Badevannsrapport 2003 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE Avd. Miljørettet Helsevern
Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad. Fredrikstads rike kyst, de utallige viker og odder, flotte svaberg og hundrevis av øyer og holmer, blir flittig benyttet til rekreasjon og bading. Etter kommunehelsetjenestelovens 1 bestemmelser har de lokale helsemyndighetene tilsynsansvar når det gjelder vannkvalitet på de lokale friluftsbadene 2. Bakgrunnen for dette er at mange områder mottar utslipp av avløpsvann fra omkringliggende bebyggelse, industri eller jordbruk. Slike påvirkninger kan gi synlige forurensninger, økt næringstilførsel, som kan føre til algeoppblomstring og gjengroing, samt mulig overføring av smittsomme sykdommer og fremkalling av allergiske reaksjoner. Fredrikstad kommune har tatt badevannsprøver på utvalgte badesteder fra 1997 til 2007. Det er i hele perioden tatt prøver ved: Lervik, Solviken, Dypeklo, Foten, Faratangen, Bjørndal dam 3, Tangen, Enhuus, Bevø og Vispen. Ved Glufsa ble det tatt prøver fra 1999 til 2002. Ved Merrapanna ble det tatt prøver fra 1997 til 2005. Ved Samhold startet prøvetakingen i 2003 og på Slevikstranda startet prøvetakingen i 2006. Bilde 1: Populære badesteder i Fredrikstad. Slevik til venstre, Vispen til høyre. Gjennomføring og vurderingsgrunnlag I Fredrikstad kommune er det avd. miljørettet helsevern som fører tilsyn med badeplasser. For de fleste mennesker vil valg av badeplass i stor grad være betinget av hygieniske forhold ved badevannet og de estetiske sidene ved badeplassen. Vann som er påvirket av flytestoffer, uønskede bunnavleiringer, høyt partikkelinnhold, uønsket farge, lukt eller smak, og uønsket akvatisk liv (for eksempel ved algeoppblomstringer) kan ikke karakteriseres som estetisk tilfredsstillende. Det er vist at risikoen for å bli syk ved bading i forurenset vann øker med økende innhold av tarmbakterier i vannet. Vi har derfor valgt tarmbakteriene termotolerante koliforme bakterier (TKB) og Intestinale enterokokker (IE) som analyseparametre ved kontroll av badevannskvaliteten. Dette er bakteriegrupper som normalt forekommer i stort antall i tarmkanalen hos mennesker og varmblodige dyr. Når de blir påvist i større mengder i badevannet, tyder det på at vannet er forurenset. I badesesongen 3 tar vi vannprøver hver 14. dag på 12 av kommunens mest populære badesteder (se figur 1 på neste side) og resultatene legges ut på: www.fredrikstad.kommune.no. Prøvene er analysert av Østfold Mat- og Miljølaboratorium (ØMM-Lab AS) i Sarpsborg. Ved vurdering av prøveresultatene benytter vi oss av veiledere 1 Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. nov. 1982. 2 Med friluftsbad menes ikke bare tilrettelagte badeplasser, også andre steder som benyttes av allmennheten til bading og rekreasjon i saltvann, elver eller innsjøer, er et friluftsbad. 3 Badesesongen varierer fra år til år avhengig av været. Prøvetakingen starter vanligvis rundt uke 25 og avsluttes rundt uke 35.
