign. Sak 0187/04 Side 9 av 37 Sak 0187/04 EIENDOMSSKATT - BEGJÆRING OM OMTAKSTER PR. 31.12.2004 Side 8 av 37 Saksbehandler: Bjørg Halleraker Einarsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 04/03592

of 17 0187/04 Formannskapet 13.12.04 Karmøy formannskap vedtar at det gjennomføres omtakster for eiendomsskatt for eiendommene i samsvar med forelagte oppgave. Sak 0188/04 Side 13 av 37 Sak 0188/04 DEKNING AV RESTFINANSIERING AV KAIUTBYGGING KARMSUND FISKERIHAVN Side 10 av 37 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 00/05246 0188/04 Formannskapet 13.12.04 1. Karmøy kommunestyre aksepterer forslag til løsning på renteproblematikken knyttet til statlig tilskudd, slik som gjengitt i saksforelegget til denne sak, og under forutsetning av at Haugeund kommune gjør det samme. 2. Tidligere mottatte renteinntekter kr. 191.900,- tilbakebetales og dekkes av disposisjonsfond. 3. Vedtaket gjøres etter kommunelovens 13. SAKSFRAMSTILLING Innledning/historikk Saken gjelder restoppgjør vedr. kommunens andel av lånekostnader i forbindelse med bygging av kai til Karmsund fiskeindustri på Husøy. Karmøy kommunestyre vedtok 20.09.94 å gi garanti for lån til Karmsund Interkommunale Havnevesen for oppføring av kaien til Karmsund fiskeriindustri. Det ble samtidig vedtatt å følge opp øknomisk, sammen med Haugesund kommune, de vilkår som var satt i havnerådets vedtak av 26.08.94, pkt. 3. Havnerådets og Karmøy kommunestyre sitt vedtak er vedlagt. Karmøy kommune(og Haugesund) garanterte altså for lån og lånekostnader i forbindelse med disse kaiutbyggingene, og alle tilskudd fra staten skulle brukes til å nedbetale lånene. Ordningen for nedbetaling av garantilånene med statstilskuddet ble valgt av KIH, som i brev til kommunene fastsatte at: "Overføringen fra staten til det enkelte prosjekt i et budsjettår, brukes til å betjene det kommunale garantilån i samme budsjettår. Dersom overføringen fra staten i et budsjettår er større enn det som skal til for å betjene det kommunale

of 17 garantilån samme år, blir det overskytende satt på fond, og overført til betjening av samme lån neste budsjettår. Dersom overføringen fra staten et år (sammen med et eventuelt fond) blir for lite til å betjene det kommunale garantilånet samme året, blir kommunene fakturert for mellomlegget." "Det overskytende" ble imidlertid ikke satt av på et øremerket fond til nedbetaling av lånene, men blir satt inn på KIH's vanlige driftskonti. Dette medførte at renten ikke ble tillagt fondet til nedbetaling av lånene som fondet skulle betjene, men gikk direkte inn i havnekassen, samtidig som lånet løp med sine renteutgifter som kommunen hadde garantert for. (Ifølge avtalen skulle kommunene betale restbeløpet hvis ikke statstilskuddet dekket lånene.) Alternativet til denne ordningen var, og som kommunene kunne ha valgt hvis ikke KIH hadde bestemt noe annet, at lånet ble nedbetalt i takt med tilskuddet fra staten. Da hadde en spart store renteutgifter på det lånet som kommunene hadde garantert for, og som en skulle betale restbeløpet av. Da krav om innbetaling av restbeløpet kom, (Karmøy kommunes andel av dette var kr. 748.726,-) trakk Karmøy kommune fra de renteinntekter som KIH hadde opparbeidet seg ved ikke å ha satt av statstilskuddet på fond med opptjening av renter. Dette rentefradraget ble vedtatt av Karmøy kommunestyre i møte 12.12.00, sak 126/00 og vedtaket lyder: "Mottatt faktura fra Karmsund Interkommunale Havnevesen på kommunens andel av lånekostnadene i forbindelse med bygging av kai til Karmsund fiskeindustri (KFI) betales, fratrukket kr. 191.900,- som er Karmøys andel av beregnede renteinntekter av den ubrukte delen av statstilskuddet. Beløpet kr. 556.826,- dekkes av kommunens disposisjonsfond. Karmøy kommune anser etter dette sine forpliktelser i forbindelse med dette lånet innfridd i sin helhet." Karmøy kommune orienterte Haugesund kommune om kommunestyrets vedtak. Revisjonsmerknader I forbindelse med at Haugesund kommune også krever rentefradrag, har Karmsund kommunerevisjon i år gjennomgått saken, og med bakgrunn i havnelovens bestemmelser stillt spørsmål med eierkommunene Karmøy og Haugesunds rett til å få utbetalt havnekassens opptjente renteinntekter på disse tilskuddene.reivsjonen mener at en slik rett til renteinntekter av statsttilskuddet, vil ikke kommunene ha uten en klar forhåndsavtale om dette. Karmøy kommune mener imidlertid at i og med det fra havnevesenet foreligger løfte om å sette av disse tilskuddene på eget fond, har Karmøy kommune ment at det også foreligger avtale om at også renten skulle brukes til nedbetaling av lånene. Renten legges normalt til fondskapitalen. Dessuten var det havnevesenet som valgte prinsipp for