ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 5. TRINN Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser 2. samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater 3. bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid 4. trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon 5. lese og forstå faremerking på hverdagsprodukter Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 6. planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene
7. undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon 8. undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter 9. beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk 10. fortelle om hvordan noen planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 11. beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen 12. forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering 13. beskrive i hovedtrekk hjerte- og lungesystemet og hvilken funksjon det har i kroppen 14. forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer 15. samle informasjon og tallmateriale og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 16. bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår 17. beskrive hvordan noen mineraler og bergarter har blitt dannet, og undersøke noen typer som finnes i nærområdet 18. gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt 19. forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær 20. undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene og forklare hvordan lyd kan skade hørselen
21. gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og forklare og presentere resultatene 22. beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen 23. forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler 24. gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 25. planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer 26. planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvilken grad produktet er forenelig med bærekraftig utvikling Forskerspiren 1 X X X 2 X X X 3 X 4 X X 5 X
Mangfold i naturen 6 X X X 7 X X 8 X X 9 X X X 10 X X Kropp og helse 11 X 12 X 13 X X 14 X 15 X Fenomener og stoffer 16 X 17 X 18 X X 19 X X 20 X X
21 X X 22 X 23 X 24 X X Teknologi og design 25 X X 26 X 27 X Årstimetallet i faget: 57 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen Periode Delmål Eleven skal kunne: Læremidler og læringsarena Metoder og læringsstrategier Vurderingsformer Lærers erfaring 33-35 1, 2 - gjøre observasjoner og formulere spørsmål om noe de lurer på - lage en hypotese og teste den ut ved å gjøre forsøk - trekke naturfaglig informasjon ut fra en tekst Yggdrasil kap. 1: Fra nysgjerrigper til forskerspire - Nysgjerrighet er bra for å lære - Vi gjør forsøk - De gamle naturfagforskerne
36-39 6, 9 - planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. - beskrive noen kjennetegn til meitemark og tusenbein. - bruke en bestemmelsesnøkkel - beskrive noen små planteetere, rovdyr og nedbrytere - beskrive ulike edderkopper 41-43 6, 9, 10 - planlegge og gjøre en undersøkelse ute i naturen og fortelle hva du ser. - fortelle hva som skjer når mennesker eller husdyr påvirker naturen. - beskrive noen sommerfugler og gresshopper. - fortelle hva som skjer med planteog dyrelivet på fjellet når mennesker og husdyr påvirker naturen der. - fortelle hvordan reinen brukes i samisk tradisjon Flora Yggdrasil kap. 2: Små dyr store oppgaver - Jordarbeidere med og uten bein - På fellefangst etter små dyr - Tøffere enn Spiderman Flora Yggdrasil kap. 3: Landskapet blir forandret - Hager med mye liv - Jordbrukslandskapet før og nå - I fjellet og på vidda Flora
44-47 25 - brette og teste ut ulike typer papirfly. - beskrive hvordan fugler og fly kan holde seg oppe i lufta. - planlegge, bygge og teste en musefellebil - beskrive hvordan musfellebilen klarer å kjøre - planlegge, bygge og teste en flaskerakett - beskrive hva som skjer når flaskeraketten fyker opp i lufta 48-51 13 - forklare hva som skjer når du puster. - forklare hvordan hjertet arbeider. - fortelle litt om blodet og blodomløpet. - forklare hvordan nyrene fungerer. 2-5 11, 12 - forklare hva som skjer når noen blir forelsket. - fortelle om heterofili og homofili. - forklare hvilke kroppslige forandringer som skjer i puberteten. - fortelle om befruktning, Yggdrasil kap. 4: I full fart - Til værs - Musefellebilen - Rett til værs med fart og futt Yggdrasil kap. 5: Mennesket et mirakel - Pust og pes - Alle hjerter banker - Nyrene, et viktig renseanlegg Yggdrasil kap. 6: Ti, tolv, snart tretten - Vennskap og forelskelse - Hva skjer med
svangerskap og fødsel. 6-10 1, 24 - gjennomføre forsøk med stoffer og stoffblandinger. - fortelle litt om fargepigmenter og krystaller. - beskrive hva som kjennetegner en kjemisk reaksjon. - forklare hvordan vi kan finne ut om noe er surt eller basisk. - fortelle litt om sure og basiske løsninger. 11-15 17 - gjøre undersøkelser av mineraler og bergarter. - beskrive noen vanlige mineraler og bergarter. - fortelle noe om metallmineraler og malmer. - beskrive hvordan bergarter dannes. kroppen din? - Et barn blir til Yggdrasil kap. 7: Kjemi er ikke trylleri - Kjemi på kjøkkenet - Kjemiske reaksjoner og krystaller - Er det surt? Yggdrasil kap. 8: Spennende steiner - På steinjakt - Fjell og stein kan inneholde mange skatter - Hvordan fjellene ble til
16-18 21 - gjennomføre forsøk med magneter. - beskrive magnetenes egenskaper. - beskrive jordas magnetfelt. - beskrive hva en elektromagnet er, og hvordan den virker. 19-21 6, 9 - planlegge og gjennomføre undersøkelser i en dam eller en innsjø. - beskrive kjennetegn til amfibier. - undersøke og beskrive noen små dyr som lever i dammer og innsjøer. - fortelle om næringskjeder i ferskvann. - beskrive noen fisker som lever i ferskvann. - beskrive noen rovfugler, andefugler og vadefugler som holder til ved ferskvann. Yggdrasil kap. 9: Morsomme magneter - Den mystiske steinen Magnesia - Jorda er en magnet - Elektromagneter Yggdrasil kap. 10: Der det er vann, er det liv - På oppdagelsestur ved dammen - Små dyr i dammen - Fisker og fugler i dammer og innsjøer Flora