gitt ut av Folkehelseinstituttet og Statens Forurensningstilsyn 4. Tabell 1 gjengir gjeldene normer for badevannskvalitet med hensyn på tarmbakterier. Figur 1: Oversikt over friluftsbadene i Fredrikstad kommune hvor det er tatt badevannsprøver i perioden 1997-2007. Se større og tydeligere utgave av oversiktskartet på siste side. Tabell 1: Vurderingsgrunnlag for vannkvalitet ved friluftsbad. Både termotolerante koliforme bakterier (TKB) og intestinale enterokokker (IE) er gitt som antall per 100 ml badevannsprøve. Parameter God Mindre god Ikke akseptabel TKB* <100 100-1000 >1000 IE** <100 100-200 >200 * Grenseverdiene er hentet fra Rundskriv IK21/94 Vannkvalitetsnormer for friluftsbad, utgitt av Folkehelseinstituttet. **Grenseverdiene er i tråd med forslag til nytt EU direktiv om kvaliteten på badevann (2002/0254), jf. Rapport 2003:9, fra Folkehelseinstituttet. Ved resultater som viser at badevannet inneholder > 500 TKB eller > 150 IE, tas det ut ny prøve etter en uke. Hvis vannet viser en ikke akseptabel kvalitet (> 1000 TKB eller > 200 IE) tas det ny prøve umiddelbart. Ved tre uakseptable prøver etter hverandre settes det opp skilt med advarsel mot bading samtidig som media blir informert om at bading frarådes på den, eller de, aktuelle badeplassene. 4 Rundskriv IK21/94 Vannkvalitetsnormer for friluftsbad utgitt av Statens helsetilsyn, Rapport 2003:9 Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase utgitt av Folkehelseinstituttet, Veiledning 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann og Veiledning 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, begge utgitt av SFT.
Andre parametre Andre viktige parametre er vannets surhetsgrad (ph), vannets farge 5, siktedyp 6 og turbiditet 7. Ved den første prøverunden i året blir det tatt prøver av disse parametrene med unntak for siktedyp, hvor det kun blir foretatt en visuell bedømning. Det kan nevnes at turbiditeten kan være noe høyere på de badeplassene som blir direkte påvirket av Glomma fordi elva bringer med seg store mengder partikler (Bevø, Tangen, Enhus, og Faratangen). Videre vil bunnforholdene ha stor betydning for turbiditeten. Der bunnen består av leire vil leirpartikler bli virvlet opp under badingen, og vannet vil oppnå en høy turbiditet. Dette er blant annet tilfellet ved Vispen badeplass. Turbiditeten i vannet før bading er lav, men leirpartikler virvles raskt opp når det bades. Til slutt er selvfølgelig temperaturen en viktig parameter. Temperaturen blir målt ved hver prøvetaking. Resultatene etter temperaturmålingene er ikke tatt med i denne rapporten. Blågrønnalger finnes naturlig i jord, luft og vann, men under visse forhold kan det bli en synlig oppblomstring av disse bakteriene i elver og innsjøer, av og til også i havet. Blågrønnalgene kan produsere toksiner (giftstoffer) og lukt- og smaksstoffer og kontakt med toksinene kan gi hudirritasjoner og forgiftninger. Blågrønnalgene er bare et problem når det er mange av dem, det vil si når vi har en oppblomstring, og kan se dem som farget vann, fargede flak, klumper eller skum i vannet. Avdeling for miljørettet helsevern kjenner ikke til at det har vært oppblomstring av blågrønnalger i Fredrikstad kommune de senere år. Vispen badeplass har bruksulemper som følge av en årlig algeoppblomstring. Algeoppblomstringen medfører et luktproblem når algemassene blir liggende på land. I tillegg vil siktforholdet være dårligere enn ellers. For å lære mer om årsaksforholdet har avdeling miljørettet helsevern engasjert NIVA for å gjøre en tilstandsundersøkelse av Hunnebunn. Det forventes å foreligge en rapport fra tilstandsundersøkelsen i november 2007. Det understrekes at denne algeoppblomstringen er uten betydning for den hygieniske vannkvaliteten. Under prøvetakingen, blir det også gjort en helhetsvurdering av badeplassen. Ved mistanke om uregelmessigheter, blir det vurdert om det er behov for å gjøre ekstra undersøkelser. Bilde 2: Populære badesteder i Fredrikstad. Tangen til venstre, Solviken til høyre. 5 Fargen på vannet bestemmes stort sett av hvor mye humus det er i vannet. 6 Siktedyp er et mål på hvor dypt man kan se ned i vannet og avhenger i stor grad av vannets farge. Siktedypet finnes ved at en hvit skive blir senket i vannet. Det punktet der skiven ikke lengre er synlig, kalles siktedypet. 7 Turbiditet er et mål på hvor grumsete vannet er.