bruk av statstilskuddet til nedbealing av lånet. Havnevesenets forslag til løsning For å få saken ut av verden på en minnelig måte har havneadministrasjonen kommet med et forslag til løsning. Løsningen vil også, ifølge havneadministrasjonen, kunne tilfredstille revisjonens anførsler. Løsningen er som følger: "Havneadministrasjonen fremmer følgende forslag til løsning på renteproblematikken knyttet til statlig tilskudd, havnestyresak 46/04: 1. I budsjettet for 2004 har KH satt av kr. 2 million til kjøp av arealer av Karmøy kommune. Beløpet økes til kr. 2.191.900,- og overføres Karmøy kommune innen 31.12.04. Rentepengene blir da reinvestert i Karmøy kommune, og kr. 191.900,- (indeksregulert) skal fratrekkes en en eventuell innløsningssum for anleggene i området ved Husøy dersom havnesamarbeidet en gang skulle bli oppløst (ref. samarbeidsavtalen som viser at kommunene skal ha rett til å løse inn felles anlegg i egen kommune). 2. I budsjettet for 2004 har KH satt av kr. 1 million til utfylling i sjø ved landsiden på Killingøy. KH forplikter seg til å kjøpe fyllmasse for kr. 191.900,- av Haugesund kommune. Midlene overføres Haugesund kommune innen 31.12.04. I tillegg blir dette en investering i Haugesund kommune. Kr. 191.900,- (indeksregulert) skal fratrekkes en eventuell innløsingssum for anleggene ved Killingøy dersom havnesamarbeidet en gang skulle bli oppløst (ref. samarbeidsavtalen som viser at kommunene skal ha rett til å løse inn felles anlegg i egen kommune). Jeg antar disse transaksjonene ikke vil være i strid med havnelovens bestemmelser da midlene går til havneformål, men det forutsettes at revisor godkjenner prinsippet i transaksjonene. Rådmannens tilråding/konklusjon Rådmannen er enig i at denne saken bør kunne løses i minnelighet. Utbetaling av restlånesummen fratrukket beregnede renteinntekter på statstilskuddet ble foretatt i desember 2000. Revisjonen stiller spørsmål ved gyldigheten av dette fradraget når Haugesund i 2004 ber om utbetaling av sitt "rentetilgodehavende".

of 17 Rådmannen mener at utrfa realiteten i saken tilhører disse renteinntektene de kommunene som garanterte for lånet, men siden det ifølge revisjonen er usikkerhet om kommunene, ifølge havnelovens bestemmelser, har krav på disse renteinntektene, samt å få saken "ut av verden", anbefaler rådmannen at saken løses i minnelighet slik som foreslått av havneadministrasjonen. Dette betyr at rentene tilbakebetales havnekassen, og et tilsvarende beløp (indeksregulert) blir tilbakebetalt ved å trekke det i fra en eventuell innløsingssum for anleggene (dvs. Karmøy skal ha anleggene kr. 191.900,- (indeksregulert) billigere enn det vi ellers måtte ha betalt). Rådmannen i Karmøy, 03.12.04 Arnt Mogstad sign. Sak 0189/04 Side 18 av 37 Sak 0189/04 HØRING - NOU 2004:17 STATLIG TILSYN MED KOMMUNESEKTOREN Side 14 av 37 Saksbehandler: Inger Kallevik Haavik Arkiv: 034 &58 Arkivsaksnr.: 04/03206 0189/04 Formannskapet 13.12.04 Karmøy formannskap mener at Tilsynsutvalgets tilrådinger er et skritt i riktig retning. Det er viktig at målet med tilsynet utformes slik at tilsynet utføres til det beste for kommunenes samlede oppgaver. Viktige stikkord er forenkling, samordning og avgrensing. Det er også viktig at tilsynet bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser og at virkemidlene kan forsvares gjennom nytte- kostanalyser. Det vil si at ressurs- og tidsbruk hos alle parter står i forhold til risiko. Karmøy formannskap slutter seg til KS's uttale om at det er viktig å komme raskt i gang med gjennomgang av særlovgivningen. Det er i særlovene områdene for tilsyn må begrunnes. Denne prosessen er det viktig at kommunesektoren får delta aktivt i. SAKSFRAMSTILLING Høring Tilsynsutvalgets utredning NOU 2004:17, Statlig tilsyn med kommunesektoren Ved kongelig resolusjon av 25. juni 2003 ble det oppnevnt et offentlig utvalg, Tilsynsutvalget, for å gå gjennom statlig tilsyn med kommunesektoren. Bakgrunnen for oppnevningen var at det i tilknytning til arbeidet med ny kommunelov på 90-tallet, ved flere

of 17 anledninger, ble pekt på behovet for en gjennomgang av hjemler om statlig tilsyn med kommunesektoren. Utvalget ble gitt et mandat formulert i 9 punkter. Essensen i mandatet er at det skal søke å komme fram til et tilsynssystem som utformes slik at tilsynet utføres til beste for kommunenes samlede oppgaver. Målet er å komme fram til organisering og tilsynsformer som sikrer at tilsynene har faglig legitimitet, samtidig som tilsynene ivaretar hensynet til helhet og samordning. Tilsynsutvalgets forslag til organisering er blant annet å hjemle tilsynsvirksomheten i kommuneloven og at det skal foretas en gjennomgang av særlovene slik at det blir i disse det defineres hvilke områder som skal være gjenstand for tilsyn. Utvalget mener tilsynsvirksomheten må reduseres. Statlig tilsyn med kommunesektoren er hovedsakelig begrunnet enten i hensynet til den enkeltes rettssikkerhet eller i hensynet til bærekraftig utvikling og samfunnssikkerhet. Tilsynet avgrenses til å gjelde kontroll med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i lov eller i medhold av lov. Veiledning er ikke en del av tilsynsvirksomheten. Det skal kunne gis pålegg, men sanksjoner utover det foreslås ikke. Utvalget anbefaler at valg av områder som krever statlig tilsyn med kommunesektoren bør bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser, og at valg av tilsyn som virkemiddel i tillegg bør kunne forsvares gjennom nytte-kostnadsanalyser. På samme måte må fylkesmannen benytte seg av de to verktøyene i prioriteringer og valg av tilsynsområder og tilsynsobjekt. Det er viktig at tilsynsmyndigheten vurderer virkningene av eventuelle pålegg også for kommunenes øvrige virksomhet. Før pålegg utformes skal tilsynet ha dialog med kommunen/fylkeskommunen både om utforming og oppfølging av pålegget. Det statlige tilsyn med kommunesektoren utføres av fylkesmannen og koordineres av fylkesmannen. Sektortilsynene, det vil si andre statlige organer enn fylkesmannen, har plikt til å delta i denne samordningen. Utvalget kom med 16 tilrådinger: Tilråding nr. 1 Statlig tilsyn med kommunesektoren er å kontrollere om kommunens virksomhet er i tråd med lover og forskrifter. Veiledning er ikke en del av tilsyn. Tilråding nr. 2 Statlig tilsyn med kommunesektoren må ses i sammenheng med de andre virkemidlene, mekanismene og ordningene som er egnet til å påvirke, overvåke og sikre at kommunene oppfyller sine lovpålagte plikter. Tilråding nr. 3 Statlig tilsyn med kommunesektoren må begrunnes særskilt. Hensynet til rettssikkerhet og samfunnssikkerhet kan være en særskilt begrunnelse for statlig tilsyn med kommunesektoren. Tilsyn skal likevel bare benyttes på de områdene der hensynet til rettssikkerhet og samfunnssikkerhet ikke i tilstrekkelig grad ivaretas gjennom øvrige kontrollog påvirkningsmåter. Tilråding nr. 4 Regjeringen foretar en samlet gjennomgang av dagens tilsynsordninger for å vurdere om tilsyn er nødvendig og hensiktsmessig. Denne gjennomgangen skjer med utgangspunkt i prinsippene i tilråding nr. 3, samt i hensynet til effektiv ressursbruk og det kommunale folkestyret. Tilråding nr. 5 Hensynet til det kommunale folkestyret og eksistensen av og styrken på andre kontrollog påvirkningsmåter tilsier at statlig tilsyn med kommunesektoren må reduseres. Tilråding nr. 6 Det innføres felles bestemmelser i kommuneloven om statlig tilsyn med kommunesektoren, mens det i særlovgivningen pekes ut hvilke områder det skal føres tilsyn med. Tilråding nr. 7 Kommunelovens regler om statlig tilsyn med kommunesektoren skal omfatte kommunens oppfyllelse av sine plikter enten oppfyllelsen skjer a) i egen regi (ved bruk av tjenestetilbydere som er en del av kommunen) eller b) ved kjøp av tjenester fra selvstendige rettssubjekter (tjenesteavtaler). Private tilbydere som utfører tilsvarende tjenester uten avtale med kommunen eller med kommunal finansiering, omfattes ikke av reglene. Tilråding nr. 8

of 17 Reglene om tilsyn i kommuneloven omfatter kun tilsyn med de genuine kommunale pliktene, det vil si plikter som kun er pålagt kommuner, og som er pålagt kommunene i deres egenskap av å være lokale folkevalgte organer (kommuneplikter). Reglene kommer derfor ikke til anvendelse på tilsyn med kommunenes etterlevelse av regler som retter seg mot enhver som for eksempel driver en aktivitet eller tilbyr en tjeneste (aktørplikter). Alt tilsyn med etterlevelsen av kommuneplikter skal skje etter tilsynsreglene i kommuneloven. Tilråding nr. 9 Reglene som utvalget foreslår, bør gjelde for helse- og sosiallovgivningen i den grad denne retter seg mot kommunene. Tilråding nr. 10 Statlig tilsyn med kommunesektoren avgrenses til å gjelde kontroll med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i lov eller i medhold av lov. Tilsynet underlegges de samme begrensninger som domstolene med hensyn til å overprøve kommunens frie skjønn. Tilråding nr. 11 Statlig tilsyn med fylkeskommunen legges til fylkesmannen. Tilråding nr. 12 Oppgavene til Helsetilsynet i fylket overføres til fylkesmannen. Tilråding nr. 13 Tilsynsmetode lovreguleres ikke. Tilråding nr. 14 Tilsynet skal kunne ilegge pålegg til kommunen om å rette forhold som er i strid med de bestemmelsene tilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av, men kan ikke bruke andre sanksjoner (som for eksempel tvangsmulkt). Tilråding nr. 15 Tilsynet må ved bruk av sanksjoner i