Vurdering Av tabellene ser vi at badevannskvaliteten i perioden 2003-2007 er god. 83 % av alle TKBprøver er gode, kun 1 % er ikke akseptable. For IE er de samme tallene 96 % og 2 %. For TKB har antall badevannsprøver i klassen god økt med 5 % fra perioden til perioden. For intestinale enterokokker er antall badevannsprøver i klassen god lik i periodene og. I de tilfellene vannet ikke har hatt en akseptabel kvalitet, har vi lett etter årsaker til avviket, men ikke funnet noe konkret. I perioden vi her har konsentrert oss om har vi heller aldri hatt tre prøver etter hverandre på samme lokalitet som har vært uakseptable. Årsaker til at enkeltprøver ikke har hatt akseptabel kvalitet kan for eksempel være påvirkning fra fugler eller enkeltutslipp fra båter. Tørt vær etterfulgt med mye nedbør før badevannsprøvene ble tatt kan også være en årsak da dette vil føre til stor avrenning fra nærområdene. Tabell 6 og 7 viser at mye nedbør kan henge sammen med dårligere badevannskvalitet. Konklusjon Ut fra de foreliggende data for periodene og 2003-2007, er konklusjonen at badevannskvaliteten på de undersøkte friluftsbadene gjennomgående er god. Med utgangspunkt i vannkvalitet, er det trygt å bade i Fredrikstad. Bilde 3: Populære badesteder i Fredrikstad. Foten til venstre, Faratangen til høyre. Resultater Resultatene er gjengitt i tabellene nedenfor. Tabell 2 og 4 oppsummerer alle prøver tatt av TKB og IE på de ulike badestedene i perioden 2003-2007. Det eksakte resultatet er ikke gjengitt, bare om prøven er god, mindre god eller ikke akseptabel. Tabell 3 og 5 er en prosentvis fordeling av de samme resultatene, men her er tallene for perioden også tatt med. Figur 2 og 3 viser prosentvis fordeling av TKB og IE i perioden sammenlignet med perioden, resultatene er satt opp som stolpediagram. Tabell 6 og 7 viser resultatene av badevannsprøvene analysert på TKB og IE i 2007, nedbørsmengder er tatt med i tabellene for å se om nedbørsmengde kan ha sammenheng med badevannskvaliteten.
Tabell 2: Antall badevannsprøver analysert på termotolerante koliforme bakterier (TKB) i perioden 2003-2007 fordelt i klassene god, mindre god, og ikke akseptabel. God Mindre Ikke Badested god akseptabel Sum Lervik 25 2 1 28 Solviken 25 4 0 29 Slevikstranda 9 2 0 11 Dypeklo 25 2 0 27 Foten 25 1 1 27 Faratangen 18 9 1 28 Bjørndal dam 3 25 2 0 27 Merrapanna 15 1 0 16 Samhold 22 6 1 29 Tangen 17 10 0 27 Enhuus 24 3 0 27 Bevø 23 9 0 32 Vispen 25 2 0 27 Sum 278 53 4 335 Tabell 3: Prosentvis fordeling av badevannsprøver analysert på termotolerante koliforme bakterier (TKB) i perioden og i perioden fordelt i klassene god, mindre god, og ikke akseptabel. God God Mindre god Mindre god Ikke aks. Ikke aks. Badested Sum Lervik 85 89 15 7 0 4 100 Solviken 84 86 16 14 0 0 100 Slevikstranda 82 18 0 100 Dypeklo 97 93 3 7 0 0 100 Foten 97 93 3 3,5 0 3,5 100 Faratangen 66 64 34 32 0 4 100 Bjørndal dam 3 92 93 8 7 0 0 100 Merrapanna 82 94 12 6 6 0 100 Samhold 76 21 3 100 Tangen 35 63 63 37 2 0 100 Enhuus 76 89 24 11 0 0 100 Bevø 79 72 21 28 0 0 100 Vispen 88 93 12 7 0 0 100 Glufsa 63 33 4 100 Sum 78 83 21 16 1 1 100