forkant vurdere de virkningene sanksjonen kan ha for kommunens øvrige virksomhet. Tilråding nr. 16 Fylkesmannen gis kompetanse til å samordne statlig tilsyn med kommunene. Denne samordningen omfatter fylkesmannens tilsyn med kommuneplikter og andre statlige tilsynsorganers tilsyn med kommunenes aktørplikter. Både praktiske sider ved tilsynsarbeidet og tilsynets bruk av reaksjoner inngår i denne samordningen. Sektortilsynene skal ha en plikt til å delta i samordningsprosessen, men deres vedtakskompetanse endres ikke. Fylkesmannen må etablere og videreutvikle samordningsmekanismer knyttet til praktiske sider ved tilsynet og bruken av reaksjoner. Sektortilsyn (andre statlige organer enn fylkesmannen) skal varsle fylkesmannen i forkant av bruk av sanksjoner med vesentlige virkninger for kommunen. Tilsynet skal ved bruk av sanksjoner ha dialog med kommunen om utforming av sanksjonen og om kommunens oppfølging av denne. Dialogen skal skje i regi av fylkesmannen. Kommunenes Sentralforbund: Kommunenes sentralforbund har kommentert utvalgets forslag og vil leggge fram sitt forslag til uttalelse på Sentralstyrets møte den 15. desember. De uttaler at de er fornøyd med de forslag som tilsynsutvalget har fremmet. Utvalgets forslag vil innebære en betydelig forenkling, rendyrking av tilsynsfunksjoner og koordinering av arbeidet. KS har i flere år arbeidet for å forenkle tilsynsordningene med kommunesektoren og vært positiv til å nedsette et tilsynsutvalg. I KS sitt arbeid for forenkling og modernisering har det vært et sentralt poeng at forenkling også bør innholde en samordning av tilsynsvirksomheten til staten. KS ser at de foreslåtte tiltak er et langt skritt i riktig retning for å modernisere statlig styring med kommunesektoren. Når forenklingen blir betydelig vil kommunesektorens reelle handlingsrom øke. Muligheten for "skjult" detaljstyring gjennom tilsyn, veiledning og sanksjoner av kommuner og fylkeskommuner reduseres betydelig. KS vil understreke betydningen av å komme raskt i gang med gjennomgang av særlovgivningen. Det er i særlovene områdene for tilsyn må begrunnes. Denne prosessen er det viktig at kommunesektoren får delta aktivt i. Rådmannens kommentarer og konklusjon: Rådmannen mener at Tilsynsutvalgets tilrådinger er et skritt i riktig retning. Det er viktig at målet med tilsynet utformes slik at tilsynet utføres til det beste for kommunenes samlede oppgaver. Viktige stikkord er forenkling, samordning og avgrensing. Det er også viktig at tilsynet bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser og at virkemidlene kan forsvares

of 17 gjennom nytte- kostanalyser. Det vil si at ressurs- og tidsbruk hos alle parter står i forhold til risiko. Rådmannen slutter seg til KS's uttale om at det er viktig å komme raskt i gang med gjennomgang av særlovgivningen. Det er i særlovene områdene for tilsyn må begrunnes. Denne prosessen er det viktig at kommunesektoren får delta aktivt i. Rådmannen i Karmøy, 29.11.04 Arnt Mogstad sign. Sak 0190/04 Side 21 av 37 Sak 0190/04 Side 19 av 37 RIMI ÅKRA - SØKNAD OM OVERFØRING AV SALGSBEVILLING FOR ØL FRA ICA DETALJ AS ROG. TIL ÅKREHAMN LAVPRIS AV V/NORA JARLFRID S. PEDERSEN Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 04/00296 0069/04 Hovedutvalg helse og sosial 09.12.04 0190/04 Formannskapet 13.12.04 1. Karmøy formannskap innvilger Åkrehamn Lavpris AS (Rimi Åkra) v/nora Jarlfrid S. Pedersen salgsbevilling for øl som inneholder over 2,5 t.o.m. 4,75 volumprosent alkohol jfr. alkohollovens kap. 3, salg av alkoholholdige drikker, i resterende del av bevillingsperioden 01.07.2004 30.06.2008. 2. Godkjent styrer: Nora Jarlfrid Sandslet Pedersen. Godkjent stedfortreder: Irene Simonsen. 3. Salgstider mm for øl i hht pkt. K) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer: Salg av øl kan foregå til disse tider: Mandag fredag: Kl. 09.00 20.00 Lørdag, nyttårs- og pinseaften: Kl. 09.00 18.00 Søndager, helligdager samt julaften, 1. mai, 17. mai og stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov kan det ikke selges øl. Øl/rusbrus skal være tildekket utenom salgstiden. Det er ikke tillatt å plassere rusbrus/øl i samme kjøleskap som alkoholfri drikk. Det henstilles også til at øl/rusbrus ikke plasseres på samme hylle eller ved siden av alkoholfri drikk. Dersom kontrolløren mener at plasseringen ikke er forsvarlig, eller at det er mulig å ta feil av alkoholholdig og alkoholfri drikk, kan bevillingshaveren pålegges å gjøre noe med dette. 4. Enhver endring i eiere, styrer, stedfortreder, driftskonsept og lokaler må forhåndsgodkjennes av kommunen. Styrer og stedfortreder må bestå kunnskapsprøven om alkoholloven og styrer, stedfortredere og eiere må ha godkjent vandel.

of 17 5. Formannskapet viser til at bevillingen må utøves ihht alkoholloven og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt "Reaksjoner når vilkårene for omsetning av alkoholholdige drikkevarer overtres". SAKSFRAMSTILLING ICA Deltalj AS Region Rogaland v/marit Aasland søkte den 22.10.04 om at deres salgsbevilling for øl på Rimi Åkra i Divisenteret blir overført til Åkrehamn Lavpris AS v/nora Jarlfrid Sandslet Pedersen. Vedlegg 1. Åkrahamn Lavpris AS som eies med 100% av Nora Jarlfrid Sandslet Pedersen, har overtatt som ny eier av Rimi Åkra. Nytt organisasjonsnummer 987285877 ble opprettet 01.11.04. På bakgrunn av at endringen kun består i ny eier, og ny eier er samme person som har vært styrer av salgsbevillingen, stedfortreder er den samme, samt at organisasjonsnummeret er nytt, er søknaden ikke oversendt politiet samt skattefuten for vandelsopplysninger. I forbindelse ved fornyelse av søknaden om salgsbevilling for øl for salgsbevillingsperioden 01.07.2004 30.06.2008 ble styrer og stedfortreder vandelssjekket både hos politiet og skattefuten, og begge hadde tilfredsstillende vandel. Rådmannens kommentarer/konklusjon: Rådmannen har ingen innvendinger mot at søknaden innvilges på bakgrunn av at ny eier allerede er godkjent styrer av salgsbevillingen for øl, samt at godkjent stedfortreder også er den samme som når ICA Detalj AS Region Rogaland var eier. Rådmannen anbefaler at Åkrahamn Lavpris AS v/nora Jarlfrid Sandslet Pedersen innvilges salgsbevilling for øl på Rimi Åkra i Divisenteret. Salgsbevillingen må utøves ihht alkoholloven og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer. Rådmannen i Karmøy, 15.11.04 Arnt Mogstad sign. Sak 0191/04 Side 24 av 37 Sak 0191/04 Side 22 av 37 SØKNAD OM OVERDRAGELSE AV SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING VED SCHONNERT BAR AS - ENERGY PUB N'CLUB V/TOM JARLE HELGESEN Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 04/03122 0070/04 Hovedutvalg helse og sosial 09.12.04 0191/04 Formannskapet 13.12.04

of 17 Karmøy formannskap avslår søknaden om overdragelse av serverings- og skjenkebevilling fra Schonnert Bar AS til Energy Pub N'Club v/tom Jarle Helgesen på bakgrunn av politiets uttalelse samt økonomiske opplysninger. SAKSFRAMSTILLING Tom Jarle Helgesen søkte den 21.09.04 om overdragelse av serverings- og skjenkebevillingen ved Schonnert Bar AS, Hovedgaten 128, Kopervik. Tom Jarle Helgesen blir styrer av skjenkebevillingen, han er eneeier i firma med org.nr. 987 270 292 og nytt navn blir Energy Pub N'Club. Dato for overdragelse var 01.09.04. Vedlegg 1. Alkohollovens 1-10 hjemler rett for ny eier til å drive videre på tidligere eiers bevilling i 3 måneder etter overdragelse av virksomhet, så fremt bevillingsmyndigheten underrettes. I følge merknader til loven, kap. 1 Alminnelige bestemmelser, pkt. 1.10.2, 5. avsnitt heter det: "Søknad om ny bevilling fra den nye eieren av virksomheten skal behandles på lik linje med andre bevillingssøknader. Den nye bevillingshaveren har ikke krav på å få tildelt bevilling selv om vedkommende har drevet på den gamle bevillingen i opptil tre måneder, og det selv om