Tabell 4: Antall badevannsprøver analysert på (IE) i perioden 2003-2007 fordelt i klassene god, mindre god og ikke akseptabel. God Mindre Ikke Badested god akseptabel Sum Lervik 26 1 1 28 Solviken 26 3 0 29 Slevikstranda 11 0 0 11 Dypeklo 27 0 0 27 Foten 27 0 0 27 Faratangen 26 1 1 28 Bjørndal dam 3 27 0 0 27 Merrapanna 16 0 0 16 Samhold 25 1 3 29 Tangen 27 0 0 27 Enhuus 27 0 0 27 Bevø 26 0 1 27 Vispen 26 1 0 27 Sum 317 7 6 330 Tabell 5: Prosentvis fordeling av badevannsprøver analysert på intestinale enterokokker (IE) i perioden 1997-2002 og i perioden fordelt i klassene god, mindre god, og ikke akseptabel. God God Mindre god Mindre god Ikke aks. Ikke aks. Badested Lervik 97 93 0 3,5 0 3,5 100 Solviken 88 90 6 10 6 0 100 Slevikstranda 100 0 0 100 Dypeklo 100 100 0 0 0 0 100 Foten 100 100 0 0 0 0 100 Faratangen 82 93 6 3,5 12 3,5 100 Bjørndal dam 3 100 100 0 0 0 0 100 Merrapanna 94 100 0 0 6 0 100 Samhold 86 3,5 10,5 100 Tangen 98 100 0 0 2 0 100 Enhuus 100 100 0 0 0 0 100 Bevø 98 96 0 0 2 4 100 Vispen 98 96 2 4 0 0 100 Glufsa 96 0 4 100 Sum 96 96 2 2 2 2 100 Sum
Figur 2: Prosentvis fordelig av badevannsprøver analysert på termotolerante koliforme bakterier (TKB) i perioden og i perioden i klassen god. 120 100 80 60 40 20 0 Figur 3: Prosentvis fordeling av badevannsprøver analysert på intestinale enterokokker (IE) i perioden og i perioden i klassen god. 120 100 80 60 40 20 0
Tabell 6: Resultat av badevannsprøver analysert på termotolerante koliforme bakterier (TKB) tatt i 2007. Nedbørsmengdene er tatt med for å kunne se om høye verdier kan ha sammenheng med nedbør. Lervik Solviken Slevik Dypeklo Foten Fara tangen Bjørndal dam 3 Samhold Tangen Enhuus Bevø Vispen Nedbør mm Uke 23 0,9 24 0,0 25 43,9 26 5,1 27 44,1 28 * 70,4 29 24,3 30 11,0 31 1,6 32 66,0 33 20,3 34 0,1 35 2,1 * Prøveresultatet viste så høy verdi at det ble tatt ny prøve umiddelbart. Ny prøve viste god kvalitet. Tabell 7: Resultat av badevannsprøver analysert på intestinale enterokokker (IE) tatt i 2007. Nedbørsmengdene er tatt med for å kunne se om høye verdier kan ha sammenheng med nedbør. Lervik Solviken Slevik Dypeklo Foten Fara tangen Bjørndal dam 3 Samhold Tangen Enhuus Bevø Vispen Nedbør mm Uke 23 0,9 24 0,0 25 43,9 26 5,1 27 44,1 28 * 70,4 29 24,3 30 11,0 31 1,6 32 66,0 33 20,3 34 * 0,1 35 2,1 * Prøveresultatet viste så høy verdi at det ble tatt ny prøve umiddelbart. Ny prøve viste god kvalitet.