bevillingen er utøvet på en måte som det ikke er noe å utsette på." I følge konseptbeskrivelsen er dette pub og diskotek. Diskoteket har åpent fredager og lørdager ellers blir det benyttet til lukkede arrangement. Underholdningen består i DJ, karaoke, fotball på storskjerm eller live band og målgruppen er aldersgruppen 18-45 år. I følge drikkekartet er prisen for fatøl 0,33 l. kr 20 kr 35,-. Saksbehandler har fått en del henvendelser vedr. støy ifm dette skjenkestedet, lavt prisnivå samt opplysninger om at aldersgrensene ikke overholdes. Bl.a. har politiet kontaktet oss vedr. bråk ved skjenkestedet ca. på overtagelsestidspunket. Det var da et lukket arrangement, "soningsfest" (avskjedsfest for en person som skulle sone en dom) og forvirring om hvem som var ansvarshavende denne kvelden. På vårparten var det satt opp skjenkekontroll på stedet, men kontrollørene fra Securitas kom til stengte dører og vi fikk inn tips om at stedet skulle skifte eier. Av den grunn ble kontroll utsatt til 09.10.04 og det framkom ingen merknader på denne kontrollen. Ihht alkoholloven skal det være minst 3 årlige skjenkekontroller og dette skal en prøve å gjennomføre. Søknaden ble på vanlig måte oversendt politiet, skattefuten i Rogaland og Mattilsynet for uttalelser og vandelsopplysninger. Selve søknaden var noe ufullstendig utfylt og ble derfor sendt i retur til Helgesen den 12.10.04. Den 01.11.04 mottok vi ferdig utfylt søknad m/drikkekart. Når søknaden kom i retur var det påført en person til som stedfortreder i pkt. 7, Jan Georg Larsen, og også han ble vandelssjekket hos politiet. Mattilsynet har ikke sendt noen uttalelse enda, men på bakgrunn av at de har godkjent skjenkestedet tidligere purres det ikke på dette. Fra skattefuten har vi fått opplyst at det ikke var merknader vedr. styrer og org.nr. 987 270 292, men for en ansatt framkom følgende merknad: "I september 2004 ble det avholdt bokettersyn på firmaet Skonnert Bar AS. Kemnerkontoret avdekket bl.a. at kr 71 800,- skulle vært innberettet som lønn. Lønnsmottaker hadde heller ikke selv informert ligningsmyndighetene om dette beløpet. Firmaet har nå, som følge av pålegget i rapporten, innberettet kr 71 800,- som lønn på vedkommende. Dette vil igjen føre til ny ligning for lønnsmottakeren for skatteåret 2003." Manglende innberetning av lønn gjaldt skatteåret 2003 og de forrige eierne, men pga at denne lønnsmottakeren fortsetter som ansatt for den nye eieren på skjenkestedet er opplysningene relevante for overdragelsessøknaden. Politiet har ingen anmerkninger for styrer og stedfortrederne, men har den 24.11.04 kommet med uttalelse som følger som utrykket vedlegg 2. Hovedpunktene i uttalelsen er følgende: "En har noen betenkningheter med å anbefale søknaden uten videre, uten først å få utført noen viktige tiltak om både lokalet og betjeningen. Karmøy lensmannskontor har under patruljering i helgene vært innom utestedet ved flere anledninger. I tillegg er stedet omhandlet i forbindelse med forskjellige oppdrag så som, slossing, klage på støy med bruk av høy musikk og klage på berusede personer. Det er kun sett på forhold som har skjedd dette året.

of 17 Type forhold som har skjedd og stedets beliggenhet er av en slik karakter at det kreves dyktige og voksne dørvakter med stor innsikt i problemorientert arbeid. Utestedet virker uoversiktlig med begrunnelse i at det er to adkomstmuligheter, en fra Hovedgaten og en fra bakgården via et smau i fra Statsråds Vinjesgate. Bakgården inneholder diskoteket og en terrasse som oppfattes som blir brukt som røyketerrasse. Under kontroll av utestedet ved en anledning, kunne det virke som dørvaktenes fokus var på diskoteket og bakgården. Hoveddøren var ikke bemannet, noe som er uheldig sett fra politiets side. Forholdet ble rettet på av innehaver umiddelbart etter pålegg i fra politiet. Under denne kontrollen ble det sagt at diskoteket var utleid til en privatperson og at det kun var inviterte gjester til stede. Det kunne ikke fremlegges gjesteliste og det hele virket noe tilfeldig og uryddig. Det er utført to skjenkekontroller av politiet i løpet av høsten etter at det er innkommet diverse tips om at utestedet har servert til ungdommer under 18 år. Tipsene gikk ut på at det var veldig enkelt for ungdommer under 18 år å slippe inn på stedet og at de fikk alkoholservering. De to kontrollene som politiet utførte i høst avdekker ikke brudd på aldersbestemmelsene. En setter spørsmål tegn til diskotekets beliggenhet i forhold til det smauet er beskrevet og som brukes som adkomst for både diskoteket og for beboere i leiligheter i samme bygning som Schonnert. Det er kun en port i et gjerde som skiller terrassen som blir brukt til røyketerrasse og til bakgården, noe som vanskeliggjør kontrollen med strømmen av gjestene mellom diskoteket og pub/baren. I høst ble en kvinne skadd da hun falt ned fra en avsats i bakgården. Dette var et uhell og det er ikke innehavers skyld at slikt skjer, men det forteller litt om hvordan omgivelser er tilrettelagt publikum. En kan også spørre seg om brannsikringstiltak på stedet hvor det er to bygninger å foreholde seg til. Bakgården er noe mørk og dårlig opplyst." Rådmannens kommentarer: Rådmannen konstaterer at skjenkestedet appellerer mest til ungdom på grunn av lavt prisnivå og konsept. Videre har det vært gjentatte klager på støy og bråk i/i tilknytning til skjenkestedet. En lønnsmottaker som også var ansatt hos de forrige eierne på skjenkestedet har etter all sannsynlighet godtatt skatteunndragelse av skattepliktig honorar. Dette ser rådmannen alvorlig på da involverte personer skal ha plettfri vandel. På bakgrunn av en helhetsvurdering anbefaler rådmannen at søknaden avslås. Rådmannens konklusjon: Søknaden om overdragelse av serverings- og skjenkebevilling fra Schonnert Bar AS til Energy Pub N'Club v/tom Jarle Helgesen avslås på bakgrunn av politiets uttalelse samt økonomiske opplysninger. Rådmannens innstilling vil medføre at skjenkestedet opphører. Rådmannen mener at skjenkestedet må gis noe tid for å avvikle. Rådmannen i Karmøy, 26.11.04 Arnt Mogstad sign. Sak 0192/04 Side 25 av 37 SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV SKATT Saksbehandler: Anne Magnussen Arkiv: 204 Arkivsaksnr.: 04/00803

of 17 0192/04 Formannskapet 13.12.04 Karmøy formannskap finner i sak 34/04 fra skatteutvalget at det foreligger tilstrekkelig billighetsgrunner til å kunne ettergi skatt med hjemmel i skattebetalingslovens 41. Restskatt 2003, kr 105 168,-, reduseres med 50 %. Kr 52 584,- betales ned med kr 3 500,- pr mnd over en periode på 15 mnd. Forsinkelsesrenter ettergis. NÆRINGSTOMT - BØ-ØST Saksbehandler: Synnøve K. Medhaug Arkiv: 611 L83 Arkivsaksnr.: 04/03523 Unntatt offentlig ofl 5a Ofl 5a 0193/04 Formannskapet 13.12.04 Sak 0193/04 Side 28 av 37 Sak 0193/04 Side 27 av 37 Sak 0194/04 Side 31 av 37 Sak 0194/04 KOMMUNEPLAN FOR KARMØY, REVISJON 2008-2019 Side 30 av 37 Saksbehandler: Inger Kallevik Haavik Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 03/03579 0194/04 Formannskapet 13.12.04 1. Formannskapet slutter seg til forslaget til framdrift, struktur og arbeidsmetode for arbeidet med kommuneplanen for perioden 2008-2019. 2. Formannskapet forutsetter at godkjent kommuneplan, herunder arealdelen, skal være styrende og forpliktende.

of 17 3. Formannskapet ser det som viktig at det blir trukket aktivt inn i forhold til arbeidet med revisjonen av planen. SAKSFRAMSTILLING Kommuneplanleggingen skal være en løpende planlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling i kommunen. I plan- og bygningsloven heter det videre ( 20-1 nest siste ledd): Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Gjeldende kommuneplan for perioden 2004-2015 ble vedtatt 17.06.03. Tradisjonelt har arealdelen blitt vektlagt i kommuneplanarbeidet, mens samfunnsdelen ikke er blitt vist samme oppmerksomhet. Det kan stilles spørsmål om administrasjon og politikere i for liten grad har tatt hensyn til de føringer som ligger i kommuneplanen. I formannskapets behandling av sak 134/04, om revisjon av kommuneplanen, kom det fram at formannskapet ønsker en bredere anlagt revisjon av kommuneplanen enn rådmannens opprinnelige forslag. Rådmannen har satt ned en arbeidsgruppe som, sammen med ledergruppen, har vurdert framdrift, struktur på planen og forslag til metode for arbeidet. Arbeidsgruppen består av 4 personer, en fra rådmanns stab og en fra hver av etatene, teknisk, helse- og sosial og skole og kultur. Ledergruppen vil fungere som en administrativ styringsgruppe og det er lagt opp til en tett dialog mellom gruppene. Hensikten med kommuneplanen er at denne må og skal være styrende og forpliktende for politikere og administrasjon. For at planen skal ha kraft og tyngde, er det viktig at flest mulig har et eierskap til den. Dette kan oppnås dersom partene, dvs. politikere, administrasjon og innbyggerne blir trukket aktivt med i arbeidet. Det er imidlertid viktig at aktiviteten balanseres i forhold til de ressursene som settes av til arbeidet. Oppstartmelding For å ha et godt utgangspunkt for arbeidet, foreslår gruppen at det utarbeides en oppstartmelding. Målsettingen med meldingen er å presentere sentrale tema om Karmøy kommune og aktuell statistikk. Den skal gi innspill og retning på det videre planarbeidet. Det vil si å synliggjøre en del sentrale tema og problemstillinger i kommende planperiode. Meldingen kan disponeres etter ulike tema eller fokusområder. Meldingen må være kort, lettfattelig og utformet slik at den stimulerer til debatt om det videre kommuneplanarbeidet. Meldingen vil være et godt grunnlag for debatt på oppstartmøter med lokalmiljøgruppene, politikere og andre. Denne vil, sammen med innspill fra ovennevnte møter, danne grunnlag for hvilke områder som er viktigst å belyse i det videre kommuneplanarbeidet. Innholdet i meldingen vil blant annet være statistikk, planforutsetninger, oversikt over gjeldende planer og fokusområder. Disse kan for eksempel være arealbruk, næringsutvikling og bosetting. Meldingen vil også skissere utviklingstrekk i kommunens tjenestetilbud. Medvirkning For å sikre høyest mulig deltakelse i arbeidet med planen, er det viktig å bruke de kanalene som finnes, som internett, media, annonsering. I tillegg vil det være viktig å ha møter med innbyggerne for å sikre et aktivt og lokalt engasjement. Arbeidsgruppen foreslår følgende: Vår 2005 Oppstartsamling med politikerne. Samle kommunestyret, formannskap og hovedutvalg til et arbeidsseminar for å få fram hvilke områder politikerne mener er viktige og som bør belyses spesielt i kommuneplanen. Møter i sonene med lokalmiljøgruppene. Oppstartmeldingen vil være grunnlaget for diskusjonen for begge typer møter. Om de forskjellige delene i planen Samfunnsdelen Arbeidsgruppen foreslår at tekstdelen bygges opp rundt utvalgte fokusområder. Fokusområdene velges ut på grunnlag av oppstartmeldingen og diskusjonen som kommer fram på oppstartmøtene.

of 17 Det er viktig at tekstdelen er på et overordnet nivå med en visjon og målsettinger for hvor og hvilken vei Karmøy kommune ønsker å gå framover. Konkrete handlinger og detaljer for hvordan visjonen og målsettingene skal nås, bør komme fram i kommunedelplaner, sektorplaner, økonomiplan, med mer. Den enkelte etat bør ha egne handlingsplaner å arbeide ut i fra. Arealdelen Slik arbeidsgruppen ser det, kan arbeidet med arealdelen legges opp etter samme mal som tidligere. Her er det viktig at det blir arbeidet lokalt for å få til et engasjement og aktiv deltakelse. I FSK sak 134/04, er det trukket fram enkelte temaer som anses viktige i denne sammenhengen: Forholdet til fylkesdelplanen for Haugalandet Kommunedelplan for Kopervik-Vea-Åkrehamn Arealbruk i kystsonen Faktadelen Bør inneholde grunnlagsdata som bygger opp under resten av planen. Sentrale data er befolkningsutvikling, - sammensetning og geografisk fordeling, næringsstatistikk, pendling, infrastruktur, med mer. Rådmannens kommentar og konklusjon Formannskapet ønsker en full revisjon av planen. For å oppnå et godt resultat som bygger på solide og godt gjennomarbeide statistikker og fakta om Karmøy og høy grad av medvirkning, både fra befolkningen og politikere, er det viktig at det settes av ressurser til dette. Dette kan være i form av innleid konsulenthjelp, kjøp av programmer, med mer. Målet må være å ende opp med en plan som flest mulig har et eierskap til og som dermed blir et viktig og forpliktende redskap for både administrasjon og politikere i perioden den gjelder for. For å bli ferdig med revisjonen i inneværende periode, er det viktig at alle deltar aktivt og at vedlagte tidsplan følges. Rådmannen i Karmøy, 03.12.04 Arnt Mogstad sign. Sak 0195/04 Side 35 av 37 Sak 0195/04 REFERATLISTA Side 34 av 37 Saksbehandler: Jostein Espeset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 04/00262 0195/04 Formannskapet 13.12.04 1. Protokoll fra møte i havnestyret 11.11.04 2. E 134 Haukelitunnelene

of 17 3. Søknad om utvidet skjenking 2. juledag 4. Notat om hjelpemiddelformidling og lager for hjelpemidler 5. Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet tilskudd til nye kommuner 6. Aksjon "Ny vernepolitikk" 7. Kap 743 post 62 Opptrappingsplanen psykisk helse utbetaling øyremerka tilskot 2. og 3. termin 2004 Sak 0196/04 Side 37 av 37 Sak 0196/04 EVENTUELT Side 36 av 37 Saksbehandler: Jostein Espeset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 04/00244 0196/04 Formannskapet 13.12.04